Redigerer Skjoldkjertel

[[Fil:Illu thyroid parathyroid.jpg|Skjoldkjertelen er en indresekretorisk ([[endokrin kjertel|endokrin]]) [[kjertel]] som bl.a. regulerer [[stoffskifte]]t|thumb]]
[[Fil:Thyroid.png|skjoldkjertelen og dens plassering i forhold til halsens blodårer|thumb]]
'''Skjoldkjertelen''' (av [[Latinsk språk|latinsk]] ''glandula thyreoidea''; også kalt '''skjoldbruskkjertelen''' eller '''thyreoidea''') er en hormonkjertel bestående av to halvdeler beliggende på halsen på hver side av [[luftrøret]]. I skjoldkjertelen produseres hormonenene [[tyroksin]] (T4), og [[kalsitonin]] som produseres i de såkalte C-cellene i skjoldbruskkjertelen for hovedsakelig  å senke [[kalsium]]nivået i blodet. Derimot frigjøres [[trijodtyronin]] (T3) i leveren etter binding med thyroid bindende globulin.

== Anatomi ==
Skjoldkjertelen sitter på fremsiden av halsen, og dens øvre linje avgrenses av den skrå linjen på tyreoidalbrusken (like under [[adamseple]]t) og strekker seg ned til den 6. trakealringen (C-formede bruskringer på luftrøret).

Skjoldkjertelen er en av de større hormonproduserende (endokrine) kjertlene – 10-20 gram hos voksne – og har form som en sommerfugl. Kjertelen kan bli forstørret ved en rekke sykdommer og gir det som kalles for [[struma]].

== Fysiologi ==
Hovedfunksjonen til skjoldkjertelen er å produsere hormonene [[tyroksin]] (T4), [[trijodtyronin]] (T3) og [[kalsitonin]]. Opptil 80&nbsp;% av T4 omdannes til T3 i perifere organer som [[lever]]en, [[nyre]]ne, og [[milt]]en. T3 har omtrent ti ganger så stor virkning som T4.

=== Produksjon og virkning av T3 og T4 ===
{{Main|Tyroksin}}
Tyroksin blir syntetisert av follikelcellene i kjertelen fra fritt [[tyrosin]] og fra tyrosinenhetene på et [[protein]] kalt [[tyreoglobulin]] (TG, tidligere kalt "kolloid"). [[Jod]] fanges opp av [[hydrogenperoksid]] som dannes av [[enzym]]et [[tyreoperoksidase]] (TPO) og festes på posisjonene 3' og 5' på [[benzen]]ringen til tyrosinenhetene på TG og på fritt tyrosin. Ved stimulering med [[thyreoideastimulerende hormon]] (TSH, et hormon fra [[hypofysen]]) vil follikelcellene reabsorbere TG og ved en prosess kalt [[proteolyse]] "klippe av" jodiserte tyrosiner fra TG og dermed danne T4 og T3 (T3 har ett jodatom mindre festet til seg enn T4), og frigjøre dem til blodbanen. Skjoldbruskkjertelhormonene som frigjøres består av ca. 90&nbsp;% T4 og 10&nbsp;% T3.

Hjerneceller er et av hovedmålene for hormonene T3 og T4. Hormonene spiller en viktig rolle i utviklingen av hjernen under svangerskapet.

I blodet er det meste av T4 og T3 bundet til transportmolekyler siden de er tungt løselig i vann. De er hovedsakelig bundet til [[tyroksinbindende globulin]] (TBG), [[prealbumin]] og [[albumin]]. Bare 0,02&nbsp;% av T4 og 0,5&nbsp;% av T3 sirkulerer fritt. Det er bare den frie fraksjonen som er aktiv i kroppen. På samme måte som [[steroider|steroidhormonene]] krysser stoffskiftehormonene [[cellemembran]]er og virker på [[reseptor]]er inne i cellen, som påvirker [[DNA-transkripsjon]] og dermed også [[proteinsyntese]]n.

Hos mennesker vil barn født med svikt i stoffskiftehormonproduksjon få forstyrret og mangefull vekst og utvikling. Hjerneutviklingen kan være mangelfull og man kan utvikle [[kretinisme]]. I Norge blir alle nyfødte [[screening|screenet]] ved hjelp av en blodprøve, der man måler nivået TSH i blodet. På denne måten fanger man opp de fleste tilfeller av medfødt hypotyreose, og tilstanden kan behandles effektivt med tilført syntetisk tyroksin.

