Redigerer Skjæregås

{{Taksoboks
| bilde = Magpie goose.jpg
| bildetekst = 
| norsknavn = skjæregås
| vitenskapsnavn = ''Anseranas semipalmata''
| autor = [[John Latham|Latham]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1798|1798]]
| synonymer = 
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| superfamilia = Anseranatoidea
| familia = Anseranatidae
| genus = ''Anseranas''
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="BirdLife (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse = langs kysten i det nordlige og østlige [[Australia]] og det sørlige [[Ny-Guinea]]
| habitat = [[våtmark]]
}}

'''Skjæregås''' (''Anseranas semipalmata'') er en [[primitivitet|primitiv]] storvokst [[gjess|gåselignende]] [[Australia|australsk]] [[art]] med en karakteristisk stor knøl på issen. Arten er eneste art i [[slekt (biologi)|slekten]] '''''Anseranas''''', som er eneste slekt i [[familie (biologi)|familien]] '''Anseranatidae'''.<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana(2018)"/> Dette er en svært gammel familie, som tilsynelatende kan ha skilt seg ut før [[dinosaur]]ene døde ut. Arten er ifølge [[IUCNs rødliste]] både ''[[livskraftig]]'', tallrik og stabil, i det [[populasjon]]en av skjæregås er anslått til omkring én million individer.<ref name="BirdLife (2016)"/>

== Etymologi ==
[[Nomenklatur (biologi)|Det vitenskapelige navnet]] på [[slekt (biologi)|slekten]] ''Anseranas'' er satt sammen av de to slektsnavnene ''[[Anser]]'' (i betydningen ''gås'') og ''[[Anas]]'' (i betydningen ''and''). Betydningen er altså ''gåseand'' eller ''andegås'', noe som er ganske så beskrivende i og med at arten betraktes som en mellomform av [[gjeterfugler]] og [[andefamilien]].<ref name="Jobling (2018)"/> Artsnavnet spp. ''semipalmata'' følger av de to uttrykkene ''semis'' eller ''semissis'' i betydningen ''halv'' og ''palmatus'' eller ''palma'' i betydningen ''område'' eller ''region''. Dette henspiller til den delvise [[svømmehud]]en mellom tærne. Altså andegås eller gåseand med delvis svømmehud.<ref name="Jobling (2018)"/>

== Taksonomi ==
Skjæregås tilhører ordenen av [[andefugler]] (Anseriformes) og står [[evolusjon]]ært på et stadium mellom [[gjeterfugler]] (Anhimidae) og [[andefamilien]] (Anatidae). Arten har derfor blitt skilt ut i sin egen familie.<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana(2018)"/><ref name="Carboneras (2018)"/> Andefuglene utgjør sammen med [[hønsefugler]] (Galliformes) [[gruppe (biologi)|gruppen]] [[ande- og hønsefugler]] (Galloanserae), som inkluderer nesten alle de [[økonomi]]sk viktigste ([[domestisering|domestiserte]]) fuglene verden.<ref name="Eo, Bininda‐Emonds & Carroll (2009)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Magpie Goose444.jpg|miniatyr|venstre|Skjæregås har et fjærløst, multifarget ansikt og overnebb, som ender i en [[nebbnegl]] med kroket ytterdel, og en karakteristisk knøl på issen hos hannen]]
[[Fil:Magpie Goose taking off.jpg|miniatyr|Takeoff...]]
[[File:Anseranas semipalmata MHNT.ZOO.2010.11.13.8.jpg|thumb| ''Anseranas semipalmata'']]
Skjæregåsa minner om en krysning mellom [[gjess]] og [[gribber|gribb]] og er hovedsakelig sort og hvit som ei [[skjære]] (''Pica pica''). Buksiden og nedre del av brystet er hvitt, samt indre part av [[vinge]]ne. Resten er sort. Ungfuglene er gråere. Hannen har en distinkt knøl på issen og arten har stort [[nebb]]. Ansiktet er fjærløst og multifarget, som det smale, lange overnebbet, som ender i en (neglfarget) [[nebbnegl]] med kroket ytterdel. Arten har halvlange, kraftige [[ekstremitet]]er med kraftfulle føtter og lange [[Tå|tær]] med delvis [[svømmehud]] mellom. Tærne er utrustet med kraftige, skarpe [[klo|klør]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten har tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]], i det hannen er betydelig større enn hunnen. Hannen måler {{nowrap|75–90 cm}} og veier {{nowrap|1 838–3 195 g}}, med et vingespenn på {{nowrap|130–180 cm}}. Hunnen måler {{nowrap|70–80 cm}} og veier {{nowrap|1 405–2 770 g}}, med en vingespenn på {{nowrap|125–165 cm}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten trives i sumper og gressland i områder som regelmessig oversvømmes av tropiske elver. Den favoriserer spesielt semi-permanete salte [[våtmark]]sområder, som er vanlig innenfor {{nowrap|300 km}}{{nowrap|}} av kysten.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Før 1900-tallet tok til var skjæregås distribuert over nesten hele Australia, men da dette århundret var over var utbredelsen stort sett begrenset til tropiske områder. Faktorene som førte til dette har vært dårlig forstått, men det har mest sannsynlig sammenheng med tap av våtmarksområder i det mer utviklede sørlige Australia. Fra tidlig på 2000-tallet har imidlertid arten ekspandert sørover langs østkysten, til noen av sine gamle områder. Dette skyldes trolig at flere viktige våtmarksområder i de sørlige tempererte områdene har blitt rehabilitert. De store kystrelaterte våtmarksområdene i [[Nordterritoriet]] støtter Australias største populasjon av skjæregås, og våtmarkene i [[Kakadu nasjonalpark]] er trolig den største av dem.<ref name="Groom & Saalfeld (2017)"/>

