Redigerer Sirius

{{Omdirigering|Sirius B|annen bruk|Sirius B (andre betydninger)|annen bruk av Sirius|Sirius (andre betydninger)}}
{{Stjerneinfo|Sirius}}
'''Sirius''' eller '''hundestjernen''' ([[Bayer-betegnelse|bayerbetegnelse]] ''[[alfa]] [[Store hund|Canis majoris]]'' – ''α CMa'') er den lyseste [[stjerne]]n på nattehimmelen. Den har en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på -1,47 og lyser med det nesten dobbelt så sterkt på nattehimmelen som den neste stjernen, [[Canopus]]. Navnet «Sirius» er avledet fra det [[gammelgresk]]e {{Språk|gr|Σείριος}}, latinisert til ''Seirios'' («glødende» eller «tenneren»). Det våre øyne oppfatter som en enkelt stjerne, er faktisk et [[dobbeltstjerne]]system som består av en hvit [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] av [[spektralklasse|spektraltype]] A1V, kalt ''Sirius&nbsp;A'', og en svak [[hvit dverg]] av spektraltype DA2, kalt ''Sirius&nbsp;B''. Avstanden mellom disse to varierer mellom 8,1 og 31,5&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]].{{Sfn|Schaaf|2008|s=94}}

Sirius fremstår som lyssterk både på grunn av sin egen [[luminositet]] og nærheten til [[jorden]]. Avstanden til Sirius er 2,6&nbsp;[[parsec]] (8,6&nbsp;[[lysår]]), fastslått av [[Hipparcos]]-satellitten,{{Sfn|van Leeuwen|2007|s=653–664}}{{Sfn|Peryman|Lindegren|Kovalevsky|1997|s=L49–L52}}{{Sfn|Perryman|2010}} og den er en av jordens nærmeste naboer. For observatører på den nordlige halvkulen ligger den mellom 30 og 73&nbsp;graders bredde (inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika), og er den nærmeste stjernen (etter [[solen]]) som kan observeres med det [[blotte øye]]. Sirius beveger seg gradvis nærmere [[solsystemet]], og i løpet av de neste {{Formatnum:60000}}&nbsp;årene vil lysstyrken gradvis øke. Etter den tid vil avstanden begynne å øke, men stjernen vil fortsette å være den lyseste stjernen sett fra jorden i den neste {{Formatnum:210000}}&nbsp;årene.{{Efn|name=Telescope}}

Sirius A er omtrent dobbelt så massiv som solen og har en [[Absolutt størrelsesklasse|absolutt synlig størrelsesklasse]] på 1,42.{{Efn|name=Magnitude}} Samtidig er den 25&nbsp;ganger så lyssterk som solen,{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}} men har en betydelig lavere luminositet enn andre lyssterke stjerner som Canopus eller [[Rigel]]. Dobbeltstjernesystemet antas å være mellom 200 og 300&nbsp;millioner år gammelt,{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}} og at det opprinnelig bestod av to lyssterke, blåaktige stjerner. Den mest massive av disse, Sirius B, forbrant alt av sitt drivstoff og ble en [[rød kjempe]] før de ytterste lagene ble kastet ut og stjernen kollapset til sin nåværende tilstand som en hvit dverg. Det antas at dette skjedde for ca. 120&nbsp;millioner år siden.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}}

Sirius er på folkemunne kalt «hundestjernen», noe som gjenspeiler prominensen i [[stjernebilde]]t [[Store hund]].{{Sfn|Hinckley|1899|s=117–125}} Stjernens [[Heliakisk oppgang|heliakiske oppgang]] markerte oversvømmelsen av [[Nilen]] i [[oldtidens Egypt]] og for [[antikkens Hellas]] markerte det [[hundedagene]] om sommeren. For polynesierne markerte det vinter og var en viktig stjerne for navigasjon i [[Stillehavet]].

== Observasjonshistorie ==
{| style="float: left; margin: 5px; border: 1px solid black;"
|- style="text-align:center;"
|
<hiero>X1:N14-M44</hiero>
[[Hieroglyf]] av<br />Sirius/Sopdet
|}
Sirius, som i oldtidens Egypt var kjent som ''[[Sopdet]]'' ({{Språk|el|''Σῶθις''|lenke}}, ''Sothis''{{Efn|name=Sothis}}), er nedtegnet i de tidligste [[astronomi]]ske registreringene. Under æraen til [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]] baserte egypterne sine [[Egyptisk kalender|kalendre]] etter Sirius' [[Heliakisk oppgang|heliakiske oppgang]], nemlig dagen den blir synlig like før soloppgang etter at den har forflyttet seg langt nok unna solens blendende lys. Dette skjedde like før den årlige oversvømmingen av [[Nilen]] og [[sommersolverv]],{{Sfn|Wendorf|2001|s=500}} og etter  70&nbsp;dagers fravær på himmelen.{{Sfn|Holberg|2007|s=4–5}} [[Hieroglyf]]en for Sothis er en stjerne og et triangel. Sothis ble identifisert med den store gudinnen [[Isis]], som dannet en del av triade sammen med mannen [[Osiris]] og sønnen [[Horus]], mens perioden på 70&nbsp;dager symboliserte Isis' og Osiris' passering gjennom ''[[duat]]'' – det egyptiske dødsriket.{{Sfn|Holberg|2007|s=4–5}}

