Redigerer Skien

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Skien
| ordførernavn = [[Marius Roheim Aarvold]]<ref name="ordf">{{Kilde www
 |url = https://www.skien.kommune.no/politikk/aktuelt/marius-roheim-aarvold-h-blir-ny-ordfoerer/
 |tittel = Marius Roheim Aarvold (H) blir ny ordfører
 |utgiver = Skien kommune
 |besøksdato = 7. november 2023
 |arkiv-dato = 2023-11-05
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20231105144728/https://www.skien.kommune.no/politikk/aktuelt/marius-roheim-aarvold-h-blir-ny-ordfoerer/
 |url-status = yes
 }}</ref>
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
|varaordførernavn=[[Jørn Inge Næss]]<ref name="ordf" />
|varaordførerparti=[[Fremskrittspartiet|Frp]]
|varaordførerår=[[2023]]
|altkart=NO 4003 Skien.svg}}
[[Fil:Rådhuset i Skien 2.jpg|thumb|Rådhuset. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:Skien - town centre (east-west).jpg|thumb|Skien sentrum sett fra Kleiva. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[File:Bryggevannet_og_Hjellevannet_-_Skien.jpg|thumb| Skien sentrum med Bryggevannet og Hjellevannet. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:Skien sentrum sett fra havna.jpg|thumb|Skien sentrum sett fra Bryggevannet. {{Byline|Bitjungle}}]]
'''Skien''' ({{IPA|/²ʃe:en/}}) er en by, kommune og fylkeshovedstaden i [[Telemark]] fylke. Skien var administrasjonssenter i den provinsen som gikk under navnene [[Skiensysla]], [[Bratsberg len]], [[Bratsberg amt]] og [[Telemark fylke]] fra middelalderen til 2020.

Skien grenser i nord til [[Midt-Telemark (kommune)|Midt-Telemark]] og [[Kongsberg]], i øst til [[Siljan]], i sør til [[Porsgrunn]] og [[Bamble]], og i vest til [[Drangedal]] og [[Nome]]. Historisk ble dagens Skien delvis regnet til [[Grenland]] og delvis til [[Grenmar]] eller Skiensfjorden, men over tid ble hele området sett på som en del av Grenland. 

Byen er en av [[Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse|Norges eldste]], og tettstedet vokste fram rundt år 1000. Den er en av få [[middelalder]]byer i Norge som ikke er grunnlagt av en [[konge]].<ref name="Helle" /> Gjennom [[trelast]]- og [[sagbruk]]sindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]] og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.

Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren [[Henrik Ibsen]], som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren [[Hjalmar Johansen]] var også fra Skien, og han var med på å stifte [[Idrætsforeningen Odd]]. Norges eldste eksisterende fotballklubb, [[Odds ballklubb]], har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har tre store teaterbygninger, [[Ibsenhuset]] fra 1970-årene, [[Festiviteten i Skien|Festiviteten]] som sto ferdig i 1891 og [[Teater Ibsen]] på [[Klosterøya]] som sto ferdig i 2016<ref>{{Kilde www|url=http://www.bratsberggruppen.no/prosjekter/teater-ibsen-skien|tittel=Kontor     Butikk og servering     Lager     Prosjekter     Om oss     Kontakt oss  Teater Ibsen åpnet sitt flunkende nye teaterbygg på Klosterøya i februar 2016.|besøksdato=2019-08-05|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-08-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190805143625/http://www.bratsberggruppen.no/prosjekter/teater-ibsen-skien|url-status=død}}</ref>.

Kommunen og byen er Norges [[Liste over norske byer|11. største]], med 55 739 innbyggere pr. 2. kvartal 2022.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/skien Kommunefakta Skien 2022] - Statistisk sentralbyrå</ref> Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og [[tettsted]]et [[Porsgrunn/Skien]] er det [[Liste over Norges største tettsteder|syvende største]] i landet med 93 255 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 49 265, i Porsgrunn 33 813 og i Bamble 10 177).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html |tittel=Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2011. |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] |utgivelsesdato=2011 |besøksdato=25. oktober 2011}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Skien.jpg|thumb|Skien sett fra vest mot øst. Vealøs i horisonten. {{Byline|Ernst Vikne}}]]

=== Topografi ===
Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder.<ref name="omskien" /> Skien inngår som en del av [[Gea Norvegica Geopark]].

Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs [[Skienselva]] mot [[Porsgrunn]], rike jordbruksområder i [[Gjerpen]] øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen [[Gulset]].

De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 [[meter over havet|moh]])<ref name="topp" />, og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er [[Vealøs (Skien)|Vealøs]] (491 moh), Skrehelle (553 moh),  Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.

Innsjøen [[Norsjø]], som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av [[Norsjø–Skienkanalen]], med [[Løveid sluser]] på [[Skotfoss]].

=== Geologi ===
Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av [[gneis]] og [[kvartsitt]]. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et [[kambrosilur]]belte.  Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det [[magmatisk bergart|vulkanske bergarter]], og i nordøst består berggrunnen av [[larvikitt]] og [[granitt]].<ref name="grenlandsboka" />

=== Klima ===
Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. [[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Skien (25 moh.)<ref name="eklima" />
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −3,9
| style="text-align: right;"| −3,7
| style="text-align: right;"| 0,2
| style="text-align: right;"| 4,5
| style="text-align: right;"| 10,4
| style="text-align: right;"| 15,5
| style="text-align: right;"| 16,5
| style="text-align: right;"| 15,2
| style="text-align: right;"| 11,3
| style="text-align: right;"| 7,2
| style="text-align: right;"| 1,2
| style="text-align: right;"| −2,6
| style="text-align: right;"| 6,0
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 56
| style="text-align: right;"| 44
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 39
| style="text-align: right;"| 63
| style="text-align: right;"| 60 
| style="text-align: right;"| 74
| style="text-align: right;"| 97
| style="text-align: right;"| 99 
| style="text-align: right;"| 106
| style="text-align: right;"| 90
| style="text-align: right;"| 61
| style="text-align: right;"| 840
|}

=== Områder i kommunen ===
[[Fil:Skien områder.svg|thumb|350px|Områder i Skien kommune. Illustrasjon: Mtefre]]
==== Sentrum ====
Selve byen er anlagt ved [[Bryggevannet]] innerst i Skienselva, og [[Hjellevannet]] som ligger nederst i [[Skiensvassdraget|Telemarksvassdraget]]. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: ''Klosterfoss'', ''Langfoss'', ''Bollefoss'' og ''Damfoss''. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.

Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.

Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:<ref name="gamlekart" />

{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* [[Bakken (Skien)|Bakken]]
* Banejordet
* [[Bruene]]
&nbsp;
|
* [[Hjellen]]
* [[Huken]]
* [[Kverndalen  (Skien)|Kverndalen]]
* [[Klosterøya]]
|
* [[Lie (Skien)|Lie]]
* [[Lundetoppen]]
* [[Marensro]]
&nbsp;
|}

I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er ''Lille-helvete'' og ''Mudringen''. En bekk som løp gjennom sentrum, ''Lortebekk'', er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger. 

==== Omegn ====
[[Falkum]] er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom [[Lundedalen]] og [[Falkumelva]]. Bydelene i sentrum, samt Falkum og [[Mæla]], utgjør ''Lunde lokalutvalgsområde''.

Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært [[Snipetorp]], som leder opp til bydelen [[Bratsbergkleiva]]. I området finner man også de gamle gårdene [[Frogner Hovedgård (Skien)|Frogner]], [[Søndre Brekke gård|Brekke]] og [[Bratsberg gård]].

Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene [[Gimsøy]], [[Gråten]], [[Kjørbekk]] og [[Nenset]], og på østsida ligger [[Follestad (Skien)|Follestad]], [[Bøle]], [[Menstad]] og [[Borgestad]].

Øst for sentrum finner man [[Gjerpen]], med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på [[Vealøs (Skien)|Vealøs]].

Vest for sentrum ligger [[Gulset]]. Her bor det i underkant av 8&nbsp;000 innbyggere (Gulset og Vestre Gulset samlet). Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall.<ref name="ssb-grunnkretser-2019" /> Området nord for Gulset kalles vestmarka. Her finner man mange gruver fra 1500-tallet. [[Åfoss]] og [[Skotfoss]] ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen [[Norsjø]].

