Redigerer Sjokolade

{{Infoboks mat
 | bilde = Chocolate.jpg
 | bildetekst = Forskjellige typer sjokolade, fra lys til mørk sjokolade.
}}
'''Sjokolade''' er et næringsmiddel der de viktigste ingrediensene er [[kakao]]masse, kakaofett og [[sukker]]. Sjokolade er blant verdens mest populære ingredienser{{tr}}. Den nytes i forskjellige former, som oftest som konfekt eller drikke, men den kan også brukes som [[krydder]] i [[matlaging]] og som pålegg på [[brød]]. Når [[melk]] inngår i blandingen kalles den melkesjokolade.

Sjokolade framstilles av bønnen fra kakaotreet [[Theobroma cacao]]s frukt. Kakaotreet har blitt dyrket i Mellom-Amerika siden 600-tallet av [[Mayaer|mayaindianerne]]. Det antas at bønnene kan ha blitt brukt i minst {{formatnum:2500}} år. Sjokolade kom første gang til Europa med [[Christofer Columbus]] i 1502 og [[Spania]] etablerte tidlig et monopol på import. Til å begynne med ble sjokoladen nytt i form av [[Kakao (drikk)|sjokoladedrikke]]r, og det ble åpnet sjokoladehus som solgte drikken mange steder i Europa. I 1828 oppdaget man hvordan det kunne framstilles pulver av kakaobønnene, slik at det ble mulig å produsere sjokoladeplater.

== Etymologi ==
Ordet sjokolade kommer fra det [[spansk]]e ordet ''chocolate'' med samme betydning som på norsk. Opprinnelsen til det spanske ordet er mer omstridt.<ref name="CJO">{{Kilde www|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=55159|tittel=Cacao and Chocolate: A Uto-Aztecan perspective |forfatter=Dakin, Karen; Wichmann, Søren |utgiver=Cambridge University Press |språk=engelsk |besøksdato=12. april 2010 |doi=|dato=2000 }}</ref> Et mulig utspring er fra ordet ''xocolatl'' i [[Aztekere|aztekernes]] språk [[nahuatl]], som igjen kommer fra ''xococ'' eller ''xocolli'' som betyr bitter og ''atl'' som betyder vann, således bittert vann.<ref name="alta">{{Kilde www|url=http://www.altalang.com/beyond-words/2008/10/01/etymology-of-chocolate/|tittel=Etymology of Chocolate|språk=engelsk|utgiver=ALTA|forfatter=Maria|dato=1. oktober 2008|besøksdato=12. april 2010|arkiv-dato=2010-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100822110709/http://www.altalang.com/beyond-words/2008/10/01/etymology-of-chocolate/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.etymonline.com/index.php?term=chocolate|tittel=chocolate|utgiver=Online Etymology Dictionary |språk=engelsk|besøksdato=12. april 2010}}</ref> Karen Dakin og Søren Wichmann mener at det er et [[Neologisme|nyord]] som en mulig hybrid mellom [[mayiske språk|maya]] og nahuatl. Ordet ble da først brukt for å beskrive et verktøy, en visp, kalt ''chicol-li'', som man benyttet for å lage en skummende sjokoladedrikk. Denne drikken kan ha hatt navnet ''chicolatl'', som da betyr vispet drikk.<ref name="CJO" /><ref name="alta" />

