Redigerer Sjel

[[File:Meister von Heiligenkreuz 001.jpg|thumb|Begrepet «sjel» har i [[religion]] og [[filosofi]] blitt brukt om [[pust|livspusten]] som skiller [[liv|levende]] fra [[døden|døde]], om [[ånd]], den ikkekroppslige delen av et [[menneske]], dets [[individ]]uelle [[essens]] og ikkejordiske, indre [[vesen]] eller «[[jeg (filosofi)|jeg]]», men også om [[personlighet]], [[bevissthet]] og annet. Bokmaleriet fra ca. 1425 illustrerer [[kristendommen]]s tradisjonelle [[teologi|lære]] om sjelen som [[evighet|evig]] og [[udødelighet|udødelig]] og en [[sjel-legeme-problemet|motsetning]] til den fysiske kroppen: det viser en [[engel]] og en [[demon]] som kjemper om den avdødes sjel på vei mot [[Gud]] i [[Himmelen]].]]
En '''sjel''' er ifølge mange [[religion|religiøse]] og [[filosofi]]ske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt [[vesen]]. Det tenkes ofte at sjelen gir grunnlag for [[bevissthet]], og den betraktes av mange troende som [[død|udødelig]]. I [[antikkens Hellas]] ble sjelen forstått som det et [[liv|levende]] menneske har til forskjell fra et dødt, ''livspusten''. I [[Dualisme|dualistiske]] menneskeoppfatninger ([[orfisme]], [[platonisme]], [[gnostisisme]]) tenkes sjel og legeme som to selvstendige og motstridende enheter. Sjelen blir her oppfattet som den udødelige, ikke-stofflige bærer av det spesifikt menneskelige.<ref>{{SNL}}</ref>

I legenden ''[[Myten om Er]]'', som inngår i [[Platon]]s ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' (ca [[380 f.Kr.]]), påstås det at sjelen må være [[udødelighet|udødelig]]. Her innfører Platon også tanken om at gode mennesker belønnes og [[umoral]]ske mennesker straffes etter [[døden]].<ref name="VHS">[[Tore Frost]] i innledningen til teksten i ''[[Greske myter og mysterier]],'' 2003</ref>

== Religiøse og filosofiske perspektiver ==
=== Kristendommen ===
Ifølge kristendommen når mennesket dør, vil sjelen få en dom av [[Gud]] hvor sjelen enten havner i himmelen eller helvete. De katolske, de ortodokse og protestantiske kirkene er det eldste innenfor kristendommen. Noen protestantiske kristne mener sjelen bare har et liv og at sjelen er helt borte når den dør. Noen andre tror de som har en vært slem vil lide evig i helvete ([[annihilationism]]). Mange kristne tror på evig liv i himmelen så fremst de er snill og tjener [[Gud]] og [[Jesus]].<ref>[https://www.bbc.co.uk/bitesize/guides/zdwj382/revision/7#:~:text=Some%20Christians%20have%20rejected%20the,Hell%20goes%20against%20God%27s%20omnibenevolent "Livet etter døden - Himmel, helvete og Skjærsilden - Frelse i kristendommen - GCSE Religiøse studier - OCR"].</ref>

Apostelen [[Paulus]] brukte ''psychē'' (ψυχή) og ''pneuma'' (πνεῦμα) for å skille mellom ånd på jødisk som er nephesh (נפש) og ruah (רוח).<ref>Harari, Yuval N. (2017). [[oclc:951507538|Homo Deus: A Brief History of Tomorrow ]](1. Amerikansk versjon.). New York: Harper. s. 92. ISBN 978-0-06-246431-6. [[OCLC]] [[oclc:951507538|951507538]].</ref>

