Redigerer Skalpering

[[Fil:Robert McGee, scalped as a child by Sioux Chief Little Turtle in 1864.jpg|thumb|Amerikaneren Robert McGee ble skalpert som barn av [[sioux]]høvdingen ''Little Turtle'' i 1864. {{Byline|ca. [[1890]]}}]]
'''Skalpering''' er å skjære skalpen, et stykke [[hud]] med hår fra [[hode]]bunnen, av en fiende som bevis på seier eller som et [[trofé|krigstrofé]]. 

Skalpering er mest kjent fra  [[indianerkrigene]] i [[USA]] og ble foretatt av både [[indianer]]e og hvite kolonister gjennom flere århundrer. Indianerne fremførte rituelle skalpe[[dans]]er, og krigerne brukte skalper som dekorasjon.<ref>[https://www.alamy.com/stock-photo-the-practice-of-scalping-a-defeated-enemy-corpse-by-the-native-americans-84865195.html Gjenopptrykk av plakat som illustrerer praksisen. ''Alamy]</ref> Både døde og levende kunne skalperes. 

== Oldtidens skytere ==
[[Herodot]] forteller om [[skyter]]nes skikker rundt skalpering: De skar et snitt over ørene, grep tak i skalpen og nærmest ristet [[kranium|kraniet]] ut, Etterpå ble skalpen skrapt ren, og krammet mellom hendene til den var bløt og bøyelig som en [[serviett]]. «''Skyteren er stolt av disse skalpene, og fester dem til tømmene på hesten sin. Jo flere slike skalp-«servietter» en mann kan fremvise, jo mer respekteres han.''» Angivelig gikk mange med [[kappe]]r av sammensydde skalper. Andre flådde fiendens høyre arm med [[negl]]ene på, og brukte dette hylsteret som [[pilekogger]]. Ifølge Herodot var menneskehud tykk og blank, og overgikk nesten alle andre huder i å være hvit. Angivelig flådde noen skytere hele kroppen på fienden, spilte huden ut over en ramme og tok dette troféet med på hesten når de var ute og ri.<ref>http://www.shsu.edu/~his_ncp/Scythians.html {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160610121130/http://www.shsu.edu/~his_ncp/Scythians.html |date=10. juni 2016 }} pkt. 64</ref>

== Utbredelse ==
{{Flere bilder
| jusering     = høyre
| retning = horisontal
| bredde     =

| bilde1    = Skalp a.jpg
| bredde1    = 175
| alt1      = 
| caption1  = 


| bilde2    = Karl May Museum Skalp.jpg
| bredde2    = 138
| alt2      = 
| caption2  = 

| image3    = 
| width3    = 
| alt3      = 
| caption3  =

| header            = 
| header_align      = <!-- left/right/center -->
| header_background = 
| undertekst =  Indianerskalper fra 1800-tallet utstilt i museet over den tyske westernforfatteren [[Karl May]] i [[Radebeul]] i Tyskland. Amerikanske etterkommere krevde i 2014 å få gravlegge skalpene.<ref>{{Kilde www| url=http://www.theguardian.com/world/2014/mar/10/german-museum-karl-may-native-american-scalps | tittel=German museum in row with US activists over tribal scalps | utgiver=''[[Guardian]]'' | dato=10. mars 2014 | besøksdato=21. september 2014}}</ref> {{Byline|2009}}
| justering_undertekst = left
| footer_background = 
| background color  = 
}}
Skikken forekom blant [[prærie]]indianerne og nordamerikanske indianerstammer i østlige skogområder, men opprinnelsen er uviss. Da europeerne kom til Nord-Amerika på 1600-tallet, spredte skikken seg ved at kolonialistene oppfordret, og delvis betalte, allierte indianere for å skalpere fiendene. Skalpering ble praktisert på begge sider i [[Indianerkrigene|krigen]] mellom indianere og europeiske [[nybygger]]e. Det samme skal ha skjedd under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] med Storbritannia.