Ordet [[kakao]] kommer fra [[azteker]]nes ''cacahuaquchtl''<ref name="alta" /> som i sin tur tilsvarer ''kakaw'' fra [[Olmekere|olmekersivilisasjonen]] 1000 år f.Kr.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_256/ai_n6258861/ |tittel=The cultural pharmacology of chocolate |publikasjon=Townsend Letter for Doctors and Patients |år=2004 |måned=november |språk=engelsk |forfatter=Batchelder, Tim |besøksdato=17. april 2010 |arkiv_url=https://archive.today/20120524214127/http://findarticles.com/p/articles/mi_m0ISW/is_256/ai_n6258861/ |arkivdato=2012-05-24 |url-status=død }}</ref>
==Næringsinnhold==
Sjokolade inneholder mye fett og sukker og gir derfor mye energi (2000–2500 [[kJ]] per 100 g, avhengig av type og tilsetninger, fyll, nøtter og lignende).<ref>{{SNL|Sjokolade}}</ref>
== Historie ==
[[Fil:Hot chocolate.jpg|thumb|Den så kanskje ikke slik ut, men den første sjokoladen ble inntatt flytende]]
Det antas at [[kakao]]treet har vært dyrket av [[maya]]indianerne i [[Mellomamerika]] siden 600-tallet.<ref name="hedh">Hedh (2002), s. 19</ref> De benyttet bønnen som valuta.<ref name="s4-5">{{Kilde bok|tittel=Alla tiders sjokolade|språk=svensk|år=2004|utgiver=Parragon Books Ltd|utgivelsessted=Bath, Storbritannien|side=4-5|isbn=9781405422574}}</ref> Det er ikke kjent hvordan de så oppdaget den kompliserte prosessen som er nødvendig for at kakaofrukten skal foredles til sjokolade. Det antas at kakaobønnenes frukter ble brukt allerede for {{formatnum:2500}} år siden, men at det da hovedsakelig var fruktkjøttet rundt bønnene som ble benyttet. Det ble blant annet brukt til å fremstille drikken ''xocolatl'', som bestod av kakaobønner som ble ristet og most til en feit kakaomasse og deretter smaksatt med vanilje, honning, sukker og chili, og innimellom [[maismel]] for å gjøre drikken drøyere. Denne kakaomassen ble presset sammen til små boller som så ble tørket, og deretter raspet og vispet i kaldt vann den første tiden, for siden å vispes ut i varmt vann.<ref name="hedh" /> Denne metoden er fortsatt i bruk flere steder i Amerika. Siden kakaobønnene var verdifulle, ble de ofte brukt til seremonier i Mesoamerika, som enkelte ganger involverte [[menneskeofring]], gitt som gaver eller byttet med handelsmenn i andre ting. Kakao ble der nesten alltid benyttet i flytende form. Sjokolade i fast form slik vi gjerne er vant med å se den ble utviklet av europeere i moderne tid.

Senere ble frukten spredt videre fra [[Olmekere|olmekerne]], via mayafolket og [[azteker]]ne. Kakaobønnen kom til [[Europa]] i 1502 med [[Christofer Columbus]]<ref name="s5">{{Kilde bok|tittel=Lilla sjokoladeboken|side=5|språk=svensk|år=2003|redaktør=Kask, Charlotte}}</ref> som samme år hadde vært den første europeer som så en kakaobønne på øya [[Guanaja]] (Isla de Pinos). Disse tok han med tilbake til Spania. De ble imidlertid ikke satt pris på av landets hoff. I 1519 introduserte [[Hernán Cortés]] drikken fra det mexicanske hoffet i [[Montezuma]] der han selv hadde smakt drikken.<ref name="hedh" /><ref name="s4-5" />

Under [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl Vs]] styre ble det etablert et spansk [[monopol]] på kakaoimport. Dette monopolet ble opprettholdt i 80 år. Spanjolene begynte å drikke drikken som Cortés hadde tatt med til Spania, men nå oppvarmet som [[Kakao (drikk)|varm sjokolade]]. På 1600-tallet økte populariteten for kakao i Europa.<ref name="s4-5" /> Ikke minst var det [[jesuittene]], som hadde mange misjonærer i Den nye verden, som gjorde drikken kjent. Kakaoen som drikk erobret på denne måten Europa, via kongehusene og adelen. Den ble i 1615 spredt til [[Frankrike]] ved giftemålet mellom [[Anna av Østerrike (1601–1666)|Anna av Østerrike]] og [[Ludvig XIII av Frankrike]]. 

På katolsk kirkelig hold oppstod problemstillingen om drikking av sjokolade kunne anses som et brudd på fasten, og saken ble ansett som avklart med den italienske [[kardinal Francesco Maria Brancaccio]]s granskning; i en bok han utgav i 1652<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/02737a.htm New Advent: Brancaccio, lest 26. mai 2018]</ref> redegjorde han for at sjokolade var sunt og dessuten ikke omfattet av de gamle fasteforskrifter. 