=== Hinduismen ===
[[Atman]] er et [[sanskrit]]ord som betyr ''ditt indre'' eller ''sjel''. I hinduismen, spesielt Vedantaskolen, er Ātman første prinsippet<ref>Deussen, Paul and Geden, A.S. The Philosophy of the Upanishads. Cosimo Classics (1 June 2010). s. 86. ISBN 1-61640-240-7.</ref>, som er individets sanne jeg til individets hinsides identifikasjon med fenomener, essensen til et individ. For å oppnå frigjøring ([[moksha]]), må man tilegne seg kunnskap (atma [[jnana]]), som betyr å innse at sitt sanne jeg (Atman) er identisk med det transcendente selvet Braham ifølge Advaita Vedanta. De seks ortodokse skolene innen [[hinduisme]] tror på Ātman (personen, essensen) i et hvert individ.<ref>K. N. Jayatilleke (2010), Early Buddhist Theory of Knowledge, ISBN 978-81-208-0619-1, s. 246–49, fra notat 385 onwards; Steven Collins (1994), Religion and Practical Reason (Editors: Frank Reynolds, David Tracy), State Univ of New York Press, ISBN 978-0-7914-2217-5, s. 64; "Central to Buddhist soteriology is the doctrine of not-self (Pali: anattā, Sanskrit: anātman, the opposed doctrine of ātman is central to Brahmanical thought). Put very briefly, this is the [Buddhist] doctrine that human beings have no soul, no self, no unchanging essence."; Edward Roer (Translator), [https://books.google.com/books?id=3uwDAAAAMAAJ&pg=PA2 Shankara's Introduction], s. 2, fra Google Books to Brihad Aranyaka Upanishad, s. 2–4; Katie Javanaud (2013), [https://philosophynow.org/issues/97/Is_The_Buddhist_No-Self_Doctrine_Compatible_With_Pursuing_Nirvana Is The Buddhist ‘No-Self’ Doctrine Compatible With Pursuing Nirvana?] [https://web.archive.org/web/20150206211126/https://philosophynow.org/issues/97/Is_The_Buddhist_No-Self_Doctrine_Compatible_With_Pursuing_Nirvana Arkivert] 6. februar 2015 på ''the Wayback Machine'', Philosophy Now</ref>

I [[hinduisme]] og [[jainisme]] er jiva ([[sanskrit]]: ''जीव, jīva'', alternativ stavemåte ''jiwa;'' hindi: ''जीव, jīv,'' alternativ stavemåte ''jeev''), et levende individ eller en enhet med livskraft. Konseptet med jiva i [[jainismen]] ser ut som atman i hinduismen. Noen hinduistiske tradjosner skiller mellom disse to konseptene, hvor [[jiva]] er det sanne jeg og [[atman]] det som ikke kan forandres og som er tilstede i alle individer som den metafysiske [[Braham]]. Sistnevnte er noen ganger referert til som jiva-atman (sjel i en levende kropp).<ref>[[Jean Varenne]] (1989). ''[https://books.google.com/books?id=meUWxDDqzuAC&pg=PA46 Yoga and the Hindu Tradition]''. Motilal Banarsidass. s. 45–47. ISBN 978-81-208-0543-9.</ref>

[[fil:Rosarium philosphorum Soul.jpg|thumb|Sjelen forlater [[kropp]]en etter [[død]]en i en illustrasjon fra den alkymistiske traktaten ''Rosarium philosphorum'' (1500-tallet).]]

=== Buddhismen ===
I [[Buddhismen]] lærer en at mennesket ikke har en fast sjel. Dette er kalt [[anatman]]. På denne måten skiller buddhismen seg fra [[hinduismen]] som har en læren om [[atman]] (individuell sjel). Buddhismen sier at det vi tenker på som sjelen vår, kun er en opphopning av sansefornemmelser og sinnstilstander som alltid er i forandring.