Sør for sentrum ligger [[Solum]]. Området strekker seg fra [[Farelva]] og [[Hjellevannet]] i nord, til [[Frierfjorden]] i sør. Her ligger blant annet bydelene [[Klyve]] og [[Gimsøy]]. Ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger [[Flakvarp]]. I sørvest finner man store skogområder rundt [[Kilebygda]] og [[Mælum]]. 

Nord i kommunen ligger [[Valebø]], [[Luksefjell]] og [[Sauheradsfjella]]. Det er lite bebyggelse i disse områdene.

=== Naturvern ===
I Skien er det åtte naturreservater. [[Børsesjø]] (1165 [[dekar|daa]]), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste [[biotop|fuglebiotoper]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nb/vestfold-og-telemark/miljo-og-klima/verneomrader/telemarks-verneomrader/borsesjo-naturreservat/|tittel=Børsesjø naturreservat|besøksdato=2023-06-04|språk=nb|verk=Statsforvalteren i Vestfold og Telemark}}</ref> Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen.<ref name=":1" /> De andre naturreservatene er ''Gunnborgdalen'' (97 daa), ''Heggemyr'' (49 daa), ''Lagmannskjær'' (17 daa), ''Orrhanemyr'' (72 daa), ''Orsjømyra''  (354 daa), ''Skrim-Sauheradfjella'' (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og ''Svartefjell''  (60 daa).<ref name="naturforvaltning" />

<gallery>
Fil:Børsesjø - Skien.jpg|Børsesjø. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Fjellvannet, Luksefjell.jpg|Fjellvannet, Luksefjell. {{Byline|Ernst Vikne}}
Fil:Ulvsvann.jpg|Ulvsvann. {{Byline|Ernst Vikne}}
Fil:Vestre Vealøs - Skien.jpg|Vestre Vealøs. {{Byline|Bitjungle}}
</gallery>

== Navn ==
[[Fil:Skien - Map from 1681.jpg|thumb|Kart over Skien fra 1681. Bemerk skrivemåten «Scheen»]]
Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet [[Ski (redskap)|ski]] å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør  [[skigard]]). Ordet «ski» er avledet av å skille. Navnet ([[Norrønt språk|norrønt]]) ''Skiðan'' var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavn var oftest aktive). 

I [[folkevandringstiden|folkevandringstida]] kom ''grenene'' til området. De opprettet et eget stammerike ved [[Norsjø]], hvor [[Solum]] var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i [[Gjerpen]] og [[Eidanger]] som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med [[Vestfold]]. Navnet Skiða er trolig fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Den gang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen. 

På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.<ref name="Byminner30" />

Navnet {{Audio|No-Skien.ogg|Skien}} uttales {{IPA|/²ʃe:en/}}, dvs. «sjeen» med samme tonelag som «bønner». Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden {{IPA|/i/}} i navnet Skiða var kort, og ble svekket til {{IPA|/e:/}}. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen».<ref name="skrivemåte" /> Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.<ref name="Borchsenius" />

== Historie ==
{{Se også|Tidslinje over Skiens historie}}
[[Fil:Skien animal reproduction on plate.jpg|thumb|Skiensdyret, reproduksjon av utskjæring fra 1000-tallet.]]
[[Fil:Kogge stralsund.jpg|thumb|En [[kogge]] fra middelalderen.]]
[[Fil:Kapitelberget - Skien (1).jpg|thumb|Kirken på Kapitelberget. {{Byline|Bitjungle}}]]

Allerede rundt 1500 [[kristi fødsel|f.Kr.]] begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. [[Eidsborgbryner]] ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra [[Hjellevannet]] danner et hinder for skipsfart på [[Skienselva]] ble en naturlig handelsplass.<ref name="SummaSummarum" />

=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år [[1000]] var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et [[tettsted]]. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av [[Siri Myrvoll]] på slutten av [[1970-årene|1970-tallet]]. 

[[Dag Eilivsson]] er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på [[Bratsberg]], og far til den senere mektige [[Gregorius Dagsson]]. I siste halvdel av [[11. århundre|1000-tallet]] etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år [[1102]] vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med [[Magnus Berrføtt]] på hærtog til [[Irland (øy)|Irland]].

Rundt år [[1110]] ble [[kirken på Kapitelberget]] bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt [[1150]], ble [[Gjerpen kirke]] reist. Da hadde [[Benediktinerordenen|benediktinerklosteret]] [[Gimsøy kloster]] allerede blitt grunnlagt på [[Klosterøya]], man antar at dette skjedde rundt år [[1115]]. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter [[Baugeid Dagsdatter|Baugeid]] var en av klosterets første [[abbed]]isser.

Midt på [[12. århundre|1100-tallet]] fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på [[13. århundre|1200-tallet]] ble [[syssel]]inndelingen innført. Skiensyssel omfattet [[Grenland]], [[Telemark]] og [[Numedal]] og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum. 

Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og [[Mariakirken i Skien|Mariakirken]] som lå midt i byen. Tidlig på [[14. århundre|1300-tallet]] ble havna utvidet, og mange [[Hansaforbundet|Hanseater]], [[England|engelske]] og [[Nederland|hollandske]] kjøpmenn seilte opp Skienselva.

I [[1358]] ble [[Skiens privilegiebrev#F.C3.B8rste_privilegiebrev|Skiens eldste privilegiebrev]] utstedt av kong [[Håkon VI Magnusson]], og byen ble offisielt en [[kjøpstad]]. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere [[privilegiebrev]] bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av [[svartedauden|svartedauen]] og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.

På [[15. århundre|1400-tallet]] ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som [[borgermester]]. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.

Samtidig sto [[den katolske kirke]] sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med [[reformasjonen]] fra og med [[1536]] tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen [[Hans Glaser]] satte i gang produksjonen av [[Gimsøydaleren|sølvdaleren på Klosterøya]], i [[1546]], brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i [[1583]] brant tre fjerdedeler av [[Middelalderen|middelalderbyen]], deriblant gikk kirka og rådstua tapt.

=== Tidlig industriutbygging ===
[[Fil:Skien - Map from ca 1700.jpg|thumb|Kart over Skien fra rundt år 1700. Sagbruk og renner mellom Hjellevannet og Bryggevannet vises tydelig.]]
[[Fil:Town of Skeen (JW Edy plate 36).jpg|thumb|Skien anno 1800<br />Malt av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Skien i Bratsberg amt037.jpg|thumb|Skien ved midten av 1800-tallet. Fra [[Chr. Tønsberg]]s ''Norge fremstillet i billeder'' (1848).]]
[[Fil:Midtbyen for 1886 - Bildet tatt fra Kleiva edited-1.jpg|thumb|Skien '''før''' brannen i 1886.]]
[[Fil:Skien etter brannen i 1886.jpg|thumb|Skien  og [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] '''etter''' brannen i 1886.]]
Industriutbygginga i Skien tok til på [[16. århundre|1500-tallet]]. I [[1539]] startet driften av [[Fossum Jernverk]], det eldste [[jernverk]]et i Norge. Jernmalmen ble hentet fra [[Glasergruva]], som ligger i vestmarka nord for [[Gulset]]. I [[1546]] ble den første [[Gimsøydaleren]] produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første [[Daler]]en, forløperen til [[Dollar]]en, ble presset i [[Jáchymov|Joachimsthal]] i [[Bøhmen]].<ref name=NH_Johannessen>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1130-gimsoydaleren-norges-mest-ettertraktede-mynt.html «Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt»]. Hentet 5. des. 2016</ref> I [[1625]] ble den første [[masovn]]en bygget på jernverket.

I sentrum ble det startet opp [[sagbruk]] som utnyttet fossefallet. [[Tømmerfløting]] på elva kom i gang på [[17. århundre|1600-tallet]], og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. [[Landhevning]] og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] vokste etter gradvis fram. 

[[1663]] ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik 3]] hadde havnet i bunnløs gjeld. [[Jørgen Bjelke]] var en av kongens største kreditorer; han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 [[riksdaler]] per sag. På [[1670-årene|1670-tallet]] var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en [[Konjunktur|høykonjunktur]] uten sidestykke i byens historie.

På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i [[Oslo|Christiania]] på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.

Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i [[1652]], [[1671]] og [[1682]]. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På [[18. århundre|1700-tallet]] var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i [[1732]] og i [[1766]], hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I [[1777]] brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.

På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som [[Løvenskiold]], [[Wesseltoft]], [[Ording]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.

=== Opptur og katastrofe ===
{{Utdypende|Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886}}

[[19. århundre|1800-tallet]] var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.

I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere.<ref name=":0" /> I [[1836]] opprettet [[Norges Bank]] en avdeling i Skien.

Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I [[1862]] ble [[Norsjø–Skienkanalen]] åpnet. To år senere, i [[1864]], ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, [[Laugstol Bruk]], startet opp i Skien i [[1885]]. 

I [[1856]] ble områdene Banejordet, Brekkejordet, [[Bratsbergkleiva]], [[Follestad (Skien)|Follestad]] og ''Klosterhaugene'' lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I [[1867]] ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når [[Benjamin Sewell]] grunnla [[Norske Skog Union|Union Bruk]] i [[1873]].

I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fc792d13f1647a650c608fb3a1ed20cf?page=13|tittel=Skien og Telemarken i tekst og billeder : 1912-1913|besøksdato=2020-05-31|forfattere=|dato=1913|side=11-13|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den gangen var både [[Gjerpen (Skien)|Gjerpen]] og [[Solum]] egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.

I [[1881]] var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I [[1885]] kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på [[Gjemsø kloster]] brant ned. I [[1886]] brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På [[1890-årene|1890-tallet]] ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny [[byplanlegging|byplan]], og det ble innført [[murtvang]] i sentrum av byen.

<gallery>
Fil:Skien Parti af Byen 4 (Axel Lindahl).jpg|Næringsvirksomhet på Smieøya rundt 1880-1890. {{Byline|Axel Lindahl}}
Fil:Skien Prospekt af Byen 2 (Axel Lindahl).jpg|Hjellen rundt 1880-1890. {{Byline|Axel Lindahl}}
Fil:Rådhuset_i_Skien_1905.jpg|Skiensfolk foran Rådhuset i 1905. {{Byline|R. Nyblin}}
Fil:Ibsenparken i Skien rundt 1900.jpg|Ibsenparken i Skien rundt 1900. {{Byline|R. Nyblin}}
</gallery>

=== Mot vår tid ===
[[Fil:Stigeråsen (Gulset) - Skien.jpg|thumb|Typisk 1970-tallsbebyggelse på Gulset. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:No-nb krt 01229.jpg|thumb|Blad 1 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Skien fra 1889]]
[[Fil:No-nb krt 01230.jpg|thumb|Blad 2 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Skien fra 1889]]
På begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På [[1970-årene|1970-tallet]] var det utbygging av nye bydeler på [[Gulset]] og [[Klyve]], og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.

I [[1920]] ble jernbanestrekningen [[Bratsbergbanen]] åpnet. [[mellomkrigstiden|Mellomkrigstida]] var også preget av konflikter. I  [[1931]] sto det store [[Menstadslaget]] i Skien. Da sendte [[forsvarsminister]] [[Vidkun Quisling]], som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne.  I [[1940]] ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til [[1945]].

I [[1964]] ble Skien by slått sammen med herredene [[Solum]], [[Gjerpen]] og [[Valebø]] krets i [[Holla]] kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i [[1968]], som førte til at 3&nbsp;554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn.<ref name="bef.utvikling" /> Etter dette har kommunens grenser ligget fast.

Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på [[1960-årene|1960-tallet]] ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44&nbsp;300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av [[1980-årene|1980-tallet]], har folketallet økt jevnt opp til 51&nbsp;359 i [[2009]].<ref name="bef.utvikling" /> I 2008 var 7,8&nbsp;% av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8&nbsp;% var personer med vestlig innvandrerbakgrunn.  I Skien bor 89&nbsp;% av befolkningen i tettbygd strøk.<ref name="ssb-skien-1" />

I 1968 sto [[Skienshallen]] ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i [[1975]]. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I [[1973]] ble Skiens nye kulturhus [[Ibsenhuset]] åpnet. I [[1978]] ble det opprettet et eget regionteater, som fikk navnet Telemark teater (nå [[Teater Ibsen]]). 

I [[1986]] kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble ''Skotfoss bruk'', papirfabrikken på [[Skotfoss]], lagt ned. Tyve år senere, i [[2006]], ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.

<gallery>
Fil:Telemarksgata - Skien.jpg|Telemarksgata. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Torggata - Skien.jpg|Torggata. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Henrik Ibsens gate - Skien.jpg|Henrik Ibsens gate. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Skistredet - Skien.jpg|Skistredet. {{Byline|Bitjungle}}
</gallery>

== Samfunn ==
[[Fil:Skien-Porsgrunn.jpg|thumb|Kartet viser hvordan byene Skien og Porsgrunn har vokst sammen til et [[tettsted]].]]

=== Tettsteder ===
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer [[Porsgrunn/Skien|Skien/Porsgrunn]] som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 86&nbsp;923 innbyggere pr 1. januar 2009.<ref name="ssb-skien-2" />. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er [[Hoppestad]] og [[Sneltvedt]].

=== Politikk ===
{{Se også|Liste over ordførere i Skien}}
{{Se også|Kommunestyrevalg i Skien}}

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
	| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
	| parti2prosent = 22,7
	| parti2prosentendring = −9,2
	| parti2stemmer = 5 746 
	| parti2stemmerendring =  −2 320
	| parti2seter = 13
	| parti2seterendring = −5 
	| parti2formannskap =  3
	| parti1 = [[Høyre]]
	| parti1prosent = 22,7
	| parti1prosentendring = +4,8 
	| parti1stemmer = 5 746
	| parti1stemmerendring = +1 240
	| parti1seter = 13
	| parti1seterendring = +3
	| parti1formannskap =  3
    | parti5 = [[Industri- og Næringspartiet]]
	| parti5prosent = 61,
	| parti5prosentendring = +6,1
	| parti5stemmer = 1 538
	| parti5stemmerendring = +1 538
	| parti5seter = 3
	| parti5seterendring = +3 
	| parti5formannskap =  1
    | parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
	| parti3prosent = 16,1
	| parti3prosentendring = +6,3 
	| parti3stemmer = 4 068
	| parti3stemmerendring = +1 600
	| parti3seter = 9
	| parti3seterendring = +4
	| parti3formannskap =  2
	| parti7 = [[Kristelig Folkeparti]]
	| parti7prosent = 5,9
	| parti7prosentendring = +0,3 
	| parti7stemmer = 1 498 
	| parti7stemmerendring =  +96
	| parti7seter = 3
	| parti7seterendring =  
	| parti7formannskap =  1
	| parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
	| parti4prosent = 6,7
	| parti4prosentendring = +0,9 
	| parti4stemmer =  1 696
	| parti4stemmerendring =  +241
	| parti4seter = 4
	| parti4seterendring = +1 
	| parti4formannskap =  1
	| parti10 = [[Venstre]]
	| parti10prosent = 2,7
	| parti10prosentendring = +0,6 
	| parti10stemmer = 677 
	| parti10stemmerendring = +145
	| parti10seter = 1
	| parti10seterendring =  
	| parti10formannskap = 
	| parti9 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
        | parti9prosent = 3,5
        | parti9prosentendring = -1,9
        | parti9stemmer = 897
        | parti9stemmerendring = -455
        | parti9seter = 2
        | parti9seterendring = -1
        | parti9formannskap = 
    | parti8 = [[Senterpartiet]]
	| parti8prosent = 5,2
	| parti8prosentendring = -5,1 
	| parti8stemmer = 1 308 
	| parti8stemmerendring =  +1 291
	| parti8seter = 3
	| parti8seterendring = -3 
	| parti8formannskap =  
	| parti6 = [[Rødt]]
	| parti6prosent = 5,9
	| parti6prosentendring = +1,2 
	| parti6stemmer = 1 502
	| parti6stemmerendring = +316
	| parti6seter = 3
	| parti6seterendring =  
	| parti6formannskap = 1
        | parti12 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
        | parti12prosent = 1,0
        | parti12prosentendring = -0,3
        | parti12stemmer = 251
        | parti12stemmerendring = -65
        | parti12seter = 
        | parti12seterendring = 
        | parti12formannskap =
        | parti11 = [[Norgesdemokratene]]
        | parti11prosent = 1,6
        | parti11prosentendring = +1,6
        | parti11stemmer = 403
        | parti11stemmerendring = +403
        | parti11seter = 1
        | parti11seterendring = +1
        | parti11formannskap =
        | parti13 = [[Liberalistene]]
        | parti13prosent = 0,2
        | parti13prosentendring = 0
        | parti13stemmer = 40
        | parti13stemmerendring = -4
        | parti13seter = 
        | parti13seterendring = 
        | parti13formannskap =
        | parti14 = Andre
        | parti14prosent = 
        | parti14prosentendring = -5,1
        | parti14stemmer = 
        | parti14stemmerendring = -1 299
        | parti14seter = 
        | parti14seterendring = -3
        | parti14formannskap =
        | sumstemmer = 25 711
	| sumseter = 55
	| sumformannskap = 13
	| valgdeltakelse = 57,2
	| ordfører = [[Marius Roheim Aarvold]]
	| ordførerparti = H
	| varaordfører = Jørn Inge Næss
	| varaordførerparti = Frp	
    | kilde = <ref name="valgdata" /><ref>{{kilde www |url=https://innsynpluss.onacos.no/skien/moteoversikt/#/details/m-ae06af7c__b237__4c33__8353__7b34f80749f9-74!tgNrlB |utgiver= Skien kommune |tittel= Møte i bystyret 19.10.2023}}</ref>
}}

