Redigerer Skeppsbron

{{Infoboks gate}}
'''Skeppsbron''' er en gate og opprinnelig kai (''bro'' var tidligere et synonym for brygge eller kai på svensk<ref name="SAO">[https://www.saob.se/artikel/?seek=Bro&pz=1 Svenska Akademiens ordbok: "Bro", betydning 4] Besøkt 12. juli 2024</ref>) i [[Gamla stan]] i [[Stockholm]]. Den løper langs [[Stadsholmen]]s østre side, ved [[Saltsjön]], fra [[Strömbron]] i nord forbi [[Stockholms slott|Kungliga slottet]] ned til [[Slussen, Stockholm|Slussen]] i sør. Skeppsbron er en av Gamla stans hovedtrafikkårer og er også Stockholms eldste kai. 
Allerede på begynnelsen av 1600-tallet la store og dyptgående fartøy til på Skeppsbron. [[Gustav II Adolf av Sverige|Gustav II Adolf]] ville gjøre kaien til paradegate på tross av dens funksjon som arbeidsplass. Skeppsbron forble Stockholms viktigste havn på 1700-tallet.<ref>[http://insyn.stockholm.se/kf/document/2005-04-04/Dagordning/28/28%20u05062.pdf Uppgift enligt "Insyn Stockholm"]</ref>

''Skeppsbrokajen'' er havne- og kaiområdet øst for gaten Skeppsbron. Skeppsbrokajen kom til i 1854 gjennom [[Nils Ericson (ingenjör)|Nils Ericson]] og fikk sitt nåværende navn i 1961.

== Historikk ==
Med 1600-tallets [[stormaktstiden|stormaktstid]] utviklet Stockholm seg til en hovedstad av europeisk betydning. Krigene hadde til å begynne med vært svært lønnsomme for Sverige og kravene om at Stockholm skulle være en representativ storby vokste.<ref>Pemer, Mats (red) (2006). ''Stockholm bygger 06.'' Stockholm: Stockholmia förlag. Side 15. Libris 10147788. ISBN 91 7031 162 5</ref>
I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad med en omfattande innflytting av såvel vanlige innbyggere som kjøpmenn, politikere, embetsmenn, militære og en voksende intellektuell elite. Samtidig oppmuntredes dannelsen av handelskompanier. Mer enn to tredjedeler av utenrikeshandelen gikk via Stockholm.<ref>Abrahamsson (2004), side 47</ref> 
{{panoramabilde|Skeppsbron 1725.jpg|800px|<div style="text-align:center">Slik presenterte Stockholm seg for besøkende på 1700-tallet, utsikt fra [[Kastellholmen]], maleri av Johan Mynde 1725.</div>}} 
Når Stockholm, som da var Gamla stan, ikke lenger behøvde å gjemme seg bak bymurer for å beskytte og forsvare seg, begynte handel og skipsfart å ta i bruk strandområdet på østre [[Stadsholmen]]. Strandsonen mot [[Saltsjön]] hadde blitt skapt dels gjennom landhøyningen og dels gjennom omfattenden utfyllinger. Nøyaktig når beslutningen om prosjekt «Skeppsbron» ble tatt er ukjent, men tomtesalget begynte i 1629. Handelsmannen Robert Rind var den første som fikk sitt skjøte den 6. november 1630 og bygde huset [[Dångerska huset|Skeppsbron 24]]<ref>[http://hellbom.wordpress.com/gamla-stan-2/ Uppgift enligt Hellbom’s Weblog]</ref>, som fremdeles finnes. Den siste tomten ble solgt i 1669 til [[Nicodemus Tessin d.e.]]<ref>Huvudstad i omvandling, side 61</ref>

{{panoramabilde|Skeppsbroraden 1700-1931.jpg|800px|}}

Ved Skeppsbrons vestre side finnes 24 bygninger fordelt på 19 [[kvartal (bebyggelse)|kvartaler]], som sammen utgjør den så kalte ''Skeppsbroraden''. Den følger traseen til Stockholms yngre bymur.<ref>Gamla stan - historien som lever, side 159</ref>

