Redigerer Sjøvann

{{omdirigering|Saltvann|saltinnhold i vann|Salinitet}}
[[Fil:Wiki plot 04.png|thumb|Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001]]
'''Sjøvann''' eller '''havvann''' er [[vann]] i [[hav]]et. Sjøvannet har høyere [[Salinitet|saltinnhold]] enn [[ferskvann]] fordi [[forvitring]] av fjellene har avsatt [[mineraler]], og spesielt [[salt]]er gjennom millioner av år. Gjennomsnittlig saltinnhold er 3,5&nbsp;%. Hvert kg eller hver liter sjøvann har altså omkring 35 g oppløste salter, som hovedsakelig, men ikke utelukkende er [[koksalt]]: Na<sup>+</sup> og Cl<sup>-</sup>. 

Sjøvannets gjennomsnittlige tetthet ved overflaten er 1,025 g/ml ved en temperatur av 4°C. Sjøvann er dermed tyngre enn ferskvann som maksimalt har en tetthet av 1,000 g/ml ved 4°C.

Sjøvannets [[smeltepunkt|frysepunkt]] avtar med økende saltholdighet og er omkring -2°C ved 35 g/l.<ref>{{Språkikon|en}}[http://www.onr.navy.mil/Focus/ocean/water/temp3.htm U.S. Office of Naval Research Ocean, Water: Temperature]   {{Wayback|url=http://www.onr.navy.mil/Focus/ocean/water/temp3.htm |date=20071212151229 }}</ref> Det kaldeste sjøvannet som har blitt målt var -2,6°C under isbremmen i Antarktis i 2010.<ref>{{Kilde www |forfatter= Gudrun Urd Sylte |tittel= Den aller kaldaste havstraumen |url= http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250690 |dato= 2010-05-24 |utgiver= [[forskning.no]] |besøksdato= 2010-08-01 |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120306040502/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250690 |arkivdato= 2012-03-06 }}</ref>

==Havstrømmer==
{{Hoved|Havstrøm}}
Vannet som synker ned, presser bunnvannet opp og ut til sidene. Det vannet som blir presset utover, blir til dypvannsstrømmer. De stedene hvor tungt vann synker ned, kalles brønnsoner. På overflaten skaper en kombinasjon av vind og [[corioliseffekten]] overflatestrømmer. Corioliseffekten vrir vannet 90° grader i forhold til vinden. Disse havstrømmene fører med seg varmt vann nordover og sørover, slik at varmen fra ekvator fordeles utover hele jorda. Fra nord- og sørpolen kommer det strømmer med kaldt vann som senker temperaturen ved ekvator.

==Salinitet==
{{Hoved|Salinitet}}
{| class="wikitable" style="float: left; margin: 1em 1em 1em 1em;"
|+ Sjøvannets sammensetning (per masse) (salinitet = 35)
|-
!Grunnstoff
!prosent
!Grunnstoff
!prosent
|-
|[[Oksygen]]
|85,84
|[[Svovel]]
|0,091
|-
|[[Hydrogen]]
|10,82
|[[Kalsium]]
|0,04
|-
|[[Klor]]
|1,94
|[[Kalium]]
|0,04
|-
|[[Natrium]]
|1,08
|[[Brom]]
|0,0067
|-
|[[Magnesium]]
|0,1292
|[[Karbon]]
|0,0028
|}

Det aller meste sjøvannet holder mellom 3,1 % og 3,8 % salt, som tilføres gjennom forvitring av fjell, og vulkansk aktivitet. Saltinnholdet i havet varierer både i den vertikale vannsøylen og hvor det er geografisk. Ved polene vil saltinnholdet være noe høyere, da vannet som fryser til is etterlater saltet i det gjenværende vannet. Saltinnholdet vil være lavere ved et elveutløp med ferskvann eller ved utløpet av en isbre. Fordi salt er tyngre enn vann, blir vannet tyngre jo saltere det er. Det salteste åpne hav er [[Rødehavet]] med en kombinasjon av høy [[fordampning]], lite [[nedbør]], lite ferskvannstilførsel ved elver og bekker, og en innelukket sirkulasjon. I isolerte innsjøer som f.eks. [[Dødehavet]] kan saltholdigheten være betydelig høyere,

Overflatevannets tetthet varierer med temperatur og saltholdighet mellom 1,020 og 1,029&nbsp;kg•m<sup>−3</sup>. I dyphavene, under stort trykk, kan tettheten være 1,050&nbsp;kg•m<sup>−3</sup> eller høyere. Sjøvannets [[pH]] er begrenset til intervallet mellom 7,5 og 8,4. [[Lydens hastighet]] i sjøvann varierer med temperatur, saltholdighet og trykk omkring 1.500 m/s.

