Redigerer Skatval

{{Anbefalt}}
{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Skatval
| bilde = Midtbygda.JPG
| bildetekst = Midtbygda sett fra [[Forbordsfjellet]]
| innbyggernavn = Skatvalsbygg
| kommune = [[Stjørdal]]
| fylke = [[Trøndelag]]
| areal = 98
| befolkning = 2596
| befolkningsår = 2022
| postnummer = 7510 Skatval 
| preposisjon = på
| geokoord = 
| annet =
| breddegrad = 63.512222
| lengdegrad = 10.858333
| posisjonskart = Trøndelag
}}
'''Skatval''' er en bygd og et [[sogn]] i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Bygda ligger på en halvøy omsluttet av [[Trondheimsfjorden]], og utgjør den nordvestlige delen av kommunen. Skatval har [[landemerke]]r som [[Forbordsfjellet]] og [[Steinvikholm slott]]. Ved inngangen til 2022 hadde Skatval, som [[delområde]] i kommunen, 2&nbsp;596 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10070589|tittel=04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=18. juli 2022}}</ref> Sentrumsbebyggelsen er et [[Skatval (tettsted)|tettsted med samme navn]] med {{Tettsted|7033}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}}.

Skatval tilhører, som en av de trønderske fjordbygdene, et av landets fremste jordbruksområder. Skatval har hatt landets største kornproduksjon per innbygger.<ref name="Johansen">{{Kilde bok|forfatter=Johansen, O.J.|tittel=Trøndelags bygder i tekst og billeder|forlag=Aktietrykkeriet|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=1942|bind=1|side=129–153}}</ref> Høy og poteter har også vært viktige salgsvarer. Det er også storfe- og svineproduksjon. Skatval krysses av [[Europavei 6|E6]] og [[Nordlandsbanen]]. Skatval tilhører bolig- og arbeidsmarkedet i [[Trondheimsregionen]], og en del dagpendler også nordover til [[Innherred]].

Med [[formannskapslovene]] av 1837 ble Skatval en del av [[Stjørdalen]] formannskapsdistrikt (kommune), som i 1850 ble delt i [[Nedre Stjørdal|Nedre]] og [[Øvre Stjørdal]]en, som svarte til prestegjeldene. I 1902 ble Nedre Stjørdalen delt i Skatval, [[Lånke]] og Stjørdal kommuner. Skatval hadde en utstrekning på 97,9&nbsp;km², som sammenfalt med sognet.<ref name="Jukvam">{{Kilde bok|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf|forfatter=Jukvam, Dag|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|forlag=Statistisk sentralbyrå|utgivelsesår=1999|side=70–73|isbn=82-537-4684-9}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon (red.)|år=1970|artikkel=Stjørdalsbygdene – litt geografi|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=9–10|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}</ref> I 1962 ble Skatval, Lånke, Stjørdal og [[Hegra]] kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune.<ref name="Jukvam" />

En innbygger på Skatval kalles «skatvalsbygg».<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Rettskrivning_Ordboeker/Innbyggjarnamn/|tittel=Innbyggjarnamn|besøksdato=10. februar 2013|utgiver=Språkrådet}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoås, Jan|artikkel=Et øyeblikk …|side=7–9|redaktør=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2005|isbn=82-995735-6-4}}</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Skatval fra Forbordsfjellet.jpg|thumb|300px|Skatval og omkringliggende landskap sett fra Forbordsfjellet. {{Byline|Stig Roar Aftret}}]]
[[Fil:Skatvals grunnkretser.jpg|thumb|300px|Skatval med grunnkretser: Langstein (1), Vassbygda (2), Vold (3), Mæhre (4), Forbord (5), Alstad (6), Drægset (7), Auran (8), Vinge (9). {{Byline|Statistisk sentralbyrå}}]]

Det antatt eldste navnet for Skatval er det [[norrønt (språk)|norrøne]] ''Aglo'', ''Oglo'', ''Augla'' eller ''Uglu'', som var navn på [[skipreide]]t, og som er skriftlig belagt før 1000-tallet.<ref name="Auran 51">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007|isbn=82-995735-7-2|side=51–78}}</ref> Det finnes ingen gård i bygda med navnet Aglo, men noen har knyttet det til [[Auran]].<ref name="Auran 51" /><ref name="Auran 27">{{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007|isbn=82-995735-7-2|side=27–28}}</ref>

Skatval ble kirkested for hele bygda på 1500-tallet. Navnet Skatval kommer fra norrønt ''Skatválir'' eller ''Skataválir'', trolig avledet fra ''skat'', «endepunkt», og ''val'', «[[svedjebruk]]».<ref name="Auran 51" /><ref name="Røkke 5">{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|tittel=Skatval Herad i 25 år. 1902–1926|forlag=Skatval herred|utgivelsesår=1928|side=5–6}}</ref> Mindre sannsynlig viser det første leddet til det norrøne mannsnavnet Skate.<ref name="Røkke 5" />

Under dansk innflytelse ble navnet etter hvert forvansket til ''Skatvold''. Samtidig med kommunedelingen i 1902 ble navnet endret tilbake til ''Skatval''. Kommunestyret var delt; et mindretall stemte for ''Oglo'' som kommunenavn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|tittel=Skatval Herad i 25 år. 1902–1926|forlag=Skatval herred|utgivelsesår=1928|side=47}}</ref>

