Redigerer Skift- og turnusarbeid

[[Fil:Change of work shift at Ford Motor Company.jpg|thumb|Klokken 4-skiftet ved [[Ford Motor Company]]-fabrikken i Detroit, 1910-årene]]
[[Fil:GROUP OF MINERS WAITING TO GO TO WORK ON THE 4 P.M. TO MIDNIGHT SHIFT AT THE VIRGINIA-POCAHONTAS COAL COMPANY MINE ^4... - NARA - 556348.jpg|thumb|Gruvearbeidere venter på å starte 16–24-skiftet ved Virginia-Pocahontas Coal Co. I 1974]]
'''Skift- og turnusarbeid''' er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet.

Et tredelt system er vanlig for skiftarbeid. «Første skift» er på morgenen, «andre skift» er på ettermiddagen og kvelden og «tredje skift» er på natten.

«Andre skift», kalles også svingskiftet, går på ettermiddag og kveld – fra kl. 16 til midnatt, eller fra kl. 15 til 22. «Tredje skift», nattskiftet, går vanligvis fra midnatt til kl. 7 eller 8 på morgenen. Nattevakt er en fellesbetegnelse om arbeidstid eller et [[yrke]] som innebærer arbeid på [[Natt|nattestid]]. Nattarbeide er i Norge regulert i henhold til [[arbeidsmiljøloven]] og diverse arbeidslivsavtaler. Der finnes begrensninger både for lengden av et nattskift og hvor mange slike en kan utføre i sammenheng.

I industrien vil en ofte dele døgnet i tre like deler på åtte timer, med en dagvakt som starter kl. seks eller sju om morgenen. I helsevesenet og transportnæringa vil en ofte finne mer uregelmessige system fordi arbeidsbelastningen er ulik gjennom døgnet.

==Helseskader==
Skift- og turnusarbeid gir risiko for helseskade.<ref>[http://www.arbeidstilsynet.no/c26985/artikkel/vis.html?tid=29361 Søkelys på skiftarbeid] {{Wayback|url=http://www.arbeidstilsynet.no/c26985/artikkel/vis.html?tid=29361 |date=20071012161907 }} fra tidsskriftet Arbeidervern</ref> [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) har i desember 2007 erklært skiftarbeid, spesielt nattarbeid, som sannsynlig årsak til kreft hos mennesker.<ref>{{kilde www|url=http://www.iarc.fr/ENG/Press_Releases/pr180a.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080411185859/http://www.iarc.fr/ENG/Press_Releases/pr180a.html |arkivdato=2008-04-11 }} «Shiftwork that involves circadian disruption is “probably carcinogenic to humans”.»</ref>

==Norske arbeidsforhold==
I [[Norge]] er arbeidstida for skift- og turnusarbeidere er regulert av arbeidsmiljøloven.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html#map010 Arbeidsmiljøloven §10]</ref> Der blir begrepene «døgnkontinuerlig skiftarbeid» og «helkontinuerlig skiftarbeid» brukt, begge med tillegget «sammenlignbart turnusarbeid». Arbeidstida for disse gruppene skal ikke overstige 38 timer i uka for døgnkontinuerlig og 36 timer i uka for helkontinuerlig skiftarbeid, mot normalt 40 timer i uka. I de fleste [[tariffavtale]]r er dette satt ned til 37,5; 35,5 og 33,6 timer/uke.

Begrepene skiftarbeid  og turnusarbeid, og hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid er ikke definert i loven. En avtale mellom [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og [[Næringslivets Hovedorganisasjon]] fra 1974 definerer arbeid med minst 539 timer nattarbeid og minst 231 timer arbeid på søndager hvert år (dagens tall) som helkontinuerlig skiftarbeid. [[Arbeidstilsynet]] har overtatt denne definisjonen. Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 21 og kl. 6.

Industriarbeidere blir ofte definert som helkontinuerlige skiftarbeidere, mens helsevesentilsatte blir likestilt med døgnkontinuerlige skiftarbeidere. Dette blir karakterisert som kjønnsdiskriminering og urettferdig håndtering av fagforeninger i helsevesenet<ref>[http://www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=12006 Dette mener NSF om skift/turnus]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, noe [[Likestillingsombudet]] har støttet.

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]