Redigerer Siste natt med gjengen

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Siste natt med gjengen
| originaltittel = American Graffiti
| nasjonalitet = [[USA]]
| språk = Engelsk
| sjanger = Dramakomedie
| regi = [[George Lucas]]
| produsent = [[Francis Ford Coppola]]<br />[[Gary Kurtz]]
| manus = George Lucas<br />[[Gloria Katz]]<br />[[Willard Huyck]]
| hovedroller = [[Richard Dreyfuss]]<br />[[Ron Howard]]<br />[[Paul Le Mat]]<br />[[Charles Martin Smith]]<br />[[Cindy Williams]]<br />[[Candy Clark]]<br />[[Mackenzie Phillips]]<br />[[Harrison Ford]]<br />[[Bo Hopkins]]
| foto = [[Jan D'Alquen]]<br />[[Ron Eveslage]]<br />[[Haskell Wexler]]
| klipp = [[Verna Fields]]<br />[[Marcia Lucas]]
| filmselskap = [[Lucasfilm]]<br />[[The Coppola Company]]<br />[[Universal Pictures]]
| utgivelsesår = 1973
| premierer = 11. august 1973 (USA)<br />11. oktober 1973 (Norge)
| lengde = 2 t. 50
| lengde2 = 112 min (nyutgivelse 1978)
| aldersgrense = 16(1973)<br />11 (2004)<ref>http://www.lovefilm.no/film/306312-Siste+natt+med+gjengen.do {{Wayback|url=http://www.lovefilm.no/film/306312-Siste%2Bnatt%2Bmed%2Bgjengen.do |date=20160305091350 }}</ref>
}}
'''''Siste natt med gjengen''''' (originaltittel: ''American Graffiti'') er en amerikansk dramakomedie og ungdomsfilm fra [[Filmåret 1973|1973]] regissert av [[George Lucas]]. Handlingen er lagt til i en amerikansk småby i 1962 og skildrer av en kameratflokks siste natt sammen etter at de er ferdige med [[High School]]. Filmen er langt på vei et nostaligisk tilbakeblikk. Hovedrollene spilles av [[Richard Dreyfuss]] og [[Ron Howard]], mens andre sentrale roller spilles av [[Paul Le Mat]], [[Charles Martin Smith]], [[Bo Hopkins]], [[Cindy Williams]], [[Candy Clark]], [[Mackenzie Phillips]] og [[Harrison Ford]].  Store deler av manuskriptet var basert på George Lucas' egne erindringer fra tenårene i [[Modesto]] i [[California]]. En av filmens produsenter var [[Francis Ford Coppola]].

Filmen ble [[Oscar]]-nominert i fem kategorier, blant annet for «beste film». Den vant to [[Golden Globes]], blant annet for beste film, og ble nominert i ytterligere to kategorier.

Filmen ble i 1979 etterfulgt av den mindre suksessfulle ''More American Graffiti''.

== Handling ==
Filmen er et nostalgisk tilbakeblikk til det tidlige 1960-tallet. Handlingen er lagt til en amerikansk småby, før [[John F. Kennedy|drapet på president Kennedy]], før [[Vietnamkrigen]] og før [[det store ungdomsopprøret]].

Handlingen følger flere high school-elever med Steve (Ron Howard) og Curt (Richard Dreyfuss) som hovedkarakterer. High School er offisielt ferdig, og flere av ungdommene gjør seg klar for å reise av gårde til blant annet universitetstudier neste dag. Siste natten i den lille amerikanske småbyen skal feires med brask og bram. Samtidig så er det mer enn en person som sliter med kvaler og tvil. Stemningen er merkelig og urolig, spesielt for de to som skal reise bort, men også for de to som de skal reise i fra, og alle har de sine tanker og problemer å stri med. Curt er ikke så sikker på om han egentlig vil begynne på college selv om hele hans High School-tilværelse har vært rettet mot nettopp det, Steve har en kjæreste som han skal reise ifra og foreslår at de «eksperimenterer med elskere» på hver sin kant (hun er ikke enig), Terry og John som blir igjen er typiske gjensittere. Terry vil aldri kunne komme inn på college og må finne seg noe å gjøre i hjembyen, og John som er noen år eldre har den raskeste bilen i byen og trives egentlig med det. Den trygge tilværelsen, som de alle har hatt i ganske mange år, er ved veis ende. Nye utfordringer står i kø, og det er slettes ikke sikkert at alle er klar for å ta det neste steget. Dette være seg å reise av gårde eller å bli igjen i byen.

