Redigerer Skjold (heraldikk)

{{heraldisk våpen}}
[[Bilde:Formes des Blasons Ecus Coats of Arms.svg|thumb|Eksempler på heraldiske skjoldformer bl.a. nr 1 med trekantform, 2. med klammespiss, 3. oval og 4. rombeformet.]]

'''Skjoldet''' er den sentrale delen av et [[våpenskjold|heraldisk våpen]]. Inne på skjoldoverflaten blir gjengitt et våpens viktigste bilde[[motiv]], det vil si en sammensetning av [[heraldikk|heraldiske]] farger ([[tinkturer]]) og våpenfigurer. Betegnelsene ''skjold'' og ''i skjoldet'' blir  ofte brukt om skjoldets «innhold», og dette innholdet er da tinktur- og figursammensetningen på skjoldoverflaten.

Også i norske [[bonde|bønders]] [[segl]] med [[bumerke]]r er ofte bumerket satt inn i en skjoldformet innramming. Dette er tilfellet i en rekke av seglene som ble brukt i forbindelse med [[hylling]]ene i 1591 og 1610. 

Mange våpen består bare av et skjold med innhold, blant annet norske [[kommunevåpen]] etter ca. 1930. Andre våpen har ikke bare skjoldet, men også et «ytre utstyr» utenfor skjoldet. Dette utstyret regnes gjerne som sekundært i forhold til skjoldets motiv. [[Kongerike]]rs, [[konge]]rs, [[fyrste]]rs og [[adel]]iges våpen har ofte en [[krone (hodebekledning)|krone]] eller [[rangkrone]] plassert på skjoldets øverste kant. Andre personers våpen har normalt annet ytre utstyr, som [[hjelm]], [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]]. I tillegg kan det forekomme «praktstykker» som [[skjoldholder]]e, [[våpenkappe]]r, [[ordenskjede]]r, underlag for skjoldholdere ([[postament]]), bånd med [[valgspråk]] m.m.

Et skjold danner en innramming av våpenets sentralmotiv. Det normale er at skjoldet i et våpen blir avbildet bare som en ren [[kontur]] eller ytterkant, uten å vise skjoldets tykkelse. I våpen fra tiden mellom ca. 1600 og 1900, ble skjoldene ofte gjengitt mer naturalistisk med lysvirkninger, skyggelegging, markerte sidekanter og lignende. 

Skjold i våpen kan gjengis i mange former; fra [[sirkel]]runde og [[oval]]e, til [[trekant]]ede med avrunding eller spiss nederst, eller et [[rektangel]] stilt på kortsiden – eventuelt har det nederst svakt avrundete sidehjørner og en klammeformet spiss. Skjoldformene kan også være som en [[rombe]], ha oppflikete kanter, ett eller flere innhakk, [[kartusj]]formet og på andre måter. Noen av skjoldformene har vært populære i bestemte tidsperioder, for eksempel trekantet med spiss nederst på 1200-1300 tallene. Fra 1500-tallet ble det vanlig med kunstferdige skjoldformer som var annerledes enn de virkelige skjoldene. Dermed ble de heraldiske skjoldene forskjellige fra skjold som ble brukt i krig, [[turnering]]er og andre kamper. Fra slutten av 1800-tallet ble det igjen gradvis mer vanlig med heraldiske skjold i trekantform med spiss, slik vi bl.a. ser i det norske [[Norges riksvåpen|riksvåpenets]] versjon fra 1905.  

Figurer og motiver malt på kampskjold er kjent i mange kulturer og tidsaldre, bl.a. [[antikken]]s [[Hellas]] og [[Roma]], på [[Bayeux-teppet]], i [[Mexico]] før [[Christofer Columbus|Columbus]] og på [[afrikansk]]e [[masaier|masaikrigeres]] skjold. [[Viking]]ene brukte fargelagte skjold og på den tid var det vanlig i hele Europa med forskjellige beslag av metall på kampskjold. Den europeiske [[heraldikk]]en regnes som å ha oppstått i tiden fra rundt år 1150. Fra da av ble bestemte motiver på skjold etter hvert tatt som personers faste [[kjennetegn]]. [[Fyrste]]r, [[ridder]]e og andre begynte å bruke disse motivene også på annet enn skjold, så som på hestedekken, skulderplater, [[standart]]er, i [[signet]]er, på mynter, prydgjenstander og på mange andre måter. Denne utviklingen kan følges bl.a. i [[segl]] fra [[middelalderen]], i bokmalerier, som malte, [[broderi|broderte]], utskårne og [[gravering|graverte]] [[dekorasjon]]er på gjenstander, tøy m.m.

Særlig i [[Storbritannia]], [[Nederland]], men også i andre land, ble mange kvinners våpen gjengitt med rombeformede skjold. Disse blir derfor ofte kalt «dameskjold». Oval skjoldform er også brukt i kvinners våpen, men finnes i mange menns våpen fra siste del av 1700-tallet.

==Litteratur==
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* [[Christopher Brinchmann|Chr. Brinchmann]]: ''Norske [[konge]]-sigiller og andre [[fyrste]]-sigiller fra middelalderen,'' [[Kristiania]] 1924
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff, særlig side 35-36
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''[[landskapsvåpen|Fylkesmerker]]. Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] (red.): ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 (tilleggshefte 1988)
* [[Harald Nissen (heraldiker)]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)
* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010
* Harald Nissen og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]]'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikkel «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen) som har omtale av seglenes skjold med våpenfigurer og med [[monogram]].

'''Utenlandsk'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s [[Forlag]], [[København]] 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]]) 
* Carl-Alexander von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981, side 11-15
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: ''Heraldiken i Sverige'', [[Lund (by)|Lund]] 2001
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af [[stand|stænderne]] i Danmark, Norge, Island og [[Færøyene|Færøerne]]'', utgitt av [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, [[Odense]] 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med [[segl]] fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 [[geistlig]]e og 406 bønder.
{{Heraldikk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]