Redigerer Skifertak

[[Fil:Slater at work, Rothesay, Isle of Bute.jpg|thumb|Taktekker legger skifertak på et hus i [[Rothesay]] på [[Isle of Bute]]{{Byline|2007}}]]
[[Fil:Taille d'une ardoise.jpg|thumb|Kutting av skiferhelle med spsialhammer]]

[[Fil:Halsnøy kloster, Hordaland - Riksantikvaren-T254 01 0233.jpg|thumb|Store [[skifer]]plater til [[taktekking]] av et [[naust]] som ble oppført 1959 ved [[Halsnøy kloster]] i Eid i Hordaland.]]
'''Skifertak''' er en gammel og god måte å tekke [[Tak (arkitektur)|tak]] på, og har lang holdarhet. Gode skifertak vil derfor kunne ligge i mer enn hundre år med et minimum av ettersyn.

== Skifertak i Norge ==
{|
|[[Fil:Roof ålesund.jpg|thumb|left|Hustak med skifer i Parkgaten og Kaiser Wilhelmsgate i [[Ålesund]].]]
[[Fil:Aukrustsenteret facade.jpg|thumb|left|[[Aukrustsenteret]] i Alvdal bruker skifertak som arkitektonisk dekor. Bygget ble tegnet av [[Sverre Fehn]] og åpnet i 1996.]]
[[Skifer]]en finnes i flere former. Lappheller eller ruteskifer er mest vanlig. I eldre tid var det vanig å bruke skifer i ubearbeidet form.

Skiferen er oftest grålig i fargen, men finnes i ulike valører.

Skifer er et tekkemateriale som var mye brukt på [[1800-tallet]] og helt til utpå [[1950-tallet]]. Selv om skifertak nå opplever en renessanse, blir den i mindre grad brukt på nye hus. [[Aukrustsenteret]] i Alvdal er et godt eksempel på skiferbruk i nyere tid.

Kvalitet på skiferstein variere etter hvor den kommer fra. Noen skiferbrudd er kjent for en svært god kvlitet. I Nord-Norge må nevnes [[altaskifer]]en, den regnes som den skiferen som har best kvalitet. [[Oppdal]] og [[Otta]]/[[Gudbrandsdalen]] er også kjent for mye god skifer, blant annet den såkalte [[ottaskifer]]en. Ellers finnes det hundrevis av små og store [[skiferbrudd]] landet rundt.

For å finne ut om skifersteinen er av god kvalitet, hard, kan man slå på den, gjerne med et stykke hardt tre. Skiferen skal ha god ''hard'' klang, ikke ''dump'' eller ''matt''. En ''dump'' eller ''matt'' lyd kan indikere at steinen er porøs, og derfor lett kan brekkes.

Skiferstein, uavhengig av type, sorteres i tykkelser før den legges. Den tykkeste legges nederst mot takfoten, og den tynneste legges lengst mot mønet. Det er vanlig å dele skiferstein inn i fire tykkelser.

Skifersteinen ble opprinnelig lagt rett på troet. I dag den blir den vanligvis lagt på steinlekter. 
|}
<gallery widths="140" heights="110">
File:Skifertak.jpg|Gammelt skifertak i [[Rosendal]] {{Byline|Kjetil Lenes}}
File:Takskifer.jpg|
Fil:Kobbhus1.JPG|Skifertak med [[kobbhus]], loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten.
File:Roof window at Evanger.jpg|Gammelt skifertak i [[Evanger]] i [[Voss]]
File:Lindesnes fyr IMG 1272.JPG|Skifertak på [[Lindesnes fyr]] i Vest-Agder.
</gallery>
== Skifertak i utlandet ==
[[Fil:LochesToitArdoise.jpg|thumb|upright|Skifertak i [[Loches]] i Frankrike.]]
<gallery widths="140" heights="110">
File:Ermelo 01.JPG|Skifertak i [[Portugal]]
File:DrothemRoof.jpg|Skifertak på Drothems kyrka i [[Söderköping]] i Sverige
File:Croyde.thatched.roof.arp.jpg|Skifertak som etterlikner [[stråtak]]  i Croyde i [[Devon]] i England
File:Les chapelle San Blas.jpg|Gammelt skifertak på et kapell i [[Catalonia]] i Spania
</gallery>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20140415170607/http://www.riksantikvaren.no/?module=Webshop;action=Product.publicOpen;id=68;template=webshop Riksantikvaren har gode tips om vedlikehold]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Byggeteknikk]]
[[Kategori:Tak]]