Redigerer Skansen (Stavanger)

[[Fil:1860 kart Skansen.jpg|thumb|300px|Kartutsnitt over Skansen i Stavanger i 1860. <br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2009.}}]]
'''Skansen''' (også kalt Blokkhuset.<ref>[[Bendix Christian de Fine|de Fine, Bendix Christian]]. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 90. Manuset er fra 1745.</ref>) var Stavanger bys festning, med kanoner og vakter. Det tjente både som utsiktspost og skytterstilling. Den var plassert på nordsiden av [[Kuholmen]], eller det som i dag er en del av [[Holmen (Stavanger)|Holmen]], ytterst i [[Vågen (Stavanger)|Vågen]].

== Utbygging, blokkhus og kanoner ==
Når Skansen ble bygget første gang vet vi ikke sikkert. Kuholmen var en del av kongens gård i Stavanger. Den ble trolig gitt til byen Stavanger under [[den nordiske syvårskrig]] og senest i 1567.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi – Betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim, 2013.</ref> Det kan ha vært i anledning av at byen trengte å bygge et forsvarsanlegg mot sjøen etter svenskenes erobring av [[Trondheim]], og mislykkede forsøk på å ta [[Bergen]] fra sjøen i 1564.<ref>Arne Kvitrud; Stavanger i middelalderen, foredrag for Storhaug historielag, 16. oktober 2013.</ref>

Anlegget ble trolig ødelagt i bybrannen i 1617. I 1622 ble det vedtatt at blokkhuset på Kuholmen skulle gjenoppbygges.<ref>[[Andreas Emil Erichsen]]: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903, side 100.</ref> I 1656 var Blokkhuset og [[Batteri (artilleri)|batteriene]] delvis ødelagt av uvær, og måtte repareres.<ref>Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 3.</ref> Under [[den store nordiske krig]]en, ble det i 1716 bygget 19 favner ekstra steinmur, og det ble gjort reparasjoner på det øvrige anlegget.<ref>Sverre Steen: Stavanger Borgervebning, utgitt av Stavanger Lithografiske Anstalt, 1925, side 27.</ref> I anledning besøket av kong [[Kristian VI]] i 1733, ble Skansehuset gjenreist, kanonene fikk igjen skikkelig underlag, stein og jord ble kjørt fram, nytt flagg og store mengder krutt ble kjøpt inn.<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 271.</ref>

I 1644 var det fem jernkanoner, fem basser (små kanoner som lett kunne dreies rundt på en fast fot) og sju kobberkanoner. Kobberkanonene ble gitt av Jørgen Kaas, som var lensherre på [[Kongsgård]] i perioden 1601-1617. De sju kobberkanonene ble i 1665 overført til [[Akershus festning]]. I 1745 var det ti jernkanoner,<ref>[[Bendix Christian de Fine|de Fine, Bendix Christian]]. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 88. Manuset er fra 1745.</ref> kanskje de samme ti som i 1644.

== Videre utbygging og nedlegging på 1800-tallet==
[[Fil:Skansen snitt.png|thumb|300px| Snittegning av Skansen i Stavanger, med sjøsiden til venstre. Hjelperen er nederst og Prøvesteinen er øverst. Tegnet av Axel Kielland. {{byline| Arne Kvitrud, 2016.}}]]
Skansen besto fra 1801 av to batterier som ble kalt for «Hjelperen» nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7.</ref> Prøvestenen ble anlagt i 1801.<ref>Navnet Prøvesteinen var til minne om slaget på [[Angrepet på Københavns red|København Reed]] 2.4.1801 (A.V.: Det gamle Stavanger, Stavanger Amtstidende, udatert utklipp).</ref> Prøvestenen fikk 6,5-7 fot høye jordvoller, og batteriet ved sjøkanten ble anlagt på nytt.<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 364 uten kildehenvisninger.</ref>  Anlegget ble istandsatt siste gang i 1833 i anledning besøket til kong [[Oscar I]].<ref>Stavanger Aftenblad: Sørgelig "nedrustning" på Valberget, 19.11.1956.</ref>

Det var 12 stykk såkalte 12 punds [[kanon]]er som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7 og [[Hans Eyvind Næss]]: "Ikke så forsvarsbevisst i 1806?", Stavanger Aftenblad, 4. april 1968.</ref> To av kanonene sto på Hjelperen og de øvrige på Prøvestenen.

