Redigerer Skånsk

'''Skånsk''' ([[svensk]]: ''skånska'', [[dansk]]: ''skånsk'') er en dialektgruppe som dannet del i det [[Skandinavia|skandinaviske]] [[dialektkontinuum]]et, for det meste talt i provinsen [[Skåne]] i det sørlige [[Sverige]]. Skåne var dansk fra 900-tallet til det gradvis ble erobret og innlemmet i Sverige i perioden 1658–1720. Av de fleste historiske lingvister regnes det som en [[dansk|østdansk]] dialektgruppe sammen med [[bornholmsk]],<ref>{{kilde bok
|forfatter=Harry Perridon
|redaktør=Oskar Bandle, Kurt Braunmuller, Ernst Hakon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann og Ulf Teleman
|utgivelsesår=2003
|artikkel=Dialects and written language in Old Nordic II: Old Danish and Old Swedish
|tittel=The Nordic Languages: An International Handbook of the History of the North Germanic Languages
|bind=I
|isbn=3-11-014876-5}}</ref> men har normalt blitt behandlet som [[svensk|sørsvenske]] dialekter i [[Sverige]] på grunn av den store påvirkningen fra svensk, og den tradisjonelle tankegangen i skandinavisk dialektlære om at [[isogloss]]er ikke krysser landegrenser.<ref>{{kilde bok
|forfatter=Kristian Ringgaard
|redaktør=Oskar Bandle, Kurt Braunmuller, Ernst Hakon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann og Ulf Teleman
|utgivelsesår=2003
|artikkel=General history of Nordic dialectology
|tittel=The Nordic Languages: An International Handbook of the History of the North Germanic Languages
|bind=I
|isbn=3-11-014876-5}}</ref> Noen språkforskere har imidlertid klassifisert dialektgruppen som «sørskandinavisk», og noen, deriblant [[Elias Wessén]], har ansett gammelskånsk som et eget språk som verken var del av [[gammeldansk]] eller [[gammelsvensk]].<ref>{{kilde bok
|forfatter=Åke Holmbäck og Elias Wessén
|tittel=Svenska landskapslagar, 4th ed.: Skåne och Gutalagen
|utgivelsesår=1933}}</ref>

== Kjennetegn ==
Skånsk har flere fellestrekk med danske dialekter, men skiller seg også fra disse, dels gjennom kjennetegn som deles med andre sørsvenske dialekter, og dels gjennom egne unike trekk. Felles med dansk er for eksempel at de gamle konsonantene ''p'', ''t'' og ''k'' blir stemt etter lange vokaler. Den svenske ''k'' tilsvarer ''g'' i ord som skrika → skriga (dansk skrige) og kaka → kaga (dansk kage), ''p'' utvikler seg til ''b'' (eller i det sørvestlige Skåne ''v'') gapa → gaba / gava (dansk gabe) og pipa → piba / piva (da. pibe), og ''t'' blir ''d'' i f.eks. vit → vid (da. hvid) og mat → maud (dansk mad). Imidlertid er denne skånske uttalen i ferd med å forsvinne blant yngre generasjoner som har tatt i bruk svenske varianter.

Skånsk har [[skarre-r]]. [[Retrofleks flapp|Tjukk l]] og andre [[retrofleks]]e konsonanter forekommer ikke. Trykksvak ''-n'' i hunkjønnsord er bevart som i dansk og rikssvensk. Denne lyden er falt bort i norsk og de andre sørsvenske dialektene. Det heter altså ''min ko'' og ikke ''mi ko''.

Et kjennetegn som skiller skånsk fra danske dialekter er [[tonelag]] som er utviklet sammen med nesten alle andre svenske og norske dialekter, dvs. at forskjellen i tonehøyde mellom to stavelser i noen tilfeller endrer betydningen av ord. Dansk har en lignende funksjon i [[stød]]. Et annet eksempel er at i skånsk er de velare lukkelydene ''g'' og ''k'' foran fremre vokaler blitt til ''j'' og ''ɕ'' som i norsk og standard svensk. I dansk er den opprinnelige uttalen beholdt i ord som give (jfr. svensk giva) og kerne (svensk kärna).

Diftongene på skånsk er et unikt trekk for sørsvenske dialekter, som mangler både på danske språk og i de fleste svenske dialekter. Gammelnorske diftonger (ai, au, ei) har forsvunnet både på svensk og dansk, med unntak av gotlandsk og noen andre dialekter. Diftongene i skånsk er derimot ikke rester etter tidligere språkbruk, men senere utviklinger. Disse diftongene kalles noen ganger sekundære, i motsetning til de bevarte arkaismene, som kalles primære. Det er relativt store lokale forskjeller mellom hvilke vokaler som diftongeres og hvordan dette skjer.

Skånsk prosodi (ordmelodi) er identifisert som typisk sørsvensk eller østdansk. Den skiller seg fra prosodi i andre svenske og danske dialekter og er spesifikt skånsk. Ifølge språkforskere som Patrik Bye, aktiv ved Universitetet i Tromsø, og Gösta Bruce ved Lunds Universitet, er de vestnorske målene i Bergen og omegn de eneste skandinaviske målene som har en melodi som ligner den skånske.

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Danmark}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske dialekter]]
[[Kategori:Danske dialekter]]