Antikkens grekere observerte at Sirius' utseende varslet varme og tørre somre, og de fryktet at det ville forårsake at planeter visnet, at mennene ble svekket og at kvinnene ble opphisset.{{Sfn|Holberg|2007|s=19}} På grunn av lysstyrken ble Sirius observert å [[Scintillasjon|blinke]] mer i de urolige værforholdene tidlig på våren. For greske observatører betydde dette visse utstrålinger som forårsaket den onde innflytelsen. Alle som ble utsatt for effektene av stjernen ble sagt å være ''astroboletos'' ({{Språk|el|''ἀστροβόλητος''}}) eller «star-struck». I litteraturen ble stjernen beskrevet som «brennende» eller «flammende».{{Sfn|Holberg|2007|s=16–17}} Årstiden som fulgte stjernens fremtreden ble kjent som sommerens hundedager.{{Sfn|Holberg|2007|s=16–17}}

Innbyggerne på øya [[Kea]] i [[Egeerhavet]] ga offergaver til Sirius og [[Zevs]] for å bringe kjølende bris, og de avventet gjenoppstandelsen av stjernen om sommeren. Hvis det var klarvær når den steg, var det et varsel om lykke og gode tider, men hvis det var tåkete, var det et varsel om pest og dårlige tider. Mynter fra det tredje århundre f.Kr. som er funnet på øya viser hunder eller stjerner med stråler som fremhever Sirius' viktighet.{{Sfn|Holberg|2007|s=20}} Romerne feiret den heliakaliske oppstigningen til Sirius rundt 25. april ved å ofre en hund sammen med røkelse, vin og en sau til gudinnen Robigo slik at stjernens utstrålinger ikke skulle forårsake rustsopp på årets kornavlinger.{{Sfn|Ovid, ''Fasti''|loc=linje 901–942}}

[[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] av [[Alexandria]] kartla stjernene bøkene VII og VIII i sitt verk ''[[Almagest]]'' hvor han brukte Sirius som beliggenhet for verdenens sentrale meridian. Han markerte den som en av seks rødfargete stjerner (se seksjonen [[#Rød kontrovers|rød kontrovers]] under). De andre fem stjernene er av klasse M og K, slik som [[Arcturus]] og [[Betelgeuse]].{{Sfn|Holberg|2007|s=32}}

Lyse stjerner var viktige for oldtidens polynesiere for å kunne navigere mellom de mange øyene og atollene i Stillehavet. Når de var lave på himmelen fungerte de som stjernekompass til hjelp for sjømennene med å fastsette kursen mot bestemte destinasjoner. De fungerte også som breddemarkører; deklinasjonen til Sirius stemmer overens med breddegraden til øygruppen [[Fiji]] på 17°S og passerer dermed direkte over øyene hver natt.{{Sfn|Holberg|2007|s=25}} Sirius var kroppen til et stjernebilde som så ut som en «stor fugl», kalt ''Manu'', med [[Canopus]] som den sørlige vingespissen og [[Procyon]] som den nordlige. Dette stjernebildet delte den polynesiske nattehimmelen i to halvkuler.{{Sfn|Holberg|2007|s=25–26}}

Akkurat som Sirius' fremkomst på morgenhimmelen markerte sommer i Hellas, markerte det det kjølige utbruddet av vinter for [[Maorier|maoriene]], hvis navn ''Takurua'' beskrev både stjernen og årstiden. Kulmineringen ved [[vintersolverv]] ble markert ved feiring på [[Hawaii]], hvor den var kjent som ''Ka'ulua'', «himmelens dronning». En rekke andre polynesiske navn har blitt nedtegnet, deriblant ''Tau-ua'' på [[Marquesasøyene]], ''Rehua'' på [[New Zealand]] ''Aa'' og ''Hoku-Kauopae'' på Hawaii,{{Sfn|Holberg|2007|s=26}} og ''Ta'urua-fau-papa'' («høytider for opprinnelige storhøvdinger») og ''Ta'urua-e-hiti-i-te-tara-te-feiai'' («høytider som stiger med bønner og religiøse seremonier») på [[Tahiti]].{{Sfn|Henry|1907|s=101–104}}

Det innfødte boorongfolket på det nordvestlige Victoria kalte Sirius for ''Warepil''.{{Sfn|Hamacher|Duane|Frew|2010|s=220–234}}

=== Kinematikk ===
I 1718 oppdaget [[Edmond Halley]] [[egenbevegelse]]n til de hittil antatt «faste» stjernene{{Sfn|Aitken|1942|s=103–112}} etter å ha sammenlignet moderne [[astrometri]]ske målinger med de angitt i Ptolemaios' ''Almagest''. Det ble oppdaget at de lyse stjernene [[Aldebaran]], [[Arcturus]] og Sirius hadde flyttet seg betydelig, sistnevnte med 30&nbsp;[[bueminutt]]er (ca. tilsvarende diameteren til [[månen]]) sørover i løpet av {{Formatnum:1800}}&nbsp;år.{{Sfn|Holberg|2007|s=41–42}}

I 1868 ble Sirius den første stjernen som fikk hastigheten målt. [[William Huggins]] undersøkte spektrum av denne stjernen da han observerte en merkbar [[rødforskyvning]]. Han konkluderte med at Sirius beveget seg bort fra solsystemet med ca. 40&nbsp;km/s.{{Sfn|Daintith|Mitchell|Tootill|Gjertsen|2010|s=442}}{{Sfn|Huggins|1868|s=529–564}} Sammenlignet med dagens verdier på -7,6&nbsp;km/s,{{Sfn|SIMBAD, ''Sirius A''}} var dette både en overvurdering og feil retning; minustegnet betyr at den forflytter seg mot solen. Imidlertid er denne målingen kjent for introduksjonen av studiet av [[radialhastighet]]er for himmellegemer.

