Redigerer Sivhauk

{{Taksoboks
| bilde=Circus aeruginosus Valencia 2.jpeg
| bildetekst=
| norsknavn= sivhauk<ref name="adb_taxon_3878" />
| vitenskapsnavn=''Circus aeruginosus''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| synonymer = ''Falco aeruginosus''
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Haukefugler]]
| familia = [[Haukefamilien]]
| genus = [[Kjerrhauker]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<br /><small>[[BirdLife International]] (2019)</small><ref name="BirdLife International (2019)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[våtmarksområder]] og næringsrike [[innsjø]]er og [[lagune]]r av [[ferskvann|fersk-]] eller [[brakkvann]], omgitt av [[siv (planter)|siv]]- og [[takrør]]vegetasjon
| kart=Circus aeruginosus distribution map.png
| karttekst=farge
}}
'''Sivhauk''' (''Circus aeruginosus'') er en [[rovfugl]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae), der arten inngår som den fysisk største i slekten [[kjerrhauker]] (''Circus''), som totalt teller 16 arter. To [[underart]]er aksepteres, hvorav [[nominatform]]en hekker i deler av [[Skandinavia]], inkludert såvidt i [[Norge]].

== Biologi ==
[[Fil:Circus aeruginosus female Valencia 1.jpeg|miniatyr|venstre|En sivhauk (hunn) angriper et [[bytte]]]]
[[Fil:Falco di palude FS.jpg|miniatyr|venstre|En sivhauk i fri flukt]]
[[File:Circus aeruginosus MHNT.ZOO.2010.11.82.5.jpg|thumb| ''Circus aeruginosus'']]
Sivhauken blir cirka 43–54 cm lang.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Hannen er minst og veier typisk {{nowrap|405–730 g}}, mens hunnen typisk veier {{nowrap|540–960 g}}.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> [[Vingespenn]]et utgjør normalt {{nowrap|115–145 cm}}.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/>

[[Fjærdrakt]]en varierer ganske mye, faktisk så mye at enkelte hanner kan være svært vanskelige å skille fra hunner. I slike tilfeller kan imidlertid kjønnene skilles med 99 % sikkerhet gjennom forskjeller i vekt og nebbets lengde.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Hunner blir i snitt cirka 5 % større enn hanner. Både hanner og hunner er overveiende brune, og hunnen er nesten alltid mørkere enn hannen. Vingespissene er svarte. Undersiden på hannens vinger har normalt store lyse felter. Stjerten er lang og nærmest grå. Hodet og øvre del av halsen er i varierende grad lys hos begge kjønn, men graden varierer uavhengig av kjønnet.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Eldre fugler blir gradvis lysere i fjærdrakten.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> [[Ssp]]. ''harterti'' har ei fjærdrakt som i all hovedsak er lysere enn [[nominatform]]en.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/>

Sivhauken hekker årlig, men meget sparsomt i Norge, og enkeltindivider observeres i økende grad om våren og i sommerhalvåret på [[Østlandet]]. Flest hekkefunn er det gjort i [[Østfold]] og i [[Rogaland]], men den har også hekket i [[Oppland]] og i [[Vestfold]]. I 2013 ble den også funnet hekkende i [[Hedmark]]. Den hekker i [[Mellom-Europa|Mellom]]- og [[Sør-Europa]] opp til [[Danmark]], sør i [[Sverige]] og sørvest i [[Finland]] og i [[Lilleasia]]. I Danmark, der bestanden har vært økende, er det cirka 600 ynglepar. Fugler i [[Nord-Europa]] trekker den til [[Afrika]] i vinterhalvåret.

[[Habitat]]et består vanligvis av omfattende [[våtmarksområder]] med tett [[myr]]vegetasjon, spesielt [[siv (planter)|siv]]- og [[takrør]]vegetasjon, i akvatiske habitater med både [[ferskvann]] og [[brakkvann]], for eksempel myrer og [[lagune]]r med videre; noen ganger også i områder som mangler åpent vann.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Sivhauken er en glideflyver med høytstilte vinger. Føden består for det meste av [[fugl|småfugl]] og små andefugler, som den fanger i luften eller på vannet, [[musefamilien|mus]] og [[frosk]]er.