Opphavsmann til Skeppsbron og den så kalte Skeppsbroraden anses å ha vært Gustav II Adolf og han ga tillatelse til å rive bymuren som fremdeles i 1625 var Stadsholmens begrensning og befestning mot øst. Den nye gaten og havnen erstattet byens ''skeppsbro'' (dvs kai<ref name="SAO"/>) fra middelalderen som var ''[[Koggbron]]''. Den lå cirka 100 meter lengre inn enn dagens strandlinje. Påler fra denne kaien ble gjenfunnet i 1958 i forbindelse med gravearbeider. Navnet ''Skeepzbron'' begynte man å bruke på 1640-tallet.<ref>Stockholms gatunamn, side 52</ref>

Bebyggelsen kom til å vende seg mot vannet med en rad høye og smale hus på langsmale tomter. Den var ''«till nytta och prydnad»'' og landets første og fremste utstillingsvindu utad, lett synlig for alle besøkende som anløp Stockholm med skip. Sjøveien var den viktigste transportleden på denne tid, og den omfattende trafikken over sjøen og langs kaiene kan sammenlignes med flytrafikken på dagens [[Arlanda lufthavn]].

Til tross for en vanskelig økonomisk nedgangstid etter 1760, da statens støtte til manufakturen ble fjernet, ble Skeppsbron fremdeles sentrum for Stockholms handel.

De som bodde og hadde sine foretak her var oftest rike [[grosserer]]e som kaltes «Skeppsbroadeln».<ref>Stockholm - en historia i kartor och bilder, side 82.</ref> Blant dem fantes flere viktige «Skeppsbrodynastier»; Hebbe, opprinnelig fra [[Greifswald]] og Küsel som hadde innvandret fra [[Lübeck]], dessuten familiene Tottie og Arfwedson med det framgangsrike handelshuset Tottie & Arfwedson, som fantes i [[Tottieska huset]].

<gallery caption="Historiske illustrasjoner" widths="180px" heights="130px">
Fil:Skeppsbron 1700.jpg|Skeppsbron omkring 1690,<br>maleri etter Willem Swiddes kobberstikk for [[Suecia antiqua et hodierna]].
Fil:Skeppsbron 1790a.jpg|Skeppsbron mot nord 1790-tall,<br> etsning av Johan Petter Cumelin.
Fil:Skeppsbron 1860 Carl Johan Billmark.jpg|Skeppsbron mot syd 1860-tallet,<br> etsning av Carl Johan Billmark.
Fil:Fritz von Dardel-Skeppsbron vid Gustav IIIs staty-1860.jpg|[[Gustav III (statue)|Gustav IIIs statue]] 1869,<br>Akvarell av Fritz von Dardel.
</gallery>

Mot slutten av 1800-tallet tapte Skeppsbron sin posisjon som Stockholms fremste havneområde for frakt, men passasjerartrafikken var betydelig fram til 1976 når [[Silja Line]] flyttet til [[Värtahamnen]].<ref>{{kilde www|tittel=Skeppsbron|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/skeppsbron/|utgiver=Stockholms Hamn AB|besøksdato=16. september 2016}}</ref> For fraktgodset ble [[Stadsgården|Stadsgårdshamnen]] bygd ut lengre og lengre østover. Både Skeppsbron og Stadsgården fikk jernbanetilknytning på begynnelsen av 1870-tallet. Samtidig ble [[Värtahamnen]] anlagt for statens kullimport<ref>{{kilde www|tittel=Värtahamnen|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/vartahamnen/|utgiver=Stockholms Hamn AB|besøksdato=16. september 2016}}</ref> og noe senere også [[Stockholms frihamn]] i [[Lilla Värtan]]<ref>{{kilde www|tittel=Frihamnen|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/frihamnen/|utgiver=Stockholms Hamn AB| besøksdato=16. september 2016}}</ref>. Det var fartøysutviklingen i kombinasjon med landhøyningen som gjorde at Skeppsbron ble for grunn for 1900-tallets store motordrevne skip.<ref>Stockholms liv, hur vi bott, arbetat och roat oss under 100 år, Norstedts Förlag, 1950, side 195</ref> Ved anløp ligger disse oftest ute i [[Saltsjön]] for anker.