==== Områder med lokalutvalg ====
:''Se også liste over [[grunnkretser i Skien kommune]].''
Skien deles inn i 15 lokalutvalg<ref name="lokalutvalg" />, og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere [[kommunesammenslåing]]er. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* [[Bratsbergkleiva|Bratsberg]] 
* [[Gimsøy]] 
* [[Gjerpen]] 
* [[Gulset]] 
* [[Kilebygda]] 
|
* [[Klovholt]]
* [[Klyve]] 
* [[Lundetoppen|Lunde]] 
* [[Mælum]] 
* [[Skotfoss]] 
|
* [[Valebø]] 
* [[Vold og Søtvedt]]
* [[Gjerpen|Ytre Gjerpen]] 
* [[Gjerpen|Øvre Gjerpen]] 
* [[Åfoss]] 
|}

=== Offentlige etater ===

Skien var fra 1. januar 2020 fylkeshovedstad for [[Vestfold og Telemark fylke]] og var sete for fylkeskommunen, mens hovedkontoret til [[Statsforvalteren i Vestfold og Telemark|Statsforvalteren i Vestfold og Telemark]] (tidlige fylkesmannen) ble lagt til Tønsberg. Det nye fylkeshuset ligger i Skien sentrum og har adresse Torgata 18 (tidligere NAV-bygget).

[[Fil:Sykehuset Telemark, old main building.jpg|thumb|Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark. {{Byline|Bitjungle}}]]
Skien er også sete for [[Nedre Telemark tingrett]] og [[Agder lagmannsrett]], med rettslokaler i Statens Hus på Nylende.  [[Telemark politidistrikt]] har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. [[Skien fengsel]] ligger på Rødmyr.

Byens største helseinstitusjon er [[Sykehuset Telemark]], som eies av helseforetaket [[Helse Sør-Øst]]. I Skien har sykehuset avdelinger for [[somatikk]] og [[psykiatri]]. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
[[Fil:Bratsbergkleivaskole.JPG|thumb|[[Bratsbergkleiva skole]]. {{Byline|Hrosenv}}]]
Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 [[barneskole]]r og 6 [[ungdomsskole]]r i Skien kommune.<ref>[http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Skoler/Skoler/Barneskoler/ Barneskoler] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Skoler/Skoler/Barneskoler/ |date=20120910185419 }}, fra Skien kommunes hjemmeside, hentet 24. august 2012</ref> I tillegg har kommunen to [[spesialskole]]r, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.<ref>[http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Skoler/Skoler/Private-skoler/ Private skoler] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Skoler/Skoler/Private-skoler/ |date=20140330053718 }}, fra Skien kommunes hjemmeside</ref><ref>[http://www.grenlandkristneskole.no/index.php?page=forsiden Grenland Kristne Skoles hjemmeside]{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

{|
|- style="vertical-align: top;"
|
'''Barneskoler'''
* [[Bratsbergkleiva skole]] 
* [[Buer skole]] 
* [[Bølehøgda skole]] 
* [[Gjerpen barneskole]] 
* [[Kjørbekkhøgda skole]]
* [[Klyve skole]]
* [[Kollmyr skole]]
* [[Lunde barneskole]]
* [[Melum skole]] 
* [[Moflata skole]]
* [[Skotfoss oppvekstsenter]]
* [[Stigeråsen skole]]
* [[Venstøp skole]]
* [[Åfoss skole]]
|
'''Ungdomsskoler'''
* [[Gimsøy skole (Skien)|Gimsøy skole]] 
* [[Gjerpen ungdomsskole]] 
* [[Gulset ungdomsskole]] 
* [[Kongerød ungdomsskole]]
* [[Menstad ungdomsskole]] 
* [[Mæla ungdomsskole]] 
|
'''Spesialskoler'''
* [[Enggrav skole og barnehage]]
* [[Gjerpen barneskole|Den røde skolen (Gjerpen)]]
* [[Uthauen skole]]
|
'''Private skoler'''
* [[Skauen kristelige skole]]
* [[International School Telemark]] (ligger i [[Porsgrunn]])
* [[Grenland Kristne Skole]]
*[http://kilebygdamontessoriskole.no/ Kilebygda Montessoriskole] 
|}

==== Videregående skoler ====
Vestfold og Telemark fylkeskommune eier og driver tre [[videregående skole]]r i Skien, disse er [[Skien videregående skole]], [[Hjalmar Johansen videregående skole]] og [[Skogmo videregående skole]].

==== Høyere utdannelse ====
[[Høyere utdannelse|Høyere utdanning]] tilbys på [[Universitetet i Sørøst-Norge]], med avdelinger i [[Porsgrunn]], [[Bø (Telemark)|Bø]], [[Notodden]], [[Rauland]] og mer. Universitetet tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Jernbanestasjonen - Skien.jpg|thumb|Jernbanestasjonen i Skien. {{Byline|Bitjungle}}]]
'''Vei''' – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er [[riksvei 36]], som starter fra [[Europavei 18|E18]] i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til [[Europavei 134|E134]] i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er [[fylkesvei 32|riksvei 32]], som går fra E18 ved [[Holmestrand]] til Skien.

'''Tog''' – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen [[Vestfoldbanen]], som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og [[Eidsvoll]]. I tillegg går det tog på [[Bratsbergbanen]], mellom [[Eidanger]] og [[Notodden]].

'''Fly''' – [[Skien lufthavn, Geiteryggen]] betjener flyselskapene [[Widerøe]] og [[Danish Air Transport]], som har  daglige avganger til [[Bergen]] og [[Stavanger]]. Flyplassen ble åpnet i 1952.

'''Buss''' – [[Vy Buss]] opererer rutebusstrafikken i Skien og dekker hele grenlandsområdet. I tillegg har [[Grenlandsekspressen]] fast rute mellom Skien og [[Oslo]], og [[Telemarkekspressen]] går mellom [[Seljord]] og [[Tønsberg]] via Skien.

'''Båt''' – Skien er en havneby, med adkomst fra [[Frierfjorden]] opp gjennom Skienselva. I tillegg er [[Skien sluse]] den nederste slusa i [[Norsjø–Skienkanalen]], noe som gir mulighet for å reise vannveien til [[Dalen]] og [[Kviteseidbyen]] via [[Telemarkskanalen]]. [[Skien havneterminal]] ligger på [[Vold (Skien)|Vold]] ved Frierfjorden.

=== Hoteller og utesteder ===
[[Fil:Høyers hotell - Skien.jpg|thumb|Høyers hotell. {{Byline|Bitjungle}}]]
I sentrum av Skien finner man to [[hotell]]er. ''Hotell Høyer'' ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. ''Hotel Bryggeparken'' ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler.  

Utenfor sentrum finner man ''Sportellet'' (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som [[vandrerhjem]].