=== Islam ===
[[Koranen]] som er [[Islam]]s hellige bok beskriver sjelen med to ord: ''rūḥ'' (oversatt: til ånd, bevissthet, pneuma eller sjel) og ''nafs'' (oversatt: selvet, ego, psyke eller sjel).<ref>Bragazzi, NL; Khabbache, H; et al. (2018). [http://cosmosandhistory.org/index.php/journal/article/viewFile/742/1296 "Neurotheology of Islam and Higher Consciousness States".] ''Cosmos and History: The Journal of Natural and Social Philosophy''. 14 (2): 315–21.</ref> Disse to begrepene brukes om hverandre, men ''rūḥ'' brukes litt oftere for å beskrive den gudommelige ånden eller "livets pust". ''Nafs'' brukes mere til å beskrive disposisjon eller egenskaper. I islamsk [[filosofi]] holder den udødelige rūḥ ut den dødelig nafs, som er ønsker og oppfatninger som sees på som nødvendig for livet.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8092-immortality-of-the-soul "Sjelens udødelighet"]. ''jewishencyclopedia.com''. [https://web.archive.org/web/20161220130344/http://www.jewishencyclopedia.com/articles/8092-immortality-of-the-soul Arkivert] fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 1. juli 2024.</ref>

Opptil flere vers i Koranen er ''rûh''  nevnt; kapittel 7 ("The Night Journey" og kapittel 39 ("The Troops").

=== Jainismen ===
I [[jainismen]] har alle levende vesener, som er alt fra en [[plante]], [[bakterier]] til [[menneske]] en sjel. Ifølge jainismen finnes det ingen begynnelse eller slutt for sjelen eksistens. Sjelen er evig og kan endre form når den klarer å oppnå frigjøring. I jainismen er jiva sjelen til et levende vesen (menneske, plante, dyr, fisk) som klarer å overleve [[døden]].<ref>J Jaini (1940). [https://books.google.com/books?id=54A9AAAAIAAJ Outlines of Jainism]. Cambridge University Press.</ref> Konseptet med [[Ajiva]] som finnes i jainismen betyr "ingen sjel" og representerer materie ([[kropp]]), [[tid]], rom, stillhet og bevegelse. I jainismen er en ''[[Jiva]]'' enten ''[[samsara]]'' (de som er fanget i sykluser av [[gjenfødsel]]) eller ''mukta'' (som er frigjorte sjeler, de som ikke trenger å gjenfødes).<ref>Jaini, Jagmandar-lāl (1927), [https://books.google.com/books?id=qN82XwAACAAJ Gommatsara Jiva-kanda], s. 54 [https://archive.org/download/sacredbooksofthe029558mbp Arkivert].</ref><ref>Sarao, K.T.S.; Long, Jeffery D., eds. (2017). "Jiva". Buddhism and Jainism. Encyclopedia of Indian Religions. Springer Netherlands. s. 594. [[doi]]:[[doi:10.1007/978-94-024-0852-2_100397|10.1007/978-94-024-0852-2_100397]]. ISBN 978-94-024-0851-5.</ref>

I forhold til denne troen om at sjelen blir frigjort fra ''[[samsara]]'' ([[gjenfødsel]]), så blir sjelen bundet til en kropp basert på [[karma]] (denne sjelens tidligere handlinger). Uansett hvilken tilstand sjelen havner i, vil alltis sjelen ha samme egenskaper og formål. Eneste forskjell mellom de frigjorte sjelene og de sjelene som er fanget i gjenfødsel er at det manifesteres mer helhetlig med ''siddha'' (frigjorte sjeler) siden de har klart å overvunnet [[karma]]. Sjeler som vinner over ondskap når sjelen er i fysiske kropper, utnevnes som [[arihanter]].<ref>Sangave, Vilas Adinath (2001). [https://books.google.com/books?id=I8RUPwAACAAJ Aspekt av Jainismen] (3 versjon.). Bharatiya Jnanpith. s. 15–16. ISBN 81-263-0626-2.</ref>

=== Jødedommen ===
De hebraiske begrepet נפש [[nefesh]] (som betyr "levende vesen"), רוח [[ruach ]] (som betyr "vind", נשמה [[neshamah]] (som betyr "pust"), חיה [[chayah]] (som betyr "liv") og יחידה [[yechidah]] (som betyr "uendelig") brukes for å beskrive sjelen og ånd. I [[Jødedommen]] hadde de ingen eller få begreper for å beskrive sjelen. I [[Første Mosebok]], klarte en Gudommelighet å animere kroppen med pusten.<ref>Zohar, Rayah Mehemna, Terumah 158b. See Leibowitz, Aryeh (2018). ''The Neshamah: A Study of the Human Soul.'' Feldheim Publishers. s. 27, 110. ISBN 1-68025-338-7</ref>