<gallery caption="Historiske fotografier" widths="180px" heights="130px">
File:Skeppsbron 1896.jpg|Skeppsbron, utsikt mot nord 1896.
File:Skeppsbron 1901.jpg|Skeppsbron, utsikt mot nord 1910.
File:Skeppsbron 1950-tal.jpg|Dampbåtene ved Skeppsbrokaien på 1950-tallet.
File:Skeppsbron 1960-tal.jpg|Skeppsbron sørover en vinterdag på 1960-tallet.
</gallery>

== Arkitektur ==
[[Fil:Skeppsbron 18, detalj.jpg|miniatyr|Fartøysstevn og Merkur på [[Skeppsbron 18]]]]
De fleste bygninger ble planlagt med pakkhus og [[kontor]] i de nedre etasjene, samt boliger og representasjonslokaler høyere oppe. Bygningene ble også utformet av landets fremste arkitekter og med utenlandsk arkitektur som forbilde. Her var blant annet arkitektene [[Nicodemus Tessin d.e.]], [[Nicodemus Tessin d.y.]], 
[[Jean de la Vallée]] og [[Erik Palmstedt]] i virksomhet. På Skeppsbron 20 tegnet Nicodemus Tessin d.e. også et palass til seg selv; [[Tessinska huset]]. Til hjelp hadde de utenlandska byggmestere og billedhoggere. Det skulle synes utad at Sverige og Stockholm var velstående.

Skeppsbron var også sentrum for ledelsen av landets næringsliv. Den økonomiske utviklingen gjenspeilte seg i stadig om- og nybygging av eiendommene langs Skeppsbron, spesielt på 1700-tallet og med en kulminering omkring århundreskiftet 1900. Da ble bygningene tegnet av samtidens store arkitekter som [[Isak Gustaf Clason]], [[Erik Josephson]] og arkitektfirmaet [[Hagström & Ekman]].

Bygningenes fasader er, med noen få unntak, rikt utsmykket med motiver som leder tanken til nettopp sjøfart og handel. Fartøy, fartøysstevner, Merkurs bevingede hatt og jordkloder gjentar seg på mange av fasadene respektive takene. Merkur, skytshelgen for handel og kjøpmenn, hylles flere ganger. Et unntak er [[Tullhuset]]s stramme fasade som skaptes av Erik Palmstedt på 1780-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet var det ikke moderne med [[gustaviansk stil|gustaviansk]] enkelhet, da skulle fasadene «pyntes» opp med diverse spir og tårn samt påkostede vindusomramminger. En slik omdekorasjon ble blant annet utført på [[Pauliska huset]], på [[Dångerska huset]] og på [[Räntmästarhuset]]. På 1930-tallet og senere ble samtlige tre husfasader tilbakeført til sin opprinnelige form, senest Räntmästarhusets fasader som ble rekonstruert ved arkitekt [[Anders Tengbom]] i 1974.

