Redigerer
Skjønnheten og udyret (1991)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kursiv tittel}} {{Andrebetydninger|Skjønnheten og udyret}} {{Infoboks film/wikidata | originalstemmer = {{Plain list | *[[Paige O'Hara]] *[[Robby Benson]] *[[Richard White (skuespiller)|Richard White]] }} | norske_stemmer = {{Plain list | * [[Per Aabel]] (forteller) *[[Merethe Trøan]] *[[Lasse Lindtner]] *[[Paul Åge Johannessen]] }} | aldersgrense = 7 år }} '''''Skjønnheten og udyret''''' (originaltittel '''''Beauty and the Beast''''') er en [[animasjonsfilm|animert]] [[filmmusikal]] fra [[Filmåret 1991|1991]], utgitt av [[Walt Disney Pictures]]. Historien er basert på det franske eventyret ''[[Skjønnheten og udyret|La Belle et la Bête]]'' av [[Jeanne-Marie Leprince de Beaumont]] og inspirert av spillefilmen ''[[Skjønnheten og udyret (1946)|Skjønnheten og udyret]]'' (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av [[Disneys klassikere]]. [[Walt Disney]] hadde forsøkt å filmatisere eventyret ved flere anledninger, men prosjektet ble stadig skrinlagt. Da tegnefilmen ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' (1989) ble en kinosuksess, valgte filmselskapet allikevel å gjennomføre planene. ''Skjønnheten og udyret'' var spillefilmdebuten til regissørene [[Gary Trousdale]] og [[Kirk Wise]], og [[Linda Woolverton]] skrev manuset. [[Howard Ashman]] og [[Alan Menken]] skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedisert til Ashman, som døde av [[aids]] seks måneder før filmens premiere. ''Skjønnheten og udyret'' hadde en tidlig førpremiere på [[filmfestivalen i New York]], før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess, med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til [[Oscar for beste film]]. Den vant i tillegg to [[Oscar]]-priser for [[Oscar for beste originalmusikk|beste originalmusikk]] og [[Oscar for beste sang|beste sang]] («[[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]]»). I 2002 ble den innlemmet i [[National Film Registry]], et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]]. [[Det amerikanske filminstituttet]] (AFI) har kåret filmen til [[AFI's Greatest Movie Musicals|tidenes 22. beste filmmusikal fra USA]], samt [[AFI's 100 Years…100 Passions|tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA]]. ''Skjønnheten og udyret'' har også fått sin egen Broadway-musikal, ''[[Skjønnheten og udyret (musikal)|Skjønnheten og udyret]]'', samt to oppfølgere, ''[[Skjønnheten og udyret – Den fortryllende julen|Den fortryllende julen]]'' (1997) og ''[[Skjønnheten og udyret – Belles magiske verden|Belles magiske verden]]'' (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med [[Emma Watson]] og [[Dan Stevens]] i hovedrollene. == Bakgrunn == [[Fil:Crane beauty5.jpg|miniatyr|''Skjønnheten og udyret'' er basert på det franske eventyret ''[[Skjønnheten og udyret|La Belle et la Bête]]'', om en kjøpmann som blir tatt til fange av et udyr, og må bytte plass med sin vakre datter. Hun blir forelsket, og udyret blir til en prins.{{Byline|''Beauty and the Beast'', [[Walter Crane]].}}]] Suksessen med animasjonsfilmen ''[[Snehvit og de syv dvergene]]'' (1937) førte til at [[Walt Disney]] ville finne nye fortellinger å filmatisere, og det franske eventyret ''[[Skjønnheten og udyret|La Belle et la Bête]]'' av [[Jeanne-Marie Leprince de Beaumont]] var blant dem.<ref name="makingof" /><ref>{{Cite book|title=Drawing the Line: The Untold Story of the Animation Unions From Bosko to Bart Simpson |url=https://archive.org/details/drawinglineuntol00sito |last=Sito |first=Tom |year=2006 |publisher=The University Press of Kentucky |isbn=0-8131-2407-7 |page=[https://archive.org/details/drawinglineuntol00sito/page/301 301]}}</ref> Det ble gjort forsøk på å filmatisere eventyret i 1930- og 1950-årene, men filmprosjektet ble skrinlagt fordi «arbeidet ble for utfordrende».<ref name="makingof" /> Forfatteren Peter M. Nichols fra ''[[The New York Times]]'' hevdet at Disney ble frarådet ideen av [[Jean Cocteau]], som allerede hadde regissert ''[[Skjønnheten og udyret (1946)|Skjønnheten og udyret]]'' i 1946.<ref name="Nichols">{{Cite book|title=The New York Times Essential Library: Children's Movies |url=https://archive.org/details/childrensmoviesc00nich |first=Peter M. |last=Nichols |year=2003 |publisher=Henry Holt and Company |location=New York |isbn=0-8050-7198-9 |pages=[https://archive.org/details/childrensmoviesc00nich/page/27 27]–30}}</ref> Under produksjonen av fantasyfilmen ''[[Hvem lurte Roger Rabbit?]]'' i 1987 gjenoppsto ideen, og det ble besluttet at filmen skulle bli produsert av det animasjonsstudioet bak ''Roger Rabbit''. Richard Williams, som var delaktig i arbeidet på ''Roger Rabitt'', ble spurt om å regissere filmen, men han takket nei for å fortsette på spillefilmen''[[The Thief and the Cobbler]]''. Williams foreslo imidlertid kollegaen Richard Purdum. På kort tid ble [[Don Hahn]] valgt som filmprodusent, og arbeidet på filmen ble igangsatt.<ref name="wakingsleepingbeauty">{{Cite video|people=[[Don Hahn|Hahn, Don]] |title=Waking Sleeping Beauty |medium=Documentary film |publisher=Stone Circle Pictures/Walt Disney Studios Motion Pictures |location=Burbank, California |date=2009 }}</ref> Filmselskapets sjef [[Michael Eisner]] besluttet at ''Skjønnheten og udyret'' skulle bli Disneys første animasjonsfilm med en egen [[manusforfatter]]. Dette var uvanlig for animasjonsfilmer på den tiden, siden [[storyboard]]-tegninger ofte tok manusets plass i slike filmprosjekter. [[Linda Woolverton]] skrev førsteutkastet til filmen.<ref name="story">{{Cite book|last=Thomas |first=Bob |year=1991 |title=Disney's Art of Animation: From Mickey Mouse to Beauty and the Beast |url=https://archive.org/details/disneysartofanim00thom |publisher=Hyperion |location=New York |pages=[https://archive.org/details/disneysartofanim00thom/page/142 142]–7 |isbn=1-56282-899-1}}</ref> Walt Disneys styreformann [[Jeffrey Katzenberg]] så storyboardutkastene i 1989 og ba medarbeiderne begynne på nytt. Noen måneder senere ga Purdum seg som regissør. Filmselskapet spurte [[Ron Clements]] og [[John Musker]] om å overta, men de hadde nettopp fullført arbeidet med ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' (1989), og mente et nytt prosjekt ville bli for krevende. Disney valgte da [[Kirk Wise]] og [[Gary Trousdale]], som ikke hadde regissert spillefilmer før. Katzenberg spurte også [[Howard Ashman]] og [[Alan Menken]] om å skrive sanger til ''Skjønnheten og udyret'', i samme stil som ''Den lille havfruen''. Ashman hadde nettopp fått vite at han kom til å dø av [[aids]], og forarbeidet ble tilpasset hans situasjon. Mye av arbeidet foregikk dermed i Fishkill i [[New York]], i nærheten av Ashmans bolig.<ref name="wakingsleepingbeauty" /> Der bearbeidet de manuset sammen med Wise, Trousdale, Hahn og Woolverton.<ref name="makingof" /><ref name="story" /> Førsteutkastet hadde kun to hovedfigurer, men det ble lagt til et større rollegalleri. De [[Antropomorfisme|antropomorfe]] møblene og serviset ble skrevet inn i manuset for å «gi varme og humor til en ellers dyster historie» og veilede seerne gjennom filmen. Gaston, som filmens hovedskurk, ble også lagt til på dette tidspunktet.<ref name="makingof" /> Det nye manuset hadde visse fellestrekk med Cocteaus film fra 1946, blant annet en lignende Gaston-figur og gjenstander som kommer til live.<ref>{{Cite book|first=Jerome |last=Griswold |url=http://books.google.com/?id=ecQuvwSSgzEC&pg=RA1-PA249&dq=%22gaston%22%22beauty+and+the+beast%22%22avenant%22&cd=1#v=onepage&q=%22gaston%22%22beauty%20and%20the%20beast%22%22avenant%22 |title=The Meanings of "Beauty and the Beast": A Handbook |publisher=Broadview Press |year=2004 |page=249 |isbn=1-55111-563-8}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://people.wcsu.edu/mccarneyh/fva/c/La_Belle_et_la_Bete_780.html |title=La Belle et la Bete |first=Kim |last=Humphreville |work=WCSU |accessdate=24. januar 2016}}</ref> I starten av 1990 godkjente Katzenberg det nye manuset, og storyboardarbeidet begynte på nytt.<ref name="makingof" /><ref name="story" /> == Handling == I anslaget blir udyrets forhistorie fortalt gjennom glassmalerier og en forteller i [[voiceover]]. En gammel dame søker en natts husly hos en prins og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser damen på grunn av det heslige utseendet hennes. Hun råder prinsen til å ikke se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenfra. Når hun blir avvist på nytt, forvandler hun seg til en vakker, ung kvinne. Prinsen ber om tilgivelse, men det er for sent. Kvinnen har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i ham. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brutt. Han forskanser seg i slottet sammen med herskapet sitt, forvandlet til tekopper, klokker og andre gjenstander, en rose i et glassmonter og et magisk speil som viser omverdenen. Rosen er den samme som den gamle damen tilbød, og den visner som hans 21. fødselsdag nærmer seg. Ti år senere er den unge og vakre bokormen Belle lei av bytilværelsen og på jakt etter eventyr. Den eneste vennen hun har er sin far Maurice, som tjener lite på å være oppfinner. Hun blir dog kurtisert av en kjekkas og mannssjåvinist ved navn Gaston. Han blir elsket av hele bybefolkningen, men er forelsket og stålsatt på å gifte seg med Belle. En dag går Belles far og hesten Phillip seg bort i skogen, og etter at de blir jaget av ulver, kommer de over et stort slott. Inne i slottet møter de på lysestaken Lymier, klokken Kloksworth, tekannen fru Potts og barnet hennes Chip. Maurice blir imidlertid tatt til fange av udyret, og Belle tilbyr seg å ta hans plass. Udyret godtar forslaget selv om Maurice protesterer, så lenge hun blir i slottet hans for alltid. Maurice søker hjelp hos bybefolkningen for å redde datteren, men det er ingen som tror på ham. Udyret forstår at Belle er hans siste sjanse til å bryte trolldommen, og alle husredskapene prøver å få dem til å forelske seg i hverandre. Når Kloksworth viser Belle rundt i huset kommer hun over vestfløyen, som hun ikke har adgang til. Det er et mørklagt og rotete rom, med en enslig rose i et glassmonter i midten. Udyret finner