Redigerer Sivert Aarflot

{{Infoboks biografi}}
'''Sivert Knudsen Aarflot''' (født [[23. oktober]] [[1759]], død [[14. april]] [[1817]]) var en norsk folkeopplysningsmann. Han var skolelærer i [[Volda]] på [[Sunnmøre]] [[1778]]&ndash;[[1798|98]] og deretter [[lensmann]] i Volda. [[Aarflot]] er kjent for sitt arbeid i folkeopplysningens tjeneste og for å ha innført forbedringer i jordbruket. Som ung fikk han blant annet undervisning av sogneprest [[Hans Strøm]] i Volda. Fra 1778 var han omgangsskolelærer og i 1798 ble han lensmann i Volda. I 1800 flyttet han til gården Egset der han i [[1808]] anla et [[boktrykkeri]] og utga ukeskriftet ''[[Norsk Landboeblad]]''. Her fikk han også i 1802 i gang en søndagsskole der undervisning i naturfagene hadde en fremtredende plass, og han åpnet sin boksamling for almuen. For dette ble han hedret med det danske Landhusholdningselskabets gullmedalje. I 1811 stiftet han Selskabet for Voldens Præstegjælds Vel.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sivert Knutsson Aarflot|url=https://snl.no/Sivert_Knutsson_Aarflot|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-12-22|besøksdato=2024-03-01|språk=no|fornavn=Stine|etternavn=Hovdenakk}}</ref> Hans barn var [[Berthe Canutte Aarflot|Berthe Canutte]] (1795&ndash;1845) og [[Rasmus Aarflot]] (1792&ndash;1845). [[Ivar Aasen]] vokste opp på gården Åsen et par kilometer unna, og den unge Aasen brukte boksamlingen på Egset flittig.

Sivert Aarflot var en av de første nordmenn som skrev om [[bumerke]]r: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver», ''Norsk Landboeblad'' 1811. Artikkelen er sitert i innledningen til L. Strømmes bok ''Bumerke frå Sunnmøre'', Oslo 1943

[[Ivar Aasen]] fikk mye av den første kunnskapen sin fra bokhyllene på Egset. Åsen-gården ligger bare tre kilometer fra Egset, så de var nesten naboer. Aarflot hadde selv gjort observasjoner om slektskap mellom sunnmørsdialekten og [[gammelnorsk]], dette kan ha inspirert den unge Aasen.<ref>Bruaset, Oddgeir (1999): ''Sunnmøre og sunnmøringen''. Oslo: Det norske samlaget.</ref>

Aarflot var medlem av [[Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab]].

[[Fil:Landboeblade3.jpg|mini|Første framside av ''Norsk Landboeblad'']]
== Trykkerieier og avisutgiver ==
Aarflot skrev 22. desember 1807 en lengre søknad til kongen i København, og bad om løyve til å starte eget trykkeri.<ref>Maurits Aarflot: ''Sivert Aarflot og hans samtid'', s. 44ff</ref> I søknaden lister han i 13 punkt opp de håndskrevne verk han har i sitt private bibliotek, og som han ønsker å trykke. Dessuten gjør han det klart at han planlegger å gi ut «Et Ugeblad Kaldet: Landboebladet for Norge». Generalpostamtet anbefalte i mai 1808 portofritak for avisen i Norge og Danmark. 15. juli 1808 fikk Aarflot løyve til å begynne med trykkeridrift. Med hjelp fra en boktrykkersvenn fra [[Trondheim]] fikk Aarflot trykkeriet i gang i 1809. Dette var det første trykkeriet utenfor byene (Ålesund var ikke by på denne tiden).

Fra 1810 gav han ut ukeavisen ''[[Norsk Landboeblad]]'' på gården sin, Egset i Volda. Avisen ble trykket på hans selveide trykkeri. [[Aarflots prenteverk]], som senere ble navnet på trykkerivirksomheten, er fremdeles er i drift.

Det første nummeret av Norsk Landboeblad er datert 2. januar 1810, og den første årgangen kom som planlagt i 52 nummer. Utover i 1811 og enda mer 1812 fikk Aarflot store vansker med å skaffe papir, dermed ble det 29 nummer i 1811 og tolv nummer i 1812. De neste årgangene kom i 12 til 16 nummer. I 1816 kom bladet oftere, nr 19 kom i juni månad, men trykkeriet manglet papir og utgiveren ble syk og bladet gikk inn.

== Bibliografi ==
* ''Naturlige Aarsager til Fiskeriernes Til-og Fragang ved de Nordenfjeldske Kyster : et Forsøg fremlagt til mer Kyndiges Betænkning'' (I: Handels- og Industritidende (1804), s. 195-213)
* ''Hampens Dyrkning og Tilberedning : en kort Anviisning for nordenfieldske Landboer'' (København,1805)
* ''Kort Udsigt over Søndmørs Torskefiskerie, og Tanker i samme Anledning i Foraaret 1805'' (I: Handels- og Industritidende (1805), s. 171-204)
* ''Norsk  Jorddyrkers Almanak'' (København, 1805-1806)
* ''Efterretning om det svenske Kongehuus, og noget om Tilstanden i Sverrig før og efter sidste Krige med Frankrig, Rusland og Norge'' (Ekset, 1809)
* ''Hædrende Velkomst-Hilsing til den i Attaqven ved Berby den 12te September 1808 blæsserede, af sine Saar nogenledes restituerede, og i Oktober 1809 til sin Føde-Egn hiemkommen Grenadeer John Andersen Biørdal'' (Ekset, 1809)
* ''Om anvendte og anvendelige Fødemidler i Kornmangels Tid'' (Ekset, 1813)
* ''Billed-ABC-Bog for gode Børn'' (Ekset, 1815)
* ''Dyrerigets første Bog, eller Pattedyrenes Naturhistorie med 90 Afb. og 192 Beskrivelser'' (Ekset, 1815)
* ''Dyrerigets anden Bog, eller Fuglenes Naturhistorie med ca. 70 Afb., samt Beskrivelse over mer end 300 Fugle-Slags og Arter'' (Ekset, 1816)
* ''Aarflots Nye Regnebog for Bondebrug : ved Specie-Mynts-Beregninger blant flere Slags Penge-forhold. Første Hefte'' (Ekset, 1817)
* ''Runetrolldom og ringstav : frå etterleivde manuskript og prent'' (Volda, 1949) 

== Litteratur ==
* Øystein Sande: ''Sivert Aarflot : folkeopplysningsmannen på Ekset''. Volda: Høgskolen i Volda, 2009
* Jostein Fet: ''Eksetiana : Aarflots prenteverk 1809-1935 : bibliografi og kulturhistorie''. Oslo: Samlaget, 2006 
* Arne Apelseth: ''Sivert Aarflots lånebibliotek frå 1797'' (I: Bok og Bibliotek 65/1 (1998))
* Jorunn Aasen: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102908067 Et 200-årsminne : mannen bak det første biblioteket på landsbygda]. Valle: Setesdalsforlaget, 1997 
* Maurits Aarflot: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042104092 Sivert Aarflot og hans samtid]. Volda: Aarflots Prenteverks Forlag, 1951 
* Olav Riste og Sivert K. Aarflot: ''Sivert Aarflot : ein bolk sunnmørsk åndsliv'' (I: Syn og Segn 1927)

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan''.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Årflot, Sivert}}
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske omgangsskolelærere]]