Sjokolade som næringsmiddel ble stadig mer populært blant de mer velstående, men var fortsatt ukjent for de fattigere innbyggerne. Videre ble kakaoen og sjokoladen spredt til [[Nederlandene]] ([[Amsterdam]] ble en stor kakaohavn) og derfra videre til Tyskland og nordover til [[Skandinavia]], samt sørover til [[Italia]]. Til [[Storbritannia]] kom kakaoen på midten av 1600-tallet, der sjokoladehus i [[London]] begynte å konkurrere med de etablerte [[kaffehus]]ene.<ref name="s4-5" /> I sjokoladehusene drakk man sjokoladedrikker som ble ansett å ha såvel [[afrodisiaka|afrodisiakiske]] som helsefremmende og styrkende effekter.<ref name="hedh2">Hedh (2002), s. 20</ref>

I 1756 ble sjokolade fremstilt maskinelt for første gang noensinne i Paris. Fire år senere åpnet "Chocolaterie Royale" (''Det kongelige sjokoladeriet'') som tok bønner fra de franske koloniene, som senere ble smakssatt med [[tahiti]]sk [[vanilje]]. I 1828 fant den nederlandske [[kjemi]]keren [[Coenraad Johannes van Houten]] opp en ny presse for å utvinne fettet fra kakaoen, samt en metode for å nøytralisere syrene. På denne måten kunne han produsere nesten rent kakaofett i kaker som kunne males til pulver for smaksetting. I 1847 produserte [[J. S. Fry & Sons]] den første sjokoladeplaten noensinne som kunne konsumeres av en større masse i [[Bristol]] i Storbritannia. I 1875 fant [[Henri Nestlé]] opp [[tørrmelk]] og derfra var veien relativt kort til kombinasjonen av kakao og kondensert melk for å få [[melkesjokolade]]. Rundt 1895 begynte [[The Hershey Company]] å selge sjokoladeplater i [[USA]].<ref name="s4-5" /><ref name="hedh2" /> Freia lanserte også sin første sjokoladeplate i Norge i 1895 kalt «Selskapssjokolade» som fortsatt er i salg.{{tr}}

== Forskjellige typer kakaofrukter ==
Kakaotreet fikk sitt latinske artsnavn, ''Theobróma cacáo'', av [[Carl von Linné]]. Theobroma er gresk og betyr «gudemat». Det er et ganske lavtvoksende tre, 10 meter høyt i sin fulle lengde. Fruktene vokser direkte på stammen eller på eldre grener. Blomster og frukter forekommer samtidig og skiftes som regel ut to ganger i året. Hvert tre produserer omtrent tre til fire kilo pr år.

=== Criollo ===
[[Fil:criollo.jpg|thumb|120px|Criollobønne]]
Det finnes to distinkte hovedsorter kakaofrukter som brukes til tilvirkning av sjokolade: ''Crillo'' (som betyr «innfødt»), og ''Forastero'' (som betyr «utenlandsk»). Criolloen er den mest delikate av de to.{{tr}} Den er mer ømfintlig for sykdommer og gir en lavere avkastning, og representerer derfor bare ca. 5&ndash;10 % av verdensproduksjonen.{{tr}} Den dyrkes hovedsakelig bare i de landene der den tradisjonelt ble dyrket siden mennesket begynte å kultivere den, nemlig i [[Nicaragua]], [[Guatemala]], [[Mexico]], [[Venezuela]] og [[Colombia]], men også på [[Trinidad og Tobago|Trinidad]], [[Jamaica]] og [[Grenada]].{{tr}} Bønnene til criolloen krever veldig lite gjødsling og deres eksepsjonelle smak og aroma prises av sjokoladeprodusenter verden over.{{tr}} Bønnen brukes nesten utelukkende sammen med andre sorter bønner.{{tr}}

=== Forastero ===
[[Fil:forastero.jpg|thumb|120px|Forasterobønne]]
''Forastero''-frukten tåler mer og gir veldig høy avkasting, og den utgjør ca. 80 % av verdensproduksjonen.{{tr}} Den deles vanligvis opp i to kategorier, avhengig av om den stammer fra øvre eller nedre [[Amazonas]]. Den som stammer fra nedre Amazonas kalles amelonado, og er den mest spredde og dyrkede varianten i verden, spesielt i [[Afrika]] og [[Brasil]].{{tr}} Den har en sterkere og mer bitter smak enn criollo, og er som oftest brukt i blandinger.{{tr}} Det store unntaket er en amelonado-sort som kalles «arriba» og som dyrkes i [[Ecuador]]. Dens delikate smaksegenskaper og fine aroma anses likeverdig med verdens beste bønner.{{tr}}