Jødedommen er kvaliteten til sjelen og dens utførelse av budene ([[mitsvot]]) for å få et høyere nivå av forståelse og nærhet til [[Gud]]. Når noen opplever nærhet til Gud, kalles de for [[tzadik]]. Jødedommen omtaler fødselsdagen for [[nahala]]/Yahrtzeit, dette fordi det er en minnefest da det er bare mot slutten av livet så kunne sjeler bli dømt for det de har gjort.<ref>[http://www.aish.com/jl/l/ms/47139952.html "Om Jødiske bursdager".] ''Judaism 101.'' Aish.com. [https://web.archive.org/web/20130822100333/http://www.aish.com/jl/l/ms/47139952.html Arkivert] fra originalen 22. august 2013. Besøkt 2. juli 2024.</ref>

Jødedommen har stort fokus på studie av sjeler.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/13933-soul "Sjel".] ''jewishencyclopedia.com.'' [https://web.archive.org/web/20160308035611/http://www.jewishencyclopedia.com/articles/13933-soul Arkivert] fra originalen 8. mars 2016.</ref>

[[Kabbala]] og andre mystiske tradisjoner går mer i detalj på sjelen. Kabbala deler sjelen opp i 5 elementer som tilsvarer de 5 verdenene:<ref>[https://www.chabad.org/kabbalah/article_cdo/aid/380651/jewish/Neshamah-Levels-of-Soul-Consciousness.htm "Neshamah: Levels of Soul Consciousness".] ''Chabad.org Kabbalah Online.'' Besøkt 24. April 2024.</ref><ref>[https://www.chizukshaya.com/2013/01/the-five-levels-of-mans-soul.html "Nurturing The Human Soul—From Cradle To Grave".] ''Chizuk Shaya: Dvar Torah Resource.'' 6. Januar 2013. Besøkt 2. juli 2024.</ref>

* [[Nefesh]] - det naturlige instinktet
* [[Ruach]] -  følelser
* [[Neshamah]] - Intellekt
* [[Chaya]] - Guds [[Transcendent (filosofi)|transcendent]]
* [[Yechidah]] -  essensen av sjelen som er knyttet til [[Gud]]

Kabbala har foreslått et begrep for å beskrive [[reinkarnasjon]], ''[[gilgul]]'' (''nefesh habehamit'' - "dyresjelen").<ref>Weiner, Rebecca [https://www.jewishvirtuallibrary.org/reincarnation-and-judaism Reinkarnasjon og Jødedommen]. ''jewishvirtuallibrary.org.'' Besøkt 2. juli 2024</ref> Enkelte jødiske tradisjoner hevder at sjelen finnes i beinet, selv om de er uenig om det er på toppen av [[ryggraden]] eller nederst på korsryggen.
[[File:L’Amour des âmes (1900) - Jean Delville.jpg|thumb|L’Amour des âmes (1900) - [[Jean Delville]]. Ifølge [[Brendan Cole (forfatter)|Brendan Cole]] ville Jean Delville få frem en kosmisk forening av par sjeler, mann og kvinne som stiger opp i et astralt lys. Delvilles kunst har påvirket den esoteriske [[spiritualitet]]en.|left]]

=== Scientologi ===
[[Scientologi]]ens syn er at et individ ikke har sjel, men er sjel. Årsaken til dette er fordi i scientologien er en person udødelig og kan bli [[reinkarnasjon|reinkarnert]] hvis de ønsker. Scientologer sier at lykke og udødelighet påvirker hvordan de lever. Scientologiens betengelse av sjelen er «thetan» som kommer fra det greske ordet ''theta'' (betyr tanke). Scientologien retter seg til sjelen for å utvikle evner, både jordiske og [[åndelig]]e. Ideologien rundt dette stemmer forsåvidt med de fem store verdensreligionene.<ref>[https://www.scientology.org.au/faq/scientology-beliefs/does-scientology-have-doctrines.html "Views on Heaven or Hell, Individuals as Eternal Spiritual Beings: Official Church of Scientology".] Official Church of Scientology: What is Scientology?. Besøkt 2. juli 2024.</ref>