=== Oppdagelsen av en ledsager ===
[[Fil:Celestia Sirius.jpg|mini|Et simulert bilde av Sirius A og B ved bruk av [[Celestia]].]]
Basert på endringer i egenbevegelsen til Sirius beregnet den tyske astronomen [[Friedrich Wilhelm Bessel|Friedrich Bessel]] i 1844 at den måtte ha en ukjent ledsager.{{Sfn|Bessel|1844|s=136–141}} Nesten to tiår senere, 31. januar 1862, gjorde den amerikanske astronomen og teleskopmakeren [[Alvan Graham Clark]] den første observasjonen av den svake ledsageren som nå kalles Sirius&nbsp;B, eller mer kjærlig «valpen».{{Sfn|Flammarion|1877|s=186–189}} Dette skjedde under testingen av 18&nbsp;tommers teleskop for [[Dearborn Observatory]], som da var den største refraktorteleskoplinsen på den tiden og det største teleskopet i USA.{{Sfn|Craig et al}}

Den synlige stjernen blir noen ganger i dag omtalt som Sirius A. Siden 1894 har det blitt observert noen tilsynelatende uregelmessigheter i banene til Sirius-systemet, noe som antyder en tredje og svært liten ledsager. Dette har dog aldri blitt endelig bekreftet. Den beste tilpasningen til dataene indikerer en seksårig bane rundt Sirius A og en masse på bare 0,06&nbsp;[[solmasse]]r. Denne stjernen ville vært fem til ti størrelsesklasser svakere enn den hvite dvergen Sirius&nbsp;B, noe som ville forklart vanskeligheten med å observere den.{{Sfn|Benest|Duvent|1995|s=621–628}} Observasjoner publisert i 2008 var ikke i stand til å oppdage hverken en tredje [[stjerne]] eller en [[planet]]. En tilsynelatende «tredje stjerne» som ble observert på 1920-tallet er nå blitt bekreftet å være et bakgrunnsobjekt.{{Sfn|Bonnet-Bidaud|Pantin|2008|s=651–655}}

[[Walter Syrney Adams]] brukte i 1915 en 60&nbsp;tommer (1,5&nbsp;m) stor reflektor ved [[Mount Wilson Observatory]] for å observere [[Frekvensspekter|spektrum]] av Sirius&nbsp;B. Han fastslo at den var en svak, hvitaktig stjerne.{{Sfn|Adams|1915|s=236–237}} Dette førte til at astronomer konkluderte med at den var en hvit dverg, den andre i historien til å bli oppdaget.{{Sfn|Holberg|2005|s=1503}} Diameteren tl Sirius&nbsp;A ble først målt av [[Robert Hanbury Brown]] og  [[Richard Q. Twiss]] i 1959 ved [[Jodrell Bank Observatory|Jodrell Bank]] ved bruk av et [[intensitetsinterferometer]] for stjerner.{{Sfn|Brown|Twiss|1958|s=222–237}} I 2005 ble det ved bruk av [[Hubble-teleskopet]] fastslått at Sirius&nbsp;B har en diameter nesten som [[jorden]], {{Formatnum:12000}}&nbsp;km, og en masse som tilsvarer 98 % av [[solen]]s.{{Sfn|Brown|Weaver|2005}}{{Sfn|McGourty|2005}}{{Sfn|Bond|2005}}{{Sfn|Barstow|Bond|Holberg|Burleigh|2005|s=1134–1142}}

=== Rød kontrovers ===
Rundt 150&nbsp;e.Kr. beskrev den greske astronomen [[Klaudios Ptolemaios]] Sirius som rødaktig, sammen med de fem andre stjernene [[Betelgeuse]], [[Antares]], [[Aldebaran]], [[Arcturus]] og [[Pollux]] som alle er tydelig oransje eller rødaktige.{{Sfn|Holberg|2007|s=157}} Dette avviket ble først nevnt av [[Amatørastronomi|amatørastronomen]] Thomas Barker, meteorologen for [[Lyndon (Rutland)|Lyndon Hall]] i [[Rutland]], som forberedte og holdt en tale under et møte i [[Royal Society]] i London i 1760.{{Sfn|Ceragioli|1995|s=187–226}} Det faktum at andre stjerner endret seg i lysstyrke ga tilslutning til idéen om at noen kunne endre farge også. [[John Herschel]] bemerket dette i 1839, muligens påvirket av å ha sett [[Eta Carinae]] to år tidligere.{{Sfn|Holberg|2007|s=158}}