=== Trinitario ===
[[Fil:trinitario.jpg|thumb|120px|Trinitariobønne]]
Til slutt finnes det en mengde hybrider, der ''Trinitario'' er den mest kjente og distinkte. Som navnet avslører kommer den fra Trinidad der spanjolene dyrket criollo på 1600-tallet. Etter en orkan i 1727 ble nesten alle plantasjene ødelagt og man lagde nye plantasjer med forasterobønner. Kort tid etter dukket krysninger mellom forastero og rester av criollo opp av seg selv.{{tr}} Trinitario utgjør ca. 10&ndash;15 % av verdens kakaoproduksjon og har arvet sin motstand mot sykdommer o.l. fra forastero, og den delikate smaken fra criollo.{{tr}}

== Produksjonsprosessen ==
[[Fil:Cacao-pod-k4636-14.jpg|mini|Kakaobønner inne i en kakaofrukt]]
Hver frukt inneholder mellom 25 og 30 mandelstore bønner som får gjære. Under gjæringen blir kjernen porøs og brun. Bønnenes aroma utvikles, noe som gjør den brukbar til sjokolade. Etter gjæringen skal bønnene tørkes for ikke å ødelegges ved transport og lagring. Etterpå skal de ristes/røstes (brennes) i 10&ndash;30 minutter i en temperatur på 120&ndash;130 [[Celsiusskalaen|°C]], i enkelte tilfeller like under.{{tr}} Ristingen har stor betydning for hvordan sjokoladen blir smakende. Nå skal bønnene knuses, og skall og lignende skal fjernes. De knuste bønnene males til en masse, kakaomasse, og ut av den igjen presser man bort minst halvparten av fettet. I pressen ligger presskaken igjen, denne males til kakaopulver. Det bortpressede fettet er kakaosmøret. For å kunne framstille sjokolade som skal spises blander man kakaomasse, sukker og kakaosmør som siden valses. Det siste viktige skrittet for å utvikle en god sjokolade er conchningen. Det er en intensiv mekanisk behandling som pågår i 12&ndash;48 timer som blant annet utvikler fine aromaer og gir sjokoladen en flytende konsistens.{{tr}} Slik kan den leveres videre i en tankbil til kunden ved en temperatur på ca. 50 °C innen den inntar sin siste form. Uansett om det dreier seg om fast eller flytende sjokolade fremgår den siste prosessen som kalles temperering, der temperaturen gradvis senkes fra 50 °C til den ønskede konsistensen er oppnådd.{{tr}}

== Sjokoladedrikk ==
En sjokoladedrikk som var laget av kakaomasse og vann, og som også kunne være tilsatt honning, mel og krydder, var vanlig i Mexico da spanjolene kom i 1519. Etter en tid da de fikk innført ferdig kakaomasse, ble denne drikken utbredt i Spania. I begynnelsen av 1600-tallet ble sjokoladedrikken innført i Italia av florentineren Carletti, og her kom det så sjokoladefabrikker. I 1657 kom drikken til England, og på slutten av 1600-tallet var den utbredt over hele Europa.<ref>Salmonsen (1916) s.866 f.</ref>

På 1800-tallet var det vanlig i borgerhjem å ha egne [[sjokoladekopp]]er til å drikke sjokolade av.

== Statistikk ==
Tallmaterialet fra 2014<ref>{{Kilde www |url=http://www.confectionerynews.com/Markets/Chocolate-consumption-by-country-2014 |tittel=Confectionery news 2014 |besøksdato=2015-05-25 |arkiv-dato=2015-04-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150426084247/http://www.confectionerynews.com/Markets/Chocolate-consumption-by-country-2014 |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.targetmap.com/viewer.aspx?reportId=38038 |tittel=Confectionery news 2014 Target map |besøksdato=2015-05-25 |arkiv-dato=2015-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150525202643/http://www.targetmap.com/viewer.aspx?reportId=38038 |url-status=død }}</ref> viser at sjokoladekonsumet ikke lenger øker, men avtar. Dels skyldes dette livsstilsendringer, dels skyldes det råvaretilgang.{{tr}}