De fleste [[restaurant]]er og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.

=== Religiøse forhold ===
[[Fil:Skien kirke - front.jpg|thumb|[[Skien kirke]]{{Byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:Metodistkirken - Skien.jpg|thumb|Metodistkirken i Skien. {{Byline|Bitjungle}}]]
{{Se også|Liste over kirker i Telemark}}
[[Skien prosti]] er et tjenestedistrikt i [[Agder og Telemark bispedømme]] i [[Den norske kirke]], og [[prost]]en har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: ''Borgestad'', ''Gimsøy og Nenset'', ''Gjerpen'', ''Gulset'', ''Kilebygda'', ''Melum'', ''Skien'', ''Skotfoss'' og ''Solum''.<ref name="dnk" />

I Skien er det mange [[Frikirker |frikirkesamfunn]]. [[Skien Misjonskirke]] er den eldste frikirken i Norge, og ble stiftet i 1856 av presten [[Gustav Adolph Lammers]] da han brøt med statskirken. [[Skien Baptistmenighet]] ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. [[Pinsekirken Tabernaklet Skien|Pinsekirken Tabernaklet i Skien]] var den første pinsemenigheten i Norge, og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble rundt år 1900 grunnlagt i Skiensområdet.

Det er også tre muslimske foreninger i Skien: ''Telemark Islamsk Trossamfunn'' (657 medlemmer i 2006),  ''Telemark Islamsk Forening i Skien'' (356 medlemmer i 2006) og A''l-Ghadir Islamske Kulturforening'' (146 medlemmer i 2006).<ref name="islam" />

[[Human-Etisk Forbund]] har lokallag i Telemark med kontor i Skien.

=== Interkommunalt samarbeid ===
[[Grenland]]skommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet ''Miljørettet helsevern i Grenland '', ''Barnevernsvakta i Grenland'', ''Grenland Landbrukskontor'', ''Krisesenteret i Telemark'' og ''Renovasjon i Grenland''.

== Næringsliv ==
=== Historiske trekk ===
Skien har lange tradisjoner som handel- og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på [[Klosterøya]]. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet og ble kontrollert av klosteret på øya.<ref name="SummaSummarum" /> 

På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med [[Fossum Jernverk|jernverk på Fossum]] og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av [[fyrsetting]] ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet.<ref name="SummaSummarum" />  I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: [[Eidet kraftverk]] og [[Klosterfoss kraftverk]].

Senere var det en lang periode med [[cellulose]]- og [[papir]]produksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da [[Norske Skog]] la ned driften av [[Norske Skog Union|Union Bruk]] i 2006. Noen år senere startet Skien kommune å legge til rette for utbygging på Klosterøya og det tilliggende området kalt «Bruene», og på 2020-tallet har det vokst frem en ny bydel med boligblokker og næringsvirksomhet. Blant bedriftene på stedet er det en overvekt av [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]]-, engineering- og [[bioteknologi]]bedrifter.<ref name="klosteroya" />

=== Dagens situasjon ===
[[ABB]] er den største private arbeidsgiveren i Skien,{{Tr}} med sitt anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene [[eZ Systems]] og [[Bionor Immuno]] blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har [[Norgesmøllene]] en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.

Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008.<ref name="komm-arbeidsplass" /> Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien.  Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.<ref name="naeringsplan" />

[[Google]] begynte i 2024 å bygge et 240 MW [[server|datasenter]]på Gromstul utenfor Skien. Selskapet kjøpte strøm fra [[Tellenes vindkraftverk]].<ref>{{cite web |last1=Løvland |first1=Svein |title=Google bygger datasenter i Skien - kjøper strøm fra Tellenes |url=https://www.avisenagder.no/google-bygger-datasenter-i-skien-kjoper-strom-fra-tellenes/s/5-99-1299965 |website=Avisen Agder |language=no |date=7. februar 2024}}</ref><ref>{{cite web |last1=Skumsvoll |first1=Nils Fridtjof |title=Google bygger enormt datasenter i Skien |url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/google-bygger-enormt-datasenter-i-skien-1.16749861 |website=NRK |language=nb-NO |date=7. februar 2024}}</ref>

=== Jordbruk ===
Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune.{{Tr}} Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4&nbsp;% sysselsatt i [[primærnæringer|primærnæringene]] jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2&nbsp;% var ansatt i [[sekundærnæringer]], mens 80,0&nbsp;% arbeidet i [[tertiærnæringer]].<ref name="ssb-skien-1" />

== Kultur ==
[[Fil:Skien - gammelt bysegl 1609.png|thumb|190px|Byseglet fra 1609.]]

=== Byvåpenet ===
Dagens [[landskapsvåpen|byvåpen]] er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et by[[segl]] med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt [[gresk kors]]. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomster[[Ornament (arkitektur)|ornament]]er på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to [[furu]]trær i stedet for blomstene.

En forenklet og fargelagt utgave av byvåpenet finnes på [[altertavle]]n fra 1618 som nå er i [[Mælum kirke]]. Altertavlen antas å ha vært tidligere i Skien kirke. [[våpenskjold|Våpenet]] fra 1618 er et [[skjold (heraldikk)|skjold]] som har [[blå]] bunn og to [[opprett]]e [[gull]] ski.

Den mer kompliserte sammenstillingen av [[figur]]ene ski, skistaver, stjerne og blomster er basert på byseglene. På 1800-tallet ble alle disse figurene satt inn i et skjold med bunnen [[rød]] og figurene i gull eller gul farge. Fra den tid ble det vanlig å bruke dette som byens eget våpenskjold. Vår tids byvåpen er en fortsettelse av dette, men har nå et vannrett avdelt lite felt nederst, en såkalt «[[skjoldfot]]». Dette feltet er en [[stilisering]] av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i byseglene tilbake til 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene, da førstearkivar [[Hallvard Trætteberg]] tegnet våpenet i en form for stram [[funkis]]-stil, såkalt «[[heraldisk stil|flatestil]]».

Kommunen bruker våpenet med en såkalt «[[murkrone]]» på skjoldets øverste kant. Bruken av slike murkroner i byers våpen er en internasjonal tradisjon fra 1800-tallet.

=== Kulturliv ===
[[Fil:Ibsen.jpg|thumb|190px|Henrik Ibsen.]]
[[Henrik Ibsen]] ble født i [[Stockmanngården]] i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Ibsen har blant annet gitt navn til byens kulturhus, [[Ibsenhuset]]. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på [[Galleri Løveid]] og [[Galleri Falkum]]. 

Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble [[Skien internasjonale Ibsenkonferanse]] arrangert for første gang. Skien kommune deler også ut [[Ibsenprisen]], og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles [[StøpeSkien]].

[[Teater Ibsen]] er regionteater for Telemark og [[Vestfold]], og har sitt hovedkvarter på Klosterøya i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetting å være et byteater for Skien og [[Tønsberg]], samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.

Festivalen [[Viser ved kanalen]] arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen [[Mersmak i Skien]]. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer.

I en treårsperiode fra januar 2023 deltar Skien kommune i den nasjonale satsningen «[[Syngende kommune]]», som koordineres av organisasjonen [[Krafttak for sang]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.skien.kommune.no/kultur-idrett-og-frivillighet/kultur/syngende-kommune/|tittel=Syngende kommune|besøksdato=2023-04-02|språk=no|verk=www.skien.kommune.no|sitat=Skien er valgt ut til å delta i den nasjonale sangsatsingen Syngende kommune. Fra januar 2023 samarbeider kommuned med Krafttak for sang om å utvikle og opprette sangaktiviteter og styrke lokal sangkultur i en tre års periode.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.skien.kommune.no/kultur-idrett-og-frivillighet/kultur/syngende-kommune/hva-er-en-syngende-kommune/|tittel=Hva er en syngende kommune?|besøksdato=2023-04-02|dato=2023-03-14|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.skien.kommune.no|sitat=Skien er valgt ut til å delta i den nasjonale sangsatsingen Syngende kommune. Kommunen får veiledning og økonomisk støtte til å styrke sitt sangtilbud, og vil bruke sang for å stimulere til inkludering, tilhørighet og fellesskap i lokalsamfunnet.}}</ref>

=== Museer og parker ===
[[Fil:Søndre Brekke gård - Skien.jpg|thumb|Søndre Brekke gård. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Telemark museum]] er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i [[Brekkeparken]], hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. [[Søndre Brekke gård]] er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.