For Skatval brukes [[preposisjon]]en «på».<ref name="Auran 51" />

== Geografi ==
{{Sitat|De som kommer hid med bil eller jernbane for første gang, for intryk af brede mægtige bygder med høit udviklet jordbruk og velstelte gårder. Merker, sagn og historie bekræfter at et stærkt og stribart folk har bod og bygget her.|[[Johan L. Fløan]] (1938)<ref>{{Kilde bok|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok nr. XVI|utgivelsesår=2007|artikkel=Stjørdalsutstillingen 1935|forfatter=Fløan, Johan L.|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=67–90|isbn=82-993759-8-3}}</ref>}}

Skatval er en [[halvøy]] avgrenset i nord, vest og sør av henholdsvis [[Åsenfjorden]], [[Strindfjorden]] og [[Stjørdalsfjorden]], som alle er armer av [[Trondheimsfjorden]]. Mesteparten av halvøya ligger rundt 100 [[meter over havet]]. På det meste måler sognet 11,5&nbsp;km fra nord til sør og 18&nbsp;km fra øst til vest.<ref name="Røkke 5" /> Kystlinjen rundt Skatval, ekskludert holmer og skjær, måler 18&nbsp;km.<ref name="Røkke 5" /> For å skille mellom bygda og halvøya, brukes noen ganger de, om enn noe [[poesi|poetiske]], betegnelsene Skatvalsbygda og Skatvalslandet.

Halvøya er karakteristisk for de flate jordbruksbygdene rundt Trondheimsfjorden, med et lett kupert landskap med sletter, myrer og lave åskammer. Den sørøstre delen av bygda er mer fjellendt. Naturen preges av dyrket mark og barskog, og noen steder også løvskog. Områdene Forbordsfjellet og [[Langstein]] domineres av større fjell, berghamre, åser, små innsjøer, myrer og skog. De høyeste toppene er Forbordsfjellet (590 moh.), Bjørklihaugen, Hammerbergkammen (452 moh.), Lundkneppfjellet (485 moh.), Trongsteinklimpen, Holbergene, Bukammen (510 moh.) og Skordalsvola (510 moh.).<ref name="Røkke 5" /> Det finnes i alt 23 innsjøer på tilsammen 1,4&nbsp;km², deriblant [[Buvatnet (Stjørdal)|Buvatnet]] (0,3&nbsp;km²),<ref name="Røkke 5" /> [[Liavatnet (Stjørdal)|Liavatnet]] (0,48&nbsp;km²) og deler av [[Ausetvatnet]] (1,43&nbsp;km²), som tilhører [[nedbørfelt|nedslagsfeltet]] til [[Gråelva|Mælaselva]].<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/828.pdf|tittel=Fiskebestander i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet i Gråelvavassdraget i Nord-Trøndelag, med vekt på introduksjon av kanadarøye|utgivelsesår=2004|forfatter=Berger, Hans Mack et. al.|forlag=Norsk institutt for naturforskning|utgivelsessted=Trondheim|isbn=82-426-1466-0|side=10}}</ref>

Trondheimsfjorden er dyp. Det er få øyer i fjorden, og farvannene rundt Skatval er intet unntak. Skjær noen meter ut fra land, såvel som mindre holmer, finnes det likevel. Den eneste landhevningen i fjorden utenfor Skatval som betegnes som øy, er [[Saltøya]] i Åsenfjorden. Det har hendt at Åsenfjorden har frosset om vinteren.<ref name="Røkke 5" />

Skatval kan deles inn i Midtbygda, Sørbygda, Nordbygda, Langstein og [[Vassbygda]]. Skatval utgjør også et eget [[delområde]] tilsvarende gamle Skatval kommune innen dagens Stjørdal kommune, og deles videre inn i [[grunnkrets]]ene Vinge, Vold, Vassbygda, Langstein, [[Forbord]], Alstad, Drægset, Mæhre og Auran.

=== Geologi ===
[[Fil:Vinge, Skatval.JPG|thumb|Utsikt over Vinge på Sørbygda]]
[[Fil:Midtbygda, Skatval.JPG|thumb|Parti av Midtbygda sett fra Mære (Mera)]]

Skatval byr på en svært varierende sammensetning av løsmasser, hovedsakelig fjordavsetninger, samt [[marine avsetninger]]. Det er mest lagdelte bergarter, [[skifer]], [[konglomerat (geologi)|konglomerat]] og [[sandstein]], men i Forbordsfjellet er det mye [[saussurittgabro]].<ref>Røkke 1928, s. 5</ref> Områder ved Velvang på Sørbygda består også av hovedsakelig skredmateriale.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K.|tittel=Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap|forlag=Norges geologiske undersøkelse|utgivelsesår=1997|isbn=82-7385-170-2|side=53}}</ref> På Nordbygda kan man finne mindre [[morene]]r. og marine avsetninger og lignende. Skatval lå nemlig i tidligere tider for det meste under vann, og bare mindre deler av bygda stakk opp fra vannflaten. Strandlinjen på det høyeste oppe ved Forbord, ved foten av Forbordsfjellet.

=== Fauna ===
Bygda har et variert dyre- og planteliv, og spenner seg alt fra virvelløse dyr i saltvann til fuglelivet.

'''Entomologi.''' Insektene trives på de sydvendte skråningene og tørre bergknausene på Skatval, og huser flere sjeldenheter. Mange sommerfuglarter har sin nordgrense i Nord-Trøndelag, og mange av dem kommer ikke lengre nord enn til Stjørdal og Skatval.

