Redigerer Skjærtorsdag


'''Skjærtorsdag''' er den [[kristendom|kristne]] feiringen av [[Jesus Kristus|Jesu]] siste måltid med disiplene før [[korsfestelse]]n, og dermed innføringen av [[nattverd]]en. Ordet betyr «renselsestorsdag», og kommer av norrønt ''skíra'', «rense» (skjær = ren). Skjærtorsdag er en [[helligdag]] som feires siste torsdag før [[påske]]. Den tidligste datoen for skjærtorsdag er [[19. mars]] og den seneste er [[22. april]].

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I [[Jerusalem]] feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for å markere slutten på fastetiden, og en på [[Golgata]]. I [[Roma]] ble den fram til [[7. århundre|600-tallet]] feiret som markering av slutten på fastetiden, men i løpet av det århundret ble den omtolket til å hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.

Feiringen av to messer på denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til å forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.

== Liturgi ==
[[Fil:Das-Abendmahl-1565.jpg|thumb|[[Lucas Cranach den yngre]]s skildring av fortellingen om [[Jesus|Jesu]] siste måltid med [[disiplene]] skjærtorsdag, kvelden før [[korsfestelsen]]. Jesus skal da ha innført [[nattverd]]en til minne over seg selv og som [[sakrament|kirkelig sakrament]]. I dette [[protestantisk]]e maleriet fra 1565 er [[apostlene]] framstilt som ledende [[reformasjonen|reformator]]er i samtida, mens forræderen Judas har «[[jøde]]nese», gule klær og [[judaspenger|judaspengene]] på ryggen.]]
I kirker som regner [[nattverd]]en som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen får dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I [[liturgi]]en er det vanlig å ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før måltidet. 

Den [[liturgisk farge|liturgiske fargen]] for skjærtorsdag er [[rød]] i [[den katolske kirke|katolsk]], og [[protestantisme|protestantisk]] [[liturgi]], [[fiolett]] i [[luthersk]] og [[hvit]] i [[den ortodokse kirke|ortodoks]] liturgi.

I [[den katolske kirke]] feires også normalt [[oljevigselsmesse]]n på skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i [[1955]], velsigner [[biskop]]en de [[hellig olje|hellige oljer]] som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende år. Dette skjer i [[bispedømme]]ts [[katedral|domkirke]], med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter. 

I katolsk liturgi tjener også fotvasken til å feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med å avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer på at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med [[bandolær]]er med hvert sitt apostelnavn.

Dagen innleder påskens hellige ''triduum'',<ref>[https://sacredheartfla.org/sunday-mornings/seasonal/lent/triduum/ Påskens ''triduum]</ref> til minne om de tre siste dagene før Kristi [[oppstandelse]]. Strengt tatt viser dette ''triduum'' til de tre dager Jesus lå i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir én dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.

== Kommende skjærtorsdager ==
<!-- * [[{{Dato for bevegelig merkedag|skjærtorsdag|{{CURRENTYEAR}}}}]] i [[{{CURRENTYEAR}}]] -->
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|skjærtorsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|skjærtorsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+2}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|skjærtorsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+3}}]]
* [[{{Dato for bevegelig merkedag|skjærtorsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+4}}]]

==Kristent forankrede skjærtorsdagstradisjoner==
===Syv kirke-besøk===
Tradisjonen med å besøke syv kirker på skjærtorsdag er av meget gammel dato, og begynte antagelig i [[Roma]]. Den er kjent i mange land rundt om i verden, skjønt den lar seg bare gjennomføre i praksis på steder som er store nok til at det finnes syv kirker eller kapeller i rimelig avstand til hverandre slik at man kan foreta besøkene til fots. 

I [[India]] er det imidlertid skikk å besøke fjorten kirker, én for hver [[Via Dolorosa|korsveistasjon]]. Skjønt dette tradisjonelt skjer på skjærtorsdag, er det blitt vel så vanlig å gjøre det om morgenen på [[langfredag]], eller på en hvilken som helst annen dag i [[fastetiden]]. Vanligvis går familiens medlemmer i samlet flokk, og på fastende mage. Også grupper i menighetene foretar besøkene. 

