Redigerer Skipsspor

[[Fil:ShipTracks MODIS 2005may11.jpg|thumb|300px|Man kan tydelig se skipsspor som linjer i disse skyene over [[Atlanterhavet]] på østkysten av [[USA]].]]
'''Skipsspor''' er [[sky]]er som blir dannet som resultat av [[eksos]]en [[skip]] slipper ut i [[luft|havluften]]. I eksosen er det ørsmå partikler ([[aerosol]]er) som framstår som [[kondensasjonskjerne]]r for [[vanndamp]]. Mer og mer vanndamp vil kondensere på disse partiklene til en kan se en synlig sky. Disse partiklene blir strukket ut over lange og smale områder der [[vind]]en blåser bort skipseksosen, og resultatet er lange striper over havet.<ref>{{Kilde www |url=http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=5488 |tittel=Ship Tracks over the Atlantic |besøksdato= 2008-11-21 |utgivelsesdato=2005-05-12 |utgiver=[[NASA Earth Observatory]] |språk=Engelsk }}</ref>

== Studier av skipsspor ==
Forskere som studerer hvordan menneskeproduserte [[aerosol]]er påvirker danningen av skyer, studerer som regel skipsspor fordi det i urbane strøk er det vanskelig å avgjøre nøyaktiv hvordan [[forurensning]] medvirker til skydanning siden [[jordatmosfæren|atmosfæren]] er for samrørt over land. Skip slipper ut eksos i relativt ren og rolig marin luft, der forskere lettere kan måle effekten av utslipp av [[fossilt brensel]] på skydanning.

I hovedsak er lufta over havet mindre [[turbulens|turbulent]] og har mindre [[konveksjon]] (vertikale luftstrømmer) enn lufta over land. Den lavere atmosfæren er særlig rolig over det østlige [[Stillehavet]] om sommeren på grunn av lag med varm luft 500 til 700 meter over havområdet. Denne effekt skaper [[temperaturinversjon]], som danner et lokk over den kaldere lufta under, og stenger dermed forurensning og vanndamp inne i laget. Dette fører til at skipsspor kan vare i dagevis.

== Forskningsresultater ==
Forskere har funnet ut at skipenes utslipp av [[svoveldioksid]] kan danne [[svovel]]partikler i atmosfæren som fører til skyer med større refleksjonsevne, større vanninnhold og muligens mindre [[nedbør]].<ref name="Albrecht1989">{{cite journal | author = Albrecht, B.A. | year = 1989 | title = Aerosols, Cloud Microphysics, and Fractional Cloudiness | journal = [[Science]] | volume = 245 | number = 4923 | pages = 1227-1230 | doi = 10.1126/science.245.4923.1227 | language = Engelsk}}</ref> Dette tyder på at mennesker har skapt og forandret skyer i flere generasjoner gjennom [[forbrenning]] av fossilt brensel.

Selv om skipssporene av og til er synlige, ser forskerne vanligvis på det nær-[[infrarød stråling|infrarøde]] lyset som kommer fra disse skyene. Ved disse bølgelengdene framtrer skipssporene som lyse linjer som er lette å skille fra skyer som har oppstått naturlig i omgivelsene. Som regel vil en forurenset sky i tillegg reflektere mer sollys enn naturlige skyer.

Antall [[dråpe|vanndråper]] per [[kubikkcentimeter]] i skipsspor er mer enn dobbelt så stort som for normale skyer. Radiusen på dråpene er omtrent 6 % mindre og mengden vann per kubikkmeter er doblet, og dermed kan skyen holde på mer vann enn normale skyer. Normalt oppstår regn ved at skydråper [[koalesens|koaleserer]] til de blir så store og tunge at de faller mot bakken. Dråpene i skipsspor er derimot så små, og dermed så stor [[overflatespenning]], at dråpene ikke smelter sammen like lett, og det blir mye vanskeligere å oppnå størrelsen som skal til for at dråpene kan falle mot bakken. Derfor er det lite nedbør fra denne typen skyer, og skyene virker lysere med større refleksjonsevne, særlig i den nær-infrarøde delen av spekteret.

== Implikasjoner ==
Studiet av skipsspor kan forklare noen av klimamysteriene i verden, for eksempel hvorfor [[global oppvarming]] påvirker [[den sørlige halvkule]] mye raskere enn den [[den nordlige halvkule|nordlige]]. Den dominerende [[hypotese]]n i forskermiljøene i dag er at dannelsen av [[aerosol]]er er mye større på den nordlige halvkulen er større på den nordlige halvkulen enn på den sørlige, og dette fører til økt skydekke og mindre global oppvarming som følge av [[drivhuseffekten]] ([[global dimming]]).<ref>{{Kilde www |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Features/ShipTracks/ |tittel=Every Cloud Has a Filthy Lining |besøksdato= 2008-11-21 |utgivelsesdato=1999-09-30 |utgiver=[[NASA Earth Observatory]] |språk=Engelsk|forfatter=Weier, John }}</ref>

Utslipp av svoveldioksid fra industrien kan til en viss grad motvirke drivhuseffekten som er skapt av [[karbondioksid]]. Når fossilt brensel brenner, vil både karbondioksid og svoveldioksid bli frigitt. Svovelpartikler skaper lysere skyer, som på den måten avkjøler atmosfæren ved å reflektere mer [[solinnstråling|sollys]], og minke oppvarming av jordoverflaten. Dette betyr igjen at mindre varme blir fanget i atmosfæren av karbondioksid og andre [[drivhusgass]]er i atmosfæren.

== Se også ==
*[[Kondensstriper]]
*[[Global dimming]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skytyper]]
[[Kategori:Klimaendringer]]