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="1"
| valign="top" |
{| 
! Sjokoladekonsumering (kg pr innbygger)
|-
| [[Sveits]] || 9,0
|-
| [[Tyskland]] || 7,9
|-
| [[Østerrike]] || 7,8
|-
| [[Irland]] || 7,5
|-
| [[Storbritannia]] || 7,5
|-
| '''[[Norge]]''' ||9,7{{tr}}
|-
| [[Estland]] || 6,0
|-
| [[Slovakia]] || 5,4
|-
| [[Sverige]] || 5,4
|-
| [[Kasakhstan]] || 5,3
|-
| [[Russland]] || 5,3
|-
| [[Finland]] || 5,3
|-
| [[Belgia]] || 5,2
|-
| [[Australia]] || 4,9
|-
| [[Nederland]] || 4,7
|-
| [[New Zealand]] || 4,5
|-
| [[USA]] || 4,3
|}
| valign="top" |
{| 
! Sjokoladeproduksjon<br />(andel av verdensproduksjonen)
|-
| [[Elfenbenskysten]] || 40 %
|-
| [[Ghana]] || 16 %
|-
| [[Indonesia]] || 15 %
|-
| [[Brasil]] || 6 %
|-
| [[Nigeria]] || 5 %
|-
| [[Kamerun]] || 5 %
|-
| [[Ecuador]] || 3 %
|-
| Andre || 10 %
|}
|-
| colspan="2" | 
|}

== Sjokoladetyper ==

=== Mørk sjokolade ===
«Mørk sjokolade», også kalt «svart/sort sjokolade», er produsert ved å legge fett og sukker til kakao. Det er sjokolade uten melk eller med mye mindre enn i melkesjokolade. USA har ingen offisiell definisjon for mørk sjokolade, men europeiske regler oppgir minst 35&nbsp;% kakao tørrstoff.{{tr}} [2] Mørk sjokolade kan spises som den er, eller brukes i matlaging. Den finnes som tykkere og dyrere sjokoladeplater med kakaoinnhold på 70&nbsp;% til 99&nbsp;%.{{tr}} Mørk er synonymt med halvsøt og ekstra mørk med bittersøt, selv om mengdeforholdet mellom kakaosmør og faste stoffer kan variere.{{tr}}

=== Hvit sjokolade ===
Hvit sjokolade lages av kakaosmør, sukker og melkepulver, og i noen tilfeller fløte, men er uten kakaopulver og kakaomasse. Hvit sjokolade i rimelige kvaliteter er ofte smakssatt med [[etylvanillin]] og ikke ekte [[vanilje]]. Fargen er fløtehvit. For [[EU-området]] gjelder spesielle regler for innhold av kakaosmør etc. for at et produkt skal kunne markedsføres med betegnelsen hvit sjokolade.{{tr}}

Hvit sjokolade er varmefølsom og skal helst ikke smeltes.{{tr}}

=== Melkesjokolade ===
Melkesjokolade er sjokolade tilsatt [[melkepulver]] eller kondensert [[melk]]. I [[EU]]/[[EØS]] kreves minimum 30&nbsp;% [[kakao]]andel, mens det i [[USA]] kreves 10&nbsp;%.{{tr}} Melkesjokolade er opprinnelig et sveitsisk produkt som kom på markedet i 1875. [[Henri Nestlé]], som grunnla selskapet [[Nestlé]], var sentral i oppfinnelsen av melkesjokolade.

== Sjokolade på museum ==
[[Museu de la Xocolata]] i [[Barcelona]] og [[York Chocolate Story]] er to [[museum|museer]] viet sjokoladens historie, samt hva som kan lages av sjokolade. Andre sjokolademuseum er bl.a. Schoko Museum i [[Wien]], The Chocolate Museum i [[London]], De Chocoladefabriek i [[Amsterdam]], Csokolade Muzeum i [[Budapest]], Le Musee Gourmand du Chocolat i [[Paris]], Belgian Chocolate Village i [[Brussel (kommune)|Brussel]] og Choco-Story Uxmal i [[Mexico]].