=== Sjamanisme ===
[[Dualisme|Sjeledualisme]] (''flere sjeler''/''dualistisk pluralisme'') er en tradisjonell tro innen [[sjamanisme]]n og  essensiell i konseptet om [[sjelereise]] (også kalt [[ut av kroppen-opplevelse]], [[ekstase]] eller [[astralprojeksjon]]).<ref>Bock, Nona J.T. (2005). [http://www2.uwstout.edu/content/lib/thesis/2005/2005bockn.pdf Shamanic techniques: their use and effectiveness in the practice of psychotherapy] ([[PDF]]). ''University of Wisconsin-Stout''.</ref><ref>Drobin, Ulf (2016). "Introduksjon". In Jackson, Peter. [https://library.oapen.org/bitstream/handle/20.500.12657/32054/619233.pdf?sequence=1 Horizons of Shamanism] ([[PDF]]). Stockholm University Press. s. xiv–xvii. ISBN 978-91-7635-024-9.</ref> Sjamanisme tror at mennesker har to eller flere sjeler, kalt "kroppssjelen" eller "livssjelen" og den "frie sjelen". Den første er knyttet til kroppens funksjoner og [[bevisstheten]] i våken tilstand. Sistnevnte er den som kan vandre ut av kroppen på såkalte sjelereiser eller transetilstand.<ref>Hoppál, Mihály. [http://www.folklore.ee/folklore/vol4/hoppal.htm "Nature worship in Siberian shamanism"].</ref><ref>Winkelman, Michael (2002). [https://www.jstor.org/stable/44364143 "Shamanic universals and evolutionary psychology"]. ''Journal of Ritual Studies''. 16 (2): 63–76. JSTOR 44364143.</ref> Sjeledualisme og flere sjeler er fremme i den tradisjnelle animistiske troen til de [[Austronesiske språk|austronesiske]], [[kinesere|kineserne]] ((hún og pò) og de [[Tibetansk|tibentanske]], de fleste [[afrikanere]], de fleste som er innfødte [[nord-amerika]], eldgamle [[sørasia]]tiske, de nordlige eurasiske og oldtidens [[egyptere]] (ka og ba).<ref>McClelland, Norman C. (2010). ''Encyclopedia of Reincarnation and Karma.'' McFarland & Company, Inc. s. 251, 258. ISBN 978-0-7864-4851-7.</ref>

