Redigerer Skilpadder

{{Taksoboks
| navn=Skilpadder 
| bilde=Turtle diversity.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=skilpadder 
| vitenskapsnavn = Testudines<ref name="TTWG (2021)"/>
| synonymer = 
| autor= [[August Batsch|Batsch]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1788|1788]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Krypdyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=357<ref name="TTWG (2021)"/>
| utbredelse=hele jordkloden, unntatt [[sirkumpolar]]t, store høyder og ren [[ørken]]
| habitat=[[terrestrisk]], [[marin]], [[limnisk]]
}}
* [[halsgjemmere]]
* [[halsvendere]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Skilpadder''' (Testudines) er en [[orden (biologi)|orden]] i klassen [[krypdyr]] (Reptilia). Ifølge [[IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group]], anerkjennes det nå 357 [[art]]er (hvorav 352 nålevende), hvorav 58 er [[polytypisk taxon|polytypiske taxa]] med tilsammen 129 anerkjente [[underart]]er. Ti [[taxa (biologi)|taxa]] (fem arter og fem underarter) er [[utdødd]] siden år 1500.<ref name="TTWG (2021)"/> 345 arter med 469 taxa, er enten [[terrestrisk|terrestriele]] eller [[limnisk]]e, mens syv arter er [[marin]]e.<ref name="TTWG (2021)"/> Størst [[artsmangfold]] finner man i [[Nord-Amerika|Nord]]- og [[Sør-Amerika]], samt i [[Asia]].<ref name="TTWG (2021)"/>

Gjeldende [[IUCNs rødliste]] (versjon 2021.2) inkluderer kun 274 arter med skilpadder, mot 251 på rødlisten fra 2017, i tillegg til ni underarter og 21 regionale subpopulasjoner. Av de 274 artene er åtte oppført som utdødd. Dette inkluderer ''[[Pelusios seychellensis]],'' som ikke lenger har status som en selvstendig art i oversikten til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group, men er blitt synonymisert med ''[[Pelusios castaneus|P. castaneus]]''. At 84 arter mangler på rødlisten, skyldes i hovedsak manglende oppdatering i henhold til formalitetene i rødlistekriteriene.<ref name="TTWG (2021)"/>

== Taksonomi ==
Nøyaktig hvor skilpaddene hører hjemme i de [[landlevende virveldyr]]enes stamtre er fortsatt usikkert, men de blir vekselvis satt sammen med de øvrige nålevende krypdyrene i gruppen med [[sauropsider]] og som søstergruppa til alle andre nålevende [[amnioter]] (se [[parareptilia]] for detaljer).

Gruppen av skilpadder deles inn i 2 underordner, 2 infraordner, 6 overfamilier, 14 familier, 22 underfamilier, 97 slekter, og 9 underslekter.<ref name="TTWG (2021)"/>

=== Inndeling ===
Inndelingen av gruppen skilpadder (Testudines) følger [[Turtles of the World]] og er i henhold til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group.<ref name="TTWG (2021)"/>
{{Tre}}
* [[krypdyr|Reptilia]], krypdyr
** 	[[Eureptilia]], (klade, ikke navngitt)
*** [[Romeriida]], (klade, ikke navngitt)
**** [[diapsider|Diapsida]], diapsider
***** [[Neodiapsida]], (klade, ikke navngitt)
****** 	[[Sauria]], (klade, ikke navngitt)
******* [[Pantestudines]], (klade, ikke navngitt)
******** [[Testudinata]] (Rhaptochelydia), (klade, ikke navngitt)
********* [[Mesochelydia]], (klade, ikke navngitt)
********** [[Perichelydia]], (klade, ikke navngitt)
*********** Testudines, skilpadder
************ [[halsvendere|Pleurodira]], halsvendere
************* [[Cheloidea]], (overfamilie, ikke navngitt)
************** [[slangehalsskilpadder|Chelidae]], slangehalsskilpadder 
************* [[Pelomedusoidea]], (overfamilie, ikke navngitt)
************** [[pelomeduseskilpadder|Pelomedusidae]], pelomeduseskilpadder
************** [[elvehalsvendere|Podocnemididae]], elvehalsvendere 
************ [[halsgjemmere|Cryptodira]], halsgjemmere
************* [[Durocryptodira]], (infraorden, ikke navngitt)
************** [[Cheloniodea]], (overfamilie, ikke navngitt)
*************** [[havskilpadder|Cheloniidae]], havskilpadder
*************** [[havlærskilpadder|Dermochelyidae]], havlærskilpadder
************** [[Chelydriodea]], (overfamilie, ikke navngitt)
*************** [[alligatorskilpadder|Chelydridae]], alligatorskilpadder
*************** [[elveskilpadder|Dermatemydidae]], elveskilpadder 
*************** [[klaffeskilpadder|Kinosternidae]], klaffeskilpadder
************** [[Testudinoidea]], (overfamilie, ikke navngitt)
*************** [[sumpskilpadder|Emydidae]], sumpskilpadder
*************** [[storhodeskilpadder|Platysternidae]], storhodeskilpadder
*************** [[asiasumpskilpadder|Geoemydidae]], asiasumpskilpadder
*************** [[landskilpadder|Testudinidae]], landskilpadder
************* [[Trionychia]], (infraorden, ikke navngitt)
************** [[Trionychoidea]], (overfamilie, ikke navngitt)
*************** [[tryneskilpadder|Carettochelyidae]], tryneskilpadder
*************** [[bløtskilpadder|Trionychidae]], bløtskilpadder