henne og skremmer henne så mye at hun forsøker å flykte. Ute blir hun nesten drept av en flokk med ulver, men udyret redder henne. Belle takker udyret for å ha reddet henne, og de kommer etter hvert på talefot. I mellomtiden tilbyr Gaston penger til doktor Grumm for å sende Maurice til byasylet hvis Belle ikke takker ja til å gifte seg med ham. En kveld spiser Belle middag med udyret, kledd i en vakker, gul ballkjole. De danser sammen i ballsalen og får følelser for hverandre. Etterpå forteller Belle at hun savner faren sin, og udyret tilbyr henne det magiske speilet sitt. I speilet ser hun faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri og lar henne dra for å finne faren sin. Hun får med seg det magiske speilet for å ha noe hun kan huske udyret ved. Belle finner Maurice og tar ham med tilbake til byen. Gaston forsøker å få Maurice innesperret på asylet for å ha blitt gal, men Belle bruker det magiske speilet for å vise dem at udyret faktisk eksisterer. Gaston innser at Belle er forelsket i udyret og overbeviser befolkningen om at det er et menneskeetende monster som må bli drept. Horden sperrer inne Belle og Maurice og drar mot slottet for å drepe udyret. Chip, som har sneket seg med i Belles bagasje, slipper henne fri. Hun finner hesten sin og drar mot slottet. Gaston angriper udyret, mens herskapet slåss med horden. Udyret er for trist til å kjempe tilbake, men blir motivert når han ser at Belle har kommet tilbake. Han bekjemper Gaston, men lar han gå før han snur seg for å omfavne Belle. Gaston angriper udyret bak fra, før han sklir på kanten og faller ned i dypet. Udyret er i ferd med å dø, og Belle hvisker at hun elsker ham idet siste roseblad faller av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins. Filmen ender med en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen. == Medvirkende == {| class="wikitable" style="width:100%;" |- ! Rollefigur ! Engelske stemmer ! Norske stemmer<ref name="Martin" /> ! Beskrivelse |- | Forteller || [[David Ogden Stiers]] || [[Per Aabel]] || Fortellerstemmen i anslaget, som beretter udyrets forhistorie. |- | Belle || [[Paige O'Hara]] || [[Merethe Trøan]] || Ei leseglad jente som ofrer livet sitt til udyret i byttet mot faren. |- | Udyret || [[Robby Benson]] || [[Lasse Lindtner]] || En prins som ble forvandlet til et udyr da han dømte en gammel dame basert på utseendet hennes. |- | Gaston || [[Richard White (skuespiller)|Richard White]] || [[Paul Åge Johannessen]] || En eplekjekk ungkar som er stormforelsket i Belle og som sverger å gjøre alt for å få henne. |- | Lefou || [[Jesse Corti]] || [[Lars Sørbø|Lars Steinar Sørbø]] || Gastons selverklærte bestevenn, som gjør alt for å oppmuntre kameraten sin. |- | Fru Potts || [[Angela Lansbury]] || [[Wenche Foss]] || En gammel dame som ble forvandlet til en tekanne under forbannelsen. |- | Lymiere || [[Jerry Orbach]] ||[[Toralv Maurstad]]|| En hjelpesvenn som ble forvandlet til en lysestake under forbannelsen. |- | Klokksworth || [[David Ogden Stiers]] || [[Helge Reiss]]|| En hjelpesvenn som ble forvandlet til et veggur under forbannelsen. |- | Maurice || [[Rex Everhart]] || [[Henki Kolstad]] || Belles far som jobber som oppfinner. Nesten ingen har stor tro på oppfinnelsene hans. |- | Skipp || [[Bradley Pierce]] || [[Martin Sørensen]] || Fru Potts' barnebarn som ble forvandlet til en tekopp under forbannelsen. |- | Tante Garderobe || [[Jo Anne Worley]] || [[Anne Marit Jacobsen]] || En dame som ble forvandlet til et garderobeskap under forbannelsen. |- | Støveline || [[Kimmy Robertson]] || [[Kari-Ann Grønsund]] || Ei jente som ble forvandlet til en støvkost under forbannelsen. |- | Doktor Grumm || [[Tony Jay]] || [[Ola Solum]] || Den sadistiske bestyreren på asylet. Gaston bestikker ham til å få hjelp i å utpresse Belle. |- | Bibliotekar || Alvin Epstein || [[Trond Brænne]] || Eieren av bokhandleren i Belles hjemby. |} == Produksjon == === Rollefigurer === [[Fil:Judy Garland in The Wizard of Oz trailer 2.jpg|mini|Belle var inspirert av [[Judy Garland]]s rollefigur [[Dorothy Gale]] i filmen ''[[Trollmannen fra Oz (film)|Trollmannen fra Oz]]'' (1939).]] I forarbeidet ble hovedfigurene utformet. Belle skulle være «uvitende» om sin egen skjønnhet og bære et særegent uttrykk for å styrke personligheten fra eventyret.<ref name="makingof">{{Cite video|title=Tale as Old as Time: The Making of Beauty and the Beast |medium=VCD |publisher=Walt Disney Home Entertainment |date=2002}}</ref> James Baxter og Mark Henn skisserte rollefiguren, og de ønsket at hun skulle ha et mer europeisk utseende enn den siste Disney-prinsessen, Ariel fra ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' (1989).<ref name="baxterlatimes">{{Cite web|last=Lytal|first=Cristy|title=Animator James Baxter puts imagination in motion|url=http://articles.latimes.com/2009/feb/22/entertainment/ca-workinghollywood22|work=The Los Angeles Times|publisher=Los Angeles Times|accessdate=24. januar 2016|date=22. februar 2009}}</ref> De ga Belle fyldige lepper, smale øyne og mørke øyebryn.<ref name="digitalmedia">{{cite web|last=Tracy|first=Joe|title=An Inside Look at the Original ''Beauty and the Beast''|url=http://www.digitalmediafx.com/Beauty/Features/originalbeauty.html|work=Digital Media FX|publisher=Digital Media FX|accessdate=1. april 2017|archive-date=2012-04-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20120414134648/http://www.digitalmediafx.com/Beauty/Features/originalbeauty.html|url-status=yes}}</ref> Baxter studerte verkene til den franske, [[Impresjonismen|impresjonistiske]] kunstneren [[Edgar Degas]] for å gi Belle «grasiøse, [[svane]]aktige bevegelser».<ref name=":12" /><ref>{{Cite web|url = http://animatedviews.com/2002/beauty-and-the-beast-platinum-edition/|title = Beauty And The Beast: Platinum Edition|date = 5. oktober 2002|accessdate = 24. januar 2016|website = Animated Views|publisher = Animated Views|last = Figueiredo|first = Rodney}}</ref> Scenografen Brian McEntee foreslo at Belle kunne være den eneste rollefiguren i filmen som var kledd i blått, hvilket skulle understreke at hun er annerledes og utstøtt.<ref name=":10">{{cite web|url = http://www.bustle.com/articles/8843-15-things-you-didnt-know-about-beauty-and-the-beast|title = 15 Things You Didn't Know About 'Beauty and the Beast'|date = 13. november 2013|accessdate = 1. april 2017|publisher= Bustle.com|last = Klassen|first = Anna}}</ref> Blåfargen skulle også symbolisere både ensomhet og godhet, mens Gastons røde klær symboliserte ondskap.<ref name=":12" /><ref>{{Cite web|url=http://www.seventeen.com/entertainment/features/disney-princess-facts |title=15 Surprising Facts About Your Fave Disney Princesses |date=29. august 2014 |accessdate=24. januar 2016 |website=Seventeen |publisher=Hearst Communications, Inc |last=Nagi |first=Ariel |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150208221616/http://www.seventeen.com/entertainment/features/disney-princess-facts |archivedate=2015-02-08 }}</ref> Belles ansiktstrekk var inspirert av de britiske skuespillerne [[Vivien Leigh]] og [[Audrey Hepburn]], mens den gule ballkjolen var basert på et av Hepburns kostymer i komedien ''[[Prinsesse på vift]]'' (1953).<ref name=":12">{{Cite web|url = http://www.yourtango.com/movie-love-facts-you-didnt-know-about-disney-princess-ariel-little-mermaid-snow-white-sleeping-beauty-tangled-frozen#.VLrRFi6K4o0|title = 50 Epic Things You Didn't Know About Disney Princesses|date = |accessdate = 24. januar 2016|website = YourTango|publisher = Tango Media Corporation|last = Churchill|first = Alexandra}}</ref> Ifølge forfatter Lincoln Geraghty var rollefiguren også inspirert av [[Judy Garland]]s rollefigur [[Dorothy Gale]] i ''[[Trollmannen fra Oz (film)|Trollmannen fra Oz]]'' (1939) og [[Julie Andrews]]' rollefigur Maria i ''[[The Sound of Music (film)|The Sound of Music]]'' (1965).<ref name="garlandandrewsworldcinema">{{Cite book|last=Geraghty|first=Lincoln|title=Directory of World Cinema: American Hollywood, Volume 5|year=2011|publisher=Intellect Ltd|location=United States of America|page=232|url=http://books.google.ca/books?id=kFzQSQ2ed0QC&pg=PA232&lpg=PA232&dq=judy+garland+beauty+and+the+beast&source=bl&ots=H9i38DD9nl&sig=8WI3vkUPrTbdndFrfkcUK0Uhao0&hl=en&sa=X&ei=hA_LUZ7fBsS0qQGZqICQBw&ved=0CGUQ6AEwCzgK#v=onepage&q=judy%20garland%20beauty%20and%20the%20beast&f=false|accessdate=24. januar 2016|chapter=Romance}}</ref><ref name=":29">{{Cite book|title = 100 Animated Feature Films|last = Osmond|first = Andrew|publisher = Palgrave Macmillan|year = 2010|isbn = 9781844575633|location = United Kingdom|pages = 43–45|url = https://books.google.com.au/books?id=LWodBQAAQBAJ&pg=PA43&dq=%22beauty+and+the+beast%22+%22ballroom%22+-%22ballroom+scene%22+-%22ballroom+sequence%22&hl=en&sa=X&ei=ypFtVdCIAuG1mAXFo4HYBg&ved=0CD0Q6AEwBjgU#v=onepage&q=%22beauty%20and%20the%20beast%22%20%22ballroom%22%20-%22ballroom%20scene%22%20-%22ballroom%20sequence%22&f=false}}</ref> Belles fryktløse natur var inspirert av [[Katharine Hepburn]]s rollefigur i dramafilmen ''[[Unge kvinner]]'' (1933).<ref name="wpostwoolvertonbelle">{{Cite web|last=Goldstein|first=Jessica|title=‘Beauty and the Beast’ gets a budget-friendly makeover|url=http://articles.washingtonpost.com/2012-06-07/entertainment/35459793_1_beast-stan-meyer-beauty|work=The Washington Post|publisher=The Washington Post|accessdate=24. januar 2016|date=7. juni 2012|archive-date=2015-10-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20151002043329/http://articles.washingtonpost.com/2012-06-07/entertainment/35459793_1_beast-stan-meyer-beauty|url-status=yes}}</ref> [[Walt Disney Animation Studios]] ønsket at [[Jodi Benson]] fra ''Den lille havfruen'' skulle ha stemmen til Belle.<ref name="disneyvoiceactors">{{Cite web|last=Hischak|first=Thomas S|title=Voice Guide to Disney Animated Films and Characters|work=Disney Voice Actors A Biographical Dictionary|publisher=McFarland & Company, Inc|accessdate=23. januar 2016|page=158|year=2011}}</ref> Valget falt likevel på sceneskuespilleren [[Paige O'Hara]], fordi de ønsket en mer voksen stemme.