Redigerer Skiensvassdraget

{{Infoboks elv
| navn = Skiensvassdraget
| bilde = Skiensvassdraget.jpg
| bildetekst = Under bruene i Porsgrunn har Skiensvassdraget sitt utløp til havet i Frierfjorden.
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Telemark]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = 
| lengde = 252
| nedbørfelt = {{n|10772}}
| nedbørfelt_ref = <ref name="størst"/>
| middelvannføring = 263
| start = 
| høyde_start = 
| koord_start = 
| munning = [[Frierfjorden]] ved [[Skien]]
| koord_munning = 
| sideelver = 
}}
[[Fil:Europäische-Wasserscheiden-NO.jpg|thumb|300px|
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike [[bihav]] til [[Atlanterhavet|Atlanteren]]) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive [[tilsigsfelt]]ene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)]]

'''Skiensvassdraget''' (også kalt Telemarksvassdraget<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Telemarks geologi - fylket som har alt|etternavn=Dons|fornavn=Johannes|verk=Telemark|utgiver=Gyldendal|år=1975|isbn=8205068445|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref>) drenerer omkring to tredeler av [[Telemark]] før det munner ut i [[Frierfjorden]] ved [[Porsgrunn]]. Vassdraget drenerer også deler av [[Hardangervidda]] og deler av nedbørfeltet ligger i Hordaland og Buskerud fylker.<ref name=":0" /> nedbørfeltets ytterpunkter er 180&nbsp;km fra nordvest til Frierfjorden med en største bredde på 90&nbsp;km. Vassdraget er det tredje største i Sør-Norge, bare [[Drammensvassdraget]] og [[Glommavassdraget]] er større.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Beskrivelse af Skiens vassdrag|etternavn=Sætren|fornavn=G.|utgiver=Vassdragsdirektøren|år=1907|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=}}</ref> Målt langs den østlige hovedgrenen (fra [[Kvenna]] på Hardangervidda) er største lengde 252&nbsp;km, noe som utgjør et gjennomsnittlig fall på 0,4 %.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://snl.no/Skiensvassdraget|tittel=Skiensvassdraget – Store norske leksikon|besøksdato=2016-06-21|verk=Store norske leksikon}}</ref> nedbørfeltet grenser til [[Numedalslågen]]s felt i nord, [[Farriselva]], [[Arendalsvassdraget]] og [[Kragerøvassdraget]] i sør, og [[Tysso (Odda)|Tysso]] i vest. Omkring 25 % av nedbørfeltet er dekket av skog. I vassdraget inngår et stort antall innsjøer, omkring 60 innsjøer er over 1&nbsp;km<sup>2</sup> og innsjøene utgjør omkring 5 % av nedbørfeltets samlede areal.<ref name=":2" />

[[Vassdrag]]et består hovedsakelig av tre hovedgrener som samler seg i [[Norsjø]] ovenfor [[Skien]] (Store norske leksikon omtaler den vestlige og østlige delen som hovedgrener, mens Bø/Seljord omtales som en mindre gren<ref name=":3" />):
* Vest-vassdraget<ref name=":1" /><ref name=":0">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Elvenett |dato=23. juli 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://nvs.villrein.no/vinjeivestvassdragetskiensvassdraget/|tittel=Vinjeåi/Vest-Vassdraget/Skiensvassdraget|besøksdato=2016-06-21|verk=Norsk Villreinsenter}}</ref> (også omtalt som Vinje-Tokke-vassdraget{{Tr}} eller Vestfjellenes vassdrag<ref name=":2" />), med innsjøene [[Totak]], [[Bandak]], [[Kviteseidvatnet]] og [[Flåvatn]] (hvorav de tre siste også kalles [[Vestvannene]]<ref>{{Kilde bok|tittel=NOU 1975:3. Bandak-Norsjø- og Norsjø-Skienskanalen. Delutredning - om dam ved Hogga for regulering av Vestvannene|etternavn=Industridepartementet|fornavn=|utgiver=Universitetsforlaget|år=1975|isbn=8200701891|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref>). 
* Bø-vassdraget (også kalt Seljordsvassdraget<ref name=":3" />), med [[Sundsbarmvatnet]] og [[Seljordsvatn]].
* Tinn-vassdraget, med [[Møsvatnet]], [[Kalhovdfjorden]], [[Tinnsjø]] og [[Heddalsvatnet]] (også kalt øst-vassdraget,<ref name=":1" /> NVE navngir denne strengen som hovedelven Skiensvassdraget<ref name=":0" />, i 1907 omtalte vassdragsdirektøren [[Tinne]] med tilførsel fra Hardangervidda som hovedelven<ref name=":2" />).

Skiensvassdraget er sterkt regulert for kraftproduksjon, og store deler er kanalisert. Det var det siste vassdraget i Norge hvor det ble drevet [[tømmerfløting]].<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting|tittel=Store norske leksikon - tømmerfløting|besøksdato=2023-08-09|verk=Store norske leksikon}}</ref> Tømmer ble fløtt i flåter, trukket av slepebåter, og ført gjennom kanalene ned til Skien. Gjennom [[Bandak–Norsjøkanalen]] (ferdig 1892) foregikk fløting frem til slutten av 1970-tallet. Fra Heddalsvannet, ned Sauarelva, over Norsjø og ned [[Norsjø–Skienkanalen]] (ferdig 1861) til Skien foregikk fløtingen lengre. Med nedleggelsen av [[Norske Skog Union]] i 2006 opphørte imidlertid all kommersiell tømmerfløting i Norge.

Særpreget for Skiensvassdraget er liten høydeforskjell mellom innsjøene langt inne i landet og utløpet, mens det er stor høydeforskjell mellom disse lave innsjøene og fjellviddene rundt. Flere av elvene har over noen strekninger stort fall til dels som høye fosser fra fjellplatåene. Dette gir gode forhold for vannkraftutbygging.<ref name=":1" /> Den 100&nbsp;km lange elvestrekningen mellom Dalen ved Bandak og Skien har en høydeforskjell på 70 m. Historisk hadde vassdraget større betydning for samferdselen enn noe annet vassdrag i Norge.<ref name=":2" /> Etter Glomma er dette det vassdraget med størst kraftproduksjon i Norge med litt over 5 % av landets produksjon. Vassdraget er også det mest kanaliserte.<ref name=":3" />

== Se også ==
* [[Telemarkskanalen]]
*[[Navnedebatten om Porsgrunnselva/Skienselva]]

== Referanser ==
<references><ref name="størst">{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/
 |tittel = Elver med størst nedbørfelt
 |besøksdato = 2015-06-03
 |utgiver = [[NVE]]
 |dato = 2009-04-01
 |arkiv-dato = 2015-09-08
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150908050147/http://www.nve.no/no/Vann-og-vassdrag/Lengste-dypeste-storste-/Elver-med-storst-nedborsfelt/
 |url-status=død
 }}</ref>
</references>

{{Skiensvassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skiensvassdraget| ]]
[[Kategori:Telemarks geografi]]
[[Kategori:Vestlands geografi]]