Arten [[hekking|hekker]] i tidsrommet [[april]]/[[mai]]–[[juni]] i Nord-Europa. Fuglene er normalt [[monogami|monogame]], men enkelte hanner kan også være [[polygami|polygame]]. Parene hekker solitært eller i svært løse kolonier.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Sivhauken legger nesten alltid redet i tett takrørvegetasjon. Hunnen legger typisk 3–6 egg, typisk med 1–2 dages mellomrom.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/> Rugetiden tar normalt 31–38 dager og ungene blir i redet i cirka 35–40 dager, men de følges typisk opp av foreldrene i ytterligere 25–37 dager. [[kjønnsmodenhet|Kjønnsmoden alder]] nås etter cirka 2–3 år.<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)"/>

Globalt er arten [[livskraftig]] og relativt tallrik, og man regner med at cirka 48 % av totalbestanden har tilhold i Europa.<ref name="BirdLife International (2019)"/>

== Rødlistevurdering ==
'''Utbredelse og økologi:''' Sivhauk hekker i Norge spredt og fåtallig i sørlige deler av landet, med flest par i [[Rogaland]] og [[Østfold]]. Arten har gjort hekkeforsøk så langt nord som i [[Trøndelag]], mens territoriehevdende par er registrert en gang i [[Kautokeino]]. Første hekking i Norge ble dokumentert i Agder i 1975. Sivhauken er knyttet til større våtmarksområder med frodige takrørskoger. Føden består hovedsakelig av mindre pattedyr og fugler. Arten overvintrer i [[Afrika]] sør for [[Sahara]]. 

'''Bestand og bestandsutvikling:''' Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 48 og 88 individer, og den ble da vurdert som økende. Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sterkt truet EN og kritisk truet CR etter kriteriet D1, men med det mest sannsynlige estimatet i kategorien sterkt truet EN (50-250 reproduserende individer). Vurderingsperioden for sivhauk er 21 år (grunnet artens generasjonslengde på 7 år. [[Artsdatabanken]] har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. I Rogaland er arten i økning, og det rapporteres om over 10 par årlig fram til 2020. I [[Sverige]] har man en bestand på ca. 3000 individer, og den er økende (2020). I Finland ble bestanden estimert til 1400-2000 individer i 2011, og i Danmark 1300 individer i 2008. De finske (2019) og danske (2019) bestandene er også økende. Samlet for Europa har bestanden vært markant økende på lang sikt (1980-2017), men har stabilisert seg noe på kort sikt (2008-2017).

'''Påvirkninger:''' Reirplyndring, tørrlegging av våtmarker og økt vannstand i hekkesesongen er oppgitt som potensielle negative faktorer. Historisk sett ble sivhauken hardt rammet av [[miljøgifter]], jakt under trekket, samt tørke i overvintringsområdene.

'''Konklusjon:''' Sivhauk vurderes i 2021 til rødlistekategori sterkt truet EN, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer). Kategorien nedgraderes til nær truet NT° siden bestandene i våre naboland er solide, ekspanderende og økende. Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor sivhauk ble nedgradert fra sterkt truet EN til sårbar VU°, er ny tolkning av nedgraderingsreglene.<ref name="adb rano" />

== Inndeling ==
Inndelingen og rekkefølge følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> [[Norske navn på verdens fugler]] følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)"/> Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
{{Tre}}
* [[Haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
** [[Accipitrinae]], hauker
*** [[Accipitrinae|Accipitrini]] (kjerrhauker og allierte)
**** ''[[kjerrhauker|Circus]]'', kjerrhauker
***** ''[[Sivhauk|C. aeruginosus]]'', sivhauk
****** ''C. a. aeruginosus'' ([[nominatform]]en), utbredt i [[Europa]] og [[Lilleasia]] østover til [[Sentral-Asia]] (til øvre [[Jenisej]] og [[Mongolia]]). Overvintrer i det sørlige Europa, [[Afrika]] og i [[Sør-Asia]].
****** ''C. a. harterti'', utbredt i [[Nordvest-Afrika]], fra [[Marokko]] til [[Tunisia]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_3878">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3878
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-18
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-18
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28414
 | tittel = Fugler. Vurdering av sivhauk ''Circus aeruginosus'' som VU→NT° for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="BirdLife International (2019)">BirdLife International. 2019. ''Circus aeruginosus'' (amended version of 2016 assessment). ''The IUCN Red List of Threatened Species'' 2019: e.T22695344A155490248. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22695344A155490248.en. Downloaded on 24 December 2020.</ref>

<ref name="Orta, Boesman, Marks, Garcia & Kirwan (2020)">Orta, J., P. F. D. Boesman, J. S. Marks, E. F. J. Garcia, and G. M. Kirwan (2020). Eurasian Marsh-Harrier (''Circus aeruginosus''), version 1.0. In [[Birds of the World]] (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wemhar1.01</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al,'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Hawks, Eagles, and Kites (Accipitridae), version 1.0. In [[Birds of the World]] (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.accipi1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Haukefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]