<ref name="o'haranbc">{{Cite web|last=Huver|first=Scott|title="Beauty and the Beast 3D" Gives Original Star Paige O'Hara a Whole New Perspective|url=http://www.nbcchicago.com/blogs/popcornbiz/Beauty-and-the-Beast-3D-Gives-Original-Star-Paige-OHara-a-New-Perspective-137157048.html|work=NBC Chicago|publisher=NBCUniversal Media, LLC|accessdate=23. januar 2016|date=30. mai 2012}}</ref> [[Howard Ashman]] var i tillegg interessert i O'Hara etter en innspilling av musikalen ''[[Show Boat (musikal)|Show Boat]]''.<ref name="o'haraonthebox">{{Cite web|last=Sands|first=Jez|title=Beauty And The Beast: Paige O'Hara Interview|url=http://blog.onthebox.com/2010/10/25/beauty-and-the-beast-paige-ohara-interview/|work=On the Box|publisher=OntheBox.com|accessdate=23. januar 2016|date=25. oktober 2010}}</ref><ref name="bwayworldo'hara">{{Cite web|last=Cerasaro|first=Pat|title=SPOTLIGHT ON BEAUTY & THE BEAST 3D: Paige O'Hara|url=http://broadwayworld.com/article/SPOTLIGHT-ON-BEAUTY-THE-BEAST-3D-Paige-OHara-20120125|work=Broadway World|publisher=Wisdom Digital Media|accessdate=23. januar 2016|date=25. januar 2012|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160302111626/http://www.broadwayworld.com/article/SPOTLIGHT-ON-BEAUTY-THE-BEAST-3D-Paige-OHara-20120125|archivedate=2016-03-02|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2016-01-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160302111626/http://www.broadwayworld.com/article/SPOTLIGHT-ON-BEAUTY-THE-BEAST-3D-Paige-OHara-20120125|arkivdato=2016-03-02|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://broadwayworld.com/article/SPOTLIGHT-ON-BEAUTY-THE-BEAST-3D-Paige-OHara-20120125 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-23 |arkiv-dato=2016-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160302111626/http://broadwayworld.com/article/SPOTLIGHT-ON-BEAUTY-THE-BEAST-3D-Paige-OHara-20120125 |url-status=unfit }}</ref> Glen Keane tegnet udyret og ønsket at skikkelsen skulle fremstå jordnær.<ref name="keanemeetlobby">{{Cite web|last=Schrager|first=Norm|title=Building a Beast: Interview with Disney Animator Glen Keane|url=http://meetinthelobby.com/building-a-beast-interview-with-disney-animator-glen-keane.html|work=Meet In The Lobby|publisher=Meet In The Lobby|accessdate=24. januar 2016|date=8. oktober 2010|archive-date=2016-03-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20160306152613/http://meetinthelobby.com/building-a-beast-interview-with-disney-animator-glen-keane.html|url-status=yes}}</ref> Udyret er en [[Kimære (uhyre)|kimære]], en kombinasjon av flere dyr. Han har hodet og hornene til en [[amerikansk bison]], armene og kroppen til en [[bjørnefamilien|bjørn]], øyenbrynene til en [[gorilla]], kjevene, tennene og manken til en [[løve]], støttennene til et [[villsvin]] og beinene og halen til en [[ulv]].<ref name="DisneyAtoZ p 51">Dave Smith, ''Disney A to Z: The Updated Official Encyclopedia'', s 51-52</ref><ref>John Grant, ''The Encyclopedia of Walt Disney's Animated Characters'', s. 359</ref> Han har også fellestrekk med mytiske skapninger, blant annet en [[Minotauros]] og en [[varulv]]. Gaston, filmens [[Narsissisme|narsissistiske]] [[antagonist|hovedskurk]], ble tegnet av Andreas Deja.<ref name="disney archs" /> I de første utkastene var han en arrogant, brautende mann med bart, en liten panne og en stor kjeve. [[Jeffrey Katzenberg]] ønsket at utseendet skulle bli mer seriøst for å understreke budskapet i filmen. Deja bearbeidet skissene sine og gikk bort fra den klassiske [[Giacomo Casanova|casanova]]-typen.<ref name="villain">Johnston, Ollie, and Thomas, Frank: «Beauty and the Beast», s. 208–209. ''The Disney Villain'', 1993</ref> Gaston-figuren skulle virke overfladisk kjekk på utsiden og stygg på innsiden.<ref name="villain" /> Figuren er ikke med i eventyret, men ble et dramaturgisk virkemiddel i filmen.<ref name="disney archs">{{Cite web| work=Disney Archives | title=Gaston Character History|url=http://disney.go.com/vault/archives/villains/gaston/gaston.html|archiveurl=https://web.archive.org/web/20050207215915/http://disney.go.com/vault/archives/villains/gaston/gaston.html|archivedate=7. februar 2005|accessdate=29. januar 2016}}</ref> === Animasjon === [[Fil:1400airway.JPG|miniatyr|Mesteparten av produksjonen til filmen foregikk i Air Way-fasilitetet i [[Glendale (California)|Glendale]], [[California]].]] Produksjonen av ''Skjønnheten og udyret'' skulle bli ferdigstilt i et tidsrom på to år, i stedet for fire år som var det vanlige tidsskjemaet [[Walt Disney Animation Studios]] fulgte på den tiden. Årsaken var at de hadde brukt for lang tid i forarbeidet på Richard Purdums versjon av filmen.<ref name="dvdcommentary">Trousdale, Gary; Wise, Kirk; Hahn, Don; og Menken, Alan (2002). Kommentarspor for ''Beauty and the Beast: Special Edition'' (DVD). Walt Disney Home Entertainment.</ref> Det meste av arbeidet foregikk på hovedstudioet til Walt Disney Animation i [[Glendale (California)|Glendale]] i [[California]]. En mindre gruppe på [[fornøyelsespark]]en i [[Disney's Hollywood Studios|Disney-MGM Studios]] i [[Florida]] hjalp California-gruppen på flere av scenene, spesielt på musikkinnslaget «Be Our Guest».<ref name="makingof" /> ''Skjønnheten og udyret'' var den andre filmen, etter ''[[Bernard og Bianca i Australia]]'' (1990), som tok i bruk det nye animasjonssystemet [[Computer Animation Production System]] (CAPS). CAPS var en [[Proprietær programvare|proprietær]] samling med [[programvare]]r, skannekameraer, [[server]]e, nettverksbaserte datamaskiner og spesiallagde tegnebord som [[The Walt Disney Company]] utviklet sammen med [[Pixar]] på slutten av 1980-årene.<ref name="makingof" /><ref name="wakingsleepingbeauty" /> Programvaren åpnet for et bredere antall farger, myk skyggelegging og fargelagte linjeeffekter på rollefigurene. Dette hadde de ikke hatt muligheten til siden de begynte med [[xerografi]] på slutten av 1950-årene. Med CAPS kunne de også plassere rollefigurene og/eller bakgrunnsbildene på ulike lag og flytte dem mot eller fra kameraet på [[Kartesisk koordinatsystem|z-aksen]]. Slik kunne de gi dybde til bildeutsnittet og ulikt fokus til hvert av lagene.<ref name="dvdcommentary" /> CAPS gjorde det også lettere å kombinere håndtegningene med [[dataanimasjon]].<ref name="makingof" /> Før introduksjonen av CAPS-systemet måtte de legge håndtegningene i en [[plotter]] for å få animasjonspapir, deretter xerografere dem og male de på tradisjonelt vis.<ref>(2006) Kommentarspor av John Musker, Ron Clements og Alan Menken. Bonusmateriell på ''The Little Mermaid: Platinum Edition'' [DVD]. Walt Disney Home Entertainment.</ref> Den nye teknikken ble spesielt viktig i animasjonen av dansescenen, hvor Belle og udyret danser i en dataanimert ballsal mens kameraet svinger rundt dem i et simulert [[3D-film|3D]]-rom.<ref name="makingof" /><ref name="dvdcommentary" /> Animatørene var i utgangspunktet imot bruken av datamaskiner til fordel for den gammeldagse animasjonsmetoden, men da teknologien ble god nok var det enighet om å bruke dataanimasjon i ballsalscenen.<ref name="Nichols" /> Scenen var avgjørende for utviklingen av dataanimasjon i etterfølgende tegnefilmer.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Kanfer, Stefan | utgivelsesår=1997 | artikkel= | tittel=Serious Business: The Art and Commerce of Animation in America from Betty Boop to Toy Story | utgivelsessted=| forlag=Scribner| side=228 | isbn=9780684800790 | url= }}</ref> == Musikk == === Tekst og melodi === [[Fil:Alan Menken 2013.jpg|mini|[[Alan Menken]] komponerte lydsporet og vant to [[Oscar]]-priser for arbeidet.{{byline|Sarah Ackerman}}]] [[Howard Ashman]] og [[Alan Menken]] komponerte lydsporet til ''Skjønnheten og udyret'' i forarbeidsfasen i Fishkill. I det [[operette]]aktige åpningssporet «Belle» synger Belle om landsbyen sin mens befolkningen rundt henne er travelt opptatt med sine daglige gjøremål og trivielt sladder. Sangen blir også sunget i reprise etter at Gaston har fridd til henne. Låtene har blitt sammenlignet med sanger fra musikalfilmene ''[[West Side Story (1961)|West Side Story]]'' (1961) og ''[[The Sound of Music (film)|The Sound of Music]]'' (1965), og Janet Maslin fra ''[[The New York Times]]'' skrev at åpningssporet «omfavner filmens appell».<ref name=":14">{{Cite web|url = http://www.filmtracks.com/titles/beauty_beast.html|title = Beauty and the Beast (Alan Menken)|publisher = [[Filmtracks.com]]|accessdate = 22. juni 2021|author = Christian Clemmensen}}</ref><ref name="NYT"/> Både låten og dens reprise etablerer Belles karaktertrekk som ei leseglad, bedåret og annerledes jente, og i løpet av sangene tar hun avstand fra Gaston og forteller publikum at hun drømmer om å gjøre noe mer med livet sitt («''I want adventure in the great wide somewhere / I want it more than I can tell''»).<ref name="celluloid">{{cite web|last=Anderson|first=Jeffrey M.|title=Beauty and the Beast (1991)|url=http://www.combustiblecelluloid.com/classic/beautybea.shtml|work=Combustible Celluloid|publisher=Jeffrey M. Anderson|accessdate=22. juni 2021|date=29. september 1991}}</ref> I sangen «Gaston» prøver Lefou å oppmuntre sin venn etter at han har blitt avvist av Belle. Reprisen til «Gaston» blir sunget av Gaston og Lefou når de legger planen om å tvangsinnlegge Maurice i asylet. Sangene beskriver Gastons mange ferdigheter og etablerer skikkelsen som filmens [[antagonist]]. Sangen «Be Our Guest» blir sunget til Belle på slottet av møblene og serviset. Låten var i utgangspunktet en sang til Maurice, men dette ble endret i løpet av forarbeidet. Flere kritikere har sammenlignet nummeret med produksjonene til Busby Berkeley, som har koreografert flere musikaler i [[Hollywood]].<ref name="Montages"/><ref name="NYT"/> Låten er ment som en varm velkomst til Belle, men beskriver også herskapets lengsel etter gamle dager («''Ah, those good old days when we were useful ''[...]'' | Suddenly those good old days are gone''»).