=== Bygninger ===
{{Panoramabilde|Skeppsbroraden 19 juni 2010.jpg|1000px|Skeppsbroraden 19. juni 2010, dagen før [[Bryllupet mellom kronprinsesse Victoria og Daniel Westling]].<br> Ved kaien ankrer (fra venstre til høyre) HMS ''Härnösand'', HDMS ''Viben'', det norske kongeskipet [[KS «Norge»]]  og det danske kongeskipet ''[[«Dannebrog»]]'' (til høyre).}}

'''Fra Stockholms slott til Slussen:'''

* Uten husnummer: '''[[Stockholms slott]]'''
{| class="wikitable sortable" style="font-size:90%;"
! class="unsortable" | Bilder 2009
! Nummer
! Eiendomsbenevnelse
! Navn
! Byggeår
! Opprinnelig arkitekt
! Byggherre
! Eier 2009<ref>Uppgifter enligt 2009 års fastighetskalender</ref>
! Leietagere<br> 2009
|-
| [[Fil:Skeppsbron 2, 2009b.jpg|35px|vänster]]
| '''2'''
| ''Æolus 1''
| [[Stockholms telegrafstation]] 
| 1868-1870
| [[Ludvig Hawerman]]
| [[Televerket (Sverige)|Televerket]]
| [[Fabege]]
| [[Första AP-fonden]] m.fl.
|-
| [[Fil:Skeppsbron 4, 2009a.jpg|35px|vänster]]
| '''4'''
| ''Bootes 5''
| [[Ruuthska palatset]]
| 1650-tallet
| 
| [[Israel Lagerfelt d.ä.]]
| Nordea Livförsäkring
| Huma Nova m.fl.
|-
| [[Fil:Skeppsbron 6, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''6'''
| ''Bootes 6''
| [[Wittmarckska huset]]
| 1652
| Sannsynligvis Josef Månsson
| 
| Nordea Livförsäkring
| RE/MAX m.fl.
|-
| [[Fil:Skeppsbron 8, 2009a.jpg|35px|vänster]]
| '''8'''
| ''Bootes 7''
| [[Skeppsbron 8]]
| 1901
| [[Erik Josephson]] 
| [[Mälareprovinsernas Enskilda Bank]]
| Pro Skandinavia AB
| Angolas ambassade m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 10, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''10'''
| '' Orpheus 3''
| [[Sjöfartshuset]]
| 1666-1671
| [[Nicodemus Tessin d.e.]] eller [[Jean de la Vallée]]
| [[Isaac Cronström (1620–1679)|Isaac Kock]] (senere adlet Cronström)
| Endräkten AB
| [[Neptuniorden]] m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 12-14, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''12-14'''
| ''Marsyas 11''
| [[Hotel Reisen]]
| 1760-tallet, 1930
| 
| 
| Host Reality i Stockholm AB
| First Hotel Reisen
|-
|[[Fil:Skeppsbron 16, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''16'''
| ''Pyton 6''
| [[Sutthoffska palatset]]
| 1750-tallet
| 
| Joachim Sutthoff
| Simsonship Sweden AB
| Serica AB mfl
|-
|[[Fil:Skeppsbron 18, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''18'''
| ''Diana 1''
| [[Skeppsbron 18]]
| 1909-1910
| [[Hagström & Ekman]]
| Grosserer K. Lundström<ref>Bankbyggande i Sverige</ref>
| Eris & Co, Förvaltnings AB
| [[Kinnevik]]
|-
|[[Fil:Skeppsbron 20, 2009a.jpg|35px|vänster]]
| '''20'''
| ''Bacchus 1''
| [[Brandstodsbolagets hus]]
| 1901
| [[Isak Gustaf Clason]]
| [[Städernas allmänna brandstodsbolag]]
| [[Vasakronan|Vasakronan AB]]
| Filippinenes ambassade i Stockholm, Rumänska kulturinstitutet
|-
|[[Fil:Skeppsbron 22, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''22'''
| ''Pollux 1''
| [[Hobelinska huset]]
| 1670
| förmodligen [[Nicodemus Tessin d.e.]]
| Johan Paul Hobelin
| Norimex AB
| Best Hostel, [[Ångfartygs AB Strömma Kanal]] 
|-
|[[Fil:Skeppsbron 24, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''24'''
| ''Castor 1''
| [[Dångerska huset]]
| 1630-tallet
| 
| Robert Rind
| Fastighets AB Drakens Gränd
| Albert & Jack's Bakery and Deli m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 26 November 2011.jpg|35px|vänster]]
| '''26'''
| ''Apollo 1''
| [[Pauliska huset]]
| 1680-tallet
| [[Nicodemus Tessin d.e.]]