14. mai 1756 kom «skalpe-kunngjøringen» der den britiske [[guvernør]]en i [[Nova Scotia]], Charles Lawrence (1709-60),<ref>[http://www.biographi.ca/en/bio/lawrence_charles_3E.html Charles Lawrence (1709-60)]</ref> utlovet en dusør på £ 30 for hver voksne mannlige fange av [[micmac]]-stammen som ble innbrakt levende; alternativt £ 25 for hver micmac-kvinne eller -barn innbrakt levende, eller £ 25 for skalpen av en voksen mannlig micmac. Beløpet skulle utbetales omgående av [[øverstbefalende]] på hvert av hans [[majestet]]s [[fort]] i Nova Scotia ved mottakelse av fanger eller skalper.<ref>[http://www.danielnpaul.com/BritishScalpProclamation-1756.html Guvernør Lawrences kunngjøring, Nova Scotia i 1756]</ref>

== Overlevende etter skalpering ==
En kaptein Greg, stasjonert på Fort Stanwix i [[New York (delstat)|New York]], overlevde en skalpering.<ref>[https://allthingsliberty.com/2013/05/how-to-treat-a-scalped-head/ ''How to Treat a Scalped Head - Journal of the American Revolution]</ref> De overlevende var imidlertid svært sårbare for [[infeksjon]]er<ref>[http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/oa.968/abstract;jsessionid=FC8947A7321B9485B63C5299B3BA0AD6.f02t04 ''Adding insult to injury: opportunistic treponemal disease in a scalping survivor - Smith - 2008 - International Journal of Osteoarchaeology - Wiley Online Library]</ref> som også kunne angripe selve kraniet, slik at [[hjerne]]n ble liggende ubeskyttet. Noen var også plaget av at [[øyenbryn]]ene falt ned i øynene, siden det ikke var noe som holdt dem oppe. Gjennomsnittlig brukte pasienten to år på å komme seg etter en skalpering.<ref>{{Kilde www |url=http://firsttoknow.com/robert-mcgee-scalped-in-1864/ |tittel=Robert McGee, skalpert i 1864 |besøksdato=2022-07-20 |arkiv-dato=2016-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160711034709/http://firsttoknow.com/robert-mcgee-scalped-in-1864/ |url-status=yes }}</ref>

16. november 1755 ble den tyske Kobel-familien angrepet av 7-8 indianere i sitt hjem i [[Pennsylvania]]. Familien var fredelige [[mennonitter]] som kom til den nye verden i 1710 og ble sendt i øst og vest av skruppelløse britiske politikere. Familien kom til enighet med [[mohawk]]-indianere om å leie land hos dem, og levde godt blant dem inntil britene forlangte at Kobels skulle betale rike briter for jorden i stedet. Kobels flyttet igjen og forhandlet seg til jord av [[lenape|delawareindianere]]. Dette fungerte også godt, frem til de franske indianerkrigene. Kobels var verken franske eller britiske, og ga uttrykk for at de derfor kjente seg trygge. Men ved overfallet i 1755 ble foreldrene drept, og av deres åtte barn ble tre skalpert og døde samme dag. Dessuten overlevde to døtre som også var skalpert.<ref>[https://nativeheritageproject.com/2012/11/29/the-kobel-massacre/ Massakren på Kobel-familien i Pennsylvania i 1755]</ref>
[[Fil:Scalped Morrison.jpg|thumb|[[Bison]]jegeren Ralph Morrison drept og skalpert av [[cheyenne]]indianere nær Fort Dodge i [[Kansas]] i [[1868]].]]
[[28. juni]] [[1827]] var høvding Zitkaduta (= Røde Fugl) og to andre [[winnebago]]-krigere gjester i et fransk nybyggerhjem, der de henrettet to hvite, den ene var far til den 8 måneder gamle Mary Louisa Gagnier. Babyen fikk skalpert hud fra bakhodet, mens moren hennes unnslapp med Marys bror Francis på 2½ år. Under forberedelsene til babyens [[begravelse]] ble det oppdaget at hun pustet. Gagnier vokste opp, giftet seg to ganger og fikk ikke færre enn 13 barn.<ref>{{Kilde www |url=https://www.findagrave.com/memorial/75175618/francois-regis-gagnier |tittel=Mary Louisa Gagniers familie |besøksdato=2022-07-20 |arkiv-dato=2022-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220720101012/https://www.findagrave.com/memorial/75175618/francois-regis-gagnier |url-status=yes }}</ref> For å skjule skaden dekket hun alltid bakhodet med en liten [[hette]].<ref>[https://nativeheritageproject.com/2014/05/06/surviving-a-scalping/ ''Surviving a Scalping'': Mary Louisa Gagnier]</ref> Røde Fugl ([[1788]]–[[1828]]), kledd i hvitt [[elg]]skinn <ref>[http://www.wisconsinhistory.org/Content.aspx?dsNav=N:4294963828-4294955414&dsRecordDetails=R:IM3911 Høvding Røde Fugl] (''Red Bird'', Zitkaduta), ''[[Wisconsin]] Historical Society</ref> overga seg og stammen sin til de hvite 2. september 1827. En [[statue]] er reist av ham.<ref>[http://www.waymarking.com/gallery/image.aspx?f=1&guid=d18c4e80-794d-40bf-8879-2c9a93357502&gid=3 Statue av høvding Røde Fugl]</ref>