'''Fisker.''' I fjordene rundt Skatval har alltid fisken vært en ressurs som man har utnyttet godt, da særlig i Stjørdalsfjorden der både skatvalsbygger, stjørdalinger og malvikinger fisket. Svømming var i tidligere tider en ikke så altfor utbredt ferdighet blant de lokale fiskerne, og mange endte sitt liv ute på fjorden. De vanligste torskefiskene i Stjørdalsfjorden er [[torsk]], [[hvitting]], [[hyse]] og [[sei]]. Ellers finnes [[sjøørret]], [[sild]] og [[makrell]]. Ferskvannsfisk av nevneverdig størrelse finne i form av ørret i Buvatnet og Ausetvatnet.

'''Ornitologi.''' Fuglelivet er svært variert, og kan blant annet by på [[ærfugl]] og flere typer ender, deriblant [[stokkand]] og [[siland]]. De fleste endene som hekker på Skatval, drar når vinteren kommer. Den overvintrende bestanden ligger vanligvis på noen få hundre individer. Den eneste vadefuglen som regelmessig overvintrer i Stjørdal er [[fjæreplytt]], og overvintringen skjer på Skatval.

'''Øvrig zoologi.''' [[Elg]]en og [[rådyr]]et lever tallrikt rundt om i bygda, og ved hver jaktsesong felles det en del dyr. De siste tiårene har også [[hjort]] blitt en naturlig part av faunaen. Av [[Rovpattedyr|rovdyr]] finnes først og fremst [[rødrev]] i lavlandet og [[jerv]] i fjellet. [[Gaupe]] påtreffes både i bygda og på fjellet.

=== Flora ===
[[Fil:Sedum rupestre3.jpg|thumb|Broddbergknapp er svært utbredt på Skatval, og den er også Stjørdals kommuneblomst]]

'''Kystplanter.''' Noen av disse artene tåler, globalt sett, lite kulde, mens andre overlever ekstremt kalde temperaturer og en masse vind. Noen slike kystplanter har også funnet veien inn Trondheimsfjorden, og et fåtall er å observere på Skatval. [[Junkerbregne]]n har funnet et passende levemiljø ved Hollan, mens [[myske]] vokser på flere lokaliteter på Skatval og i Hegra.<ref name="Bjørgen">{{Kilde bok|forfatter=Bjørgen, Tor|artikkel=Vegetasjon og vegetasjonstyper|redaktør=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2005|side=46–62|isbn=82-995735-6-4}}</ref>

'''Delvis sjeldne arter.''' [[Knollerteknapp]] vokser på begrensede steder på Skatval. Skatval er da sammen med [[Leka]] de eneste stedene nord for [[Dovre]] der denne planten vokser. Den er lettest å finne i og ved berghauger i området Forbord–Tiller. En mulig forklaring på hvorfor knollerteknapp vokser langs gamle ferdselsveier, som dette området er et eksempel på, er at omreisende handelsfolk hadde den spiselige knollen som niste, og også plantet noen langs veien. Sopparten [[vårfagerhatt]] vokser på Skatval, som én av fem lokaliteter nord for Dovre, de andre fire sør på Innherred.<ref name="Bjørgen" />

'''Strandplanter.''' Strandplantene hører nært sammen med kystplantene og miljøet rundt sjøvann. [[Bukkebeinurt]], en meget spesiell urt som det lukter bukk av, vokser i et isolert område i strandområdet Auran–Fiskvik–Bremset.<ref name="Bjørgen" />

'''Varmekjær flora.''' På Saltøya, Vikan, Velvang, Holbergene og Hjellbergene, hvor det er godt med sollys om sommeren, vokser det store mengder varmekjære planter. [[Alm]] og [[hassel]] vokser over hele bygda, og [[trollhegg]] trives godt ved Bremset. [[Rognasal]] og [[Bergasal|sølvasal]] er to sjeldne arter som helst vokser på Hegge, Bremset, Fiskvik og Saltøya. På Saltøya vokser bare sølvasal av de to.<ref name="Bjørgen" />

[[Broddbergknapp]] er vedtatt som Stjørdals kommuneblomst, og er svært vanlig på Skatval.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/kommuneblomsten/Sider/default.aspx|tittel=Kommuneblomst|dato=7. januar 2011|besøksdato=11. februar 2013|utgiver=Stjørdal kommune|arkiv-dato=2011-09-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110917033023/https://www.stjordal.kommune.no/MerOm/kommuneblomsten/Sider/default.aspx|url-status=død}}</ref> Broddbergknapp trives godt, og forekommer vanlig, på åpen grus eller hellemark.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kristvi.net/flora/B/broddbergknapp.htm|tittel=Broddbergknapp|forfatter=Vigander, Kristin|besøksdato=11. februar 2013}}</ref>

== Samfunn ==
{{Befolkningsutviklingstabell
|1835 | 1717
|1845 | 1914
|1855 | 2082
|1865 | 2279
|1875 | 2197
|1890 | 1964
|1900 | 2125
|1910 | 1800
|1920 | 1827
|1930 | 1864
|1939 | 1810
|1950 | 2062
|1960 | 1889
|1970 | 1945
|1980 | 2084
|1986 | 2121
|2000 | 2243
|2010 | 2781
|2020 | 2591
|skillelinjer = av
|kilde = Statistisk sentralbyrå.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/04317/|tittel=04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 - 2022|utgiver=Statistisk sentralbyrå|besøksdato=18. juli 2022}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|år=1987|side=353}}</ref>
}}

=== Politikk ===
{{Se også|Liste over ordførere i Skatval|Kommunestyrevalg i Skatval}}