[[Thomas Jefferson Jackson See]] gjenopptok diskusjonen om røde Sirius med publiseringen av flere artikler i 1892, og med en oppsummering i 1926.{{Sfn|Holberg|2007|s=161}} Han siterte ikke bare Ptolemaios, men også poeten [[Aratos]], taleren [[Marcus Tullius Cicero|Cicero]] og general [[Germanicus]] når det gjaldt farge på stjernen. Han erkjente imidlertid at ingen av de tre siste forfatterne var astronomer, de siste to hadde bare oversatt Aratos' dikt ''Phaenomena''.{{Sfn|Holberg|2007|s=162}} [[Seneca den yngre|Seneca]] hadde også beskrevet Sirius som dypere rød i fargen enn [[Mars (planet)|Mars]].{{Sfn|Whittet|1999|s=355–359}} Det var imidlertid ikke alle av oldtidens observatører som så Sirius som rød; Poeten [[Marcus Manilius]] beskrev den som «havblå», og det samme gjorde [[Avienus]].{{Sfn|Holberg|2007|s=163}} Den er standardstjernen for fargen hvit i det gamle [[Kina]], og flere nedtegnelser fra det andre århundre f.Kr. og frem til det syvende århundre e.Kr. beskriver alle Sirius som hvit i fargetonen.{{Sfn|Jiang|1992}}{{Sfn|Jiang|1993|s=223–228}}

I 1985 publiserte de tyske astronomene Wolfhard Schlosser og Werner Bergmann en redegjørelse for det [[Lombardia|lombardiske]] manuskriptet fra det 8. århundre, som inneholder ''De cursu stellarum ratio'' av [[Gregorius av Tours]]. Den [[latin]]ske teksten lærte lesere hvordan de kunne fastsette tidspunktene for aftenbønner etter stjernenes posisjoner, og Sirius blir beskrevet i teksten som ''rubeola'' – «rødaktig». Forfatterne foreslo at dette var ytterligere bevis for at Sirius&nbsp;B hadde vært en rød kjempe på den tiden.{{Sfn|Schlosser|Bergmann|1985|s=45–46}} De eldre lærde svarte imidlertid at Gregorius sannsynligvis hadde henvist til Arcturus i stedet.{{Sfn|McCluskey|1987|s=87}}{{Sfn|van Gent|1987|s=87–89}}

Sannsynligheten for at [[stjerneutvikling]]en til enten Sirius&nbsp;A eller Sirius&nbsp;B kunne forårsake dette avviket har blitt avvist av astronomer på grunnlag av tidsskalaen på tusener av år er for kort tid og at det ikke finnes noen tegn til tåke i systemet, noe som ville vært forventet hvis en slik endring hadde funnet sted.{{Sfn|Whittet|1999|s=355–359}} En vekselvirkning med en tredje stjerne, som til dags dato er uoppdaget, har også blitt foreslått som en mulighet for et rødt utseende.{{Sfn|Kuchner|Brown|2000|s=827–832}} Alternative forklaringer er enten at beskrivelsen som rød er en poetisk metafor for dårlig hell, eller at den dramatiske [[scintillasjon]]en til stjernen da den ble observert stigende etterlot observatøren med et inntrykk av at den var rød. For det blotte øye kan den ofte synes å blafre med rød, hvit og blå fargetoner når den er nær horisonten.{{Sfn|Whittet|1999|s=355–359}}

== Synlighet ==
[[Fil:Sirius A and B Hubble photo.jpg|mini|left|Sirius A og B fotografert av [[Hubble-teleskopet]]. Sirius B er den lyse prikken ned til venstre.{{Sfn|''Hubble News Desk''|2005}} Diffraksjonstoppene og de konsentriske ringene er instrumenteffekter.]]
Med en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] -1,47 er Sirius den mest lyssterke stjernen på nattehimmelen, nesten dobbelt så lyssterk som den neste, [[Canopus]].{{Sfn|Holberg|2007|s=xi}} Den er imidlertid ikke så lyssterk på nattehimmelen som [[månen]], [[Venus]] eller [[Jupiter]]. Ved enkelte tilfeller er også [[Merkur]] og [[Mars (planet)|Mars]] lysere enn Sirius.{{Sfn|Espenak|2001}} Sirius kan ses fra omtrent alle bebodde regioner på jordens overflate, kun de nord for 73° er uten mulighet til å se den. Den stiger imidlertid ikke spesielt høyt sett fra de nordligste byene. I [[St. Petersburg]], for eksempel, stiger den bare 13° over horisonten.{{Sfn|Holberg|2007|s=82}}

For observatører på den nordlige halvkule danner Sirius, sammen med [[Procyon]] og Betelgeuse, et av de tre [[hjørne]]ne i [[Vintersekskanten|Vintertriangelet]].{{Sfn|Darling}} På grunn av [[deklinasjon]] på drøyt -17°{{Sfn|SIMBAD, ''Sirius A''}} er Sirius en [[sirkumpolar stjerne]] fra breddegrader på 73°&nbsp;S. På den sørlige halvkulen kan Sirius i juni også ses både om kvelden etter solnedgang og på morgenen før soloppgang.{{Sfn|Stargazers|2000}} På grunn av [[presesjon]] (og litt egenbevegelse) vil Sirius forflytte seg lengre sørover. Fra år 9000 vil ikke Sirius lengre være synlig fra det nordlige og sentrale [[Europa]], og fra år 14000 (når [[Vega (stjerne)|Vega]] ligger nær Nordpolen) vil deklinasjonen være -67º og dermed være sirkumpolar gjennom [[Sør-Afrika]] og store deler av [[Australia]].

Sirius kan til og med observeres på dagtid med det blotte øye under rette forhold. Ideelt må himmelen være svært klar og observatøren må befinne seg høyt oppe. Samtidig må stjernen passere rett over og solen være lavt i horisonten.{{Sfn|Henshaw|1984|s=221–222}} Disse forholdene oppnås best på den sørlige halvkulen på grunn av den sørlige deklinasjonen til Sirius.