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
[[Fil:World.distribution.testudines.1.png|miniatyr|venstre|Skilpaddenes utbredelse]]
[[Fil:Chelodina mccordi - Karlsruhe Zoo 01.jpg|miniatyr|''[[Chelodina mccordi]]'' tilhører gruppen [[halsvendere]] (Pleurodira)]]
[[Fil:Total internal reflection of Chelonia mydas.jpg|miniatyr|''[[Chelonia mydas]]'' tilhører gruppen [[halsgjemmere]] (Cryptodira)]]
Skilpadder har bred, kort kropp som er dekket av et mer eller mindre buet ryggskjold (''carapax''), som er vokst sammen med [[ribbein]] og ryggvirvler, og et hode utrustet med et mer eller mindre kraftig [[nebb]]. Bukskjoldet (''plastron'') er flatt og har vokst sammen med kragebeinet (''clavicula'') og midtbeinet (''interclavicula'') i skulderbeltet. Unikt blant [[virveldyr]]ene er at skulderbladet befinner seg innenfor ribbeina. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde. Skilpadder mangler tenner, men kjevene er utrustet med hornplater som brukes til å gripe byttet.

Dermalbein fra lærhuden danner plater eller hornskjell av [[keratin]] som dekker det indre skjoldet av bein. Nye lag med keratin legges på undersiden av det gamle. Hos de fleste er huden, særlig på beina, dekket med grove hornskjell, men enkelte skilpaddearter mangler skjellete [[hud]]. Dette gjelder spesielt [[sumpskilpadder]], som delvis puster gjennom huden på samme måte som [[amfibier]]. Halsen er lang og lettbevegelig, mens halen er kort. Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder ligner bena luffer.

Kraniet er av anapsid type, og skilpaddene regnes derfor som de siste gjenlevende medlemmene av de [[urreptiler|anapside krypdyrene]]. Nyere forskning setter imidlertid spørsmål ved dette, da det er flere ting som tyder på at denne kranieformen har oppstått sekundært, og at de derfor bør plasseres blant de diapside krypdyrene. Se [[Parareptilia]] for en nøyere diskusjon.

=== Tilpasninger ===
Hos arter som lever store deler av tiden i [[elv]]er og [[vann]] har det oppstått ulike mekanismer for å ta opp [[oksygen]] direkte fra vannet. Selv om disse metodene ikke erstatter behovet for å puste med [[lunge]]r fullstendig, så gjør det dem i stand til å oppholde seg under vann atskillig lengre tid enn de ellers kunne gjort uten. Enkelte har [[blod]]fylte sekker rett innenfor kloakkåpningen, hvor vann kan pumpes inn og ut for å oppta oksygen.

Fordi skilpadder er [[vekselvarm]]e, har de lavt oksygenbehov. Mange av artene som lever i vann, kan derfor oppholde seg mye lenger under overflaten enn pattedyr av tilsvarende størrelse, til tross for små lunger. Samtidig trenger de lite næring for å holde seg i live, noe som gjør dem i stand til å overleve i selv ekstremt næringsfattige miljøer.

Hvis en skilpadde av en eller annen grunn skulle havne på rygg, kan den gynge seg fra side til side ved hjelp av hodet helt til den har stor nok fart til at den velter seg tilbake på «magen» igjen.