Skatval var en egen kommune i årene 1902–1961. [[Høyre]] og [[Venstre]] var jevnstore før den første verdenskrig. Deretter var [[Bondepartiet]] (senere Senterpartiet), [[Arbeiderpartiet]] og Venstre de eneste partiene som stilte lister ved kommunestyrevalg på Skatval. Det ble dannet egne partipolitiske organisasjoner: Skatval arbeiderlag, stiftet i 1903,<ref>{{Kilde bok|redaktør=Pettersson, Kjell Erik|tittel=Historisk årbok nr. XVI|utgivelsesår=2007|artikkel=Johan Johnsen Belsvik. Lederskikkelse i arbeiderbevegelsen i Skatval|forfatter=Alstadhaug, Leif|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|side=37–46|isbn=82-993759-8-3}}</ref> Skatval bondeparti, stiftet i 1921,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hilmo, Jon|tittel=«Midt i Noreg bur vi her i Nord-Trøndelag» : 75 år med Bondepartiet/Senterpartiet : 1921-1996|forlag=Nord-Trøndelag Senterparti|utgivelsessted=Steinkjer|utgivelsesår=1996|isbn=82-993671-0-7|side=131}}</ref> og Skatval venstrelag. Venstrelaget gikk inn i Stjørdal venstrelag i 1970, etter kommunesammenslåingen.<ref>{{Kilde artikkel|avis=Stjørdalens Blad|dato=31. januar 1970|side=2}}</ref>

Skatval er en egen stemmekrets ved kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg i Stjørdal kommune.

'''Oppslutning i prosent ved stortings- og kommunestyrevalg i Skatval krets'''<ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/valg/stortingsvalg2013/Sider/Valgresultat-2013.aspx|tittel=Valgresultat 2013|utgiver=Stjørdal kommune|dato=10. september 2013|besøksdato=29. april 2018}}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stjordal.kommune.no/valg/Sider/resultater.aspx|tittel=Valgresultater|utgiver=Stjørdal kommune|dato=19. september 2011|besøksdato=29. april 2018|arkiv-dato=2017-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170228120134/https://www.stjordal.kommune.no/valg/Sider/resultater.aspx|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valgresultat.no/|tittel=valgresultat.no|utgiver=Valgdirektoratet|besøksdato=18. juli 2022}}</ref>

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
!rowspan="2"|Valg
!width=40px|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
!width=40px|[[Høyre|H]]
!width=40px|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
!width=40px|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
!width=40px|[[Senterpartiet|Sp]]
!width=40px|[[Kristelig Folkeparti|KrF]]
!width=40px|[[Venstre|V]]
!width=40px|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
!width=40px|[[Rødt (norsk parti)|R]]
!Andre
|-
|bgcolor="#FF0000"| 
|bgcolor="#6698FF"| 
|bgcolor="#477EB3"| 
|bgcolor="#bc2149"| 
|bgcolor="#009d5f"| 
|bgcolor="#ff9900"| 
|bgcolor="#7FE817"| 
|bgcolor="#6A9325"| 
|bgcolor="#990000"| 
|
|-
| 2023–K
| 16,7
| 5,5
| 4,6
| 8,9
| 51,6
| 1,4
| 1,8
| 2,9
| 2,9
| 3,5
|-
| [[stortingsvalget 2021|2021–S]]
| 22,8
| 10,9
| 8,9
| 8,8
| 35,4
| 1,0
| 1,2
| 2,6
| 5,1
| 3,3
|-
| 2019–K
| 22,3
| 5,5
| 3,8
| 6,1
| 48,0
| 1,1
| 3,0
| 4,1
| 6,2
| —
|-
| [[stortingsvalget 2017|2017–S]]
| 30,4
| 14,9
| 11,2
| 5,8
| 29,1
| 1,2
| 1,6
| 1,8
| 3,0
| 1,0
|-
| 2015–K
| 34,8
| 7,5
| 4,2
| 4,4
| 39,7
| 1,9
| 3,4
| 1,3
| 2,7
| 0,1
|-
| [[stortingsvalget 2013|2013–S]]
| 37,1
| 14,9
| 9,1
| 4,4
| 25,2
| 2,5
| 4,5
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 2,3
|-
| 2011–K
| 41,6
| 11,2
| 6,7
| 6,2
| 26,7
| 2,8
| 3,7
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 1,1
|-
| [[stortingsvalget 2009|2009–S]]
| 39,7
| 11,0
| 13,8
| 8,0
| 20,7
| 2,4
| 2,7
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 1,7
|-
| 2007–K
| 31,8
| 7,4
| 10,2
| 8,2
| 35,2
| 3,2
| 3,5
| {{n/a}}
| {{n/a}}
| 0,5
|}

=== Skole og helse ===
[[Skatval skole]] samt Skatvalshallen ble tatt i bruk i januar 1994. Skolen har om lag 300 elever, og elevene sogner til [[Halsen ungdomsskole]] for videre skolegang. [[Skatval videregående skole]] (opprinnelig Inntrøndelag Husmorsskole) ble slått sammen med [[Ole Vig videregående skole]] i 1997. En annen kristen privatskole er [[Aglo videregående skole]], som drives av [[Blå Kors]].

Før 1994 var Skatval inndelt i tre skolekretser; Ragnheim, Vinge og Alstad. Ragnheim skole lå i Klokkardalen ved Holelva og er revet. Vinge skole lå på Sørbygda, og benyttes i dag som privatbolig. Alstad skole lå på Nordbygda, og står i dag for det meste tom. Tidligere var også Langstein og Vassbygda egne skolekretser, men Langstein ble overført til Alstad, mens Vassbygda ble overført til Kvislabakken på Stjørdalshalsen. I tiden med de mange skolekretsene gikk skoleelevene først 1.–4. klasse ved sin grendeskole, deretter 5.–7. klasse ved Moen skole i Skatval sentrum.