| 
|Malmegårds Fastighets AB
| Kontor
|-
|[[Fil:Skeppsbron 28, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''28'''
| ''Luna 1''
| [[Schönska huset]]
| 1768
| 
| Johan Martin Schön, (se [[Johan Schön]])
| Lunett AB
| [[Advokatfirman Althin]], [[KFUK-KFUM]] m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 30, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''30'''
| ''Glaucus 3''
| [[Brandenburgska huset]]
| 1600-tallet, ombygd 1767 og 1890
| 
| 
|
| Boliger, kontor<ref>http://www.bobattre.se/View.asp?BrfId=04808em04808qi</ref>
|-
|[[Fil:Skeppsbron 32, 2009a.jpg|35px|vänster]]
| '''32'''
| ''Glaucus 4''
| [[Hebbeska huset, Skeppsbron|Hebbeska huset]]
| 1647
| 
| [[Stiernhöök]] 
| Fastighets AB Kannan
| Kontor/butikk
|-
|[[Fil:Skeppsbron 34, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''34'''
| ''Phoebus 10''
| [[Nordström & Thulins hus]] 
| Begynnelsen av 1700-tallets
| 
| 
| Glasburken 1 Fastighets AB
| IT-Huset m.fl. Tidligere hovedkontor for [[Nordström & Thulin]]
|-
|[[Fil:Skeppsbron 36, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''36'''
| ''Phoebus 10''
| [[Thuenska huset]]
| 1674
| [[Nicodemus Tessin d.e.]]
| Peter Thuen
| Glasburken 1 Fastighets AB
| Kontor
|-
|[[Fil:Skeppsbron 38, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''38'''
| ''Argus 8''
| [[Tullhuset (Stockholm)|Tullhuset]]
| 1783-1790
| [[Erik Palmstedt]]
| [[Gustav III]]
| [[Vasakronan|Vasakronan AB]]
| [[Boston Consulting Group]] mfl
|-
|[[Fil:Skeppsbron 40, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''40'''
| ''Argus 4''
| [[Küselska huset]]
| 1693-1701
| [[Nicodemus Tessin d.y.]]
| Roland Eliaeson
| Målarmästarnas Riksförening
| Målaremästarna, Vandrerhjemmet «2kronor hostel» m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 42A, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''42A'''
| ''Proserpina&nbsp;4''
| [[Norra Bankohuset]]
| 1772
| [[Carl Johan Cronstedt]]
| [[Riksbanken]]
| [[Statens Fastighetsverk]]
| [[Fastighetsverket]] mfl<ref>{{kilde www |url=http://www.sfv.se/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/ovriga/norra-bankohuset/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-07-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140729031127/http://www.sfv.se/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/ovriga/norra-bankohuset/ |arkivdato=2014-07-29 }}</ref>
|-
|[[Fil:Skeppsbron 42B, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''42B'''
| ''Pluto 1''
| [[Södra Bankohuset]]
| 1663-1680 
| [[Nicodemus Tessin d.e.]]
| [[Riksbanken]]
|[[Statens Fastighetsverk]]
| [[Fastighetsverket]]
|-
|[[Fil:Skeppsbron 44, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''44'''
| ''Narcissus 1''
| [[Skeppsbron 44]]
| 1910, tidigare ''Levertinska huset''
| [[Fredrik Dahlberg]] 
| Carl Smith
| Folksam Fastigheter
| [[Zum Franziskaner]] m.fl.
|-
|[[Fil:Skeppsbron 46 renoverat 2012.jpg|35px|vänster]]
| '''46'''
| ''Cadmus 1''
| [[Skeppsbron 46]]
| 1648 
|  
| Wickman Corneliusson
| Stadsholmen AB
| Boliger<ref>http://www.bofakta.se/filer/nyhetstidningen_gamla_nummer/Nr1-07.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, [[Larsson Korgmakare]], tidigare [[Sjöhistoriska Museet]]
|-
|[[Fil:Skeppsbron 48, 2009.jpg|35px|vänster]]
| '''48'''
| ''Achilles 1''
| [[Räntmästarhuset]] 
| 1660-tallet
| [[Nicodemus Tessin d.e.]], ombygd 1900 av [[Fredrik Lilljekvist]] 
| [[Börje Cronberg]]
| [[Hufvudstaden]]
| Kontor/butikk
|}