Banebevegelsen til binærsystemet gjør at de to stjernene får en minste vinkelseparasjon på 3&nbsp;[[buesekund]]er og en maksimal på 11&nbsp;buesekunder. Når de er på det nærmeste, er det en utfordring for observatører å skille den hvite dvergen fra den mer lyssterke ledsageren. For å klare det kreves det et [[teleskop]] med minimum 300&nbsp;mm (12&nbsp;tommer) [[aperture]] og perfekte observasjonsforhold. Et [[Apsis (astronomi)|periastron]] oppstod i 1994{{Efn|name=Periastron}} og paret har siden da forflyttet seg fra hverandre og det har blitt noe lettere å skille de med et teleskop.{{Sfn|Mullaney|2008}}

Med en avstand på 2,6&nbsp;[[parsec]] (8,6&nbsp;[[lysår]]) har Sirius-systemet to av de åtte stjernene som ligger nærmest [[solsystemet]]{{Sfn|Henry|2006}} og de utgjør det femte nærmeste [[stjernesystem]]et til vårt.{{Sfn|Henry|2006}} Denne nærheten er hovedgrunnen til at de lyser så sterkt på himmelen, på samme måte som andre nære stjerner som [[Alfa Centauri]] og i motsetning til fjerne, men svært luminøse superkjemper som Canopus, Rigel eller Betelgeuse.{{Sfn|Royal Astronomical Society of New Zealand}} Likevel er luminositeten til Sirius 25&nbsp;ganger så høy som solens.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}} Den nærmeste stjernen til Sirius er Procyon, 1,6&nbsp;parsec (5,24&nbsp;lysår) unna.{{Sfn|SolStation}} ''[[Voyager&nbsp;2]]'', som ble skutt opp i 1977 for å studere de fire [[gasskjempe]]ne i solsystemet, er forventet å passere innenfor 4,3&nbsp;lysår fra Sirius om ca. {{Formatnum:296000}}&nbsp;år.{{Sfn|Angrum|2005}}

== Stjernesystem ==
[[Fil:Sirius A & B X-ray.jpg|mini|Bilde av Sirius-systemet hvor pigglignende mønstre kommer av bærebjelkene for overføringsristen. Den lyse kilden er Sirius B.{{Byline|[[Chandra X-ray Observatory]]/[[NASA]]/SAO/CXC}}]]
Sirius er et dobbeltstjernesystem. To hvite stjerner går i bane rundt hverandre i en avstand på ca. 20&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]]{{Efn|name=Separasjon}} – omtrent avstanden mellom [[solen]] og [[Uranus]] – og med en periode på 50,1&nbsp;år. Den lyseste stjernen, kalt Sirius&nbsp;A, er en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] av [[spektralklasse|spektraltype]] A1V, og med en estimert overflatetemperatur på {{Formatnum:9940}}&nbsp;[[Kelvin|K]].{{Sfn|Adelman|2004|s=1–11}} Ledsageren, Sirius&nbsp;B, har allerede passert hovedserien og blitt en [[hvit dverg]]. Sirius&nbsp;B var en gang den mest massive, men er i dag under halvparten så massiv og en ti tusendel så luminøs som Sirius&nbsp;A.{{Sfn|Holberg|2007|s=214}}

Alderen til systemet estimeres til ca. 230&nbsp;millioner år. Tidlig i livsløpet antas det å ha vært to blåhvite stjerner som gikk rundt hverandre i en elliptisk bane på 9,1&nbsp;år.{{Sfn|Holberg|2007|s=214}} Målinger foretatt av [[IRAS]] viser at systemet stråler ut høyere nivåer av [[infrarød stråling]] enn forventet. Dette kan indikere støv i systemet, som anses for uvanlig for en dobbeltstjerne.{{Sfn|SolStation}}{{Sfn|Backman|Gillett|Low|1986}} Bilde tatt av [[Chandra X-ray Observatory]] viser at Sirius&nbsp;B overskinner den lyse ledsageren siden den er en sterkere røntgenkilde.{{Sfn|Brosch|2008|s=126}}

=== Sirius A ===
[[Fil:Sirius A and B artwork.jpg|mini|En kunstners fremstilling av Sirius&nbsp;A og Sirius&nbsp;B. Sirius&nbsp;A er den største av de to stjernene.]]
Sirius&nbsp;A har en dobbelt så stor masse som solen.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}}{{Sfn|Bragança|2003}} Radiusen har blitt målt med et [[Interferometri|astronomisk interferometer]] og gir en vinkeldiameter på 5,936&nbsp;±&nbsp;0,016&nbsp;[[Bueminutt|mas]]. Den [[Stjernerotasjon|projiserte rotasjonshastigheten]] er 16&nbsp;km/s,{{Sfn|Royer|Gerbaldi|Faraggiana|Gómez|2002|s=105–121}} og gir ingen betydelig utflating av skiven.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Dette er stikk motsatt av for [[Vega (stjerne)|Vega]], som er omtrent på samme størrelse og roterer hele 274&nbsp;km/s og har en prominent bul rundt [[ekvator]].{{Sfn|Aufdenberg|Ridgway|2006|s=664–675}} Et svakt [[magnetfelt]] har blitt oppdaget på overflaten av Sirius&nbsp;A.{{Sfn|Petit|2011|s=L13}}

Modeller antyder at stjernen ble dannet ved kollaps av en [[molekylsky]], og etter 10&nbsp;millioner år ble den indre energigenereringen fullt og helt drevet av kjernefysiske reaksjoner. Kjernen ble [[Konveksjonssone|konvektiv]] og utnyttet [[CNO-syklusen]] til energigenerering.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Det antas at Sirius&nbsp;A vil ha brukt opp alt av [[hydrogen]] innen én milliard år etter dannelsen, og at den på det tidspunktet vi gå gjennom en fase som [[rød kjempe]] før den blir en hvit dverg.