== Sjokolade på film og i litteratur ==
* ''[[Sjokolade (film)|Sjokolade]]'' av [[Lasse Hallström]], film med blant andre [[Juliette Binoche]] og [[Johnny Depp]]
* ''[[Charlie og sjokoladefabrikken (roman)|Charlie og sjokoladefabrikken]]'', bok av [[Roald Dahl]], skrevet i [[1964]], filmatisert i [[Charlie og sjokoladefabrikken (1971)|1971]] og på nytt i [[Charlie og sjokoladefabrikken (2005)|2005]].
* ''[[En doft av choklad]]'' er en svensk dokumentar fra [[2002]], regi [[Magnus Gertten]], [[Stefan Berg]]
* ''[[Jordbær og sjokolade]]'', film fra Cuba i [[1993]], Nominert til [[Oscar]], regi Tomás Gutiérrez Alea & Juan carlos Tabío
* ''[[Forrest Gump]]'', film fra USA i [[1994]], «''Life was like a box of chocolates...you never know what you're gonna get''»
* ''[[Como agua para chocolate]]'', film fra Mexico [[1992]] av [[Alfonso Arau]], bok fra Mexico [[1989]] av [[Laura Esquivel]].

== Kakao og dyr ==
[[Kakao]] og sjokolade kan være livstruende for [[tamhund|hunder]] (trolig også for [[tamkatt|katter]] og [[hest]]er). Kakao og sjokolade inneholder stoffene [[teobromin]] og [[koffein]]. Inntak av sjokolade kan blant annet forårsake [[takykardi]], [[hallusinasjon]]er, alvorlig [[diaré]], [[epilepsi|epileptiske]] anfall, [[hjerteinfarkt]], innvendige [[blødning]]er eller [[død]]. Tegn på forgiftning opptrer vanligvis 6–12 timer etter inntak av stoffet. [[LD50|Dødelig dose]] av teobromin og koffein er om lag 100–200 mg/kg, men individuelle variasjoner gjør at død kan inntreffe ved langt lavere doser.<ref name="merck">[http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm/bc/211104.htm Toxicology : Food Hazards : Chocolate] {{Wayback|url=http://www.merckvetmanual.com/mvm/index.jsp?cfile=htm%2Fbc%2F211104.htm |date=20160303181650 }}, Merck Veterinary Manual (besøkt 2009-08-06)</ref>

== Kjente sjokoladeprodusenter ==

=== I Norge ===
* [[Freia]]
* [[Nidar]]
* [[Minde Chokoladefabrik|Minde Sjokolade]]
* [[Hval Sjokoladefabrikk|Hval]]
*[[Sørlandssjokolade]]

=== I utlandet ===
* [[Anton Berg]] (Danmark)
* [[Caffarel]] (Italia)
* [[Callebaut]] (Belgia)
* [[Ferrero]] (Italia)
* [[Godiva]] (Belgia)
* [[Green & Black's]] (Storbritannia)
* [[Guittard]] (USA)
* [[Haigh's Chocolates]] (Australia)
* [[Hershey's]] (USA)
* [[Kinder]] (Italia)
* [[Lindt]] (Sveits)
* [[Marabou]] (Sverige)
* [[Mars Incorporated]] (USA)
* [[Michel Cluizel]] (Frankrike)
* [[Milka]] (Sveits)
* [[Neuhaus]] (Belgia)
* [[Nestlé]] (Nederland)
* [[Perugina]] (Italia)
* [[Schokinag]] (Tyskland)
* [[Toblerone]] (Sveits)
* [[Valor]] (Spania)
* [[Valrhona]] (Frankrike)
* [[Venchi]] (Italia)

== Litteratur ==
* Salmonsens konversationsleksikon.(1916): Andre utgave. Bd. 4. København.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://icco.org International Cocoa Organization]
* {{Språkikon|en}} [https://acri-cocoa.org World Cocoa Foundation]
* {{Språkikon|sv}} [https://web.archive.org/web/20181116172808/http://chokladsajten.com/  Chokladsajten]
* {{Språkikon|no}} [https://helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=6379&Itemid=53 Sjokolade - Helsenett] {{Wayback|url=http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=6379&Itemid=53 |date=20080420111914 }}
* [http://oslo.p5.no/ny-forskning-a-spise-sjokolade-gjor-deg-smartere/artikkel/649502/ Ny forskning: Å spise sjokolade gjør deg smartere] {{Wayback|url=http://oslo.p5.no/ny-forskning-a-spise-sjokolade-gjor-deg-smartere/artikkel/649502/ |date=20160701164444 }} (22.02.2016) P5.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjokolade]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra nahuatl]]