=== Bilder ===
<gallery widths=82 heights=130 class="center" caption="Skeppsbroradens porter i utvalg">
Fil:Skeppsbron, Port 8.jpg|''[[Skeppsbron 8|Port nr 8]]''
Fil:Skeppsbron, Port 16.jpg|''[[Sutthoffska palatset|Port nr 16]]''
Fil:Skeppsbron, Port 18.jpg|''[[Skeppsbron 18|Port nr 18]]''
Fil:Skeppsbron, Port 20.jpg|''[[Brandstodsbolagets hus|Port nr 20]]''
Fil:Skeppsbron, Port 24.jpg|''[[Dångerska huset|Port nr 24]]''
Fil:Skeppsbron, Port 34.jpg|''[[Nordström & Thulins hus|Port nr 34]]''
Fil:Skeppsbron, Port 40.jpg|''[[Küselska huset|Port nr 40]]''
</gallery>

== Grunnproblemer ==
[[Fil:Norra bankohuset, fasad.jpg|miniatyr|Setningsskade på [[Norra Bankohuset]]]]
Store deler av Gamla stans strandnære bebyggelse har blitt oppført på utfyllinger som ikke bare bestod av stabile masser, men også av husholdningsavfall og skrot. På den måten vokste strendene, mens landhøyningen hjalp til. Midt gjennom skeppsbroradens kvartaler går grensen for 1300-tallets strandlinje. Ved at bebyggelsen dels er bygd på fast mark langs [[Österlånggatan]] og dels på utfyllinger lenger øst, har eiendommene fått setningsskader. Disse skyldes den pågående landhøyningen som har løftet den gamle pålingen over [[grunnvann]]sspeilet, der påletoppene har begynt å råtne, samt at undergrunnen har sunket sammen.

På husenes fasader langs smugene kan man avlese grensen for den faste grunnen i fasadenes sprekkdannelser. Siden begynnelsen av 1900-tallet har man forsterket fundamenteringen til eiendommene i Gamla stan, dog i alt for langsomt tempo, og en del forsterkninger var for dårlig utført. På 1970-tallet økte man takten og arbeidene ble utført med moderne stålpæler som ble drevet gjennom avfallslagene ned til grusåsen. I 1978 hadde 112 hus i Gamla stan behov for forsterkning av fundamenteringen, i 1986 hadde antallet sunket til 67, og omkring år 2000 bør alle hus stå stødig.<ref>Gamla stan - historien som lever, side 222</ref>

Et eksempel på en eiendom som har blitt rammet av setninger er [[Skeppsbron 46]] (bygd 1648), hvis fasade heller kraftig bakover. Det kan skyldes at de bakre delene av huset har sunket, mens fasaden er fundamentert på fastere grunn eller på middelalderens kairester.<ref>Gamla stan - historien som lever, side 223</ref> Husets vindur mot Skeppsbron har stadig blitt justert, disse står i [[loddrett|lodd]] og det har blitt [[trapes (geometri)|trapes]]formede vindusnisjer.

På [[Norra Bankohuset|Norra]] og [[Södra Bankohuset]]s fasader mot smugene synes tydelig grensen mellom stabil og ustabil grunn. Setningsskadene går tvert gjennom vindusaksene, omtrent midt i smuget.