Sirius&nbsp;A klassifiseres som en [[Am-stjerne]] fordi spekteret viser dype metalliske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] som indikerer en økning i grunnstoffer tyngre enn [[helium]], slik som [[jern]].{{Sfn|Aurière|2010|s=A40}}{{Sfn|SolStation}}{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}} Sammenlignet med solen er andelen jern i atmosfæren på Sirius&nbsp;A gitt ved <math>\begin{smallmatrix}[\frac{Fe}{H}]=0.5\end{smallmatrix}</math>,{{Sfn|Qiu|Zhao|Chen|Li|2001|s=953–965}} som tilsvarer 10<sup>0,5</sup> og betyr at den har 316 % av andelen jern i solens atmosfære. Det er imidlertid lite sannsynlig at den høye forekomsten av jern på overflaten er gjeldende over hele stjernen, men at jerntoppene og tunge metaller blir relativt levitert mot overflaten.{{Sfn|Kervella|Thevenin|Morel|Borde|2003|s=681–688}}

=== Sirius B ===
[[Fil:Orbit Sirius B arcsec.png|mini|Banen til Sirius&nbsp;B rundt A sett fra jorden (skråstilt ellipse) og sett rett på (bred horisontal ellipse).]]
Sirius B har en masse omtrent som solen og er av de mest massive [[hvit dverg|hvite dvergene]] (0,98&nbsp;[[solmasse]]r){{Sfn|University of Leicester|2005}} man kjenner til – nesten det dobbelte av det vanlige 0,5–0,6&nbsp;solmasser. Likevel er den samme massen sammenpakket til et volum omtrent som jordens.{{Sfn|University of Leicester|2005}} Overflatetemperaturen er omtrent {{Formatnum:25200}}&nbsp;K.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}} Siden det ikke finnes noen indre varmekilde, vil Sirius&nbsp;B sakte kjøles etter hvert som den gjenværende varmen stråles ut i rommet over en periode på over to milliarder år.{{Sfn|Imamura|1995}}

En hvit dverg dannes etter at stjerner har utviklet seg fra hovedserien og deretter passert gjennom en fase som rød kjempe. Dette oppstod da Sirius&nbsp;B var mindre enn halvparten så gammel som den er i dag, rundt 120&nbsp;millioner år siden. Den opprinnelige stjernen er estimert til å ha vært 5&nbsp;solmasser og en [[Spektralklasse#Klasseindeling etter overflatetemperatur|B-type-stjerne]] (omtrent B4–5) mens den forsatt var i hovedserien.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}}{{Sfn|Siess|2000}}{{Sfn|Palla|2005|s=196–205}} Da den passerte gjennom fasen som rød kjempe, kan Sirius&nbsp;B ha økt [[metallisitet]]en til Sirius&nbsp;A.

Stjernen består primært av en blanding karbon og oksygen som ble generert av heliumfusjonen i stjernens forfedre.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}} Dette er dekket av en tynn kappe av lettere grunnstoffer hvor massen er segregert etter masse på grunn av den høye overflategravitasjonen.{{Sfn|Koester|Chanmugam|1990|s=837–915}} Derfor er den ytre atmosfæren til Sirius&nbsp;B nå nesten ren hydrogen – grunnstoffet med lavest masse – og ingen andre grunnstoffer er synlige i stjernens spektrum.{{Sfn|Holberg|Barstow|Burleigh|Kruk|2004|s=1514}}

=== Stjernehopen Sirius ===
I 1909 foreslo [[Ejnar Hertzsprung]] at Sirius var en del av [[Ursa Major-gruppen]], basert på observasjoner av systemets bevegelser over himmelen. Ursa Major-gruppen er et sett med 220&nbsp;stjerner som deler en felles bevegelse gjennom rommet, og som en gang ble dannet som medlemmer av en [[åpen stjernehop]] som siden har blitt gravitasjonelt frigjort fra hverandre.{{Sfn|Frommert|Kronberg|2003}}

Analyser fra 2003 og 2005 stiller imidlertid spørsmål ved om Sirius er med i denne gruppen. Ursa Major-gruppen har en estimert alder på 500&nbsp;±&nbsp;100&nbsp;millioner år, mens Sirius, som har en metallisitet lignende solens, har en alder som er halvparten av dette og dermed er for ung til å tilhøre gruppen.{{Sfn|Liebert|Young|Arnett|Holberg|2005|s=L69–L72}}{{Sfn|King|Villarreal|Soderblom|Gulliver|2003|s=1980–2017}}{{Sfn|Croswell|2005}} Sirius kan i stedet være et medlem av den foreslåtte Sirius-hopen, sammen med andre spredte stjerner som [[Beta Aurigae]], [[Alfa Coronae Borealis]], [[Beta Crateris]], [[Beta Eridani]] og [[Beta Serpentis]].{{Sfn|Eggen|1992|s=493–1504}} Dette er en av tre store hoper som ligger innenfor 500&nbsp;lysår (150&nbsp;parsec) fra solen. De andre to er [[Hyadene]] og [[Pleiadene]], og hver av disse hopene består av hundrevis av stjerner.{{Sfn|Olano|2001|s=295–308}}

