Redigerer Skjærgårdshavet

{{Infoboks øy
|bilde = Lempisaari,_Naantali,_Finland..jpg
|bildetekst = Den indre delen av øygruppen er skogkledd
}}
[[Fil:Skärgårdshavet.png|thumb|Skjærgårdshavet]]
'''Skjærgårdshavet''' {{tr}} ([[svensk]] '''Skärgårdshavet''', [[finsk]] ''Saaristomeri'') er [[skjærgård]]en i [[Østersjøen]] mellom [[Bottenhavet]] og [[Finskebukta]], og mellom [[Åland]] og det [[Finland|finske]] fastlandet. Det er i antall den største øygruppen i verden, selv om de fleste øyene er små og dekker et lite areal.

==Geologi==
Skjærgårdshavet har svært mange [[øy]]er. Det nøyaktige antallet avhenger av hvordan man definerer «øy», siden størrelsen på tørt land varierer fra små steiner som stikker opp av havet, til store øyer med flere landsbyer. Vanligvis blir antallet estimert til mellom 20&nbsp;000 og 50&nbsp;000 (til sammenligning har [[Indonesia]] mellom 13&nbsp;000 og 18&nbsp;000 øyer). Området er generelt delt inn i en ytre og en indre øygruppe, der den ytre delen består av mange småøyer som ikke er bosatte. Skjærgården er grovt sett formet som en trekant, hvor byene [[Mariehamn]], [[Nystad]] og [[Hangö]] ligger i hvert sitt hjørne.

Øyene dukket opp av vannet kort tid etter den siste [[istid]]en, og landhevingen er en prosess som fortsatt pågår, hvor nye skjær og øyer sakte blir dannet, mens de større øyene blir større eller vokser sammen. Landhevingen har i dag en fart på mellom fire og ti millimeter i året. Siden øyene for det meste består av [[granitt]] og [[gneis]], som er to svært harde bergarter, er [[erosjon]]sprosessene mye tregere enn landhevingen.

==Demografi og administrasjon==
Øyene er delt mellom [[Landskap i Finland|landskapene]] [[Egentliga Finland]] og [[Åland]]. Grensen mellom disse regionene går omtrent langs [[Skiftet]], et relativt åpent havområde. Sammen med øyene nært svenskekysten danner området en [[Euroregion]].

Folketallet på øygruppen er på omtrent 60&nbsp;000, hvorav 27&nbsp;000 bor på Åland. De fleste kommunene i området er svansktalende, eller har en svensktalende majoritet. De største havnene i Skjærgårdshavet er [[Åbo]] på det finske fastlandet og [[Mariehamn]] på Åland.

Mange finner har sommerhus på øyene, som er kjente for sine naturskjønne omgivelser. På grunn av dette kan folketallet på flere av øyene være doblet på sommeren. Sommerturistene er, i motsetning til de fleste fastboende, stort sett finsktalende. [[Gullranda]] (fi. Kultaranta) er den offisielle sommerresidensen til [[Finlands president|den finske presidenten]] ved [[Nådendal]].

En interessant del av bosetningsstatistikken er antallet [[tvilling]]er. Evnen til å få toeggede tvillinger er delvis [[Arv (biologi)|arvelig]], og de nødvendige [[gener|genene]] er dominerende på øygruppen. På 1700- og 1800-tallet var tallet på tvillingfødsler i forhold til folketallet større her enn noe annet sted i Europa, og høyere enn på det finske fastlandet (21,3&nbsp;% mot 14,9&nbsp;%). En mulig forklaring var [[fiske]]. [[Fisk]] er en svært god kilde til [[protein]]er og [[umettet fett]], og gav en stabil og god tilførsel av næring. I fattige områder på fastlandet var derimot hungersnød mere vanlig. Dette kan forklare at et skille i den genetiske sammensetningen i populasjonen kunne holde seg i den relativt isolerte befolkningen; det var større sannsynlighet at tvillingbarna vokste opp når tilgangen på mat var god.

==Økonomi og kommunikasjon==
[[Fil:Finnish_Ferry_in_Archipelago.jpg|thumb|En ferje på vinteren]]
Øyene har generelt høyere levestandard enn det finske fastlandet. Fiske og fiskeforedling er de største industriene. Øygruppen er kjent for produkter laget av [[sild]] og [[regnbueørret]]. [[Jordbruk]]et er avgrenset på grunn av de små og steinete øyene, men klimaet er mer egnet for jordbruk enn det finske fastlandet, og enkelte øyer, slik som [[Rimito]], er kjente i området for å ha de første [[potet|nypotetene]] om sommeren. [[Turisme]] øker i betydning for øyene.