<ref>{{Cite book|title = Servants and Paternalism in the Works of Maria Edgeworth and Elizabeth Gaskell|last = Nash|first = Julie|publisher = Ashgate Publishing, Ltd|isbn = 978-0-7546-5639-5|location = United Kingdom|chapter-url = https://books.google.com/books?id=hayZOhoIL9sC&q=lumiere%20beauty%20and%20the%20beast%20french%20accent&pg=PA115|access-date = 22. juni 2021|date = 1. januar 2007|page = 115|chapter = Well done thou good and faithful servant}}</ref> Den norske oversettelsen av låten heter «Vær vår gjest». «Human Again» er en låt som ble skrevet fra herskapets perspektiv, for å beskrive den yrende romansen mellom skjønnheten og udyret. Den ble etter hvert skrinlagt fordi den ikke passet inn kronologisk og erstattet med «Something There» (på norsk «Noe skjer»).<ref name="makingof" /> I «Something There», en duett sunget av Belle og udyret, oppdager paret at de har følelser for hverandre («''There may be something there that wasn't there before''»). O'Hara ble instruert til å etterligne sangartisten [[Barbra Streisand]] da hun skulle spille inn låten, og sangen er i likhet med «Belle» inspirert av [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikk.<ref>{{Cite web|url = http://www.northbynorthwestern.com/story/toon-times-ashman-left-disney-his-heart/|title = Toon Times: Ashman left Disney his heart|date = 4. mai 2011|accessdate = 22. juni 2021|work = North by Northwestern|last = Poletick|first = Rachel|archiveurl = https://web.archive.org/web/20190327034552/http://www.northbynorthwestern.com/story/toon-times-ashman-left-disney-his-heart/|archivedate = 27. mars 2019}} {{Kilde www |url=http://www.northbynorthwestern.com/story/toon-times-ashman-left-disney-his-heart/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-22 |arkiv-dato=2019-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190327034552/http://www.northbynorthwestern.com/story/toon-times-ashman-left-disney-his-heart/ |url-status=yes }}</ref><ref name=":5">{{Cite book|title = The Meanings of "Beauty and the Beast": A Handbook|last = Griswold|first = Jerry|publisher = Broadview Press|year = 2004|isbn = 9781551115634|location = USA|pages = 240|url = https://books.google.com/books?id=ecQuvwSSgzEC&q=%22something+There%22+%22beauty+and+the+beast%22&pg=PA240}}</ref> «Human Again» ble senere bearbeidet for scenemusikalen ''[[Skjønnheten og udyret (musikal)|Skjønnheten og udyret]]'' og for nyutgivelsen av filmen i 2002.<ref name="dvdcommentary" /><ref name="makingof" /> Kjærlighetsballaden «[[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]]» blir sunget av fru Potts mens Belle og udyret tilbringer en romantisk kveld sammen i ballsalen. Sangen beskriver det romantiske forholdet som har utviklet seg mellom skjønnheten og udyret («''Barely even friends / Then somebody bends / Unexpectedly''»).<ref>{{Cite web|url = http://www.popsugar.com/love/Disney-Love-Songs-34752493|title = Feel the Love Tonight With This Romantic Disney Playlist|date = 18. juni 2015|accessdate = 22. juni 2021|work = PopSugar|last = Block|first = Tara|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210128000824/https://www.popsugar.com/love/Disney-Love-Songs-34752493|archivedate=28. januar 2021}}</ref> Låten vant [[Oscar for beste sang]].<ref name="Oscars1992"/> Låten heter «Kjærlighetens sang» i den norske oversettelsen. I «The Mob Song» synger Gaston om hvilket grufullt monster udyret er, og han leder den sinte horden til slottet for å drepe ham. Den norske oversettelsen er «Horden synger». Sangteksten har blitt sammenlignet med stigmatiseringen rundt [[aids]] i 1980- og 1990-årene («''We don't like / What we don't understand / In fact, it scares us / And this monster is mysterious at least''»).<ref>{{Cite web|url = https://www.vanityfair.com/hollywood/2017/03/beauty-and-the-beast-gay-lefou-howard-ashman|title = The Touching Tribute Behind Disney’s First Openly Gay Character|date = 1. mars 2017|accessdate = 22. juni 2021|work = Vanity Fair|last = Robinson|first = Joanna}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=id1MiOWqirgC&q=%22the+mob+song%22&pg=PA135|title=Tinker Belles and Evil Queens|isbn=9780814731239|last1=Griffin|first1=Sean|date=Februar 2000}}</ref> Tekstforfatteren Howard Ashman døde av denne sykdommen 14. mars 1991, åtte måneder før filmens premiere. Filmen er dedisert til ham med en tekstplakat på slutten av rulleteksten: «''Til vår venn, Howard, som gav en havfrue sin stemme og et udyr sin sjel. Vi vil alltid være takknemlig. Howard Ashman: 1950–1991''.»<ref name="wakingsleepingbeauty" /> === Innspilling === Da komposisjonsarbeidet var ferdig, begynte produksjonen i [[Burbank]], mens musikkinnspillingen ble satt i gang i [[New York|New York City]].<ref name="makingof" /> Låtskriverne og resten av teamet bestemte seg for å spille inn låtene live med orkester og med alle stemmeskuespillerne samtidig, i stedet for å dubbe enkeltvis og legge det sammen digitalt.<ref name="dvdcommentary" /> En popversjon av tittelsporet «Beauty and the Beast» ble spilt inn av [[Céline Dion]] og [[Peabo Bryson]] og spilles over rulleteksten. Sangen fikk sin egen musikkvideo og ble utgitt som en singel fra [[soundtrack]]-albumet. Singelen ble en stor suksess og gikk til niendeplass på USAs hitliste [[Billboard Hot 100]].<ref>{{cite web|url=http://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/90s/1992/Billboard-1992-03-28.pdf|title=Hits of the World|work=[[Billboard]]|page=38|date=28. mars 1992|access-date=20. juni 2021|archive-date=28. desember 2015|archive-url=https://wayback.archive-it.org/all/20151228020442/http://www.americanradiohistory.com/Archive-Billboard/90s/1992/Billboard-1992-03-28.pdf|url-status=live}}</ref> Singelen solgte til sammen én million eksemplarer på verdensbasis.<ref>{{Cite book|title = A Century of American Popular Music|last = Jasen|first = David A|publisher = Routledge|year = 2013|isbn = 9781135352646|location = United Kingdom|pages = 19|url = https://books.google.com/books?id=ucVYAQAAQBAJ&q=beauty%20and%20the%20beast%20celine%20dion&pg=PA19|access-date = 20. juni 2021|archive-date = 26. juli 2020|archive-url = https://web.archive.org/web/20200726194755/https://books.google.com/books?id=ucVYAQAAQBAJ&pg=PA19&q=beauty%20and%20the%20beast%20celine%20dion|url-status = live}}</ref> Denne versjonen av sangen ble nominert til [[Grammy]]-priser for årets låt og årets innspilling, og Dion og Bryson vant en Grammy for beste pop-duett.<ref name="grammy"/> Den norske oversettelsen, «Kjærlighetens sang», ble også spilt inn i en popversjon av [[Torhild Sivertsen]] og [[Egil Eldøen]]. Anders Hatlo og Børje Andersson hadde oversatt manuset og låtene til norsk.<ref name="paakino">[https://tv.nrk.no/serie/paa-kino/FKUR03000992/12-07-1992 På kino] ([[NRK]], sent 12. juli 1992). 20 minutter. Besøkt 24. juli 2016.</ref> === Musikkalbum === Albumet ''Beauty and the Beast: Original Motion Picture Soundtrack'' inneholder filmens musikalinnslag og fem instrumentale spor. [[Alan Menken]] har komponert hele lydsporet, mens [[Howard Ashman]] skrev sangtekstene. Singelversjonen av «Beauty and the Beast» ble produsert av [[Walter Afanasieff]]. {{track listing | total_length = 50:12 | extra_column = Artister | title1 = Prologue | extra1 = [[David Ogden Stiers]] (forteller) | length1 = 2:26 | title2 = Belle | extra2 = [[Jesse Corti]], [[Paige O'Hara]], [[Richard White (skuespiller)|Richard White]], ensemble | length2 = 5:09 | title3 = Belle (Reprise) | extra3 = O'Hara | length3 = 1:05 | title4 = Gaston | extra4 = Corti, White, ensemble | length4 = 3:40 | title5 = Gaston (Reprise) | extra5 = Corti, White, ensemble | length5 = 2:04 | title6 = Be Our Guest | extra6 = [[Angela Lansbury]], [[Jerry Orbach]], ensemble | length6 = 3:44 | title7 = Something There | extra7 = Lansbury, Stiers, Orbach, O'Hara, [[Robby Benson]] | length7 = 2:19 | title8 = The Mob Song | extra8 = Ensemblet | length8 = 3:30 | title9 = [[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]] | extra9 = Lansbury | length9 = 2:46 | title10 = To the Fair | note10 = instrumentalt spor | length10 = 1:58 | title11 = West Wing | note11 = instrumentalt spor | length11 = 3:42 | title12 = The Beast Lets Belle Go | note12 = instrumentalt spor | length12 = 2:22 | title13 = Battle on the Tower | note13 = instrumentalt spor | length13 = 5:29 | title14 = Transformation | note14 = instrumentalt spor | length14 = 5:47 | title15 = [[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]] | note15 = singelutgivelse | extra15 = [[Céline Dion]] & [[Peabo Bryson]] | length15 = 4:04 }} == Utgivelse == En uferdig utgave av ''Skjønnheten og udyret'' ble vist på [[filmfestivalen i New York]] 29. september 1991.<ref name="nyfilmfesitivallatimes">{{cite news|last=Haithman|first=Diane|title=Unfinished 'Beauty' to Make Splashy Debut : Movies: The New York Film Festival will premiere Disney's animated work-in-progress on Sept. 29.|url=https://articles.latimes.com/1991-08-17/entertainment/ca-693_1_new-york-film-festival|work=Los Angeles Times|accessdate=20. juni 2021|date=17. august 1991|archivedate=29. juli 2020|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200729021148/https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1991-08-17-ca-693-story.html|url-status=live}}</ref> 70% av animasjonen hadde blitt fullført, mens den resterende prosentandelen ble vist med skisser og storyboardtegninger.<ref name="filmfestivalnytimes">{{cite news|last=Honan|first=William H.|author-link=William H. Honan|title=At the New York Film Festival, Works on Art|url=https://www.nytimes.com/1991/08/19/movies/at-the-new-york-film-festival-works-on-art.html|work=The New York Times|accessdate=20. juni 2021|date=19. august 1991|archivedate=28. september 2013|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130928074212/http://www.nytimes.com/1991/08/19/movies/at-the-new-york-film-festival-works-on-art.html|url-status=live}}</ref> Filmen ble også vist på [[filmfestivalen i Cannes]] i 1992, men deltok ikke i hovedkonkurransen.<ref>{{cite web |url=http://www.festival-cannes.com/en/archives/ficheFilm/id/f3c5b65c-be71-4f69-a7ae-19bc7a8aae65/year/1992.html |title=Beauty and the Beast |accessdate=20. juni 2021 |work=Festival de Cannes |archivedate=17. juni 2015 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150617124649/http://www.festival-cannes.com/en/archives/ficheFilm/id/f3c5b65c-be71-4f69-a7ae-19bc7a8aae65/year/1992.html |url-status=live }}</ref> ''Skjønnheten og udyret'' hadde ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991.