== Etymologi og kulturell betydning ==
{{Se også|Vintersekskanten}}
Det mest vanlige brukte egennavnet for denne stjernen kommer fra det [[latin]]ske {{Språk|la|''Sīrius''}}, fra det [[gammelgresk]]e {{Språk|gr|''Σείριος''}} (''Seirios'', «glødende» eller «tenneren»),{{Sfn|Liddell|Scott|1980}} selv om det greske ordet i seg selv kanskje har blitt importert fra andre steder i den [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske tidsperioden]].{{Sfn|Holberg|2007|s=15–16}}. En kilde antyder en link til den egyptiske guden [[Osiris]].{{Sfn|Brosch|2008|s=21}} Navnets tidligste nedtegninger bruker datoer fra det 7. århundre f.Kr. i [[hesiod]]s poetiske verk ''[[Arbeid og dager]]''.{{Sfn|Holberg|2007|s=15–16}}

Sirius har over femti andre betegnelser og navn knyttet til seg.{{Sfn|Holberg|2007|s=xi}} I [[Geoffrey Chaucer]]s essay ''A Treatise on the Astrolabe'' bærer den navnet Alhabor, og er avbildet med en jakthunds hode. Dette navnet er mye brukt i [[middelalderen]]s [[astrolabium]] fra Vest-Europa.{{Sfn|Gingerich|1987|s=89–104}} I [[sanskrit]] er stjernen kjent som ''Mrgavyadha'' («hjortejegeren») eller ''Lubdhaka'' («jeger»). Som ''Mrgavyadha'' representerer stjernen [[Rudra]] ([[Shiva]]).{{Sfn|Magee|1995}} I [[malayalam]] refereres stjernen til som ''Makarajyoti'' og har en religiøs betydning for [[pilegrim]]senteret [[Sabarimala]].{{Sfn|''The Hindu''|loc=14. februar 2013}} På skandinavisk har stjernen blitt kjent som ''Lokabrenna'' («brenning utført av Loke» eller «Lokes fakkel»).{{Sfn|Rydberg|1889}}

I middelalderens [[astrologi]] var Sirius en [[behenisk fiksstjerne]],{{Sfn|Tyson|Freake|1993}} forbundet med [[beryll]] og [[einerslekten]]. Det astrologiske symbolet [[Fil:Sirius - Agrippa.png]] ble oppført av [[Heinrich Cornelius Agrippa]].{{Sfn|Agrippa|1533}} Mange kulturer har historisk anlagt spesielle betydninger til Sirius, spesielt i forhold til hunder. Faktisk er den på folkemunne ofte kalt «Hundestjernen», som den klareste stjernen i stjernebildet [[Store hund]].

Stjernen ble klassisk avbildet som [[Orion]]s hund. Antikkens grekere trodde at Sirius' utstrålinger kunne påvirke hunder negativt, slik at de oppførte deg unormalt under «[[hundedagene]]», de varmeste dagene om sommeren. Romerne kjente disse dagene som ''dies caniculares'', og stjernen Sirius ble kalt Canicula, «den lille hund». De antok at den overdrevne pesingen til hundene på varme dager gjorde at de var utsatte for uttørking og sykdom. I ekstreme tilfeller kunne en skummende hund ha [[rabies]], som kunne infisere og drepe mennesker som var blitt bitt.{{Sfn|Holberg|2007|s=20}} I ''[[Iliaden]]'' beskriver [[Homer]] [[Akilles]]' ankomst mot [[Troja]] med disse ordene:
{{Sitat|<poem>Sirius stiger sent på den mørke, flytende himmelen
Om sommernetter, stjernen av stjerner,
Orions hund kalles den, lysest
Av alle, men et ondt varsel, som bringer varme
Og feber til lidende menneskehet.{{Sfn|Homer|1997|loc=22.33–37}}</poem>}}

I den iranske [[mytologi]]en, spesielt i [[persisk mytologi]] og i [[zoroastrisme]]m – antikkens religion i [[Perserriket]], fremstår Sirius som ''[[Tishtrya]]'' og anses som en regnmaker (''Tishtar'' i nypersisk litteratur). Foruten passasjer i de [[hellige bøker]] i [[Avesta]], er det [[avestisk]]e språkets ''Tishtrya'' fulgt av ''Tir'' i [[middelpersisk]] og [[Persisk|nypersisk]] også avbildet i den [[Persisk litteratur|persiske]] episke ''[[Shahname]]'' av [[Firdausi]]. På grunn av konseptet med [[yazata]]er, krefter som er «verdig tilbedelse», er Tishtrya en guddom over regn og fruktbarhet og en motstander av [[Apaosha]], demonen for tørke. I denne kampen er Tishtrya avbildet som en vakker hvit hest.{{Sfn|Doostkhah|1996}}{{Sfn|West|2004}}{{Sfn|Razi|2002}}{{Sfn|Ferdowsi|2003}}