[[Henrik Ibsen Museum, Skien|Henrik Ibsen Museum]] på [[Venstøp]] er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen skriver om i ''[[Vildanden]]''. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.

I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. [[Bakken|Bakkestranda]] ligger langs den nordre bredden av [[Hjellevannet]]. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen [[Rottejomfruen]]. [[Lundedalen]] ligger rett vest for sentrum, og her står [[Wilhelm Rasmussen]]s statue av [[Hjalmar Johansen]]. Flere statuer av Rasmussen kan man se på [[Stevneplassen i Skien|Stevneplassen]], som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel ''Ibsenparken''. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra [[Lille Eyolf]] og [[Vildanden]]. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren [[Dyre Vaa]].

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Langbryggene - Skien.jpg|thumb|Bryggevannet med fontener. {{Byline|Bitjungle}}]]
Tusenårsstedet i Skien er '''Vannfronten'''. Det inkluderer området fra Bakkestranda via Hjellebrygga, Laugstolparken, Skien sluse, Smieøya til Bryggeparken med Tollboden. Tusenårsstedet er markert gjennom prosjektet «Morild», som består av lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener.

Det var i forbindelse med tusenårsskiftet at alle fylker og kommuner i landet skulle velge ut sitt eget tusenårssted. I november 1999 vedtok Skien kommune at Vannfronten skulle være Skiens tusenårssted<ref>{{Kilde bok|tittel=Sluttrapport fra styret for Skien 1000 år|etternavn=Holmberg|fornavn=Kari Lise|utgiver=Skien
kommune|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Skien|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Dette var argumentene til formannskapet:

* Vannfronten er et nært og viktig uterom for opplevelse av fellesskapet i byen.
* Vannfronten bygger på de aller viktigste minnene og tradisjonene fra Skiens historie som møteplass i 1000 år, og er det viktigste elementet for videre utvikling av Skiens identitet.
* Vannfronten inneholder spennende utviklingsmuligheter for framtiden som vil forsterke områdets betydning.
* Vannfronten bygger opp om Skien som startsted på Telemarkskanalen.
* Vannfronten er et viktig element for Telemarkskanalen/Skien som tusenårssted i Telemark. 

'''Skiens offisielle kulturminne''' 

Kapitelberget er Skiens offisielle kulturminne. Det var i forbindelse med det nasjonale kulturminneåret 1997 at det ble lansert en kampanje der hver kommune i landet skulle utpeke det fremste og viktigste kulturminnet i egen kommune. Det var kulturavdelingen i Skien kommune og styret for prosjektet «Skien 1000 år» som var ansvarlige for denne kampanjen.

Etter nominering, innsending av forslag og stemmesedler der media også var aktive medspillere, ble Skien offisielle kulturminne kåret i mai 1997. Valget falt på '''Kapitelberget'''<ref>{{Kilde bok|tittel=Sluttrapport fra styret for Skien 1000 år|etternavn=Holmberg|fornavn=Kari Lise|utgiver=Skien kommune|år=2001|isbn=|utgivelsessted=|side=17|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>'''.'''

=== Arkitektur ===
Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan med en sentralakse der [[Skien kirke]] er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. [[Historisme]] preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet [[gotisk arkitektur|gotikk]], [[renessansen|renessanse]] og [[barokken|barokk]]. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* [[Rådhuset i Skien|Rådhuset]]
* [[Norges Bank (Skien)|Norges Bank]]
|
* [[Tollboden i Skien|Tollboden]]
* [[Festiviteten i Skien|Festiviteten]]
|
* [[Borgengården i Skien|Borgengården]]
* [[Latinskolen (Skien)|Latinskolen]]
|}

[[Snipetorp]] er byens eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også [[Skien prestegård]] ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på [[Lundetoppen]], og er fra ca. 1778.<ref name="prestegaard" />

I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på [[Falkum]], kan man finne flere fine innslag av [[Funksjonalisme (arkitektur)|funkis]]. Utenfor sentrum er [[Gjerpen kirke]] en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år [[1150]].

<gallery>
Fil:Kirkegata 1 - Skien.jpg|Kirkegata 1. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Liegata 6 - Skien.jpg|Liegata 6. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Prinsessegata 2 A - Skien.jpg|Prinsessegata 2 A. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Augustingården - Skien.jpg|Augustingården. {{Byline|Bitjungle}}
</gallery>

=== Sport ===
[[Fil:Skagerak Arena 2008.JPG|thumb|Skagerak Arena. {{Byline|Lasse Tollefsen}}]]
[[Fil:Skien fritidspark hovedinngang.jpg|thumb|[[Skien fritidspark]]. {{Byline|Bitjungle}}]]
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter.<ref name="foreninger" /> Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er [[Idrætsforeningen Odd]]. Polfareren [[Hjalmar Johansen]] var en aktiv [[turn]]er og var med på å stifte denne foreningen i 1885. [[Odds turnforening]] driver nå denne tradisjonen videre.

[[Odds ballklubb]] er også en del av ''Idrætsforeningen Odd''. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste [[fotball]]klubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 [[NM i fotball for herrer|norgesmesterskap]]. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i [[Eliteserien i fotball|eliteserien]] siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på [[Skagerak Arena]], som ligger på [[Falkum]].

[[Idrettsforeningen  Ørn|IF Ørn]] ble stifta i 1896 og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene [[langrenn]], [[kombinert]], [[Skihopping|hopp]] og [[skiskyting]]. En annen gammel klubb er [[Idrettsforeningen Storm|IF Storm]], som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer og er organisert i [[Storms Ballklubb]] og [[Storms Turngruppe]]. [[Idrætsforeningen Borg|IF Borg]] ble sitfta i 1914 og driver også med fotball og turn. [[Skotfoss Turn & Idrettsforening]] er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.

Det har også vært tradisjon for [[håndball]] i kommunen. Tidligere var [[Skiens Ballklubb]] og [[Herkules Idrettsforening|Herkules]] store navn i [[håndball|herrehåndball]], mens [[Gjerpen Idrettsforening|Gjerpen]] fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i [[Skienshallen]], som er en del av det store fritidsanlegget [[Skien fritidspark]].

I september 2010 ble [[bilcross]]- og [[rallycross]]-banen på [[Grenland Motorsportsenter]] åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av [[NMK Grenland]]. NMK Grenland har også bane for [[Gokart]] på [[Geiteryggen Motorstadion]] i Skien

I byens største bydel er [[Gulset Idrettsforening]] en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, [[turmarsj]] og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som [[hundekjøring]], [[sykling]], [[svømming]], [[hurtigløp på skøyter|skøyteløp]], [[Alpin skiidrett|alpin]]t, [[orientering]], [[bryting]], [[ridning]], [[bordtennis]], [[ishockey]] og mer. [[Travsport]] foregår på [[Klosterskogen Travbane]].

=== Medier ===
[[Fil:Telemarksavisa - hovedkontor.jpg|thumb|Tidligere hovedkontor til [[Telemarksavisa]]. {{Byline|Bitjungle}}]]
Det utgis to aviser i Skien. [[Varden (avis)|Varden]], som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2017 hadde Varden et gjennomsnittlig daglig opplag på 18&nbsp;687. [[Telemarksavisa]], som ble grunnlagt i 1921 under navnet Telemark Arbeiderblad, hadde i 2017 et gjennomsnittlig daglig opplag på 18&nbsp;787.<ref name="medienorge" />

Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen [[TV Telemark]]. [[Radio Grenland]] er distriktets eneste lokalradio og eies av [[Jærradiogruppen]].

=== Dialekt ===
{{Utdypende artikkel|Grenlandsmålet}}
Folk fra Skien bor ''i Skien'', og snakker [[vikværsk]]. De bruker endelsen -a på [[Femininum|hunkjønnsord]] i bestemt form entall, eksempler på dette er ''brua'' og ''elva''. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier ''bilær og båtær'' i ubestemt form, og ''bilane og båtane'' i bestemt form. I dialekta brukes også [[tykk l|tjukk l]].