Skatval [[helsestasjon]] ligger i Skatval sentrum, like ved Skatval skole, og i samme bygning som Skatval legekontor. Helsestasjonen er tilknyttet kommunehelsetjenesten, mens legekontoret er tilknyttet den allmenne [[fastlege]]tjenesten. Nærmeste sykehus er [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] og [[Sykehuset Levanger]]. Skatval bosenter ligger like ved helsestasjonen og legekontoret, og huser personer med bistandsbehov, i hovedsak eldre. Bosenteret bistår også med å hjelpe andre hjemmeboende i bygda. Bosenteret ble åpnet i 2000, da man samtidig la ned Skatval aldershjem (Soltun) på Voll, som hadde vært i drift på tomten til gamle Skatval meieri siden 1957.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Skatval stasjon.jpg|thumb|Skatval stasjon]]

[[Europavei 6]] krysser bygda (fra sør) over Bolkan, gjennom Vollsdalen, forbi Skatvalsgrenda og Skatval kirke, videre over Tiller (Tildra), nedover langs Svebakkene og ned til Langsteinpasset, og inn til kommunegrensen til Levanger ved Fætten i nordøst. De fleste kommune- og fylkesveier på Skatval har fast dekke med asfalt.

[[Nordlandsbanen]] går gjennom Skatval. [[Skatval stasjon]] og [[Langstein stasjon]] ble åpnet samtidig med jernbanestrekningen fra [[Hell]] til [[Levanger]] i 1902. Skatval stasjon ligger 42&nbsp;km fra [[Trondheim]], 66&nbsp;moh. Den gamle stasjonsbygningen er i dag brukt som lokale til utleie, og det gamle stasjonsområdet er avstengt med gjerde mot jernbanelinjen. Reisende er henvist til leskur på en ny perrong, like ved den gamle stasjonen. Langstein stasjon er stengt for persontrafikk. Det har også vært stoppesteder på Alstad og Voll.

Skatval stasjon ble, i motsetning til Langstein stasjon, ikke funnet fredningsverdig, selv om [[Paul Due]] også tegnet denne. Grunnen var sannsynligvis at Langstein stasjon er mer opprinnelig enn Skatval stasjon, blant annet har førstnevnte stort sett de samme vinduene.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Bruvoll, Torstein Engum|tittel=Årbok for 2003|artikkel=Statens fredede og verneverdige bygninger i Nord-Trøndelag|forfatter=Tokle, Hilde A.|side=33–50|forlag=Nord-Trøndelag Historielag|utgivelsesår=2003|isbn=82-90060-20-3}}</ref>

=== Kirker ===
[[Fil:Skatval kirke.jpg|thumbnail|Skatval kirke]]
I [[Den norske kirke]] utgjør Skatval et eget kirkesogn i [[Nedre Stjørdal prestegjeld]] i [[Stjørdal prosti]], som igjen hører under [[Nidaros bispedømme]]. [[Skatval kirke]] har eksistert siden [[middelalderen]], men dagens kirkebygning ble oppført i 1901.

I 1589 var det tre kirker det ikke lenger var behov for, [[Auran kirke]] og [[Fløan kirke]] på Skatval og [[Skjelstad kirke]] i Hegra. Det ble da igjen fire kirker i Stjørdal prestegjeld, hovedkirken [[Værnes kirke]] og anneksene Skatval, Hegra og Leksdal (Lånke). Disse kirkene skulle betjenes av to prester. Ved [[kongelig resolusjon]] av 28. juli 1849 ble Stjørdal prestegjeld delt, og Nedre Stjørdal prestegjeld kom til å bestå av Værnes (Stjørdal) hovedsogn og anneksene Lånke og Skatval. Prestegjeldet fikk en sogneprest og en kapellan.

I historisk tid var det også angivelig en seterkirke i [[Vassbygda]], [[Kaldal kirke]]. Det fantes også et hedensk tilbedelsessted ved Hegge, hvor man senere bygde Skatvals første kirke, [[Hegge kirke (Stjørdal)|Hegge kirke]]. Ved nedleggelsen av Hegge kirke nevnes det at menigheten overføres til Forbord, slik at man derfor har grunn til å anta at sagnkirken [[Forbord kirke]] har eksistert.

[[Skatval Historielag]] har satt opp informasjonsskilt der hvor man mener at middelalderkirkene Auran, Fløan, Forbord, Hegge, Kaldal og Skatval har stått.

== Næringsliv ==
[[Fil:Hjørnet, Skatval.jpg|thumb|[[O.K. Mæhre]]s butikk og kafé på Hjørnet i 1950-årene]]
[[Fil:Langstein kai, Skatval.jpg|thumb|Langstein kai i 1950-årene]]

Mye av næringslivet på Skatval har vært knyttet direkte til jordbruket, gjerne i form av foredlingsbedrifter. Et meieri på Vold ble oppført i 1898, og hadde sin forløper i et meieri oppført i 1878. Man antok at hovedstasjonen for Skatval ville bli liggende i Vollsdalen, slik at meieriet ville få en gunstig plassering, men dette ble ikke tilfelle. Etter skiftende forhold og produksjon ble meieriet nedlagt til fordel for [[TINE|Trøndermeieriet]] i 1949.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myhr, Karl|utgivelsesår=1988|artikkel=Meieriet i Skatvalsdalen. Eit 110-års jubileum|side=90–92|tittel=Historisk årbok 1988|redaktør=Røvik, Sigurd|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-7358-011-3}}</ref> Et slakteri ble startet i nærheten nåværende Skatval samfunnshus og Fagerhaug kristne skole i 1956. Slakteriet flyttet virksomheten til dagens Dullum slakteri ved Stjørdalshalsen i 1978.