I løpet av natten skjer det en rekke mer eller mindre trivielle hendelser, blant annet så brygger det opp til et siste bilkappløp mellom den lokale mekanikerhelten Milner (Paul Le Mat) og den eplekjekke Bob Falfa (Harrison Ford). Et annet sted i byen strir Curt med sin tvil om han virkelig vil flytte for å begynne på universitetet. Han fortrenger virkeligheten og starter en intens jakt på en jente han har fått øye på i en hvit T-Bird. Jakten fører til at han drevet inn i en kriminell gjeng, som han hjelper med tyveri fra spilleautomater og annet hærverk.

All musikken presenteres via de mange bilradioene, og det er den mystiske [[Wolfman Jack]] som står for platepratingen.

== Om filmen ==
Originaltittelen «''American Graffiti''» antyder noe sted- og særegent. «Amerikanske inskripsjoner» eller bilder: Mel's Drive-In, møte- og sjekkestedet med sine lysstoffrør og servitriser på rulleskøyter. Storgata, bruktbilene, klærne, språket og popmusikken i alle høyttalere på heldøgn.

Filmen ble innspilt i løpet av 29 dager på et minimalt budsjett.

Det har blitt antatt at filmens suksess gav Lucas finanser nok til å gjennomføre sitt drømmeprosjekt, ''[[Star Wars Episode IV: Et nytt håp|Star Wars]]''.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://cinerama.no/anmeldelse/85487987/american-graffiti|tittel=Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Siste natt med gjengen [Collector's Edition] (1973) - anmeldelse|besøksdato=2019-03-12|dato=2016-03-24|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160324212003/http://cinerama.no/anmeldelse/85487987/american-graffiti|url-status=unfit}}</ref>

=== Stil og miljøskildring ===
[[Elvis]] (hårsveisen) og [[James Dean]] er blant formgiverne i filmen. [[The Beach Boys]], [[Buddy Holly]], [[Fats Domino]] og andre av datidas rockestørrelser strømmer ut fra radiofantomet Wolfmans preprogrammerte telefonsvarerprogrammer. Filmens stil har blitt beskrevet som en liksom-dokumentarisme med «uskjønn» lyssetting, grelle farger og ru, kornete billedflater.

I «sosiologisk» forstand tilhører filmens tenåringer den amerikanske ungdomsgenerasjonen som kom etter [[Joseph McCarthy|McCarthy-tida]] og før Vietnam for alvor ble et politisk-militært mareritt og en moralsk skjensel. En optimisme fantes, presidenten het ennå Kennedy. Seinere i tiåret eksploderte det i gettoene og på universitetsområdene.

=== Anmelderne og publikum ===
Filmen ble svært godt mottatt av anmelderne og har oppnådd hele 95 % på [[Rotten Tomatoes]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=American Graffiti (certified fresh)|publikasjon=Rotten Tomatoes|url=https://www.rottentomatoes.com/m/american_graffiti|dato=|språk=en|besøksdato=2017-06-03|sitat=}}</ref> Den amerikanske filmanmelderen [[Roger Ebert]] gav den «full pott»,<ref>{{Kilde www |url=http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19730811/REVIEWS/301010301/1023 |tittel=Roger Ebert |besøksdato=2009-10-27 |arkiv-dato=2010-10-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101024020657/http://rogerebert.suntimes.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/19730811/REVIEWS/301010301/1023 |url-status=yes }}</ref> mens [[Leonard Maltin]] gav den 3,5 av 4 stjerner.