Vannet blir også tyngre ned til 4°C. Når havvann fordamper blir saltet igjen i det vannet som ikke fordamper. Dette vannet blir da tyngre og synker ned til bunnen. 

==Geokjemisk forklaring==
 [[Fil:Sea salt-e-dp hg.svg|thumb|left|Diagrammet viser konsentrasjonen av ulike saltioner i sjøvann: Cl<sup>-</sup> 55%, Na<sup>+</sup> 30,6%, SO<sub>4</sub><sup>2-</sup> 7,7%, Mg<sup>2+</sup> 3,7%, Ca<sup>2+</sup> 1,2%, K<sup>+</sup> 1,1%,
andre 0,7%]]
{| class="wikitable" style="float: right; margin: 0 0 1em 1em;"
|+'''Total molar sammensetning av sjøvann (Salinitet = 35)<ref>{{Kilde www
|url=http://cdiac.esd.ornl.gov/ftp/cdiac74/chapter5.pdf
|tittel=Handbook of methods for the analysis of the various parameters of the carbon dioxide system in sea water
|utgiver=ORNL/CDIAC-74
|versjon=2
|forfatter=A.G. Dickson & C. Goyet
|dato=1994
|besøksdato=2010-08-01
|arkiv-dato=2011-05-25
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110525155035/http://cdiac.esd.ornl.gov/ftp/cdiac74/chapter5.pdf
|url-status=død
}}</ref>
|-
! Komponent !! Konsentrasjon (mol/kg)
|-
| '''[[Vann|H<sub>2</sub>O]]''' || 53,6
|-
| '''[[Klorid|Cl<sup>-</sup>]]''' || 0,546
|-
| '''[[Natrium|Na<sup>+</sup>]]''' || 0,469
|-
| '''[[Magnesium|Mg<sup>2+</sup>]]''' || 0,0528
|-
| '''[[Sulfat|SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>]]''' || 0,0282
|-
| '''[[Kalsium|Ca<sup>2+</sup>]]''' || 0,0103
|-
| '''[[Kalium|K<sup>+</sup>]]''' || 0,0102
|-
| '''Totalt uorganisk [[karbon]]''' || 0,00206
|-
| '''[[Brom|Br<sup>-</sup>]]''' || 0,000844
|-
| '''[[Bor|Totalt bor]]''' || 0,000416
|-
| '''[[Strontium|Sr<sup>2+</sup>]]''' || 0,000091
|-
| '''[[Fluor|F<sup>-</sup>]]''' || 0,000068
|}

De vitenskapelige teoriene om sjøsaltets opprinnelse startet med [[Edmond Halley]] i 1715. Han antok da at salt og andre mineraler ble ført ut i havet ved elver etter at regnet hadde vasket det ut av grunnen. Etter å ha nådd havet ble disse saltene oppkonsentret ved at fordampning fjernet vann (jfr. [[Vannets kretsløp]]). Halley bemerket at de fleste innsjøene som ikke har utløp til havet (eksempelvis Dødehavet og [[Kaspihavet]], se [[endorheisk bekken]]) har høyt saltinnhold. Halley betegnet denne prosessen «kontinental forvitring».

Halleys teori er delvis korrekt. I tillegg har natrium lekket ut fra havbunnen mens havene ble dannet. Forekomsten av det andre dominerende ionet, klorid, kommer fra jordens indre i form av [[saltsyre]] i [[vulkan]]er og [[varme kilder]].

Havets saltinnhold har vært stabilt i flere milliarder år, sannsynligvis som følge av et kjemisk/[[Platetektonikk|tektonisk]] system der fjerning av salt er i balanse med det tilførte. Eksempler på sluk for natrium og klor er [[evaporitt]]-avsetning, avleiring i [[porevann]], og reaksjoner med basalter i havbunnen.<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Paul R. Pinet
|utgivelsesår=1996
|tittel='Invitation to Oceanography
|utgivelsessted=St. Paul
|side=133
|utgiver=West Publishing Company
|språk=en
|isbn=9780314063397
}}</ref> Siden havene første gang ble dannet har ikke natrium lenger lekket fra havbunnen, men er i stedet fanget i sedimentære lag under havet. En teori er at platetektonikk fører salt under kontinentenes landmasser, hvorfra det igjen lekker til overflaten.

== Se også ==
* [[Hav]]
* [[Saltvann]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vann]]
[[Kategori:Oseanografi]]