Skatval Landbrukslag ble stiftet i 1902, kjøpte tomt noe lengre nord for Skatval Handelslag i 1939, og åpnet sine nåværende lokaler, Skatval Landbrukssenter, i 1988. Skatval regnskapskontor og Stjørdal avløserlag leier lokaler i bygget, og det gjorde også SpareBank 1 Midt-Norge avdeling Skatval i en periode fra 1995. Skatval postfilial har hatt tilhold i bygget siden 1999, og Skatval Landbrukslag er ansvarlig for driften av denne.

I årene etter 1900 ble Midtbygda det naturlige kommunikasjons- og forretningsmessige sentrum, idet jernbanen og Skatval stasjon ble anlagt her. Skatval Handelslag AL ble opprettet i 1906, og leide forretningslokaler og leilighet for bestyreren. I 1913 kjøpte handelslaget tomt og bygning midt i dagens Skatval sentrum og begynte sin handelsvirksomhet der. Handelslaget har også drevet bakeri. Handelslaget stod for butikkdriften frem til 1991, da [[Coop]] begynte å leie lokalene. Coop åpner sitt nye forretningsbygg i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bladet.no/nyheter/2018/07/12/N%C3%A5-er-det-klart-n%C3%A5r-Extra-butikken-p%C3%A5-Skatval-%C3%A5pner-17105444.ece|tittel=Nå er det klart når Extra-butikken på Skatval åpner|verk=Stjørdalens Blad|dato=12. juli 2018|forfatter=Haugen, Martin|besøksdato=7. januar 2019|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107181204/https://www.bladet.no/nyheter/2018/07/12/N%C3%A5-er-det-klart-n%C3%A5r-Extra-butikken-p%C3%A5-Skatval-%C3%A5pner-17105444.ece|url-status=yes}}</ref> I sentrum har det også vært drevet blant annet bensinstasjon, landbruksverksted, frisørsalong og serveringssted.

[[Skatval Sparebank]] ble stiftet i 1920, og drev først sin virksomhet i et lokale tilhørende Skatval Handelslag. Banken skulle styrke kapitaltilgangen for jordbruket. Banken fikk senere en egen bygning i 1934, beliggende der Skatval bosenter ligger i dag, som også fungerte som rådhus for daværende Skatval kommune. Bygningen var i bruk som sykehus av tyskerne under okkupasjonen, og fra frigjøringen i 1945 og frem til 1995 var det igjen bankvirksomhet der. Skatval Sparebank ble sammensluttet med Stjørdal Sparebank i 1983, og senere en del av [[Sparebanken Midt-Norge]] i 1991.

Vest for Skatval stasjon ble Hjørnet oppført i 1925, hvor det var handel under navnet Auran & Kyllo inntil 1928, og deretter dagligvarehandel og kafé med ny eier frem til 1939. Under okkupasjonen var huset brukt som bibliotek og kontor for [[Nasjonal Samling|NS]]. Etter frigjøringen ble det igjen drevet dagligvarehandel og kafé på Hjørnet, først ved [[O.K. Mæhre]] frem til 1964. Kafeen ble nedlagt i 1971 og butikken i 1985. Etter dette ble det blant annet drevet videobutikk i huset, før det ble ombygget til hybler. Bygningen ble totalskadet i brann i 2006 og revet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article622033.ece|tittel=Reddet fem fra brennende hus|forfatter=Cadamarteri, Frank, Hjertholm, Anniken og Musinoi, Catalina|dato=20. februar 2006|verk=Adresseavisen|besøksdato=7. januar 2019|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107181101/https://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article622033.ece|url-status=yes}}</ref> Det har også vært drevet handel flere andre steder på Skatval, som hos far og sønn Søren og Sigurd Tvete.

Langstein kai på Langstein ble bygd i tidsrommet 1916–1917, og sysselsatte 70 mann på det meste. Kaien var først eid av Langstein Trafikkaktieselskap AS, deretter Stjørdalens Sparebank etter at forrige eier kom i økonomiske vanskeligheter, og [[H. & F. Bachke]] som hovedaksjonær fra 1937 (senere eneeier under navnet Bachke & Co AS frem til 2011). På Langstein drev far og sønn Ole og Olav Aavik landhandel på Brusand 1898–1985.<ref>{{Kilde www|url=https://s-n.no/gammel-landhandel-ble-praktbygg-ved-fjorden/|tittel=Gammel landhandel ble praktbygg ved fjorden|forfatter=Aune, Kjell Arnfinn|verk=Stjørdals-Nytt|dato=16. februar 2017|besøksdato=7. januar 2019|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107232850/https://s-n.no/gammel-landhandel-ble-praktbygg-ved-fjorden/|url-status=død}}</ref> Mor og sønn Anna og Arvid Løvtangen drev Paradisbukta kafé 1964–2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/tema/villeveier/2005/01/14/Det-tapte-kaf%C3%A9paradis-868515.ece|tittel=Det tapte kaféparadis|forfatter=Sæther, Stein Arne|dato=14. januar 2005|verk=Adresseavisen|besøksdato=7. januar 2019|arkiv-dato=2019-01-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107181149/https://www.adressa.no/tema/villeveier/2005/01/14/Det-tapte-kaf%C3%A9paradis-868515.ece|url-status=yes}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Croquis November 1857-1858.jpg|thumb|Kartskisse av Nordbygda fra 1857 eller 1858]]
{{Utdypende artikkel|Skatvals historie}}

Skatval var og er en jordbruksbygd, i tillegg til at sjøen til alle tider har vært en rik ressurs. Tidligere gikk fisket inn som et fast ledd i gårdsbruket på mange gårder, og de fleste gårdene hadde naust og båt. Ved [[Fløan]] lå det elleve naust på rad. På 1850-tallet var det mange yrkesfiskere, og foruten fiske i fjorden innover, dro de også til [[Garten]] og [[Froan]] og nordover til [[Namdalen]]. Det er fortalt at i eldre tid var skatvalsbyggene helt til [[Lofoten]] på fiske. Men etter hvert som interessen ble større for jordbruket, ble det færre yrkesfiskere.