Sumpskilpadder lever i dammer og elver, og er gode svømmere. De kan lett bite av deg ei tå om du skulle være så uheldig å komme for nær en sumpskilpadde. De har som oftest strømlinjeformet skall og føtter med svømmehud og lange klør. De lever av planter, fisk og andre småkryp i vannet. De fleste sumpskilpaddene kan kun svelge mens de befinner seg i vann. De er derfor avhengige av vann for å overleve. Om en sumpskilpadde oppholder seg for lenge på land, kan den tørke ut.

Alle skilpadder legger egg, som graves ned på land. Havskilpadder tilbringer hele livet i havet, unntatt når de kommer opp på land for å legge egg. De har lange finner i stedet for føtter, og ofte vokser det alger, skjell og lignende på skallet. Havskilpaddene har lenge hatt mange fiender, og har nylig blitt utrydningstruet siden mennesker bevisst og ubevisst fanger dem.

Landskilpadder finnes i mange forskjellige former og farger – alt fra den flate pannekakeskilpadden til den store kjempeskilpadden, som kan bli over 150 år gammel. Landskilpaddene har tykke føtter, og kan ikke svømme, men finner seg gjerne små dammer å legge seg i når de trenger å kjøle seg ned.

=== Bestand ===
[[Fil:Skillpadde 23 BG.jpg|miniatyr|Grønne havskilpadder klekket på stranden på [[Manda Island|Manda]]]]
Hvert år dør flere tusen havskilpadder av å sette seg fast i fiskenett. Skilpadder blir også sett på som [[delikatesse]]r, noe som utgjør en stor trussel for enkelte bestander, men spesielt havskilpadder. Det er nå strengt forbudt å kjøpe eller selge skilpadder som mat i hele verden, men det foregår likevel en betydelig mengde handel med skilpadder på svartebørser. Dette foregår spesielt i Asia, hvor de sjeldneste artene kan selges for summer som tilsvarer flere årslønner for den relativt fattige lokalbefolkningen.{{tr}}

=== Forplantning ===
Alle skilpadder, også [[havskilpadde]]r, legger [[egg]] på land og graver dem ned. Noen arter har egne kjønnskromosomer som bestemmer kjønnet, men hos de fleste blir kjønnet avgjort av [[temperatur]]en. Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur under inkubasjonsperioden gir hanner, på samme måte hos [[krokodiller]] og noen [[øgler]].
Havskilpaddene svømmer ofte flere mil for å legge egg på den stranda der de selv ble klekket ut. Hver skilpadde legger rundt 100 egg. På grunn av menneskelig aktivitet, forsvinner en del av disse skilpaddestrendene, noe som er med på å gjøre havskilpaddene utrydningstruet.

== Kuriosa ==
* Verdens største nålevende skilpadde er [[havlærskilpadde]] (''Dermochelys coriacea''). Maksimum skjoldlengde målt i rett linje er 226&nbsp;cm.<ref name="TTWG (2021)"/>
* Verdens minste nålevende skilpadde er ''[[Kinosternon vogti]]''. Maksimum skjoldlengde målt i rett linje er 10,2&nbsp;cm.<ref name="TTWG (2021)"/>
* Skilpadden med minst utbredelse i verden er underarten ''[[Chelonoidis niger duncanensis]]'', som er begrenset til kun {{nowrap|9 km²}} på øya [[Pinzón]] (også kalt Duncan) blant [[Galápagosøyene]].<ref name="TTWG (2021)"/>
* Skilpadden med størst utbredelse i verden er underarten ''[[Kinosternon scorpioides scorpioides]]'', som er utbredt over hele {{formatnum:7136270}}&nbsp;km² i Sør-Amerika.<ref name="TTWG (2021)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="TTWG (2021)">Turtle Taxonomy Working Group [Rhodin, A.G.J., Iverson, J.B., Bour, R., Fritz, U., Georges, A., Shaffer, H.B., and van Dijk, P.P.]. 2021. Turtles of the World: Annotated Checklist and Atlas of Taxonomy, Synonymy, Distribution, and Conservation Status (9th Ed.). In: Rhodin, A.G.J., Iverson, J.B., van Dijk, P.P., Stanford, C.B., Goode, E.V., Buhlmann, K.A., and Mittermeier, R.A. (Eds.). Conservation Biology of Freshwater Turtles and Tortoises: A Compilation Project of the IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group. ''Chelonian Research Monographs'' '''8''':1–472. doi: https://doi.org/10.3854/crm.8.checklist.atlas.v9.2021.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skilpadder| ]]
[[Kategori:Krypdyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Krypdyr formelt beskrevet i 1758]]