<ref name="beautyreviewjournal">{{cite web|url=http://www.reviewjournal.com/entertainment/arts-culture/more-20-years-after-beauty-and-beast-paige-ohara-still-remembered-voice|title=More than 20 years after 'Beauty and the Beast,' Paige O'Hara still remembered as voice of Disney princess|last=Cling|first=Carol|date=21. april 2013|work=Las Vegas Review-Journal|publisher=Stephens Media LLC|accessdate=2021-06-20|archivedate=2013-04-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130425082850/http://www.reviewjournal.com/entertainment/arts-culture/more-20-years-after-beauty-and-beast-paige-ohara-still-remembered-voice|url-status=live}}</ref> I Norge hadde filmen førpremiere i Oslo 29. november 1992 og ordinær kinopremiere 3. desember.<ref name="Martin">{{Cite web|title=Filmpremiere for Martin|work=[[Verdens Gang]]|date=29. november 1991|author=Hognestad, Lars}}</ref> ''Skjønnheten og udyret'' ble en kassasuksess og spilte inn 425 milliarder dollar (til sammen for alle kinoutgivelsene) på verdensbasis i billettinntekter.<ref name="box office" /> Det var den 3. mest innbringende kinofilmen i USA i 1991, bak ''[[Terminator II – Dommens dag]]'' og ''[[Robin Hood – tyvenes prins]]''.<ref>{{cite web|url=https://boxofficemojo.com/yearly/chart/?yr=1991&p=.htm|website=[[Box Office Mojo]]|title=1991 DOMESTIC GROSSES|accessdate=20. juni 2021|archivedate=6. november 2018|archiveurl=https://web.archive.org/web/20181106181314/https://www.boxofficemojo.com/yearly/chart/?yr=1991|url-status=live}}</ref> Filmen fikk [[Motion Picture Association of America#Sensursystemet|aldersgrensen G]] i USA, som betyr at den er tillat for alle.<ref name="NYT"/> Den fikk 10 års-aldersgrense i Norge av [[Medietilsynet]] med følgende begrunnelse: «Filmen får 10-årsgrense med bakgrunn i scener hvor faren angripes av udyr, jente angripes og fanges av udyr, jente og hest angripes av ulver, flere slåsskamper, mange mørke scener og kraftige lydeffekter.»<ref name="Medietilsynet1">{{Kilde www|tittel=Skjønnheten og udyret [1992]|url=https://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/10036?q=skj%C3%B8nnheten%20og%20udyret |utgiver=[[Medietilsynet]] |besøksdato=20. juni 2021}}</ref> Filmen fikk en ny aldersgrense i Norge i 2001 i forbindelse med nyutgivelsen, denne gangen en 7 års-aldersgrense.<ref name="Medietilsynet2">{{Kilde www|tittel=Skjønnheten og udyret [2001]|url=https://www.medietilsynet.no/filmdatabasen/14731?q=skj%C3%B8nnheten%20og%20udyret |utgiver=[[Medietilsynet]] |besøksdato=20. juni 2021}}</ref> === Anmeldelser === [[Fil:Snow white 1937 trailer screenshot (2).jpg|mini|''Skjønnheten og udyret'' ble positivt sammenlignet med gamle [[Disney]]-filmer, blant annet ''[[Snehvit og de syv dvergene]]'' (avbildet).{{byline|[[The Walt Disney Company]]}}]] ''Skjønnheten og udyret'' fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden [[Rotten Tomatoes]] oppgir at 94 % av 118 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at ''Skjønnheten og udyret'' er «fortryllende, feiende romantisk og med mange flotte musikkinnslag – og en av Disneys mest elegante animasjonsfilmer.»<ref>{{cite web |url= https://www.rottentomatoes.com/m/beauty_and_the_beast_1991/ |title= Beauty and the Beast (1991) |work= [[Rotten Tomatoes]] |publisher= Fandango Media |accessdate= 20. juni 2021}}</ref> [[Roger Ebert]] fra ''[[Chicago Sun-Times]]'' gav filmen fire av fire stjerner og sammenlignet den positivt med ''[[Snehvit og de syv dvergene]]'' (1937) og ''[[Pinocchio (1940)|Pinocchio]]'' (1940). Han skrev at «''Skjønnheten og udyret'' når tilbake til en eldre og sunnere [[Hollywood]]-tradisjon hvor de beste manusforfatterne, musikerne og filmskaperne samler seg for et prosjekt fordi familiepublikumet fortjener bra underholdning, de også.»<ref>{{Cite web|url = http://www.rogerebert.com/reviews/beauty-and-the-beast-1991 |title = Beauty And The Beast|website = Chicago Sun-Times|publisher = Ebert Digital LLC| date = 11. november 1991|accessdate = 17. januar 2016 |authorlink = Roger Ebert |last = Ebert|first = Roger}}</ref> Janet Maslin fra ''[[The New York Times]]'' var også fornøyd: «Det er en overraskelse, i en tid med oppfølgere og nyinnspillinger, at en ny film er så frisk og triumferende på sitt eget vis.»<ref name="NYT">{{cite web|url=https://www.nytimes.com/1991/11/13/movies/review-film-disney-s-beauty-and-the-beast-updated-in-form-and-content.html|title=Review/Film; Disney's 'Beauty and the Beast' Updated in Form and Content|author=Janet Maslin|work=[[The New York Times]]|date=13. november 1991|accessdate=20. juni 2021|archivedate=20. januar 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210120214341/https://www.nytimes.com/1991/11/13/movies/review-film-disney-s-beauty-and-the-beast-updated-in-form-and-content.html|url-status=live}}</ref> Filmen fikk også god kritikk i Norge. [[Per Haddal]] fra ''[[Aftenposten]]'' kalte den «en tegnefilmtriumf», og skrev: «Manuset er forbløffende vittig og våkent, filmen kan fryde barna samtidig som de voksne ikke kjeder seg et øyeblikk. Dialogen er i det store og hele overført til norsk med originalens høye humør. Humoren er spretten og selvironisk, med skarpe karakteriseringer av et persongalleri som tar form av tekanne, tekopp, stearinlys og ur. Musikken (...) er original og nynner likevel av velkjente melodier fra klassiske filmmusikaler.»<ref>«En tegnefilmtriumf». [[Per Haddal|Haddal, Per]] (3. desember 1992) ''[[Aftenposten|Aftenposten Morgen]]'', s. 50.</ref> Jon Selås fra ''[[Verdens Gang]]'' var mindre fornøyd, og ga terningkast 2.<ref name="VG">«Skuffende Disney». Selås, Jon (3. desember 1992) ''[[Verdens Gang]]'', s 46-47.</ref> Han skrev at den var teknisk imponerende, men at den manglet «den livsviktige sjarmen». «Ille er det også at de tegnede rollene synes tilpasset en amerikansk action-hverdag. Det går i om ikke bokstavelig svart/hvitt: De gode er gode, de onde onde.» Selås roste stemmearbeidet til [[Wenche Foss]], [[Henki Kolstad]], [[Toralv Maurstad]] og [[Martin Sørensen]], men mente at [[Merethe Trøan]] (som stemmen til Belle) ikke var uttrykksfull nok.<ref name="VG" /> === Utmerkelser === ''Skjønnheten og udyret'' ble nominert til seks priser for [[den 64. Oscar-utdelingen]].<ref name="Oscars1992" /> Menken og Ashman vant [[Oscar for beste sang]] for «[[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]]», mens Menkens lydspor vant [[Oscar for beste originalmusikk|beste originalmusikk]]. Sangene «Belle» og «Be Our Guest» ble også nominert til beste sang.<ref name="Oscars1992" /> Filmen ble i tillegg nominert til [[Oscar for beste lydmiks]] og [[Oscar for beste film]].<ref name="Oscars1992" /> Dette var den første animasjonsfilmen til å bli nominert til beste film.<ref name="Diesen" /> Først da priskategorien ble utvidet til å kunne inneholde ti nominerte ble den neste animasjonsfilmen nominert til beste film, da ''[[Se opp]]'' ble nominert i 2010. Filmregissøren [[Trygve Allister Diesen]] har kommentert denne Oscar-nominasjonen: «Tegnefilmer har tradisjonelt blitt sett på som for «lette» til å bli Oscar-nominert som [[Oscar for beste film|beste film]]. Den æren pleier å være forbeholdt velmenende «kvalitetsfilmer», beregnet for et voksent, reflektert publikum. Tegnefilmer har alltid blitt sett på som [[barnefilm]]. Med ''Skjønnheten og udyret'' har [[Walt Disney Animation Studios|Disney-studioet]] bevist at en tegnefilm kan appellere til alle aldersgrupper.»<ref name="Diesen">{{Cite web|title = Tidenes beste Disney-film?|date = 5. mars 1992|publisher=[[Norsk Telegrambyrå]]|author=[[Trygve Allister Diesen|Diesen,Trygve Allister]]}}</ref> ''Skjønnheten og udyret'' ble også den første animasjonsfilmen til å vinne en [[Golden Globe]] for beste musikal eller komedie.<ref name="gg" /> Filmen ble nominert til to [[British Academy Film Awards]], to [[Saturn Awards]] og tre andre Golden Globe-priser. Lydsporet til filmen og låten «Beauty and the Beast» vant også fem priser under [[Grammy]]-utdelingen i 1993. {| class="wikitable" style="width:100%;" |- ! Pris ! Priskategori ! Mottakere ! Resultat |- | rowspan="6" | [[Oscar|Academy Awards]] («Oscar») {{Prisutdeling|Oscar|64}}<ref name="Oscars1992">{{Cite web|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1992 |title=The 64th Academy Awards (1992) Nominees and Winners |accessdate=17. januar 2016|work=oscars.org}}</ref><ref name="Diesen" /> | [[Oscar for beste film|Beste film]] | [[Don Hahn]] | {{Nom}} |- | [[Oscar for beste lydmiks|Beste lydmiks]] | Terry Porter, Mel Metcalfe, David J. Hudson og Doc Kane | {{Nom}} |- | [[Oscar for beste originalmusikk|Beste originalmusikk]] | [[Alan Menken]] | {{Won}} |- | rowspan="3" | [[Oscar for beste sang|Beste sang]] | Alan Menken og [[Howard Ashman]] {{Small|(for «Be Our Guest»)}} | {{Nom}} |- | Alan Menken og Howard Ashman {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Won}} |- | Alan Menken og Howard Ashman {{Small|(for «Belle»)}} | {{Nom}} |- | rowspan="2" | [[Annie Awards]] | Beste animasjonsfilm | [[Walt Disney Pictures]] | {{Won}} |- | Beste individuelle animasjonsprestasjon | Glen Keane | {{Won}} |- | rowspan="2" | [[British Academy Film Awards]] («BAFTA») | Beste originalmusikk | Alan Menken og Howard Ashman | {{Nom}} |- | Beste spesialeffekter | Randy Fullmer | {{Nom}} |- | rowspan="4" | [[Golden Globe Awards]]<ref name="gg">{{Cite web|author=RopeofSilicon.com LLC |url=http://www.ropeofsilicon.com/goldenglobes/1992-golden-globe-award-winners/ |title=1992 Golden Globe Award Winners |publisher=Rope of Silicon |date=18. januar 1992 |accessdate=17. januar 2016}}</ref> | Beste musikal eller komedie | Don Hahn | {{Won}} |- | Beste originalmusikk | Alan Menken | {{Won}} |- | rowspan="2" | Beste sang | Alan Menken og Howard Ashman {{Small|(for «Be Our Guest»)}} | {{Nom}} |- | Alan Menken og Howard Ashman {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Won}} |- | rowspan="8" | [[Grammy Awards]]<ref name="grammy">{{Cite web |author= |url=http://articles.baltimoresun.com/1993-01-08/features/1993008073_1_eric-clapton-celine-dion-dion-and-peabo |title=1993 Grammy Nominations | Grammy nominees - Baltimore Sun |publisher=Articles.baltimoresun.com |date=8. januar 1993 |accessdate=17. januar 2016 |archive-date=2012-09-02 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120902075657/http://articles.baltimoresun.com/1993-01-08/features/1993008073_1_eric-clapton-celine-dion-dion-and-peabo |url-status=yes }}</ref> | Årets musikkalbum | ''Beauty and the Beast: Original Motion Picture Soundtrack'' | {{Nom}} |- | Årets innspilling | [[Celine Dion]] og [[Peabo Bryson]] {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Nom}} |- | Årets musikkalbum for barn | Alan Menken og Howard Ashman | {{Won}} |- | Beste popprestasjon av en duo eller musikkgruppe | Celine Dion og Peabo Bryson {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Won}} |- | Årets låt | Alan Menken, Howard Ashman, Celine Dion og Peabo Bryson<br />{{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Nom}} |- | Beste instrumentkomposisjon for en film eller TV-serie | Alan Menken | {{Won}} |- | Beste låt skrevet til en film eller TV-serie | Alan Menken og Howard Ashman {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Won}} |- | Beste instrumentale popprestasjon | Richard S. Kaufman {{Small|(for «Beauty and the Beast»)}} | {{Won}} |- | [[Hugo Awards]] | Beste dramapesentasjon | ''Skjønnheten og udyret'' | {{Nom}} |- | rowspan="2"|[[Saturn Awards]] | Beste fantasyfilm | ''Skjønnheten og udyret'' | {{Nom}} |- | Beste musikk | Alan Menken | {{Nom}} |- | [[Young Artist Awards]] | Årets beste familieunderholdning | ''Skjønnheten og udyret'' {{Small|(spesialpris delt med ''[[Aladdin (film)|Aladdin]]'')}} | {{Won}} |} === Video === ''Skjønnheten og udyret'' ble utgitt på [[VHS]] og [[LaserDisc]] 30. oktober 1992 som en del av varemerket «Walt Disney Classics» før den gikk ut av salg 30. april 1992.<ref>{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Beauty-Beast-Walt-Disney-Classic/dp/6302526574 |title=Beauty and the Beast (A Walt Disney Classic) [VHS] |publisher=Amazon.com |date= |accessdate=24. januar 2016}}</ref> Det ble gjort en minimal endring på denne versjonen av filmen: hodeskallene som dukker opp i Gastons øyne idet han faller fra slottet ble fjernet. Denne endringen forekommer ikke på noen andre utgivelser av filmen. Den uferdige versjonen som ble vist på filmfestivalen i New York ble også utgitt på VHS og LaserDisc på denne tiden.<ref name="dvdcommentary" /> En utvidet versjon i forbindelse med [[IMAX]]-utgivelsen ble utgitt på [[DVD]] og VHS som «Platinum Edition» 8. oktober 2002. DVD-platen inneholdt tre versjoner av filmen: den utvida versjonen, som blant annet inneholdt den nye musikkscenen «Leve igjen», kinoversjonen fra 1991 og den uferdige versjonen.<ref name="amazon1">{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Beauty-Beast-Platinum-Edition-Paige/dp/B00003CX8Y |title=Beauty and the Beast (Platinum Edition) |publisher=Amazon.com |date= |accessdate=24. januar 2016}}</ref> Salget av denne, samt de to oppfølgerne, stoppet i januar 2003. 5. oktober 2010 kom en «Diamond Edition»-utgivelse, som inneholdt både DVD- og [[Blu-ray]]-versjoner.<ref name="gustin">{{Cite news |last=Gustin |first=Maija |title=Movie Rewind: Beauty and the Beast |url=http://www.ndsmcobserver.com/scene/movie-rewind-beauty-and-the-beast-1.1659560 |accessdate=24. januar 2016 |newspaper=The Observer |date=1. oktober 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101006051531/http://www.ndsmcobserver.com/scene/movie-rewind-beauty-and-the-beast-1.1659560 |archivedate=2010-10-06 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101006051531/http://www.ndsmcobserver.com/scene/movie-rewind-beauty-and-the-beast-1.1659560 |arkivdato=2010-10-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ndsmcobserver.com/scene/movie-rewind-beauty-and-the-beast-1.1659560 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-24 |arkiv-dato=2010-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101006051531/http://www.ndsmcobserver.com/scene/movie-rewind-beauty-and-the-beast-1.1659560 |url-status=yes }}</ref> I tillegg til de tre andre versjonene, inneholdt denne en ny versjon hvor man kunne se [[storyboard]]-tegningene [[Bilde-i-bilde|side ved side]] med kinoversjonen.<ref name="lang">{{Cite news|last=Lang|first=George|title=Blu-ray Review: "Beauty and the Beast: Diamond Edition"|url=http://www.newsok.com/blu-ray-review-beauty-and-the-beast-diamond-edition/article/3500073?custom_click=headlines_widget|accessdate=24. januar 2016|newspaper=The Oklahoman (NewsOK)|date=1. oktober 2010|archivedate=2020-08-01|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200801175757/http://www.newsok.com/blu-ray-review-beauty-and-the-beast-diamond-edition/article/3500073?custom_click=headlines_widget|url-status=yes}}</ref> Blu-ray 3D-utgivelsen kom i 2011.<ref name="blu-ray1">{{Cite web|url=http://www.blu-ray.com/movies/Beauty-and-the-Beast-3D-Blu-ray/19471/ |title=Beauty and the Beast 3D Blu-ray: Diamond Edition |publisher=Blu-ray.com |date= |accessdate=24. januar 2016}}</ref> Den ble utgitt på Blu-ray én gang til i forbindelse med 25 års-markeringen av filmen i 2016. Den ble også den andre Disney-filmen i den nye «Signature Edition»-serien.<ref name=":25">{{Cite web |url=http://redvdit.com/reviews/25th-anniversary-beauty-beast/ |title=Disney Planning A 25th Anniversary Beauty and the Beast Blu-ray |publisher=reDVDit |date=17. juni 2016 |accessdate=24. juni 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160624155826/http://redvdit.com/reviews/25th-anniversary-beauty-beast/# |url-status=dead }}</ref> == I ettertid == === Oppfølgere === Filmen fikk en rekke spin off-serier og oppfølgere. Barneserien ''Sing Me a Story with Belle'' (1995–1999) utspiller seg i Belles bokhandel, hvor Belle forteller historier og synger sanger.<ref>{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Disney-Princess-Collection-Belles-Story/dp/6304022409 |title=<nowiki>Disney Princess Collection: Belle's Sing Me a Story [VHS</nowiki>]: Princess Belle: Movies & TV |publisher=Amazon.com |date= |accessdate=23. januar 2016}}</ref> Walt Disney Television Animation har også produsert to oppfølgere som ble utgitt [[rett på video]]. Begge filmene foregår i tiden hvor Belle er fanget i udyrets slott, og begge fikk dårlig kritikk sammenlignet med ''Skjønnheten og udyret''.<ref>{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Beauty-Beast-Enchanted-Christmas-Special/dp/B0000683BE |title=Beauty and the Beast - The Enchanted Christmas (Special Edition) |publisher=Amazon.com |date= |accessdate=23. januar 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.amazon.com/Beauty-And-The-Beast-Magical/dp/B00007LVCT |title=Beauty And The Beast - Belle's Magical World (Special Edition) |publisher=Amazon.com |date= |accessdate=23. januar 2016}}</ref> I ''[[Skjønnheten og udyret – Den fortryllende julen]]'' (1997) forbyr udyret noen form for [[jul]]efeiring, og Belle og herskapet må overbevise han om det motsatte. ''[[Skjønnheten og udyret – Belles magiske verden]]'' (1998) består av fire [[kortfilm]]er om enkelthendelser i slottet. === Broadway-musikal === Filmen ble også bearbeidet til en scenemusikal på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]], regissert av Robert Jess Roth og koreografert av Matt West.<ref name="chronicle">{{cite news | last =Evans| first =Everett| title =Disney Debut; First stage musical, ''Beauty'', will test waters in Houston | page =8|work=The Houston Chronicle| date =28. november 1993| url = | accessdate = 1. april 2017}}</ref> Alan Menken og [[Tim Rice]] skrev nye låter til sceneversjonen, blant annet balladen «If I Can't Love Her» og en bearbeidet versjon av «Human Again». ''[[Skjønnheten og udyret (musikal)|Skjønnheten og udyret]]'' hadde sin urpremiere 18. april 1994 i Palace Theatre i [[New York City]], til blandet mottakelse.<ref>{{Cite web|url = http://newsok.com/sigmund-romberg-beauty-and-the-beast/article/3835413|title = Sigmund Romberg / Beauty and the Beast|date = 29. juli 2012|accessdate = |website = NewsOK.com|publisher = NewsOK.com|last = Rogers|first = Rick}}</ref><ref>{{Cite web|url = http://www.nytimes.com/1999/07/14/theater/beauty-moving-from-palace-to-the-fontanne.html|title = 'Beauty' Moving From Palace To the Fontanne|date = 12. desember 2014|accessdate = |website = The New York Times|publisher = The New York Times Company|last = |first = }}</ref> Musikalen ble en kassasuksess og blir stadig satt opp på teatre verden rundt.<ref name="playbill1">{{Cite web|url=http://www.playbill.com/news/article/beauty-and-the-beast-celebrates-sixth-anniversary-april-18-88585 |first=Robert |last=Simonson |title=Beauty and the Beast Celebrates Sixth Anniversary, April 18 |publisher=Playbill |date=18. april 2000 |accessdate=23. januar 2016}}</ref> Broadway-versjonen vant en [[Tony Award]] og ble den første i en lang rekke med teaterproduksjoner fra Disney.<ref>{{Cite news|url=http://articles.latimes.com/2011/jun/08/entertainment/la-et-tony-show-numbers-20110608 |title=Tony Awards: Tony Awards' musical numbers are key to box-office success |work= Los Angeles Times |date=8. juni 2011 |accessdate=23. januar 2016 |first=Patrick |last=Pacheco}}</ref><ref name="NRKmusikal"/> Den siste Broadway-forestillingen ble holdt 29. juli 2007, etter 46 forhåndsvisninger og 5461 forestillinger.<ref name="playbill1" /> Scenemusikalen har også blitt satt opp av [[Christiania Theater]] i Norge, med Mari Lerberg Fossum og [[Hans Marius Hoff Mittet]] i rollene som skjønnheten og udyret. Jørgen Kirkeby-Gardstad regisserte og koreograferte den norske oppsetningen.<ref name="NRKmusikal">{{Cite news|url=http://www.nrk.no/kultur/anmeldelse_-skjonnheten-og-udyret-1.11880930 |title=Fargesprakende og rørende forestilling |work= [[NRK]] |date=15. august 2014 |accessdate=23. januar 2016 |author=Alstedt, Rune, Diesen, Andreas}}</ref> === Nyinnspilling === [[Fil:Dan Stevens at Premiere of Beauty and the Beast.jpg|mini|[[Dan Stevens]] på premieren av nyinnspillingen ''[[Skjønnheten og udyret (2017)|Skjønnheten og udyret]]'' i 2017. Stevens spilte udyret i filmen.]] ''[[Skjønnheten og udyret (2017)|Skjønnheten og udyret]]'' (2017) er en nyinnspilling som [[realfilm]]. [[Emma Watson]] og [[Dan Stevens]] spilte hovedrollene som skjønnheten og udyret, mens [[Luke Evans]], [[Kevin Kline]], [[Ewan McGregor]], [[Ian McKellen]] og [[Emma Thompson]] hadde biroller. Menken og [[Tim Rice]] skrev nye låter til filmen, blant annet «How Does a Moment Last Forever», «Days in the Sun» og «Evermore».