=== Regulering av T3 av T4 ===
Produksjonen av [[tyroksin]] og [[trijodtyronin]] styres av [[thyreoideastimulerende hormon]] (TSH) som blir skilt ut av [[hypofysen]]s forlapp. TSH-sekresjonen blir igjen hemmet av T3 og T4 via en mekanisme kalt [[negativ tilbakekobling]]. TSH-produksjonen er avhengig av [[tyreotropinfrigjørende hormon]] (TRH; fra engelsk thyreotropin releasing hormone) fra [[hypothalamus]].

=== Kalsitonin ===
{{Main|Kalsitonin}}
Et annet hormon som skilles ut fra skjoldkjertelen er kalsitonin. Dette er med på reguleringen av [[kalsium]]nivået i blodet. De parafollikulære cellene i kjertelen produserer kalsitonin ved høyt nivå av kalsium i blodet ([[hyperkalsemi]]). Kalsitonin stimulerer opptak av kalsium i benvev, i motsetning til [[parathyreoideahormon]]et (PTH) som frisetter kalsium fra benvev. Forøvrig ser kalsitonin ut til å spille en langt mindre rolle enn PTH ettersom kalsiumreguleringen holder seg normal ved fjerning av skjoldkjertelen, men ikke ved fjerning av parathyreoideakjertlene.

Den kan brukes diagnostisk som en [[tumormarkør]] for en viss type kreft i skjoldkjertelen (medullært tyroidalt adenokarsinom) der høye kalsitonin-nivåer kan forekomme, og økt nivå etter at kreftsvulsten er operert bort kan tyde på residiv (at gjenstående kreftceller fortsetter å vokse). Det kan også brukes i vevsprøver ([[biopsi]]) fra mistenkelige lesjoner (f.eks. forstørrede [[lymfeknute]]r) for å avgjøre om det er [[metastase|spredning]] fra den opprinnelige kreften.

Kalsitonin kan brukes terapeutisk til behandling av [[hyperkalsemi]] og [[osteoporose|benskjørhet]]. Forskningsresultater fra [[Rikshospitalet]] har vist gode tendenser hos pasienter som har fått behandling med kalsitonin.{{Trenger referanse}}

=== Jodens rolle ===
I områder i verden hvor det er lite [[jod]] (essensiell for produksjon av tyroksin (T4) som innehar fire jodatomer) i maten kan skjoldkjertelen bli forstørret og man får [[struma]].

Tyroksin er kritisk i reguleringen av [[metabolisme|stoffskiftet]] og vekst i hele dyreriket. Blant for eksempel [[amfibie]]r kan et thyreoideablokkerende stoff hindre [[rumpetroll]] å utvikle seg til [[frosker]], mens tyroksin kan fremskynde denne prosessen.

Grunnet skjoldkjertelens selektive opptak og konsentrering av hva som er et relativt sjeldent [[grunnstoff]], er den sensitiv for opptak av radioaktive jod[[isotop]]er som produseres i atomkraftverk (og av atombomber). Ved større ulykker slipper disse ut i atmosfæren og opptaket av radioaktive jodisotoper kan i teorien blokkeres ved metting av opptaksmekanismene ved tilskudd av ikke-radioaktivt jod, som inntas i form av kaliumjod-tabletter. Dessverre er ikke alltid slike tabletter like tilgjengelige, og etter [[Tsjernobylulykken]] var det i årene som fulgte økt forekomst av kreft i skjoldkjertelen hos barn. Dette prinsippet kan også brukes i behandlingen av visse former for [[skjoldkjertelkreft]], der man kan gi radioaktivt jod som fører til en selektiv [[strålebehandling|bestråling]] av skjoldkjertelvev.

I Norge finner vi jod tilsatt i blant annet bordsalt.

== Sykdommer ==
* [[Hypotyreose]]
* [[Hypertyreose]] 
* [[Struma]]
* [[Skjoldkjertelkreft]]

== Referanser ==
<references />

{{hormoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det endokrine systemet]]