Tro på sjeledualisme finnes i de fleste [[Austronesiske språk|austronesiske]] sjamanistiske tradisjoner. Protoaustronesiske ordet for ''kroppssjelen'' er ''nawa'' (som betyr "pust", "liv" eller vital ånd"). Den sies å ligge et sted i [[bukhulen]], som er i [[leveren]] eller [[hjertet]].<ref>Clifford Sather (2018). "A work of love: Awareness and expressions of emotion in a Borneo healing ritual". In James J. Fox. [https://books.google.com/books?id=wAxfDwAAQBAJ Expressions of Austronesian Thought and Emotions.] ANU Press. s. 57–63. ISBN 9781760461928.</ref> Den frie sjelen sies å befinne seg i hodet. Navnet er vanligvis  fra proto-austronesisk *qaNiCu (som betyr "[[spøkelse]]" eller "[[ånd|ånd av de døde]]") som å angår [[naturånd]]er.
[[File:Manunggul Jar.jpg|thumb|En [[Manunggul krukke]] fra Tabon-hulene, [[Palawan]] og [[Filippinene]] som illustrerer en sjel og en [[psykopomp]] på reise til [[åndeverden]] i en [[båt]].]]
Den frie sjelen er ofte referert til som en betydning på tvilling eller dobbel, ut ifra proto-austronesisk ''duSA'' ("to"). En dyktig person er hvis flere er i harmoni med hverandre. En ond person er hvis flere er i konflikt med hverandre.<ref>Leonardo N. Mercado (1991). ''"Soul and Spirit in Filipino Thought".'' Philippine Studies. 39 (3): 287–302. [[JSTOR]] [https://www.jstor.org/stable/42633258 42633258].</ref> Den frie sjelen kan forlate kroppen og reise astralt til [[åndeverden]] under [[søvn]], [[transe]], [[delirum]], [[psykisk sykdom]] og [[død]]. Denne dualiteten sees også på som healing i tradisjonene til [[Austronesiske språk|austronesiske]] sjamaner hvor sykdom i mange tilfeller er sett på som et tap. Dermed for å gjøre den syke frisk, må en få den frie sjelen til personen (som kan ha blitt stjålet av en ond ånd eller en ånd som har gått seg vill i åndeverden) inni kroppen igjen. Hvis den frie sjelen ikke får til å komme inni kroppen igjen, kan det hende personen dør eller blir kronisk syk.<ref>Zeus A. Salazar (2007). [http://asj.upd.edu.ph/mediabox/archive/ASJ-43-02-2007/Faith%20Healing%20in%20the%20Philippines%20Zeus%20Salazar.pdf "Faith healing in the Philippines: An historical perspective"] ([[PDF]]). ''Asian Studies.'' 43 (2v): 1–15.</ref><ref>Robert Blust; Stephen Trussel. "*du". [http://www.trussel2.com/acd/acd-s_d.htm#30339 ACD - Austronesian Comparative Dictionary - Cognate Sets - D.] ''Austronesian Comparative Dictionary.'' Besøkt 2. juli 2024.</ref>

Sjamanen helbreder innenfor den åndelige verden ved å returnere tapte deler av sjeler inn i kroppen igjen. En sjaman renser også negative energier som kan forstyrre eller forurense sjelen. I noen etniske grupper sies det at en person har flere enn to sjeler. Blant [[Tagbanwa]]-folket, hvor det sies at en person har seks sjeler som er først, den frie sjelen (som regnes som ens sanne sjel), inkludert fem andre sekundære sjeler som har ulike funksjoner. Flere [[Inuitter|inuit]]grupper tror at et individ har mer enn en sjel. 

[[Samisk religion]] tror på at alt i naturen er besjelet.

=== Taoisme ===
I [[Taoisme]]n tror de at hver person har to sjeler kalt hun og po (魂 og 魄), som er [[yin og yang]]. Taoismen tror på ti ulike sjeler, [[sanhunqipo]] (三魂七魄). Et levende menneske mister noe sjelene ved [[psykisk sykdom]] eller [[bevisstløshet]] tilstand. En død sjel kan [[reinkarnasjon|reinkarnere]] til å bli funksjonshemet, som er lavere begjærsriker eller bli ute av stand til å reinkarnere.

== Sjelens vekt ==
I [[1901]] gjennomførte [[Duncan MacDougall]] et eksperiment kalt ''«21 grams eksperimentet»'' hvor han veide pasienter som var død. Han kom frem til en vekt som varierte. Han fant ut at sjelen veier [[21 gram]] basert på tester med hver pasient. [[Fysiker]]en [[Robert L. Park]] utnevnte at MacDougalls eksperimenter i dag ikke finnes vitenskapelig. [[Psykologen]] [[Bruce Hood]] skrev "fordi vekttapet ikke er pålitelig eller replikterbart, var funnene uvitenskapelig".<ref>Hood, Bruce. (2009). ''Supersense: From Superstition to Religion – The Brain Science of Belief.'' Constable. s. 165. ISBN 978-1-84901-030-6</ref><ref>Park, Robert L. (2009). Superstition: Belief in the Age of Science. Princeton University Press. s. 90. ISBN 978-0-691-13355-3</ref>

== Se også ==
* [[Sjel-legeme-problemet]], motsetningen og forbindelsen mellom sinn og kropp
* [[Sjelevandring]]
* [[Karma]]
* [[Atman]]
* [[Ånd]]
* [[Jeg (filosofi)]]
* [[Bevissthet]]
* [[Besjeling]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]
[[Kategori:Sinn]]