Skjæregås er [[standfugl]]er, som bare gjør korte trekk etter mat og i forbindelse med oversvømmelser. De er tilnærmet fullstendige [[planteetere]] og eter for det meste [[blader]] av [[gress]], [[frø]], [[løk]] og [[jordstengler]], og spesielt frø fra villris (''[[Oryza]]'') og [[knoll]]er av ''[[Eleocharis dulcis]]''. Knoller og løk graver fuglene fram med det krokede nebbet. Arten beiter også ved gressing og filtrering av søle. For å komme til maten bruker den de kraftige føttene til å bøye og trå ned ned gresset med.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten er som oftest [[polygami|polygam]]; én hann omgir seg som regel med to hunner, som begge legger og føder opp unger. Pardannelsen ser imidlertid ut til å være livslang. [[Hekketid]]en tar til i begynnelsen av [[regntid]]en. Parene danner ganske store, men asynkrone [[koloni|hekkekolonier]]. Koloniene kan omfatte flere titalls [[kvadratkilometer]], og kan bestå av inntil {{nowrap|1 000}} reder per [[km²]]. [[Rede]]t plasseres på bortgjemte plasser nær våtmarksområder og bygges nærmest eksklusivt av hannen. Det er en enkel ufôret kopp som plasseres på en flytende plattform, nedtrampet siv eller i toppen av et tre. Det er antydet [[hekkeparasittisme]], men det er uklart i hvilken grad det skjer. Hunnen legger normalt {{nowrap|5–11}} blekt kremfargede egg over et tidsrom på {{nowrap|24–36}} timer. [[Inkubasjon]]en tar cirka {{nowrap|23–30}} dager, og de [[dun]]kledde ungene forlater redet i løpet av 24 timer etter klekking. Voksen [[fjærdrakt]] opptrer etter cirka 11 uker. Unge hanner vokser raskere enn hunner og veier normalt cirka {{nowrap|2,2 kg}} da de får voksen fjærdrakt, mens hunnene veier cirka {{nowrap|1,7 kg}}. Ungene forblir mer eller mindre avhengig av foreldrene fram til neste hekkesesong. Hunner blir kjønnsmodne omkring {{nowrap|2 år}} game, hannene først etter {{nowrap|3–4 år}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Den totale populasjonen av skjæregås ble vurdert til omkring 3,5 millioner individer av Dillingham & Fletcher (2008),<ref name="Dillingham & Fletcher (2008)"/> men [[BirdLife International]] har anslått den til omkring én million individer i IUCNs rødliste.<ref name="BirdLife (2016)"/> På eget fakta-ark sier imidlertid BirdLife ingen ting om størrelsen på populasjonen.<ref name="BirdLife (2018)"/> Det er imidlertid enighet om at populasjonen er stabil, men fluktuerende.<ref name="BirdLife (2018)"/><ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018)<ref name="Carboneras (2018)"/> og Carboneras & Kirwan (2018).<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[gjeterfugler|Anhimidae]], gjeterfugler
** [[skjæregås|Anseranatidae]], skjæregås ([[Monotypisk taxon|monotypisk]])
*** ''[[skjæregås|Anseranas]]'', skjæregås (monotypisk)
**** ''[[skjæregås|A. semipalmata]]'', skjæregås (monotypisk)
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International (2018) Species factsheet: ''Anseranas semipalmata''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 22/04/2018.</ref>

<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Anseranas semipalmata''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679732A92826979. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679732A92826979.en. Downloaded on 22 April 2018.</ref>

<ref name="Carboneras (2018)">(2018). Magpie Goose (Anseranatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/467066 on 21 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Magpie Goose (''Anseranas semipalmata''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52793 on 21 April 2018).</ref>

<ref name="Dillingham & Fletcher (2008)">Dillingham, P.W. & Fletcher, D. (2008) Estimating the ability of birds to sustain additional human-caused mortalities using a simple decision rule and allometric relationships. ''Biol. Conserv.'' '''141''': 1783-1792.</ref>

<ref name="Eo, Bininda‐Emonds & Carroll (2009)">Eo, S. H., Bininda‐Emonds, O. R. and Carroll, J. P. (2009), A phylogenetic supertree of the fowls (Galloanserae, Aves). ''Zoologica Scripta'', '''38''': 465-481. doi:[https://doi.org/10.1111/j.1463-6409.2008.00382.x 10.1111/j.1463-6409.2008.00382.x]</ref>

<ref name="Groom & Saalfeld (2017)">Rachel Groom and Keith Saalfeld (2017) ''[https://denr.nt.gov.au/__data/assets/pdf_file/0014/441500/Magpie-Goose-Survey-2017-Survey-Report.pdf Aerial Survey of Magpie Geese in the 'Top End', Northern Territory]''. Flora and Fauna Division, Department of Environment and Natural Resources, June 2017. Besøkt 2018-04-22</ref>

<ref name="Jobling (2018)">Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).</ref>

<ref name="del Hoyo, Elliott, Sargatal, Christie & de Juana(2018)">(2018). Magpie Goose (Anseranatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/467066 on 17 May 2018).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. ''HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World''. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, publisert i juli 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-8496553941

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Australias fugler]]
[[Kategori:Ny-Guineas fugler]]
[[Kategori:Indonesias fugler]]
[[Kategori:Nordterritoriets fugler]]
[[Kategori:Queenslands fugler]]
[[Kategori:Takson navngitt av John Latham]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1798]]