<ref>{{Cite news|last1=McNary|first1=Dave|title=Disney’s Live-Action ‘Beauty and the Beast’ Set for March 17, 2017|url=http://variety.com/2015/film/news/beauty-and-the-beast-release-date-disney-live-action-2017-1201453646/|accessdate=21. januar 2016|work=Variety|date=16. mars 2015}}</ref> Filmen hadde premiere i USA og Norge 17. mars 2017.<ref>{{Cite web|url=http://www.comingsoon.net/movies/news/420081-emma-thompson-and-kevin-kline-join-beauty-and-the-beast-release-date-set |title=Emma Thompson and Kevin Kline Join Beauty and the Beast, Release Date Set |publisher=comingsoon.net |date=16. mars 2015 |accessdate=21. januar 2016}}</ref> Filmen fikk generelt god kritikk, men ble kritisert for å være lik originalen. [[Birger Vestmo]] fra ''[[Filmpolitiet]]'' skrev at «''Skjønnheten og Udyret'' er et pent eventyr som først og fremst er en påminnelse om hvor god tegnefilmen var og hvor fantastisk Alan Menkens originale komposisjoner er. [...] [Den] føyer seg pent inn i rekken av Disneys nye versjoner av gamle tegnefilmer, selv om den må finne seg i å overskygges av originalen.»<ref>{{Cite web|url=https://p3.no/filmpolitiet/2017/03/skjonnheten-og-udyret/ |title=Skjønnheten og Udyret |work=[[Filmpolitiet]] |publisher=[[NRK]] |date=15. mars 2017 |accessdate=20. juni 2021 |author=[[Birger Vestmo]]}}</ref> Nyinnspillingen ble nominert til to [[Oscar]]-priser.<ref name="Oscars90">{{cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/2018|title=The 90th Academy Awards (2018) Nominees and Winners|accessdate=2018-2-24|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> === Nyutgivelser === ''Skjønnheten og udyret'' har vært utgitt på kino flere ganger etter den opprinnelige kinoutgivelsen i 1991. Filmen ble restaurert og forbedret til en kinoutgivelse på [[første nyttårsdag]] i 2002, denne gangen i [[IMAX]]-format. I forbindelse med denne nyutgivelsen ble det også lagt til en helt ny musikksekvens i andre akt, med den bortklipte låten «Human Again» (på norsk oversatt til «Leve igjen»).<ref>{{Cite web|author=Ryan Ball |url=http://www.animationmagazine.net/features/beauty-and-the-beast-added-to-national-film-registry/ |title=Beauty and The Beast Added to National Film Registry |publisher=Animation Magazine |date=18. desember 2002 |accessdate=19. januar 2016}}</ref> Utvalgte kinoer i USA viste en allsang-versjon av filmen i september og oktober 2010, som ble kommentert av sangartisten [[Jordin Sparks]]. I forbindelse med kinoutgivelsen sang hun sin egen versjon av «[[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]]», som også fikk sin egen [[musikkvideo]] med små snutter fra filmen.<ref>{{Cite web|url=http://collider.com/beauty-and-the-beast-sing-a-long-disney/48819/|title=Disney to Release Sing-Along BEAUTY AND THE BEAST for Limited Run |work=Collider |date=27. september 2010|first=Jason|last=Barr|accessdate=19. januar 2016}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.cleveland.com/parents/index.ssf/2010/09/dress_up_sing_along_to_beauty.html|title=Dress up, sing along to 'Beauty and the Beast' this week |work=The Plain Dealer |date=27. september 2010|first=Martha|last=Mueller Neff|accessdate=14. august 2011}}</ref> Versjonen hennes ble i tillegg inkludert på en ny utgivelse av musikkalbumet i 2010. En [[3D-film|3D-utgivelse]] av filmen var planlagt i USA 12. februar 2010, men den ble utsatt et halvannet år.<ref>{{Cite news|url=http://variety.com/2010/digital/markets-festivals/disney-retools-animation-slate-1118022620/|title=Disney retools animation slate 3D ''Beauty'' reboot, ''Newt'' yanked from schedule |work=Variety |first=Andrew |last=Stewart |date=5. august 2010 |accessdate=19. januar 2016}}</ref> 3D-utgaven hadde omsider premiere i Hollywood i september 2011.<ref>{{cite web | url=http://www.playbill.com/news/article/disneys-beauty-and-the-beast-to-be-screened-in-3d-in-hollywood-182060 | title=Disney's "Beauty and the Beast" To Be Screened in 3D in Hollywood | work=Playbill | date=25. august 2011 | accessdate=20. juni 2021 | author=Hetrick, Adam | archivedate=23. september 2020 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20200923034035/https://www.playbill.com/news/article/disneys-beauty-and-the-beast-to-be-screened-in-3d-in-hollywood-182060 | url-status=live }}</ref> Filmselskapet brukte i underkant av 10 millioner [[Amerikansk dollar|dollar]] på 3D-restaureringen.<ref>{{Cite news|url=http://latimesblogs.latimes.com/entertainmentnewsbuzz/2012/01/box-office-contraband-beauty-and-the-beast.html|title=Movie Projector: 'Beauty and the Beast', 'Contraband' fight for No. 1|last=Kaufman|first=Amy|work=Los Angeles Times|date=12. januar 2012|accessdate=19. januar 2016}}</ref> === Anerkjennelse === ''Skjønnheten og udyret'' har også fått anerkjennelse av kritikere i ettertid. Filmen ble innlemmet i [[National Film Registry]] i 2002, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]].<ref>{{Cite web|url=https://www.loc.gov/programs/national-film-preservation-board/film-registry/complete-national-film-registry-listing/ |title=Complete National Film Registry Listing |publisher=[[Library of Congress]] |accessdate=2017-12-17}}</ref> [[Det amerikanske filminstituttet]] har anerkjent ''Skjønnheten og udyret'' i flere av sine filmlister. De har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA på listen [[AFI's Greatest Movie Musicals]] og tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA på listen [[AFI's 100 Years…100 Passions]].<ref name="afi">{{cite web | url = https://www.afi.com/100Years/musicals.aspx | title = AFI's 25 GREATEST MOVIE MUSICALS OF ALL TIME | publisher = [[Det amerikanske filminstituttet]] | accessdate = 13. mai 2021 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20190406085653/https://www.afi.com/100Years/musicals.aspx | archivedate = 6. april 2019 }} {{Kilde www |url=https://www.afi.com/100Years/musicals.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-14 |arkiv-dato=2019-04-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190406085653/https://www.afi.com/100Years/musicals.aspx |url-status=unfit }}</ref><ref>{{cite web| title=AFI's 100 Years...100 Passions|publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]]|accessdate=16. mars 2017|url=http://connect.afi.com/site/DocServer/passions100.pdf?docID=248|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716072352/http://connect.afi.com/site/DocServer/passions100.pdf?docID=248|archivedate=2011-07-16}}</ref> I listesamlingen [[AFI's 10 Top 10]] ble den også kåret til tidenes 7. beste animasjonsfilm.<ref>{{cite web|title=AFI's Top Ten Epic|publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]]|accessdate=16. mars 2017|url= http://connect.afi.com/site/DocServer/TOP10.pdf?docID=441|archiveurl= https://web.archive.org/web/20110716071851/http://connect.afi.com/site/DocServer/TOP10.pdf?docID=441 |archivedate= 2011-07-16}}</ref> Låten «[[Beauty and the Beast (sang)|Beauty and the Beast]]» er også inkludert på listen [[AFI's 100 Years…100 Songs]], som samler de beste filmlåtene fra USA.<ref>{{cite web |title=AFI's 100 Years...100 Songs |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=16. mars 2017 |url=http://connect.afi.com/site/DocServer/songs100.pdf?docID=244 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110716072059/http://connect.afi.com/site/DocServer/songs100.pdf?docID=244 |archivedate=2011-07-16 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://connect.afi.com/site/DocServer/songs100.pdf?docID=244 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-21 |arkiv-dato=2011-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716072059/http://connect.afi.com/site/DocServer/songs100.pdf?docID=244 |url-status=yes }}</ref> Filmnettstedet ''[[Montages]]'' kåret ''Skjønnheten og udyret'' til 1990-årenes 68. beste film og skrev at «''Skjønnheten og udyret'' oppsummerer egentlig alt som var fantastisk med [[Disney]] på 90-tallet – håndtegnede bakgrunner, dynamiske karakterbevegelser, uforskammet romantikk og fokuserte intriger. [...] Det sprudler og spraker i hver eneste innstilling. Selv om Disney skulle ta nye teknologiske og estetiske skritt med ''[[Løvenes konge]]'' (1994) og [[Pixar]]-produserte ''[[Toy Story]]'' (1995), lever ''Skjønnheten og udyret'' i et mer modent, tradisjonelt landskap som var den endelige kulminasjonen av Disneys revitalisering fra og med slutten av 80-tallet.»<ref name="Montages">{{Cite web|url=http://montages.no/2014/08/montages-karer-90-tallets-beste-filmer-70-61/ |title=Montages kårer 90-tallets beste filmer: 70–61 |work=[[Montages]] |date=2014-08-25|accessdate=2017-12-17}}</ref> I sin anmeldelse av nyinnspillingen ''[[Skjønnheten og udyret (2017)|Skjønnheten og udyret]]'' (2017) skrev Michael Phillips fra ''[[Chicago Tribune]]'' at den originale filmen fungerte så godt «fordi den var ren [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]], skrevet for skjermen, en kombinasjon av komedie og romantikk og magi og akkurat nok snert».<ref>{{cite web|url=https://www.chicagotribune.com/entertainment/movies/ct-beauty-and-the-beast-review-20170313-column.html|title='Beauty and the Beast' review: Animated Disney musical's charms lost in translation|work=[[Chicago Tribune]]|date=14. mars 2017|accessdate=21. juni 2021|archivedate=10. september 2017|archiveurl=https://archive.today/20170910202954/http://www.chicagotribune.com/entertainment/movies/ct-beauty-and-the-beast-review-20170313-column.html|url-status=live}}</ref> == Analyser == Kritikere har analysert filmens [[maskulinitet|maskuline]] holdninger. Populærkulturforfatteren Susan Jefford skrev artikkelen «The Curse of Masculinity: Disney's ''Beauty and the Beast''» som en del av boken ''Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era'' og beskrev filmen som et moderne moralspill på maskulin [[Reform|reformasjon]].