Skatval har vært åsted for flere historiske hendelser med nasjonal betydning, først og fremst [[Eirikssønnene]]s mordbrann på Oglo da [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]] var på gjestebud der i november 962, [[Olav Engelbrektsson]]s flukt fra Steinvikholm i 1537 (som i stor grad førte til at [[reformasjonen]] også kom til Norge) samt det tyske slagskipet [[«Tirpitz»]] sitt opphold i Åsenfjorden under andre verdenskrig.

{{Sitat|Folk i de andre Stjørdalsbygdene må nok halvt misunnelig erkjenne at Skatval er den sterkeste jordbruksbygda i dalføret. Mellom de skogkledte kollene er jorda grøderik og ‘sjøgårdene’ kan komme i gang med våronna lenge før de andre. Velstelte jorder og velstelte hus – kvite låner og røde driftsbygninger i symmetrisk firkantsgruppering rundt tunet, fine bølinger på beite, preger Skatval for den som farer gjennom bygda.|[[Haakon Storøy]] (1970).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Storøy, Haakon|artikkel=En utabygdes kar ser på dalen|redaktør=Leirfall, Jon|år=1970|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=28|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110200009}}</ref>}}

== Kultur ==
=== Bygdedagen ===
Bygdedagen er et kulturarrangement som avholdes i Skatval sentrum annethvert år. Arrangementet har fokus på tradisjoner innen husflid, landbruk med mer. Bygdedagene arrangeres i samarbeid mellom mange lokale foreninger og bedrifter, med Skatval Bygdeutvikling som organisator.

=== Skatval samfunnshus ===
Skatval samfunnshus ble innviet i 1962, på tomten til Skatval Ungdomslags gamle forsamlingslokale, Varden, som ble innviet i 1905. Etter innvielsen i 1962 er det bare utført mindre bygningsmessige endringer. Samfunnshuset eies av Skatval Samfunnhus AL.

Et av de mest besøkte arrangementene i samfunnshuset er Skatvalsrevyen. Revyen startet opp i 1971, da som en såkalt bygdekveld, men har siden 1980 hatt årlige temaer selve forestillingen har vært konsentrert rundt. Revyen hadde et avbrekk mellom 1984 og 1988, men siden 1988 har revyen gått årlig. Siden 1990-årene har Skatvalsrevyen mottatt flere priser under [[Norsk revyfestival]] på [[Høylandet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.skatvalsrevyen.no/historikk|tittel=Historikk|utgiver=Skatvalsrevyen|besøksdato=11. februar 2013|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131031082230/http://skatvalsrevyen.no/historikk|arkivdato=2013-10-31}}</ref>

=== Operaen «Olav Engelbrektsson» ===
[[Fil:Operascene.JPG|thumbnail|Scenen sett fra tribunen i 2007]]
Operaen er skrevet av [[Edvard Hoem]] ([[libretto]]) og [[Henning Sommerro]] (musikk), og ble fremført første gang i 1993, da som musikkdramaet «Lucie». I 1996 ble dramaet omskrevet til operaen «Olav Engelbrektsson». Denne arrangeres årlig av Steinvikholm Musikkteater. Operaen handler om erkebiskop Olav Engelbrektssons siste natt på slottet, og flere stormenn fra reformasjonstiden kommer innom, deriblant [[Inger Ottesdotter Rømer]] («fru Inger til Austrått»), [[Lucie Nilsdatter]] (fru Ingers datter), hærføreren [[Christoffer Trondsen]], og adelsmann [[Nils Lykke]]. Oppsetningen er særlig kjent for sin bruk av lokale aktører og unge talenter, og til nå har over 70&nbsp;000 personer fra inn- og utland sett operaen. I de siste årene har operaen blitt avholdt utenfor selve slottet i frykt for å tære for mye på ruinene.

=== Idrett og friluftsliv ===
Tradisjonene for organisert idrett på Skatval spores gjerne tilbake til dannelsen av [[Idrettslaget Fram]] i 1892. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på [[Framnes stadion]]. Herrelaget lå i [[4. divisjon fotball for menn 2013|4. divisjon i 2013]]. Fram tilbyr blant annet [[barneidrettsskole]] for å aktivisere de yngste aldersgruppene, og rekrutteringen blant barn og ungdom til idrettslaget er stor. Ellers initierer Fram også andre aktiviteter for barn og voksne, mye relatert til friluftsliv, ikke bare idrett. [[Skatval Skilag]], stiftet i 1934, har i samarbeid med lokale investorer bygd opp Klempen skianlegg (åpnet i 1999), som har et eget hoppanlegg, [[halfpipe]] og lysløype. Skilaget samarbeider tett med Fram for å sikre allsidige fritidstilbud.