=== Vennskapsbyer ===
Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.<ref name="vennskapsbyer" />
{|
|- style="vertical-align: top;"
|
* {{Flagg|Finland}} [[Loimaa]] - [[Finland]]
* {{Flagg|USA}} [[Minot (Nord-Dakota)]] - [[USA]]
* {{Flagg|Island}} [[Mosfellsbær]], [[Island]]
* {{Flagg|Romania}} [[Onești]] - [[Romania]]
|

* {{Flagg|Italia}} [[Sorrento]] - [[Italia]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Thisted]] - [[Danmark]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Uddevalla]] - [[Sverige]]
|}

== Kjente personer fra Skien ==
[[Fil:Portrett av Fredrik Hjalmar Johansen, 1896.jpg|thumb|Fredrik Hjalmar Johansen utenfor 
[[Frederick George Jackson|Frederick Jacksons]] hytte på Kapp Flora, Frans Josef Land 1896.{{Byline|Frederick Jackson/Nasjonalbiblioteket}}]]
{{Utdypende artikkel|Liste over kjente skiensfolk}}
* [[Gregorius Dagsson]] (død 1161), kongens [[lendmann]]
* [[Severin Løvenskiold]] (1777-1856), [[eidsvollsmann]], norsk statsminister i Stockholm, stattholder i Norge. 
* [[Henrik Ibsen]]	(1828&ndash;1906), [[dramatiker]]
* [[Gunnar Knudsen]], (1848&ndash;1928), partileder (V) og [[statsminister]]
* [[Hjalmar Johansen]]	(1867&ndash;1913), [[polfarer]] og idrettsmann
* [[Peter Andreas Munch]] (1810&ndash;1863), [[historiker]] og nasjonsbygger
* [[Sverre Løberg]] (1905&ndash;1976), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) og [[motstandsfolk|motstandsmann]]
* [[Tor Åge Bringsværd]] (1939&ndash;), [[forfatter]]
* [[Bjørn Tore Godal]]	(1945&ndash;), [[stortingsrepresentant]] og [[statsråd]] (Ap)
* [[Jon Fredrik Baksaas]] (1954&ndash;), tidl. konsernsjef i [[Telenor]]
* [[Bård Tufte Johansen]] (1969-), komiker, programleder

== Se også ==
<!-- Plass for relevante oppslagsord som ikke allerede er nevnt i artikkelen -->
* [[Skienssangen]]

== Litteratur ==
* [[J. Borchsenius]]: Skien før branden 1886. Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1934.
* [[Tor Erling Aarhus Bratsberg]]: SKIEN - Fortid og nåtid i tekst og bilder. Genius Forlag, Skien  2006. ISBN 82-91645-17-5
* [[Terje Christensen]]: Gjerpen bygds historie (3 bind), utgitt av Skien kommune 1971-1985.
* [[Thor Øistein Eriksen]]: Skiensfolk i trehus på brusten - Ei bok om Snipetorp og Kleiva. Utgitt 2013. ISBN 978-82-303-2319-9
* [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Slik var Skien - En kulturhistorie med bilder fra fotograf R. Nyblins samling. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1986/Thure Forlag 1996
* [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Best i vest – FALKUM – en bydel i Skien. Genius Forlag, Skien 2003. ISBN 82-91645-14-0
* [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Jeg var der! Det hendte i Skien 1955-1965. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1997. ISBN 82-90692-22-6
* [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Bymiljøer fra i går til i dag. Trekk fra utviklingen i Skien og Porsgrunn etter 1945. Byminner 17. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1980.
* [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Fra friluftslivets historie i Skien og omegn. Utgitt av Fylkesmuseet for Telemark og Grenland 1993. ISBN 82-90692-14-5
* [[Toralf Gjone]]: Solum bygds historie (2 bind), utgitt av Solum kommune 1962/65
* [[Thor Gundersen]]: SKIEN – "den smukkeste bygde by -". Byminner 30. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel i samarbeid med Skien historielag, Skien 2000. ISBN 82-91427-07-
* [[Berner Hansen]], [[Jens Per Jensen]], [[Ole Johnsen]], [[Fredrik Skau]]: Bydelen Bratsbergkleiva. Byminner 20. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1986.
* [[Berner Hansen]]: Gatenavn i Skien. Byminner 21. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1988.
* [[Berner Hansen]], [[T. Hansen]], [[Per Svein Bratsberg]]: SKIEN - et streiftog i gamle bilder. Genius Forlag, Skien 1986. ISBN 82-991292-1-4
* [[Knut Helle]], [[Finn-Einar Eliassen]], [[Jan Eivind Myhre]] & [[Ola Svein Stugu]]: Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år, Oslo 2006.
* [[Jens Per Jensen]]: Bydelen Bakken. Byminner 16. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1979]
* [[Jens Per Jensen]]: Gårder og landsteder i Skien og omegn. Byminner 12. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1976
* [[Jens Per Jensen]]: Snipetorp og Søndre Brekke. Byminner 4. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1963.
* [[Gunnar Knudsen]]: Erindringer 1905-1925. Bearbeidet og redigert av [[Harald Bache Bystrøm]]. Grenmar Forlag 1998. ISBN 82-992998-3-7
* [[Magne Kortner]], [[Einar Østvedt]], [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Mer enn hundre år for kunsten – Skien kunstforening 1910 – 2010. Utgitt av Skien kunstforening 2010. 
* [[Magne Kortner]] og [[Tom Riis]]: SKIEN – Vandringer på kryss og tvers. Oluf Rasmussens Forlag, Skien 2002. ISBN 82-7065-024-2
* [[Nils Olaf Kristensen]], [[Bjørn Moen]], [[Nils Fredrik Skau]]: Storms første 100 år – idretten og folka som var med.  Utgitt av I.F. Storm  2002. ISBN 82-996469-0-1
* [[Erik Kullerud]]: Skien kirke 1894-1994....og Gud sa bli lys!. Utgitt av Skien Menighetsråd og Selskapet for Skien Bys Vel 1994. ISBN 82-91427-01-1
* [[Guttorm Liebe]] & [[Thorbjørn Wahlstrøm]]: Skien - byen og brannene. Skien brannvesen gjennom 150 år. Thure Forlag, Skien 2018. ISBN 978-82-91634-1
* [[Siri Myrvoll]]: Jakten på det eldste Skien. Byminner 27. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1996. ISBN 82-91427-04-6
* [[R. Nilssen]] (red): Skienspatrioter – med skjemt og alvor. Forlaget Grenland 2001. ISBN 82-91986-31-2
* [[Truls Norby]]: Varden – fra fjord og fjell gjennom 125 år. Avishistorie i Telemark fra 1874 til 1999. Forlaget Grenland 1999. ISBN 82-91986-08-8
* [[Leif K. Roksund]]: Henrik Ibsen og oppvekstmiljøet. Forlaget Grenland 1998. ISBN 82-91986-02-9
* [[Leif K. Roksund]]: "...og toners flukt mot sky" – Om Skien Musikkforening med glimt fra byens musikkliv. Byminner 31.  Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 2001. 
* [[Thor Inge Rødseth]] og [[Tor Kjetil Gardåsen]]: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byminner 19. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1984.
* [[J. A. Schneider]]: Fra det gamle Skien – Skildringer og aktstykker til byens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1914-24. Forlag: Erik St. Nilssens Bokhandel, Skien.
* [[Ivar Seierstad]] og [[Einar Østvedt]]: Skiens historie. Binde 1-3. Utgivelsesår: 1958-1959. Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen Forlag, Skien.
* Skiensboka – et lokalhistorisk leksikon. Utgitt av Historisk Forum Skien 2010. 464 s. ISBN 978-82-303-1603-0
* [[Skien historielag]]: Vi er fri – Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien historielag 1995. ISBN 82-993493-0-3
* [[Skien historielag]]: Glimt 1932-2007. Skien historielag 75 år. Utgitt av Skien historielag 2007. ISBN 978-82-993493-1-4
* [[Telemark Museum]]: Hundre år på Brekke. Med bidrag av [[Tor Kjetil Gardåsen]], [[Kari Benedict Bjerke]], [[Arnulf Rafgård]], [[Jørgen Haave]], [[Dag Jenssen]]. Skien 2010.  
* [[Bjarne Tveito]]: Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter – Med kinofilm i Skien i 100 år. Utgitt av Skien kommunale kinomatografer 1998. ISBN 82-994715-0-8
* [[Thorbjørn Wahlstrøm]]: Langs ælva. Minner fra Follestad og Bøleveien. Genius Forlag AS, Skien 2009. ISBN 978-82-91645-20-9
* [[Thorbjørn Wahlstrøm]]: Sånn var´e på Bøle. Genius Forlag, Skien 1999. ISBN 82-91645-09-4
* [[Einar Østvedt]]: Tradisjonsrike bygninger i Skien. Byminner 15. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1978
* [[Einar Østvedt]]: Kloster og kjøpstad. Byminner 3. Utgitt av Selskapet for Skien Bys Vel 1964
* [[Einar Østvedt]]: Skiens Apotek gjennom 250 år. Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien 1968.