I [[1864]] dro 13 år gamle Robert McGee mot [[Santa Fe (New Mexico)|Santa Fe]] sammen med sine foreldre som imidlertid omkom på reisen. Den foreldreløse gutten fortsatt vestover med et [[vogntog]] underveis til [[New Mexico]] med forsyninger, men i det vestlige [[Kansas]] ble [[soldat]]ene som ledsaget vogntoget, forsinket, og følget ble da angrepet av en gruppe [[sioux]]indianere anført av [[høvding]] Lille Skilpadde (''Little Turtle''). McGee var hjelpeløs tilskuer til den påfølgende [[massakre]]n, før han selv ble ført frem for høvdingen. Lille Skilpadde ville selv drepe gutten og skjøt ham bakfra. Deretter skjøt høvdingen to piler i McGee, som fremdeles var ved [[bevissthet]] da Lille Skilpadde snittet ham bak ørene og skar hodehuden løs. Gutten ble liggende mens flere krigere stakk ham med [[spyd]] og kniver. Da soldatene ankom, fant de samtlige skalpert, men McGee og en annen gutt var fremdeles i live. De ble fraktet til et [[fort]] der den andre gutten døde. McGee overlevde og ble tatt bilde av i [[1890]] da han fortalte sin historie til en lokalavis.<ref>[http://birthmoviesdeath.com/2012/04/05/robert-mcgee-scalping-survivor Devin Faraci: ''Robert McGee, Scalping Survivor]</ref>