Skatval og Borås fjellstyre våker over flere områder på Skatval, blant annet store utmarksområder i nærheten av Forbordsfjellet, og [[Borås]] på Langstein. Fjellstyret våker mer nøyaktig over 15&nbsp;500 [[mål (enhet)|mål]], derav 8&nbsp;000 mål [[barskog]] og 7&nbsp;500 mål [[høyfjell]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.stjordal-fjellstyrene.no/?p=styre_skatval.php|tittel=Skatval og Borås fjellstyre|utgiver=Fjellstyrene i Stjørdal|besøksdato=11. februar 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131209114305/http://stjordal-fjellstyrene.no/?p=styre_skatval.php|arkivdato=2013-12-09|url-status=død}}</ref>

Ellers er [[St. Olavsloppet]] lagt innom Skatval, og stafetten har vekslingsstasjoner ved Framnes stadion og Steinvikholm slott.

=== Dialekt ===
[[Fil:Ronander Arnstad (2).jpg|thumb|Arnstad: ''Arnsta'' (nominativ), ''Ånstom'' (dativ). {{Byline|Victor Ronander|1920}}]]
[[Fil:Hammer 1947.jpg|thumb|Hammer: ''Håmmår'' (nominativ). {{Byline|Alf Schrøder|1947}}]]

Skatvals opprinnelige [[dialekt]] er skatvalsbygg, som også er innbyggernavnet for Skatval. Skatvalsbygg hører under stjørdalsdialekten, som igjen hører under [[trøndersk|trønderdialekten]]. Skatvalsbygg er i dag sterkt utrydningstruet da de yngre generasjoner snakker stjørdalsdialekt, eller i enkelte tilfeller en «forfinet» utgave av denne. Tradisjonelle ord i nordtrønderske dialekter som [[substantiv]]ene «veitj», «fesk», «løs», «dær» og «smær» møter hard konkurranse av mer [[bokmål]]snære former som «jente», «fisk», «lys», «dør» og «smør».

Kasuset [[dativ]] er på vei ut av dialekten, og i dag hører man helst bare eldre personer bruke det. Den mest brukte dativendelsen (i flertall) i skatvalsbygg og trøndersk generelt er -''om''. Ellers er den generelle tendensen at hankjønnsord med ''n''-endelse i bestemt form (i entall) får ''a''-endelse med dativ. Dette gjør at «på gårdene i åsen» blir «på gålan i åsn» (uten dativ) eller «på gålom i åsa» (med dativ). Entall av intetkjønnsord får ''i''-endelse i bestemt form når disse bøyes i dativ, slik at «på loftet» kan bli enten «på låfte» (uten dativ) eller «på låfti» (med dativ). Det er også verdt å merke seg at det er en tydelig forskjell på [[tonelag]] mellom eksempelvis «låfte» og «låfti», men at dette ikke gjelder andre enn intetkjønnsord.

Mange stedsnavn på Skatval kan dativbøyes. Her følger noen eksempler med lydskrift ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]):

{| class="wikitable" width="250px"
! rowspan="2"| Normert !! colspan="2"| Dialekt
|-
! Nominativ !! Dativ
|-
| Alstad || {{IPA|[æʃta]}} || {{IPA|[æʃtum]}}
|-
| Arnstad || {{IPA|[arnsta]}} || {{IPA|[onstum]}}
|-
| Auran || {{IPA|[øʉran]}} || {{IPA|[øʉrum]}}
|-
| Fiskvik || {{IPA|[feskviɟan]}} || {{IPA|[feskviɟum]}}
|-
| Fløan || {{IPA|[fɽøan]}} || {{IPA|[fɽøum]}}
|-
| Hamran || {{IPA|[hamran]}} || {{IPA|[hamrum]}}
|-
| Hollan || {{IPA|[hoʎan]}} || {{IPA|[hoʎum]}}
|-
| Stavnås || {{IPA|[stavnosn]}} || {{IPA|[stavnosa]}}
|-
| Tiller || {{IPA|[tiʎra]}} || {{IPA|[tiʎrum]}}
|-
| Valstad || {{IPA|[vaʎsta]}} || {{IPA|[vaʎstum]}}
|-
| Velvang || {{IPA|[væɽviŋan]}} || {{IPA|[væɽviŋum]}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Arnstad, Per Magnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=6|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2010|isbn=82-995735-8-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Auran, Per Agnar|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=5|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2007|isbn=82-995735-7-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Christophersen, Egil|tittel=Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|utgivelsesår=1993–1995|kommentar=2 bind}}
* {{Kilde bok|forfatter=Johansen, O.J.|tittel=Trøndelags bygder i tekst og billeder|forlag=Aktietrykkeriet|utgivelsessted=Trondheim|utgivelsesår=1942|bind=1|side=129–153}}
* {{Kilde bok|forfatter=Leirfall, Jon (red.)|år=1968–1972|tittel=Stjørdalsboka, bd. 1, d. 1–3. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner}}
* {{Kilde bok|forfatter=Røe, Tormod|tittel=Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre 150 år|forlag=Stjørdal kommune|utgivelsesår=1987}}
* {{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|tittel=Skatval Herad i 25 år. 1902–1926|forlag=Skatval herred|utgivelsesår=1928}}
* {{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Vår historiske arv|bind=4|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2005|isbn=82-995735-6-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Vinge, Olav|tittel=Skatval. Gårds- og slektshistorie|forlag=Skatval Historielag|utgivelsesår=2000–2002|kommentar=3 bind|isbn=82-995735-0-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=http://www.skatval.no/|tittel=skatval.no}}

{{Skatval}}

{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skatval| ]]
[[Kategori:Bosetninger i Stjørdal]]