== Kunstnerisk utsmykning ==
[[Fil:Milles Sjogud 2008b.jpg|miniatyr|[[Carl Milles]] [[Sjöguden]], detalj]]

På den nordligste delen av Skeppsbrokajen finnes [[Johan Tobias Sergel]]s [[Gustav III (statue)|statue av Gustav III]]. Gustav III tok selv initiativ til denne skulpturen,<ref>[http://www.skulptur.stockholm.se/default.asp?id=7841&lang=SE&bhcp=1 Skulptur Stockholm]</ref> som viser kongen da han i triumf stiger i land etter [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)]] akkurat på den plassen der statuen er plassert. Johan Tobias Sergel var inspirert av den antikke [[marmor]]skulpturen [[Apollo di Belvedere]]. Statuen er utført i [[bronse]] og älvdalsporfyr. Verket ble først ferdig i 1799, sju år etter mordet på Gustav III og kom på plass i 1808. Statuen ble restaurert i 2007.

På den søndre delen av Skeppsbrokajen, omtrent på høyde med [[Tullhuset (Stockholm)|Tullhuset]] står [[Sjöguden]], skapt av [[Carl Milles]] i 1913. Skulpturen er av rød [[granitt]] og en av Milles tyngste verker. Milles hadde tenkt å plassere ut ti massive, skulpturelle figurer med jevne mellomrom langs byens kaier. Idéen fikk lite gehør og bare Sjöguden ble utført. Først i 1930 ble skulpturen reist på sin nåværande plass på Skeppsbron.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. ''Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3).'' Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
*Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1981). ''Bankbyggande i Sverige.'' Stockholm: Liber Förlag. Sid. 438. Libris 7260267. ISBN 91-38-05745-X
*Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). ''Stockholms gatunamn: innerstaden.'' Monografier utgivna av Stockholms stad (återtryck av del av 1:a upplagan). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1
*Friman, Helena; Söderström, Göran (2008). ''Stockholm: en historia i kartor och bilder.'' Monografier utgivna av Stockholms stad. Nordqvist, Sven (illustratör). Stockholm: Wahlström & Widstrand. Libris 10736828. ISBN 978-91-46-21843-2
*Hall, Thomas (1999). ''Huvudstad i omvandling - Stockholms planering och utbyggnad under 700 år.'' Källström, Gunnar (illustratör). Stockholm: Sveriges Radios förlag. Libris 7409712. ISBN 91-522-1810-4
*Abrahamsson, Åke (2004). ''Stockholm: en utopisk historia.'' Stockholm: Bokförlaget Prisma. Libris 9604083. ISBN 91-518-4264-5
*Glase, Béatrice; Glase, Gösta & Härén, Gunnar (1988). ''Gamla stan: historia som lever''. Stockholm: Trevi. Libris 7612806. ISBN 91-7160-845-1
*Ohlmarks, Åke; Vera Siöcrona, Oscar Wieselgren (1953). ''Boken om Gamla stan: en jubileumsskrift.'' Stockholm: Förlagsaktiebolaget Boken. Libris 1445167
*Klas Nyberg: ''The «Skeppsbro Nobility» in Stockholms Old Town 1650-1850.'' A Research program on the role and significance of trade capitalism in Swedish economy and society. Uppsala Papers in Economic History. Research Report No 49. Uppsala 2001
*{{Kilde artikkel
 | forfattere = Nyberg, Klas
 | tittel = Skeppsbroadeln blev rik på ofriheten
 | publikasjon = Svensk tidskrift
 | år = 2003
 | bind = 
 | hefte = 1
 | sider = 
 | doi = 
 | url = http://svensktidskrift.se/2003-1/2003-1-27.html
}}

== Eksterne lenker ==
* {{commonscat|Skeppsbron}}
{{stockholmskällan|Skeppsbron}}


{{Skeppsbron}}
{{Gamla stan}}

[[Kategori:Byggverk i Gamla stan]]
[[Kategori:Gater og torg i Gamla stan]]