Redigerer Sjødraugane og landdraugane

'''Sjødraugane og landdraugane''' er et [[vandresagn]] (klassifisert som ML 4065 i [[Reidar Th. Christiansen]]s [[vandresagn]]katalog). Sagnet har vært fortalt både i norsk og samisk tradisjon og har vært kjent fra [[Tjøtta]] i [[Nordland]] til [[Petsamo]] i finsk Lappmark.

I kortform er sagnet slik:

:''I et fiskevær hendte det en gang at de hadde for lite brennevin til jul, og en gutt ble sendt ned til naustet for å hente mer. Da han hadde fått tappet opp en kanne, fikk han se at det satt en stor [[Draug (vesen)|draug]] i døråpningen og stengte vegen for ham. Han slengte kanna mot draugen så han falt ned i sjøen. Gutten sprang opp alt han kunne, men han hørte at en flokk av drauger kom etter ham. Da han kom til kirkegården, hoppet han over muren og ropte: Opp alle dere som ligger her og hjelp meg! Da han hoppet over den øvre kirkegårdsmuren så han draugene komme som en saueflokk over den nedre, men nå reiste også de døde seg fra gravene. Da han sprang videre hørte han glamet av et voldsomt slagsmål.''

:''Folkene hjemme ville ikke tro ham, men da de kom til kirken juledagsmorgen, fikk de se at området fra kirkegården og ned til sjøen var strødd av likkisteplanker og vrakgods som draugene og daudingene hadde brukt som våpen.''

Et lignende sagn finnes i [[Legenda Aurea]] fra [[1200-tallet]]. En mann i Paris pleide alltid å be for de dødes sjeler når han gikk over gravene. En gang ble han forfulgt av fiendene sine og måtte rømme inn på kirkegården. Da reiste de døde seg fra gravene og gikk løs på forfølgerne som rømte. 

Dette sagnet har vært kjent i [[England]], [[Tyskland]] og på [[Sicilia]].
==Se også==
*[[Draug (vesen)]]
==Litteratur==
[[Olav Bø]], [[Ronald Grambo]], Bjarne Hodne og [[Ørnulf Hodne]], ''Norske segner'', Oslo:1981 Samlaget.

[[Kategori:Sagn]]
[[Kategori:Spøkelser]]