Redigerer Sitting Bull

{{Infoboks biografi}}
'''Sitting Bull''' (egentlig '''Tȟatȟáŋka Íyotake''', ca. 1831–1890) var [[høvding]] og åndelig leder for det [[USA|nordamerikanske]] [[indianer|indianske]] folket [[hunkpapa-siouxer|hunkpapa-siouxe]]ne. Han var også en kjent høvding og [[medisinmann]] blant [[lakota]]-indianerne, en undergruppe av hunkpapa. Den 25. juni 1876 ledet han 3&nbsp;500 [[sioux]]- og [[Cheyenne (indianerstamme)|cheyennekrigere]] mot deler av [[USA]]s syvende kavaleri i [[slaget ved Little Bighorn]].

== Opptakt ==
Sitting Bull ble født i 1831 på den nordamerikanske prærien. Som ung var han kjent som en snarrådig og modig kriger, og etter hvert ble han leder for krigergruppen «Sterke hjerter». Han ble valgt til overhode for hunkpapafolket i begynnelsen av 1860-årene.{{tr}}

Han var stadig i sammenstøt med regjeringssoldater, men likevel var det som fredsstifter og megler han øvet innflytelse blant sine egne. Ikke lenge etter [[den amerikanske borgerkrigen]] ble han åndelig leder. Hvite innvandrere tok stadig mer av jorda som [[urfolk]]et levde, dyrket og jaktet på. Dette godtok ikke indianerne. De mente at jorda var deres siden de hadde kommet dit først og levde der. Etter en rekke sammenstøt, ledet av høvding [[Red Cloud]], kom det i stand forhandlinger mellom grupper av urbefolkningen og regjeringen. Det ble så  inngått en avtale som ble kalt [[Fort Laramie-traktaten]] i 1868. Den innebar at lakota, cheyenne og [[arapaho]] skulle få beholde et forholdsvis stort reservatområde i det vestlige [[Sør-Dakota]]. Dette reservatet inkluderte [[Black Hills]], et fjellområde som var hellig for indianerne.{{tr}}

== Slaget ved Little Bighorn ==
Avtalen ble ikke overholdt av regjeringen. På begynnelsen av 1870-tallet ble det oppdaget [[gull]] i [[Black Hills]], og regjeringen beordret lakotafolket til å forlate Black Hills på et par måneders varsel. Dette var i desember 1875. Dakotafolket gikk ikke med på å bli deportert midt på vinteren og nektet å etterkomme kravene. USAs myndigheter svarte med å sende inn tropper for å fordrive dem. Det lyktes dem ikke. Sommeren 1876 var Sitting Bull og et stort antall [[sioux]]-, cheyenne- og arapaho-indianere samlet ved Little Bighorn-elven i det som i dag er en del av [[Montana]], i det eneste vellykkede forsøket på en samlet motstand mot de hvite. Der ble de angrepet av generalløytnant [[George Armstrong Custer]] og hans soldater. Regjeringssoldatene ble utradert av indianerne. Da Custers nederlag ble kjent, førte det til et folkekrav fra de hvite om at indianerne måtte knuses en gang for alle.  Flere tropper ble sendt ut for å overvinne indianerne. Det endte med at Sitting Bull og stammen hans flyktet til [[Canada]].{{tr}}

== Ettertiden ==
I Canada ble de ikke forfulgt, men de var lite velkomne. De ble bedt om å holde seg i ro, og nabostammene i Canada var fiendtlige. Stammen hans flyttet gradvis tilbake til indianerreservatet i Sør-Dakota, og Sitting Bull vendte tilbake til USA i 1881 og overgav seg til myndighetene. Dette medførte at han måtte sitte i fengsel i to år før han ble gjenforent med folket sitt i 1883. I 1885 dro Sitting Bull på turné sammen med [[William F. Cody]] (Buffalo Bill) og en gruppe indianere. De viste fram sitt «ville vesten–show». Det ble sagt at han i dette showet ofte bannet på sitt eget språk, til stor begeistring og applaus fra tilhørerne. I 1887 dro han tilbake til folket sitt før han i 1889 dro til [[Washington]] for å forhandle om bedre betingelser for salg av indiansk jord til regjeringen. Selv var Sitting Bull ikke enig i jordsalget, men å selge var hva folket hans ville.{{tr}}

== Sitting Bulls død ==
I 1890 nådde [[Northern Paiute|paiute]]-profeten Wowokas «[[åndedans]]» indianerreservatene i Sør-Dakota. Åndedansen var en religiøs bevegelse, som skal ha forkynt at det var mulig å returnere til en verden uten hvite ved å danse åndedansen. Dette oppfattet den amerikanske regjeringen som en trussel. Åndedans ble forbudt,men den fortsatte i hemmelighet på bortgjemte steder utenfor reservatene. En tropp soldater ble sendt ut for å drive ansamlinger av åndedansere tilbake til  reservatene. Åndedansernes hester ble drept for å hindre framtidig unnasniking, og indianerne ble drevet «hjem» til fots. Sitting Bull var selv skeptisk til åndedansen og advarte om at de hvite kunne slå tilbake. Men de hvite myndighetene hadde selv sørget for at han ikke lenger skulle ha noen myndighet over indianerne. For å splitte indianerne og hindre at de skulle bli noen samlet kraft, hadde indianerne blitt introdusert for slagordet «Du er din egen høvding». Likevel ble han mistenkt for å ha en medvirkning i åndedansbevegelsen, som de hvite så på som forberedelsen til et indianeropprør. Myndighetene sendte ut reservatets indianske politimenn for å arrestere Sitting Bull i hans hjem. Under arrestasjonen ble det en sammenstimling av opprørte indianere, som fortsatt så på Sitting Bull som en respektert mann, og i tumultene som oppsto ble Sitting Bull skutt og drept av en av politimennene den 15. desember 1890.{{tr}}