Josiah Pugh Wilbarger ([[1801]]-[[1845|45]]) var født i [[Kentucky]]. Som [[veteran]] fra krigen i [[1821]] dro han til [[Missouri]], giftet seg i september [[1827]] og flyttet til [[Texas]] i desember. Her ble han og fire andre menn som var ute for å ta nytt land i august [[1833]], overrasket av en gruppe på 60 [[comanche]]-indianere nær det nåværende [[Austin (Texas)|Austin]]. To i følget ble drept, mens to andre klarte å stikke av og overlot den sårede Wilbarger til sin [[skjebne]] – han var skutt i begge beina. Han ble så omringet, skutt i halsen og skalpert. Wilbarger skal ha forklart at skalpering var overraskende smertefritt, men «''mens ingen smerter kunne merkes, hørtes fjerningen av issehuden som den fryktinngytende rumlingen fra fjern [[torden]]''».<ref>[https://www.frontiertimesmagazine.com/blog/josiah-wilbarger-scalped-by-indians Skalperingen av Wilbarger, fra J. Marvin Hunters ''Frontier Times Magazine'', mars 1924]</ref> Samme natten vekket Sarah Hornsby mannen sin og sa at Wilbarger ikke var ikke død: «Jeg så ham i en [[drøm]].» Hun forklarte hvor hun ut fra drømmen mente at han befant seg. Wilbarger skal ha overlevd natten ved å slepe seg bort til et [[vannhull]] som han drakk av og skyllet sårene sine i. Mens han lå der, la fluer egg i sårene hans, og han fortalte siden hvordan det kjentes da [[larve]]ne klekket seg ut i huden hans. Han sank sammen under en [[eiketre|eik]], der han mente å se sin søster Margaret Clifton i et syn. Hun ba ham om å vente under eiken der han ville bli funnet. Og neste dag ble han funnet. Redningsmennene bar ham til nærmeste hus og sørget for pleie. Angivelig fikk Wilbarger siden vite at han søster, bosatt i det fjerne Missouri, døde dagen før overfallet.<ref>[https://cemetery.tspb.texas.gov/pub/user_form.asp?pers_id=18 Overfallet på Josiah Wilbarger]</ref><ref>[https://texashistory.unt.edu/ark:/67531/metapth5827/m1/339/ Josiah Wilbarger, ''Texas history]</ref>

Wilbarger overlevde, og hans kone sydde en hatt til ham beregnet på å skjule skadene. Han døde i [[mølle]]n sin en gang han reiste seg for raskt og slo hodet i en takbjelke. Han døde på stedet. Wilbarger er gravlagt sammen med sin sønn John Leman Wilbarger på ''Texas State Cemetery''. [[Gravstein]]en opplyser at sønnen var en ''[[Texas Ranger Division|Texas ranger]]'', og ble drept av indianere på [[Rio Grande]]-elven 20. august 1850.<ref>[http://www.cemetery.state.tx.us/pub/user_form.asp?pers_id=18  Josiah og sønnen John deler gravstein]</ref>
<gallery widths="180" style="font-size:90%">
Fil:De batz tchaktas.jpg|Akvarell fra [[1730-tallet]] av franskmannen Alexandre de Batz (1685-1759) som viser [[choctaw]]-indianere (her skrevet ''tchaktas'') i [[krigsmaling]] og med skalper. Tegningen viser også et afrikansk barn som leker med de indianske. Barna har [[tonsur|barbert isse]].
Fil:Scalp dance of the Minatarres 0060v.jpg|Sveitseren [[Karl Bodmer]]s gjengivelse av «Skalpdans hos minatarrene (hidatsa-indianere)» etter den tyske oppdagelsesreisende, naturforsker og prins [[Maximilian Alexander Philipp von Wied]]s reise til det indre av Nord-Amerika på [[1830-tallet]].
Fil:DeadCrowIndians1874.jpg|Restene av tjue døde [[crowindianere]] [[1874]], samtlige skutt og skalpert, angivelig av «vantro» (''pegans'', dvs. andre indianere).
</gallery>
<gallery heights="180" style="font-size:90%">
Fil:Big Mouth Spring.jpg|[[Svartfotindianer]]en ''Big Mouth Spring'' med dekorert skalp med lang hårlokk på høyre skulder. {{Byline|ca. [[1910]]}}
Fil:Scalping lithograph circa 1850s.jpg|«Dødsskriket», amerikansk [[litografi]] fra 1850-tallet som viser skalpering.
Fil:Presidente das mulheres escalpeladas do Amapá.jpg|Kvinne fra [[Amapá]] i [[Brasil]] etter ''escalpelamento'', skalpering etter ulykke med båt[[motor]]. {{Byline|2007}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Hodejegere]]
* [[Alvastraboplassen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Indianerkrigene]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Tortur]]
[[Kategori:Amerikas historie]]

[[pt:Escalpelamento]]