På [[Filippinene]] kalles tradisjonen ''Visita Iglesia''; folk besøker én, helst syv, noen ganger 14 kirker. Underveis er det vanlig å gå i andakt med markeringer av korsveistasjonene. Der det er syv kirker som besøkes, er det ofte naturlig å knytte hvert besøk til hvert av [[Jesu syv ord på korset]], og til å be foran reservasjonsalteret der alterets hellige sakrament er blitt henbragt etter skjærtorsdagsmessen. 

I [[Singapore]] følger kirkebesøkene kort etter skjærtorsdagsmessen. Her er det bønneprogrammet som gjennomgås [[Fader Vår]], [[Ave Maria (bønn)|Hill deg Maria]] og ''[[Gloria Patri]]''.

===Maling av påskeegg===
Maling av [[påskeegg]] kan i og for seg foretas på enhver egnet dag, men i noen land er det nettopp skjærtorsdag dette tradisjonelt finner sted. I [[Bulgaria]] er dette tilfelle; da foretar husholdningene også de øvrige forberedelser i hjemmene til ''Razpeti Petuk'' (korsfestelsesfredag), ''Velika Subota'' (store lørdag) og ''Velikden'' (store dag/påskedag).

== Utenomkristne sedvaner==
I [[Sverige]] har det siden tidlig på 1800-tallet vært tradisjon med ''påskkärringar'' («[[påskekjerring]]er») på skjærtorsdag. Ifølge folketroen var påskekjerringer [[heks]]er som fløy på koster til møte med djevelen på [[Blåkulla]] natta før skjærtorsdag. I Sverige har det derfor vært vanlig at gutter og jenter ''går påskkärring'' på skjærtorsdag. Da kler barna seg ut som påskekjerringer med [[skjørt]], [[forkle]] og [[skaut]], kanskje også kaffekjele, og går fra dør til dør med små kort dekorert med tegninger, som de får godteri for. I Vest-Sverige har denne tradisjonen også foregått på [[påskeaften]].

I 1790 ble følgende norske [[svartebok]]sråd gitt for å avsløre hekser: En skjærtorsdag morgen før [[soloppgang]] tas en bit av likkisten til en som er gravlagt en skjærtorsdag. Ta med biten i kirken uten at noen vet det, med et lite hull i. Når presten skifter preken, se på kirkefolket gjennom hullet. De som er hekser, blir da avslørt av et horn som kommer til syne i pannen på dem.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 160), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref>

Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid, og kanskje [[grensehandel|handletur til svenske kjøpesentre]] nær norskegrensen, særlig i [[Strömstad]]. I flere år har man sett årlig tiltagende bråk med fyll og utagerende oppførsel. Dette førte til at Strömstad vedtok å holde [[Systembolaget]] (det svenske Vinmonopolet) stengt på skjærtorsdag i 2008.<ref name="systembolaget">[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5025076 Systembolaget stenger skjærtorsdag], NRK Nyheter Østfold, publisert 2008-03-06, besøkt 2008-03-20.</ref>

== Galleri ==

<gallery widths=160>
Fil:Nattverden Rygge kirke.jpg|«Nattverden» på altertavla i [[Rygge kirke]], trolig skåret ut av Thomas Olsøn Blixius (Thomas Blix) 1740{{byline|Arnstein Rønning,2008}}
Fil:Nattverden Larvik.JPG|Altermaleriet «Nattverden» av Jacob Lindgaard fra 1754 i [[Larvik kirke]]{{byline|2008}}
Fil:Røros kirke altar painting.jpg|Altermaleriet i [[Røros kirke]] viser innstiftelsen av nattverden og er malt av Johan Jørgen Lyng (1756–93){{byline|2012}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://sprakrad.no/Aktuelt-ord/Paskeord/ Språkrådet: Påskeord]
* [https://snl.no/skj%C3%A6rtorsdag Skjærtorsdag] ''Store norske leksikon''

{{påske}}
{{Helligdager i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Påske]]

[[pcd:Jeudi jeudyou]]