== Arv ==
[[Fil:Tatanka Lyotake.jpg|thumb|right|Sitting Bull, 1882]]
Som følge av Sitting Bulls død ble hans hytte ved Grand River flyttet til [[Chicago]] for å bli utstilt ved [[World's Columbian Exposition|Verdensutstillingen i Chicago 1893]]. Indianere opptrådte med tradisjonelle danser ved utstillingen.<ref>Barker (1994), s. 165.</ref>

Sitting Bull ble emne i eller figurerte i en rekke spillefilmer fra [[Hollywood]] og dokumentarfilmer. En del av disse er:

* ''Sitting Bull: The Hostile Sioux Indian Chief'' (1914)
* ''Sitting Bull at the Spirit Lake Massacre'' (1927)
* ''[[Annie Get Your Gun (film)|Annie Get Your Gun]]'' (1950)
* [[Sitting Bull (film)|''Sitting Bull'']] (1954)
* ''[[Buffalo Bill and the Indians, or Sitting Bull's History Lesson]]'' (1976)
* ''[[Into the West (TV-serie)|Into the West]]'', TV-serie (2005)
* [[Bury My Heart at Wounded Knee (film)|''Bury My Heart at Wounded Knee'']] (2007)
* ''Sitting Bull: A Stone in My Heart'', dokumenter (2008) <ref>[http://www.lillimar.com/Site/SITTING_BULL__A_STONE_IN_MY_HEART_DOCUMENTARY_FILM_AND_DVD_ON_LAKOTA_AMERICAN_INDIAN_CHIEF.html Sitting Bull: A Stone in my Heart] {{Wayback|url=http://www.lillimar.com/Site/SITTING_BULL__A_STONE_IN_MY_HEART_DOCUMENTARY_FILM_AND_DVD_ON_LAKOTA_AMERICAN_INDIAN_CHIEF.html |date=20131109122051 }}, Lillimar Pictures</ref>

Etter hver som tiden gikk, ble Sitting Bull et symbol og en arketyp på innfødte amerikaneres motstandsbevegelse foruten også å bli en figur som ble feiret av hans tidligere motstandere:

* Den 14. september 1989 utga [[United States Postal Service|USAs posttjeneste]] en seire med frimerker på 28¢ innenfor temaet "Great Americans" som blant annet hadde Sitting Bull.<ref>United States Postal Service, [http://www.usps.com/postalhistory/_rtf/AmerInd.rtf Postal Service Listing of American Indian Stamps]   {{Wayback|url=http://www.usps.com/postalhistory/_rtf/AmerInd.rtf |date=20080905050223 }} (RTF).</ref>
* Den 6. mars 1996 ble Standing Rock College omdøpt til [[Sitting Bull College]] i hans ære. Sitting Bull College fungerer som en læreanstalt for høyere utdannelse ved Sitting Bulls hjem ved Standing Rock i North Dakota og South Dakota.
* Den amerikanske historikeren [[Gary Clayton Anderson]] fra [[University of Oklahoma|Universitetet i Oklahoma]] utga ''Sitting Bull and the Paradox of Lakota Nationhood'', en revisjonistisk undersøkelse av Lakotas medisinmann. Anderson framhevet at Little Big Horn var ikke så mye et bomskudd av Custer, men i lys av tidligere suksess for Lakotanasjonen og prestasjonene til Sitting Bull selv.<ref>{{Cite book |url=http://www.indiaplaza.in/sitting-bull-paradox-of-lakota-nationhood-anderson-gary-clayton/books/9780321421920.htm |title=Sitting Bull and the Paradox of Lakota Nationhood |publisher=[[Prentice Hall]], ISBN 978-0-321-42192-0 |accessdate= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170630182107/http://www.indiaplaza.in/sitting-bull-paradox-of-lakota-nationhood-anderson-gary-clayton/books/9780321421920.htm |archivedate=2017-06-30 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-10-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170630182107/http://www.indiaplaza.in/sitting-bull-paradox-of-lakota-nationhood-anderson-gary-clayton/books/9780321421920.htm |arkivdato=2017-06-30 |url-status=død }}</ref>
* [[Legoland Billund]], den første [[Legoland]]parken, inneholdt en [[Lego]]skultpur av Sitting Bull, den største skulpturen i parken.
* Sitting Bull er fremmet som leder av indianerne i videospillet ''[[Civilization IV]]''.<ref>{{Citation|title=Sid Meier's Civilization IV |publisher=IGN Entertainment |url= http://pc.ign.com/articles/654/654463p1.html}}.</ref>
* Sitting Bull er fremmet som en av 13 store amerikanere i president [[Barack Obama]]s barnebok ''Of Thee I Sing: A Letter to My Daughters''.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/news/article-1330188/Barack-Obama-names-Sitting-Bull-inspirational-American-new-childrens-book.html James White. Barack Obama names Sitting Bull as inspirational American in new children's book].</ref>
* I august 2010 annonserte en forskningsgruppe, ledet av Eske Willerslev, en ekspert på DNA fra oldtiden fra Universitetet i København, deres plan om å sekvensere genomet til Sitting Bull ved å benytte hårstrå som ble skaffet fra hans levetid. Det skal gjøres med tillatelse fra hans etterkommere.<ref>[http://www.sciencenews.org/view/generic/id/62315/title/Genome_of_a_chief Genome of a chief, Science News], nettutgave: 17. august 2010.</ref>

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ledere blant urfolk i USA]]
[[Kategori:Personer fra Sør-Dakota]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]