<ref name="McCallum" /><ref name="Jeffords" /> Jeffords foreslo at filmen markerte [[Disney]]s svar på endringen av holdningene til maskulinitet i populærkulturen på begynnelsen av 1990-tallet.<ref name="McCallum" /> Hun skrev at filmen presenterte udyret som «den følsomme, nye mannen som kan transformere seg selv fra den harde, muskelopptatte, dominerende mannen fra 80-tallet til den hensynsfulle, romantiske og selvoppofrende mannen fra 90-tallet.»<ref name="Jeffords">{{Cite book|title = Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era|last = Jeffords|first = Susan|publisher = Rutgers University Press|year = 1994|isbn = 9780813520032|location = United States|pages = 150–155|url = https://books.google.ca/books?id=7nERHha7TZUC&pg=PA153&dq=belle+beauty+and+the+beast+feminist&hl=en&sa=X&ei=8sbDVMeWIsiWgwSU6IOABQ&ved=0CEUQ6AEwCDgK#v=onepage&q=belle%20beauty%20and%20the%20beast%20feminist&f=false}}</ref> Hun nevner tre strategier Disney bruker for å skilte denne overgangen:<ref name="McCallum">{{Cite book|editor=Stephens, John|last=McCallum|first=Robyn|title=Ways of Being Male: Representing Masculinities in Children's Literature and Film|year=2002|publisher=Psychology Press|isbn=9780415938617|pages=116–118|url=https://books.google.no/books?id=HGe5WRXUaUIC&pg=PA116#v=onepage&q&f=false|article=|accessdate=18. januar 2016}}</ref> # Den muskuløse, maskuline kroppen er en byrde. Jeffords skrev: «Det er som om udyrets historie foreslår at maskulinitet har blitt forrådt av sin egen kulturelle billedlighet: hva mennene trodde de skulle være – sterke, beskyttende, makthavende, kommanderende – har nå slått tilbake på dem og blitt deres egen onde forbannelse.» # Disney introduserer en læreteknikk der udyret må lære seg å elske noen andre enn seg selv, og som følge av det lære seg å bli et følsomt menneske. # De låner et element fra [[Jean Cocteau]]s versjon av eventyret i filmen ''[[Skjønnheten og udyret (1946)|Skjønnheten og udyret]]'' (1946) om å bruke et trekantdrama (mellom Belle, udyret og Gaston) som skjematiserer to av formene for maskulinitet: den tradisjonelle, muskuløse og hypermaskuline mannen (Gaston), og den følsomme, nye mannen (udyret).<ref name="McCallum" /><ref name="Jeffords" /> De [[Feminisme|feministiske]] tonene i filmen har også blitt analysert. Feministiske analytikere har vært delte i oppfatningene sine av Belle, om hun er «feminist nok» eller ikke.<ref name=":29" /><ref name=":8">{{Cite book|title = Beyond Adaptation: Essays on Radical Transformations of Original Works|last = Frus|first = Phyllis|publisher = McFarland|year = 2010|isbn = 9780786455782|location = USA|pages = 168–180|url = https://books.google.ca/books?id=ii6IPUuHThYC&pg=PA172&lpg=PA172&dq=belle+feminist+linda+woolverton&source=bl&ots=CfFyMAYgiH&sig=uQLDs7oNbFoYoeYqHW91QdmU9rs&hl=en&sa=X&ei=YLe4VK3NL4qyyATfxIGABg&ved=0CFQQ6AEwCQ#v=onepage&q=belle%20feminist%20linda%20woolverton&f=false|last2 = Williams|first2 = Christy}}</ref> ''Skjønnheten og udyret'' fikk ros ved utgivelsen for å ha en «fremtidsrettet og feministisk» heltinne i hovedrollen, men siden har meningene endret seg.<ref name=":13">{{Cite web|url = https://urj.ucf.edu/vol5issue2/dickens/essay.php|title = "The Guy with the Problem": Reform Narrative in Disney's Beauty and the Beast|date = |accessdate = 21. januar 2015|website = University of Central Florida|publisher = UNIVERSITY OF CENTRAL FLORIDA|last = Dickens|first = Faith|archive-date = 2015-01-19|archive-url = https://web.archive.org/web/20150119045859/https://urj.ucf.edu/vol5issue2/dickens/essay.php|url-status = yes}}</ref> Flere kritikere har sagt at, til tross for Belles uavhengighet og motvilje når det gjelder Gaston, forblir det en [[romantisk film]] om en jente som «endelig møter sin perfekte mann».<ref>{{Cite web|url=http://www.flickeringmyth.com/2014/02/the-evolving-princess-progressive_6.html |title=The Evolving Princess: The Progressive Feminism in Disney Films: Part Two – Beauty and the Beast |date=6. februar 2014 |accessdate=21. januar 2016 |website=Flickering Myth |publisher=Flickering Myth |last= |first= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150119074235/http://www.flickeringmyth.com/2014/02/the-evolving-princess-progressive_6.html |archivedate=2015-01-19 }}</ref> Judith Welikala skrev artikkelen «How [[Walt Disney]]'s women have grown up» for den britiske avisen ''[[The Independent]]''. Hun roste Belles evne til å «se forbi udyrets utseende», men kritiserte rollefiguren «for å innta [[Kjønnsrolleteorien|konerollen]] på nytt så snart han blir en kjekk prins igjen».<ref name="theindependentdisneyheroines">{{Cite news|last=Welikala|first=Judith|title=How Walt Disney's women have grown up|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/features/how-walt-disneys-women-have-grown-up-8420282.html|work=The Independent|accessdate=21. januar 2016|author2=Emily Dugan|date=16. desember 2012}}</ref> Andrew Teverson skrev boken ''Fairy Tale'', og mente at Belle var Disneys forsøk på å ta opp «den feministiske kritikken de forrige kvinnefigurene deres fikk». Han kritiserte rollefigurens nysgjerrighet for å «kun åpne seg for kjærlighet», og anklagde karakteren for å være en «en nidkjær individualist med en [[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|patologisk]] fiendtlighet til hverdagens menn og kvinner».<ref>{{Cite book|title = Fairy Tale|url = https://archive.org/details/fairytale0000teve|last = Teverson|first = Andrew|publisher = Routledge|year = 2013|isbn = 9781134105700|location = Storbritannia|pages = [https://archive.org/details/fairytale0000teve/page/140 140]}}</ref> Susan Jeffords skrev i boken sin at «Belle blir etablert som en heltinne ... når hun er den eneste av de single kvinnene i byen som ikke dåner over Gaston».<ref name="Jeffords" /> Hun skrev også at rollefigurens kjærlighet for bøker «markerer henne som bedre og mindre provinsiell enn resten av befolkningen».<ref name="Jeffords" /> Analytikere har også vært kritiske til Belles forhold med filmens mannlige rollefigurer, spesielt udyret, og stilt spørsmål til moralen bak og hvilken påvirkning mannen har. Både Jeffords og Faith Dickens skrev at Belle blir «et redskap for å løse udyrets problemer», og Jeffords skrev at hun fikk en mindre viktig plass i filmatiseringen enn i [[Skjønnheten og udyret|det franske eventyret]] den er basert på.<ref name="Jeffords" /><ref name=":13" /> Dickens kritiserte også filmen for å vise at Belle er «perfekt som hun er», mens udyret «trenger en forandring».<ref name=":13" /> Mary Grace Garis skrev artikkelen «From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess» for kvinnemagasinet ''Bustle'', og kritiserte slutten og Belles forhold til udyret: «Når filmen slutter, er de fortsatt med en mann, og drømmene om eventyr er etterlatt. På dette grunnlag er [[Disneys klassikere|Disney-renessansen]] mer preget av teoretiske ønsker om eventyr enn den faktiske jakten på oppfyllelse.»<ref>{{Cite web|url = http://www.bustle.com/articles/45099-from-snow-white-to-moana-the-evolution-of-the-adventurous-disney-princess|title = From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess|date = 24. oktober 2014|accessdate = 21. januar 2016|website = Bustle|publisher = Bustle.com|last = Garis|first = Mary Grace}}</ref> Politikeren Farid Shariati skrev i ''[[Dagbladet]]'' at ''Skjønnheten og udyret'' er «et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten».<ref name="Shariati">{{Cite web|url = http://www.dagbladet.no/2016/01/27/kultur/debatt/meninger/kronikk/seksuell_vold/42901007/|title = Seksuell vold som kultur|date = 27. januar 2016|accessdate = 28. januar 2016|publisher = [[Dagbladet]]|last = Shariati |first = Farid}}</ref> «Filmens kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags [[Stockholmsyndromet|stockholmssyndrom]] for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom ...»<ref name="Shariati" /> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == {{Wikiquote-en2|Beauty and the Beast|Skjønnheten og udyret}} * {{Filmlenker}} * {{Språkikon|en}} {{Offisielt nettsted|http://movies.disney.com/beauty-and-the-beast}} * {{Filmweb|910257|Skjønnheten og udyret}} * {{Filmfront tittel|id=538}} {{Skjønnheten og udyret|state=collapsed}} {{Disneyklassikere|state=collapsed}} {{Autoritetsdata}} {{anbefalt}} [[Kategori:Filmer fra 1991]] [[Kategori:Animerte romantiske filmer fra USA]] [[Kategori:Animerte fantasyfilmer fra USA]] [[Kategori:Animerte barnefilmer fra USA]] [[Kategori:Animerte filmmusikaler fra USA]] [[Kategori:Disney-filmer]] [[Kategori:Oscar-vinnere (sang)]] [[Kategori:Oscar-vinnere (musikk)]] [[Kategori:Engelskspråklige filmer]] [[Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister]] [[Kategori:Golden Globe for beste musikal eller komedie]] [[Kategori:Filmer relansert i 3D-format]] [[Kategori:Vinnere av Annie Award for beste animasjonsfilm]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Skjønnheten og udyret (1991)
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Andre betydninger
(
rediger
)
Mal:Andrebetydninger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite video
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Disneyfilmer
(
rediger
)
Mal:Disneyklassikere
(
rediger
)
Mal:Filmfront tittel
(
rediger
)
Mal:Filmlenker
(
rediger
)
Mal:Filmweb
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks film/wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde AV-medium
(
rediger
)
Mal:Kilde audiovisuelt medium
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Nom
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Plain list
(
rediger
)
Mal:Plainlist
(
rediger
)
Mal:Plainlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Prisutdeling
(
rediger
)
Mal:Skjønnheten og udyret
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Sporliste
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Track listing
(
rediger
)
Mal:Vant
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wikiquote-en2
(
rediger
)
Mal:Won
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Film
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Sporliste
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 11 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med filmlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon