Redigerer Sjur Lindebrække

{{Infoboks politiker
| fsted = [[Voss]], [[Hordaland]]
| død = {{Dødsdato og alder|1998|10|01|1909|04|06}}
| dsted = [[Bergen]]
| beskjeftigelse = Banksjef og jurist
| verv = [[Høyre|Høyres formann]]
| periode = 1962–26. april 1970
| forgjenger = [[Alv Kjøs]]
| etterfølger = [[Kåre Willoch]]
| verv2 = [[Høyre|Høyres 2. viseformann]]
| periode2 = 1950–1954
| etterfølger2 = [[Claudia Olsen]]
| verv3 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets3 = [[Bergen]]
| periode3 = 4. desember 1945–31. desember 1953
}}
'''Sjur Lindebrække''' (født [[6. april]] [[1909]] på [[Voss]], død [[1. oktober]] [[1998]] i [[Bergen]]) var en [[Norge|norsk]] banksjef, jurist og politiker ([[Høyre|H]]). Han var en av Høyres mest sentrale politikere i [[etterkrigstiden]], i generasjonen mellom [[C.J. Hambro]] og [[Kåre Willoch]]. Ifølge historiker [[Francis Sejersted]] omtales Lindebrække med rette som «det moderne Høyres far».<ref name="Høyre" />

Lindebrække var [[stortingsrepresentant]] for Bergen 1945–1953, Høyres 2. viseformann 1950–1954 og Høyres formann 1962–1970. Han ønsket et vidtfavnende og [[liberalisme|liberalt]] parti i [[sentrum (politikk)|sentrum]] av norsk politikk, og la stor vekt på [[sosialpolitikk|sosialpolitiske]] spørsmål. Sammen med [[John Lyng]] tildeles Lindebrække den største æren for at partiet i etterkrigstiden fremstod med en økonomisk politikk bygd på kravet om full sysselsetting og en sosial profil.<ref name="NBL" />

Lindebrække var en svært avholdt agitator og kombinerte verbal slagkraft med innlevd kroppsspråk. Ifølge journalist [[Lars Hellberg]] hendte det på Høyres kurs på Reistad i [[Lier]] «at han rev ned talerstolen og ble liggende på gulvet, men hver gang fortsatte han å tale like engasjert som før han tok gulvet.»<ref name="NBL" />

== Bakgrunn og yrkeskarrière ==
Han ble født på Voss i 1909 som sønn av direktør (og senere [[fylkesmann]]) [[Gjert Lindebrække]] og sangerinne Ida Bessesen Lie Lindebrække. Moren var niese av forfatteren [[Jonas Lie]], og Sjur Lindebrække var dermed nevø av forfatteren [[Bernt Lie]], fetter av billedhuggeren [[Emil Lie]] og tremenning av [[Vidkun Quisling]]s politiminister, [[Jonas Lie (1899)|Jonas Lie]]. Sjur Lindebrækkes søster var motstandskvinnen [[Tikken Manus]], gift med [[Max Manus]]. Navnet Lindebrække, sammensatt av ''linde'' («[[lind]]») og ''brække'' («bakke»), er registrert i [[Ulvik]] så tidlig som i 1312.<ref name="NRK" />

Han vokste opp i Bergen, tok [[examen artium]] i 1927 og foretok studiereiser til [[Frankrike]] og [[England]] i henholdsvis 1935 og 1937. Under [[andre verdenskrig]] var han en sentral motstandsmann i Bergen, men utelater krigsårene i sine memoarer. Lindebrække var [[cand.jur.]] fra [[Universitetet i Oslo]], med den svært sjeldne karakteren ren [[laud]],<ref name="Njølstad" /> fra 1931 og [[dr.juris.]] fra 1948. Han var [[dommerfullmektig]] i [[Nordfjord]] 1932–1933 og universitetsstipendiat i [[rettsvitenskap]] 1933–1936. I 1936 ble han ansatt i [[Bergens Privatbank]], hvor han senere var [[soussjef]] 1940–1945, banksjef i 1945 og 1946–1959, administrerende direktør 1959–1968 og arbeidende styreformann 1968–1976. Han hadde permisjon fra banken da han var sjef for [[Erstatningsdirektoratet]] 1945–1946. Han styrte Bergens Privatbank gjennom en periode preget av kraftig ekspansjon både nasjonalt og internasjonalt, og kjempet for en uavhengig norsk banknæring – som han anså som en grunnleggende forutsetning for et [[demokrati]]sk samfunn – gjennom hele sin yrkeskarrière.<ref name="NBL" />

Lindebrække innehadde en rekke offentlige, private og organisatoriske verv, deriblant medlem av Krigsskadekomiteen 1945–1946, styremedlem i [[Vaksdal Mølle]] 1945–1955, medlem av [[Statens penge- og finansråd]] 1945–1947, medlem av Samarbeidsnemnda 1954–1965, formann i [[Den norske Bankforening]] 1954–1960, styremedlem i [[Vital Forsikring|Hygea]] Bergen 1945–1973, medlem av representantskapet i [[Tryg|Vesta]] 1964–1973, formann i bedriftsforsamlingen i [[Hansa bryggeri]] 1970–1979, styremedlem i [[Chr. Michelsens Institutt]] til 1980 og styremedlem i ''[[Verdens Gang]]''.

== Politisk arbeid ==
=== Stortingsrepresentant ===
[[Fil:Ness6 061.jpg|thumb|Stortinget i 1950-årene. {{Byline|David Hunter}}]]

Lindebrække ble innvalgt på Stortinget fra Bergen mot sin vilje i 1945. Han var ikke medlem av Høyre, og forsøkte forgjeves å bli fritatt fra å være listekandidat.<ref name="Sørebø" /> Han viste til [[Grunnloven]] og sitt virke i Erstatningsdirektoratet, men dette ble ikke godtatt som gyldig grunn til å nekte ettersom denne jobben bare var midlertidig.<ref name="Sørebø" /> I Bergen ble det – mer enn spøkefullt – sagt at «Høyre sendte en [[Venstre]]-mann til Stortinget, Venstre en Høyre-mann».<ref name="Sørebø" />

Han gjorde seg allikevel raskt gjeldende som medlem av [[Stortingets finans- og tollkomité]], og var Høyres ledende finanspolitiker i sin tid på Stortinget.<ref name="NBL" /> I årene etter krigen utøvde han også press overfor C.J. Hambro for å få Høyre til å støtte norsk [[NATO]]-medlemskap, hvilket han lyktes i.<ref name="Høyre" /> I 1947 fastslo han at full sysselsetting var et overordnet mål for Høyre, og vakte oppsikt både i og utenfor partiet.<ref name="Høyre" /> [[Arbeiderpartiet]] mente å ha monopol på den slags uttalelser, men det ble ikke godtatt av Lindebrække.<ref name="Høyre" /> I [[stortingsvalget 1949|1949]] meldte han seg til slutt inn partiet og lot seg renominere, men da hadde han til gjengjeld skrevet partiprogrammet selv.<ref name="Sørebø" />

I 1950 møtte han på Stortinget samtidig som sin første barnepike fra Voss, Arbeiderparti-kvinnen [[Gurid Almenningen]]. Da skal Almenningen ha uttalt: «Vær snill med han Sjur. Han var slik en god gutt!»<ref name="Sørebø" />

=== Høyres formann ===
I 1950 ble han valgt til partiets første organisatoriske viseformann, mens [[Alv Kjøs]] og C.J. Hambro ble valgt til henholdsvis politisk viseformann og formann. Lindebrække var åpenbart partiets oppadstigende stjerne og ble lansert som formannskandidat i 1952, men ble stoppet av Hambro. Hambro mente at Lindebrække var altfor samarbeidsvillig, og hindret formannsvalget med følgende utsagn: «Høyre bør ha en formann de andre partiene helst ser blir skiftet ut.»<ref name="Høyre" /> Etter sin avgang som viseformann i 1954 fortsatte han som medlem av Høyres sentralstyre. Hverken Lindebrække eller John Lyng våget å ta det endelige oppgjøret med den politiske organisasjonen [[Libertas (stiftelse)|Libertas]], noe de eldre lederne Hambro og Kjøs fullbyrdet istedenfor.<ref name="Høyre" /><ref name="Morgenbladet" />

Etter press kom han tilbake til politikken for fullt som partiformann i 1962, og sørget dermed for et generasjonsskifte ti år senere enn planlagt.<ref name="Høyre" /> Med seg som viseformenn gjennom hele sin formannstid hadde han [[Svenn Stray]] og [[Håkon Kyllingmark]]. Hans formannstid ble preget av en rekke uortodokse initiativer og en styrking av organisasjonsarbeidet, men den ble allikevel ikke så lysende som mange hadde ventet, og det blir gjerne sagt at hans største bidrag til partiet var gitt før han ble dets formann.<ref name="Høyre" /> Partiets sosiale profil og iver for [[borgerlig]] samarbeid ble imidlertid styrket, og i 1963 kunne John Lyng danne sin kortvarige [[John Lyngs regjering|regjering]] som banet vei for dannelsen av [[Per Bortens regjering]] i 1965. Francis Sejersted skrev i ''Høyres historie'': «Ingen har som Lindebrække bidratt til å modernisere Høyres profil, til å tilpasse partiet til tidens problemer.»<ref name="NBL" /> I 1970 overlot Lindebrække formannsvervet til [[Kåre Willoch]], men var formann i Høyres politiske råd 1971–1981 og medlem av sentralstyret igjen fra 1974.

{{Sitat|Det er desentraliseringen av beslutningsmyndigheten i et samfunn, ikke konsentrasjonen av den, som er demokratiets egentlige kjerne. Det er til syvende og sist ikke rekkevidden av de beslutninger som treffes av folkevalgte representanter, men heller individets utstrakte adgang til på sitt eget område å handle selvstendig og under ansvar som kjennetegner det frie samfunn.|Lindebrække i ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]'' i 1968.<ref name="Røe Isaksen" />|align=right}}
En gjenganger i Lindebrækkes taler og virke var det han formulerte som «tillitspolitikk»: At mennesker skulle møtes med størst mulig tillit og frihet, som i sin tur førte til at mennesker tok større personlig og sosialt ansvar.<ref name="Aftenposten" /><ref name="Civita" /> Disse tankene gjenfinnes fortsatt i Høyres idégrunnlag. Kort sagt bygde tillitspolitikken på «et sterkt forsvar for liberale ideer om enkeltmenneskets verdighet og rettigheter, eiendomsrett og økonomisk frihet,» ifølge [[Kristin Clemet]].<ref name="Civita" />

Lindebrække var varamedlem av [[Den Norske Nobelkomite]] fra 1. januar 1970 til 31. desember 1975, fungerende medlem fra 29. august 1970 til 17. mars 1971 og fra oktober 1973 til 31. mai 1974. Fra 1. januar 1976 til 31. desember 1981 var han fast medlem. Det er i ettertid kommet fram at han – sammen med [[Bernt Ingvaldsen]] – samarbeidet med den brasilianske ambassadøren i Oslo for å hindre at biskop [[Hélder Câmara]] fikk Nobels fredspris. Câmara var en sterk kritiker av militærdiktaturet i [[Brasil]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/pa-lag-med-diktaturet-1.13417038|tittel=På lag med diktaturet|besøksdato=9. mars 2017|forfattere=Stig Arild Pettersen|dato=9. mars 2017|forlag=NRK|sitat=}}</ref>

== Utmerkelser ==
I 1960 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Han var æresmedlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].

Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter, også kalt Menneskerettighetsprisen, utdeles årlig under Høyres landsmøte. Utdelingen skjer etter vedtak i en uavhengig priskomité. Ifølge [[Ine Marie Eriksen Søreide]] blir prisen tildelt «enkeltpersoner eller organisasjoner som i Sjur Lindebrækkes ånd aktivt og konsekvent fremmer grunnleggende politiske og økonomiske friheter og rettigheter, og som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser, i samfunn der demokrati og menneskerettigheter er undertrykket eller truet.»<ref name="Pris" />

== Bibliografi ==
* {{Litteraturåret|1935}} – ''Oversikt over erstatningsretten''.
* {{Litteraturåret|1939}} – ''Oversikt over negotiable dokumenter og andre omsetningspapirer''.
* {{Litteraturåret|1940}} – ''Eiendomsrettens overgang ved frivillig overdragelse av løsøre''.
* {{Litteraturåret|1943}} – ''Rembursretten''.
* {{Litteraturåret|1946}} – ''Eiendomsrett og konkursbeslag''.
* {{Litteraturåret|1947}} – ''Til ettertanke. Mål og midler i næringspolitikken''.
* {{Litteraturåret|1953}} – ''Tillit og tillitspolitikk''.
* {{Litteraturåret|1958}} – ''Kapitalbehov, kredittrestriksjoner og forretningsbankenes utlånspolitikk''.
* {{Litteraturåret|1960}} – ''Norsk Høirepresse (1935-1960)''.
* {{Litteraturåret|1961}} – ''Politiske alternativer''.
* {{Litteraturåret|1965}} – ''Ved et tideverv''.
* {{Litteraturåret|1969}} – ''Samfunn i samarbeid''.
* {{Litteraturåret|1973}} – ''Veien videre. Et konservativt utsyn''.
* {{Litteraturåret|1983}} – ''Tro og tillit. Personlige og politiske erindringer''.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aftenposten">{{Kilde www|url=http://tux1.aftenposten.no/bakgr/960706/kronikk.htm|tittel=Hva velger vi ved neste stortingsvalg?|utgiver=Aftenposten|dato=8. juli 1996|forfatter=Kristin Clemet}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Civita">{{Kilde www|url=http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/tillit-kontroll-og-velferd-1480|tittel=Tillit, kontroll og velferd|utgiver=Civita|dato=29. oktober 2010|forfatter=Kristin Clemet|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110105220319/http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/tillit-kontroll-og-velferd-1480|arkivdato=2011-01-05}}</ref>
<ref name="Høyre">{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/portal/filearchive/hoyres_historie.pdf|tittel=Høyres historie|utgiver=Høyre|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090920165817/http://www.hoyre.no/portal/filearchive/hoyres_historie.pdf|arkivdato=2009-09-20}}</ref>
<ref name="Morgenbladet">{{Kilde www|forfatter=Lasse Midttun|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2007711090029|tittel=Ungdommen datildags|utgiver=Morgenbladet|dato=9. november 2007}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="NBL">{{Cite|contribution-url=http://nbl.snl.no/Sjur_Lindebr%C3%A6kke|contribution=Sjur Lindebrække|title=[[Norsk biografisk leksikon]]|publisher=Kunnskapsforlaget|publication-place=Oslo|publication-date=2003|last=Hellberg|first=Lars|editor-last=Helle|editor-first=Knut|editor-link=Knut Helle}}</ref>
<ref name="Njølstad">{{Kilde bok|forfatter=Olav Njølstad|tittel=Jens Chr. Hauge - Fullt og helt|utgivelsesår=2008|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=39}}</ref>
<ref name="NRK">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.196339|tittel=Lindebrække|utgiver=Språkspalten, NRK Hordaland|dato=14. januar 2003}}</ref>
<ref name="Pris">{{Kilde www|url=http://www.hoyre.no/artikler/2010/5/1273335856.84|tittel=Menneskerettighetsprisen 2010|utgiver=Høyre|dato=9. mai 2010}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="Røe Isaksen">{{Kilde www|url=http://torbjorn.ungehoyre.no/200606132403_en_lang_mother.html|tittel=En lang mother|utgiver=Lille Blå|dato=20. juni 2006|forfatter=Torbjørn Røe Isaksen|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060830164018/http://torbjorn.ungehoyre.no/200606132403_en_lang_mother.html|arkivdato=2006-08-30}}</ref>
<ref name="Sørebø">{{Kilde www|url=http://www.dagogtid.no/arkiv/1998/42/000F86D3-70E903AC.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20121217131550/http://www.dagogtid.no/arkiv/1998/42/000F86D3-70E903AC.html|arkivdato=2012-12-17|tittel=Kraftlaust demokrati|verk=Dag og Tid|dato=15. oktober 1998|forfatter=Herbjørn Sørebø|besøksdato=2010-12-08}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Litteraturåret|1969}} – ''Tillit og kontakt. Festskrift til Sjur Lindebrække på 60-årsdagen 6. april 1969''.

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{NBL|Sjur_Lindebrække}}
{{Wikiquote}}


{{Høyres ledere}}
{{Den Norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lindebrække, Sjur}}
[[Kategori:Høyres ledere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Norske konsernsjefer]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Voss kommune]]