Redigerer Skage kirke

{{Infoboks kirke
| byggeår=1903
| endringer=
| viettil=
| arkitekt=[[Ole Scheistrøen]]
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=
| diverse=
| kategori=
}}
'''Skage kirke''' er en [[langkirke]] fra [[1903]] på [[Hunn (Overhalla)|Hunn]], i [[Overhalla]] kommune, [[Trøndelag]] fylke. 

Byggverket er i tømmer og [[nygotisk stil]] og har 300 plasser.<ref>{{Kilde www|url=https://kirkesok.no/|tittel=Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen|besøksdato=2021-08-09|språk=no|verk=kirkesok.no}}</ref> 

== Kirkebygg ==
Skage kirke er en nyere kirke oppført i 1903. Den er bygget øst for den gamle kirken som ble revet og solgt. Den gamle kirken skal ha stått ferdig i 1726, selv om det i eldre avisklipp refereres til 1680 som byggeår, så ble den på tinget i 1726 benevnt som nybygd. Det er mulig at tømret er fra 1680 og tilhørte den forrige kirke; eier var familien Maren Schøller, datter til Anders Olufsen (rådmann i Fredrikstad) og Bergitte Rasmusdatter, datter til Rasmus Hanssen, rådmann i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/trondelag/skage-kirke/|tittel=Skage kirke|besøksdato=2021-08-09|dato=2019-12-30|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref> 

Den nye kirken på Hund ble vigslet 16. desember 1903. Den ble tegnet og oppført av byggmester [[Ole Olsen Scheistrøen|Ole Scheistrøen]]. Elias Tødås var trolig tømrer. Kirken er bygget i tre og fikk vernestatus av [[riksantikvaren]] i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksantikvaren.no/arbeidsomrader/kirker/|tittel=Kirker - Riksantikvaren|besøksdato=2021-08-09|dato=2020-04-15|språk=nb-NO}}</ref> Kirken har tårn og inngang i nordvest. Koret er polygonalt avsluttet og flankert av sakristier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/trondelag/skage-kirke/|tittel=Skage kirke|besøksdato=2021-08-09|dato=2019-12-30|språk=nb-NO|verk=Norske kirker}}</ref> Det er orgelgalleri innenfor inngangen og interiøret i kirken er [[Nygotikk|nygotisk]]. [[Altertavle|Altertavlen]] har ett bilde malt av malermester [[Albert Arntsen]]. Motivet skal forestille [[Jesus Kristus|Jesus]] som tar farvel med siden disipler etter at [[Judas Iskariot|Judas]] falt fra. <ref>{{Kilde www|url=https://overhallahistorielag.no/wp-content/uploads/2013/05/Litt-om-Skage-kirke.pdf|tittel=Litt om Skage kirke|besøksdato=09.08.2021|forfattere=Håvard V|dato=25.05.2013}}</ref> I dag er både den eldre altertavlen fra 1756 og den nyere altertavlen å se i kirken.

== Beliggenhet ==
Kirka og kirkesognet nevnes som ''Hund kjerke ''og'' Hunnar sokn'' i [[Aslak Bolts jordebok|erkebiskop Aslak Bolts jordebok]], etter en gårdseiendom med samme navn. Ifølge jordeboken var de fire gårdene «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo» i Hunnar sogn eid av [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet]] i [[Nidaros]].

En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der; en hedensk "hundkjerke". Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristningen i 1030. De første kirkebyggene i Norge var såkalte [[Stolpekirke|stolpekirker]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Norrøn religion; Myter, riter, samfunn|etternavn=Steinsland|fornavn=Gro|år=2005|isbn=9788253026077}}</ref> 

I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi, ifølge forfatteren [[Olav Flotten]] i ''Bygdebok for Overhalla''. Navnet Skagi kom fra gården Skage (lokal uttale «Skagga»). Skagi var en ny gård og halvparten av den daværende Hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 (da jordeboka ble nedtegnet) og året 1507. I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som [[prestegård]] (Mensalgods) i [[den katolske kirke]]. Det tilsier at hunnagården før delingen var prestegård og at kongen eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld i forhold til sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delingen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Svarliaunet, Tori Jann: ''Gård og Vald''. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim
* Sandnes, Jørn: ''Namdalens historie fram til år 1500, Bind I''

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85442}}

{{Kirker i Namdal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Overhalla]]
[[Kategori:Kirker i Namdal prosti]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1903]]
[[Kategori:Kulturminner i Overhalla]]