Øysamfunnene på den «finske» siden av Skiftet er knytt sammen via en ringvei av broer og ferjer. Øyene som ligger lengre ut, er knytt sammen via ferjesamband, og på Åland finnes det også en liten flyplass. Ferjene er delt inn i to grupper. De «gule» ferjene ('''lossi''' på finsk) er gratis, og går korte turer mellom store, nærliggende øyer. De «hvite» ferjene ('''yhteysalus''' på finsk) er ikke gratis, og de går ofte lengre turer mellom flere øyer. Store ferjer går mellom de finske byene Åbo og [[Helsingfors]] til Åland og Sverige.

I kalde vintre blir det opprettet offisielle isveger mellom noen av øyene. Dette gjør transporten mye enklere, siden man da kan kjøre bil mellom fastlandet til øyene. Om våren og høsten kan en derimot ha perioder med smelting ('''kelirikko''' på finsk) da isen er for tynn selv for personer, men for tykk for båttrafikk. Dette fører noen ganger til at enkelte øyer uten kaianlegg for større båter er isolerte i flere dager eller uker.

Mange viktige skipsruter krysser Skjærgårdshavet, og med alle øyene, varierende dyp og svært mange skjær, er dette farlig. På grunn av dette er det tett mellom [[fyr]] og [[sjømerke]]r på øyene.

==Natur og bevaring==
[[Fil:Podiceps cristatus 4 (Marek Szczepanek).jpg|thumb|En [[toppdykker]]]] 
Øyene har et unikt og mangfoldig dyreliv. De større øyene har dyreliv som i kystområdene av fastlandet, mens skjærene har helt andre miljø. Det vokser som regel ikke trær på de små øyene, men de har likevel et rikt planteliv. Miljøet er solrikt, og vekstsesongen relativt lang, og området blir gjødslet med [[guano]]. En vedvarende vind og tynt jordsmonn avgrenser derimot planteveksten. Østersjøen har derimot lavt saltinnhold, slik at plantene sjelden tar skade av vann som skvulper opp på land.

Forholdene kan variere stort selv på en liten øy. En kan ha små områder med ferskvannsmyrer eller tjern, tjern med [[brakkvann]], busker, enger, bar stein og lune viker på øyer som bare er noen titalls metre i diameter. Mange planter har endret utseende på grunn av miljøet. For eksempel [[eine]]r på øyen sjelden høyere enn en halvmeter, men den kan dekke et flere kvadratmeter stort område.

Øyene inneholder mye sjøfugl. Her er det blant annet [[knoppsvane]], [[teist]], [[toppdykker]] og flere arter av [[måser]]. I det siste har bestanden av [[skarv]] økt betraktelig på øygruppen. Siden storskarven lever i tette kolonier kan dette til slutt forgifte plantelivet på grunn av deres ekskrementer.

Den største miljøtrusselen er imidlertid [[eutrof]]iering på grunn av jordbruk og [[fiskeoppdrett]]. I Finland har en delvis fått kontroll på problemet, men effektene er delvis skjult på grunn av generelt dårligere kår i Østersjøen. Mange områder i øygruppen er vernet ved at de er vanskelig tilgjengelig for mennesker. I tillegg er det opprettet flere vernede naturområder, som nasjonalparken Sørvest-Skjærgårdshavet, der bare forskere har lov til å gå i land.

==Historie==
[[Fil:Hiittinen.jpg|thumb|[[Hitis]], 25&nbsp;km vest for [[Hangö]]]]
På grunn av landhevingen etter den siste istiden, steg øyene opp av havet for ca. 10&nbsp;000 år siden. De eldste arkeologiske funnene går tilbake til ca. 4&nbsp;000 f.Kr. og representerer [[den kamkermaiske kulturen]].

Øygruppen har en strategisk posisjon ved inngangen til [[Stockholm]], Åbo og hele Bottenhavet. Det ble derfor bygd festninger her av svenskene i [[middelalderen]]. En kongelig postrute pleide å gå via de nordliste øyene på 1500- og 1600-tallet. I 1809 måtte Sverige overgi øyene til [[Russland]], og de ble en del av [[Storfyrstedømmet Finland]].

Under [[Krimkrigen]] ble engelsk-franske styrker angrepet og drept ved [[Bomarsund slott]]. I [[Ålandkonvensjonen]] i 1856 ble Åland-siden av øygruppen demilitarisert, og det er den fremdeles.

Finland oppnådde selvstendighet fra Russland i 1917. Kort tid etter prøvde Sverige å annektere en del av øygruppen, og skapte med det [[Ålandskrisen]]. [[Folkeforbundet]] ble kalt inn for å løse situasjonen, og i 1921 ble Finland gitt suverenitet over hele øygruppen, til tross for protester fra majoriteten av ålendinger. Åland derimot, fikk i stor grad selvstyre, og den demilitariserte statusen ble opprettholdt.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østersjøen]]