== Referanser ==
<references>
<ref name="skrivemåte">[http://www.ta.no/nyheter/grenland/article4432091.ece Bør døpes om til Scheen] - Telemarksavisa 2009-06-29 (besøkt 2011-02-08)</ref>
<ref name="omskien">[http://www.skien.kommune.no/Om-Skien/ Om Skien] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Om-Skien/ |date=20090622150324 }} - Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)</ref>
<ref name="topp">[http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=1974&view=previous Kommunetopper] {{Wayback|url=http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=1974&view=previous |date=20111110173401 }}, Fjellforum (besøkt 2009-07-01). Høyden på toppen bekreftes med bilder, samt sitat av e-post fra Grant Gundersen: «''Det er en lang historie bak dette med mye feil i kart etc. Faktum er at jeg ledet en ekspedisjon i 1995 som ryddet opp i dette. Resultatet er skriftlig bekreftet av Skien kommune ved oppmålingssjefen. Det er Skårråfjell som er høyest i Skien kommune –og for øvrig i Grenland, 813.76 m –avrundet til 814. Ørnenuten er lavere.''»</ref>
<ref name="grenlandsboka">{{Kilde bok| forfatter=Jan Erik Tangen og Roger Halvorsen | utgivelsesår=1991 | tittel=Grenlandsboka | utgivelsessted=Porsgrunn | forlag=Natur-Informasjon | isbn=82-90526-08-3}}</ref>
<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no'']  {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
<ref name="gamlekart">{{Kilde bok| forfatter=Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen | utgivelsesår=1984 | tittel=Byminner 19 - Med gamle kart gjennom Skiens historie | utgivelsessted=Skien | forlag=Selskapet for Skien Bys vel}}</ref>
<ref name="naturforvaltning">[http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/status/NBdata.asp?FyNr=08&Datasett=VV Verneområder i Telemark sortert på kommuner]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Direktoratet for naturforvaltning (besøkt 2009-07-09)</ref>
<ref name="Byminner30">{{Kilde bok| forfatter=Thor Gundersen | utgivelsesår=2000 | tittel=Byminner 30 Skien " - den smukkeste bygde by - " | utgivelsessted=Skien | forlag=Selskapet for Skien Bys vel | isbn=82-91427-07-0}}</ref>
<ref name="Borchsenius">{{Kilde bok| forfatter=J. Borchsenius | utgivelsesår=1934 | tittel=Skien før branden 1886 | utgivelsessted=Oslo | url=http://www.slekt.org/books/skien1886/skien1886.html }}</ref>
<ref name="SummaSummarum">Hovedkilde for avsnittet om Skiens historie: {{Kilde bok| forfatter=Tor Kjetil Gardåsen, Thor Gundersen, Magne Kortner og Ragnar Olsen | utgivelsesår=2000 | tittel=Summa Summarum - Skien i 1000 år | utgivelsessted=Skien | forlag=Forlaget Grenland | isbn=82-91986-28-2}}</ref>
<ref name="bef.utvikling">[http://www.ssb.no/folkendrhist/tabeller/tab/0806.html 0806 Skien. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951- ], Statistisk sentralbyrå (besøkt 2009-06-28)</ref>
<ref name="ssb-skien-1">[http://www.ssb.no/kommuner/0806 Tall om Skien kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/0806 |date=20070509062555 }}, Statistisk sentralbyrå (besøkt 2009-06-30)</ref>
<ref name="ssb-skien-2">[http://www.ssb.no/beftett/tab-2009-06-16-01.html Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune], Statistisk sentralbyrå</ref>
<ref name="lokalutvalg">{{kilde www |url=https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/politikk-og-innsyn/organisering/politisk-organisering/ |tittel=Politisk organisering − Lokalutvalgene |besøksdato=30. januar 2020 |utgiver=Skien kommune |arkiv-dato=2020-01-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200130141251/https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/politikk-og-innsyn/organisering/politisk-organisering/ |url-status=yes }}</ref>
<ref name="dnk">[http://www.kirken.no/?event=showCouncils&pFellesId=f0806 Skien kirkelige fellesråd], Den norske kirkes nettsted (besøkt 2009-07-06)</ref>
<ref name="islam">[http://folk.uio.no/leirvik/tekster/IslamiNorge.html Islam i Norge], Oddbjørn Leirvik</ref>
<ref name="klosteroya">[http://klosterøya.no/nor/Om-Klosteroeya/Bedrifter Oversikt over bedriftene på Klosterøya]{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (besøkt 2009-06-28)</ref>
<ref name="komm-arbeidsplass">[http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/ Kommunens organisering] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/ |date=20090719034343 }}, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-28)</ref>
<ref name="naeringsplan">[http://www.skien.kommune.no/Documents/N%C3%A6ringsplan%20for%20Skien%202008-2011,v14.doc Næringsplan for Skien 2008 – 2011] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Documents/N%C3%A6ringsplan%20for%20Skien%202008-2011%2Cv14.doc |date=20110113144820 }}, Skien kommune</ref>
<ref name="prestegaard">[http://www.skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-bydrift-og-byutvikling/Byutviklingsavdelingen/Miljostatus-Skien-kommune/Kulturminner/Garder-og-gardsmiljo/Skien-prestegard/ Skien prestegård]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-07-08)</ref>
<ref name="foreninger">[http://www.skien.kommune.no/Lag-og-foreninger-i-Skien/ Lag- og foreningsregisteret] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Lag-og-foreninger-i-Skien/ |date=20090606183021 }}, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-07-08)</ref>
<ref name="medienorge">[http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=avis&queryID=190 Opplagstall norske aviser - resultat] {{Wayback|url=http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=avis&queryID=190 |date=20080510123940 }}, medienorge</ref>
<ref name="vennskapsbyer">[http://www.skien.kommune.no/Om-Skien/Vennskapsbyene/ Skiens vennskapsbyer] {{Wayback|url=http://www.skien.kommune.no/Om-Skien/Vennskapsbyene/ |date=20090831121048 }} – Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)</ref>
<ref name="ssb-grunnkretser-2019">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04317/|tittel=04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2019|besøksdato=2019-08-05|forfattere=|dato=|forlag=SSB|sitat=}}</ref>
<ref name="Helle">{{Kilde bok| forfatter=K. Helle, F.-E. Eliassen, J.E. Myhre & O.S. Stugu | utgivelsesår=2006 | tittel=Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år | utgivelsessted=Oslo | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305077 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{|
|- style="vertical-align: top;"
|
;Generelt 
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/skien Kommunefakta Skien] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitgrenland.no/ Visit Grenland - turistinformasjon]
* [https://www.visittelemark.no/skien Visit Skien] - turistinformasjon

;Nyheter
* {{Språkikon|no}} [http://www.varden.no/ Varden] 
* {{Språkikon|no}} [http://www.ta.no/ Telemarksavisa] 
|
;Bilder
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20071211121511/http://skienhistorielag.no/Arkivet/Skien/index.html Bilder av Skien fra Skien historielag]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=skien&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Skien i Nasjonalbibliotekets arkiv]

;Historie
* {{Språkikon|no}} [http://www.slekt.org/books/books.html Skien i trykk – Lokalhistoriske tekster]
* {{Språkikon|no}} [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] 
* {{Språkikon|no}} [http://skienhistorielag.no/ Skiens Historielag]
|}

{{Telemark}}
{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Byer i Telemark]]
[[Kategori:Skien| ]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]