1. oktober 1807 ble det ved en feiltakelse skutt mot et russisk handelsskip,<ref>[[Sven Egil Omdal]]: Da det virkelig smalt på Skansen, 15.2.2010 - http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Da-det-virkelig-smalt-pa-Skansen-1898778.html {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Da-det-virkelig-smalt-pa-Skansen-1898778.html |date=20140116072312 }}.</ref> og 29. juli 1808 ble engelske krigsskip beskutt fra Skansen.<ref>Lars A. Tjøtta: Da britiske krigskibe angreb Stavanger den 28de juli 1808 og blev slaatt tilbake, Stavanger Aftenblad 28. juli 1908.</ref>

I 1831 ble soldater innkvartert her under [[Kolerapandemien i 1826–1837|kolera]]epidemien, for å holde øye med [[karantene]]n på [[Plentingen]].<ref>[[Oluf Andreas Løwold]]: Fra det gamle Stavanger, I: "Skansen" byens gamle havnebefæstning, Stavanger Amtstidende, mai 1894.</ref>

I dokumenter fra 1785-1786 ble det fortalt at det for lenge siden var vanlige å avfyre kanonene ved nyttår og ved kongens fødselsdag.<ref>[[Sverre Steen]]: Stavanger Borgervebning, utgitt av Stavanger Lithografiske Anstalt, 1925, side 31.</ref> De ble i 1837 bare brukt av byen til å skyte [[salutt]] i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt.<ref name="Ola Kvalsund 1843">Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.</ref> I tillegg brukte [[Peder Valentin Rosenkilde]] kanonene til å skyte salutt med tidlig på 1830-tallet på [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]].<ref name="Ola Kvalsund 1843"/>

Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for [[krigsrett]] for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med. Kanonene endte delvis som fortøyningspæler på byens brygger og delvis til pynt på [[Valberget]] og i [[Museumsparken]].<ref>Patsy: Da Kalhammeren batteri forsvarte Stavanger, Et blad av Stavangers "krigshistorie", Stavanger Aftenblad, 14. desember 1933.</ref><ref>"Det gamle Stavanger", udatert avisutklipp, 1936.</ref><ref>[[Stavanger Amtstidende]] og Adresseavis: Skandsens Kanoner, 4.2.1863.</ref>

I tillegg til Skansen var Stavanger beskyttet med ti kanoner som var plassert på [[Kalhammaren]].<ref name="Ola Kvalsund 1843"/>

I 1837 hadde byen også en pram (lekter) med brannslukningsutstyr plassert i et naust på Skansen ("Pramsprøytehuset").<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 33.</ref>

I 1860 brant Kommandanthuset ned i [[Holmenbrannen]],<ref>Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807, versjon 2.4.2011, - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm - matrikkel nummer 1.</ref> Anlegget ble ikke gjenoppbygd.

== Skansen i kunsten ==
[[Fil:Valbergtårnet kanoner.jpg |300px|right|thumb|Kanonene på toppen av Valberget. De sto opprinnelig på Skansen <br /> {{byline| Jarle Vines, 2011.}}]] På 1840-tallet laget G. Atkinson et [[litografi]] av Vågen med Skansen i bakgrunnen.

I teaterstykket "Det smedle på Skansen" av [[Andreas Jacobsen]] fra 1957, har tittelen trolig en dobbelt mening med hentydning til forsvarsanlegget.

==Noter==
[[Fil:Museumsparken.JPG|thumb|300px| Minnesmerket over de soldatene fra Stavanger og omegn som deltok i krigen 1808-1814 til lands og til sjøs. Steinen er reist 17de mai 1914 i [[Museumsparken]]. På steinen står teksten: «For fædrelandets frihet og hæder». Kanonene er fra Skansen.<br /> {{byline| Arne Kvitrud, 2009.}}]]
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]
[[Kategori:Festningsverk i Rogaland]]
[[Kategori:Skanser i Norge]]
[[Kategori:Stavangers historie]]