''[[VG]]s'' anmelder gav den terning tre,<ref>[http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161981091815ZKzF3Tc74f4EYbHS1bcgQG10020101191d&x=a9258f8ab51c6a67e8ed1acb3aecefc2 VG - VGs filmbarometer (18.9.1981)]</ref> mens ''[[Dagbladet]]s'' anmelder gav den terning fem. ''CINERAMAs'' anmelder gav den terning fem og skrev følgende kommentar: «''For oss som tilhører en annen generasjon enn de som var ungdom på slutten av 50 og begynnelsen av 60-tallet, så gir denne filmen antakeligvis et flott innblikk i hvordan livet faktisk fortonet seg for ungdom på den tiden. Det slår meg at det var en uskyldig tid, med mye positivitet. Det var gode tider i USA; rockemusikken, biler og moter har vel muligens aldri vært kulere enn på den tiden. Folks blikk var i aller høyeste grad rettet fremover og det var spennende ting i vente''».<ref name=":0" />

Den har innbrakt 115 millioner dollar på amerikanske kinoer, hvorav 21 millioner i 1974 alene.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0069704/business IMDb business]</ref>

=== Priser og nominasjoner ===
Den ble tildelt to [[Golden Globes]], i kategoriene beste film (musikal/komedie) og beste mannlige nykommer. Den ble nominert i ytterligere to kategorier. Det bør også nevnes at den ble nominert til fem [[Oscar]]-priser (blant annet beste film og beste regi). Det kan ellers nevnes at filmen vant en KCFCC Award, en Bronze Leopard ved Locarno International Film Festival, en NSFC Award og en NYFCC Award. Den ble nominert til en [[Writers Guild of America]].<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0069704/awards IMDb awards]</ref>

''Siste natt med gjengen'' ble i 1995 funnet betydningsfull nok av USAs [[Library of Congress]] til å bli bevart i [[National Film Registry]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/programs/national-film-preservation-board/film-registry/complete-national-film-registry-listing/|tittel=Complete National Film Registry Listing {{!}} Film Registry {{!}} National Film Preservation Board {{!}} Programs at the Library of Congress {{!}} Library of Congress|besøksdato=2019-03-12|verk=Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA}}</ref>

== I rollene ==
* [[Richard Dreyfuss]] – Curt Henderson 
* [[Ron Howard]] – Steve Bolander
* [[Paul Le Mat]] – John Milner 
* [[Charles Martin Smith]] – Terry "The Toad" Fields 
* [[Cindy Williams]] – Laurie Henderson
* [[Candy Clark]] – Debbie "Deb" Dunham
* [[Mackenzie Phillips]] – Carol
* [[Harrison Ford]] – Bob Falfa
* [[Bo Hopkins]] – Joe Young
* [[Wolfman Jack]] – Disc Jockey
* [[Kathleen Quinlan]] – Peg
* [[Manuel Padilla jr.]] – Carlos
* [[Beau Gentry]] – Ants
* [[Jim Bohan]] – Officer Holstein
* [[Jana Bellan]] – Budda
* [[Flash Cadillac & the Continental Kids]] – Herbie and the Heartbeats
* [[Suzanne Somers]] – Blonde in T-Bird
* [[Deby Celiz]] – Wendy
* [[Lynne Marie Stewart]] – Bobbie Tucker

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dramakomedier fra USA]]
[[Kategori:Ungdomsfilmer fra USA]]
[[Kategori:Lucasfilm]]
[[Kategori:Filmer fra 1973]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer bevart i USAs nasjonale filmregister]]
[[Kategori:Golden Globe for beste musikal eller komedie]]