I den [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomien]] er stjernen kjent som stjernen av «himmelulven» ([[kinesisk]] og [[japansk]]: {{Språk|ja|天狼}}; [[Pinyin|kinesisk romanisering]]: ''Tiānláng''; [[Rōmaji|japansk romanisering]]: ''Tenrō'';{{Sfn|Holberg|2007|s=22}} i herskapet Jing ({{Språk|zh|井宿}}) Lengre unna, ble Sirius også blant urfolkene i Nord-Amerika forbundet med hjørnetenner; [[Serifolket|seriene]] og [[Tohono O'odham]] i sørvest nedtegnet stjernen som en hund som fulgte fjellsauene, mens [[Blackfoot Confederacy|blackfootene]] kalte den «hundefjes». [[Cherokee]]ne koblet Sirius med [[Antares]] som en hundestjernevokter i hver av endene av «sjelestien». [[Pawnee]]ne i [[Nebraska]] hadde flere forbindelser; Ulvestammen (Skidi) kjente den som «Ulvestjernen», mens andre grener kjente den som «Coyotestjernen». Lengre nord kalte de alaskiske [[Inuitter|inuittene]] ved [[Beringstredet]] den for «Månehunden».{{Sfn|Holberg|2007|s=23}}

Flere kulturer forbandt også stjernen med pil og buer. De antikke kineserne så for seg en stor pil og bue over den sørlige himmelen, dannet av stjernebildene [[Akterstavnen]] og [[Store hund]]. I dette peker pilspissen mot ulven Sirius. En lignende sammenheng er avbildet på [[Dendera tempelkompleks|Hathor-tempelet]] i [[Dendera]], hvor gudinnen Satis har tegnet sin pil mot [[Hathor]] (Sirius). I senere persisk kultur ble stjernen, kjent som «Tir», også portrettert som selve pilen.{{Sfn|Holberg|2007|s=24}}

Sirius er nevnt i ''Surah'', ''An-Najm'' («Stjernen»), i [[Koranen]], hvor den er gitt navnet {{Språk|ar|''الشِّعْرَى''}} (translitterasjon: ''aš-ši‘rā'' eller ''ash-shira''; lederen).{{Sfn|Staff|2007}} Verset er: «{{Språk|ar|''وأنَّهُ هُوَ رَبُّ الشِّعْرَى''}}», «At han er Herren av Sirius (den mektige stjerne)» (An-Najm:49).{{Sfn|University of Southern California, Center for Muslim-Jewish Engagement|2007}} [[Ibn Kathir]] sa i sin kommentar «[[ʿAbd Allāh ibn ʿAbbās|Ibn 'Abbas]], Mujahid, [[Qatada ibn al-Nu'man|Qatada]] og Ibn Zayd sa om Ash-Shi`ra at det er den lyse stjernen, kalt Mirzam Al-Jawza' (Sirius), som en gruppe arabere brukte å tilbe.»{{Sfn|Tafsir Ibn Kathir}} Det alternative navnet ''Aschere'', brukt av [[Johann Bayer]], er avledet fra dette.{{Sfn|Hinckley|1899|s=117–125}}

Innen [[teosofi]]en antas det at ''de syv stjernene av [[Pleiadene (astromytologi)|Pleiadene]]'' utstråler den spirituelle energien til de syv strålene fra de ''galaktiske logoene'' til de ''syv stjernene i [[Store bjørn]]'', så til Sirius. Derifra sendes via [[solen]] til [[jorden]]s gud ([[Sanat Kumara]]) før de til slutt sendes gjennom de syv herrene av de syv stråler og til [[menneske]]rasen.{{Sfn|Baker|1977}}

=== Dogon ===
[[Dogon]]-folket er en [[Etnisitet|etnisk]] gruppe i [[Mali]] i [[Vest-Afrika]], som angivelig har tradisjonell astronomisk kunnskap om Sirius som normalt ville vært ansett umulig uten bruk av teleskoper. Ifølge [[Marcel Griaule]]s bøker ''Conversations with Ogotemmêli'' og ''The Pale Fox'', kjente de til den ca. femti år lange omløpsperioden til Sirius&nbsp;A og Sirius&nbsp;B før de vestlige astronomene. De refererer også til en tredje stjerne som hører til systemet. [[Robert K.G. Temple|Robert Temples]] bok ''The Sirius Mystery'' krediterer dem med kunnskapen om de fire [[Galileiske måner]] rundt [[Jupiter]] og [[Saturns ringer|ringene]] rundt [[Saturn]]. Dette har imidlertid vært gjenstand for kontroverser og spekulasjoner. Ifølge en artikkel i 1978 i det amerikanske magasinet ''Skeptical Inquirer'', er det mulig at det skyldes kulturell kontaminasjon.{{Sfn|Ridpath|1978|}} Det har også blitt antydet at kontaminatorer kan ha vært [[Etnografi|etnografene]] selv.{{Sfn|de Montellano}}{{Sfn|Coppens}} Andre ser imidlertid denne forklaringen som svært forenklet.{{Sfn|Apter|1999|s=95–129}}

[[Fil:Five Pointed Star Lined.svg|mini|upright|''Yoonir'', symbolet for [[universet]] i sererreligionen.{{Sfn|Gravrand|1990|s=20–21 og 149–155}}{{Sfn|Faik-Nzuji|Clémentine|1997|s=5, 27 og 115}}]]

=== Sererreligion ===
I religionen til [[serer]]folket i [[Senegal]], [[Gambia]] og [[Mauritania]] blir Sirius kalt ''Yoonir'' fra sererspråket (og noen av de canginspråklige, som alle er etnisk serere). Stjernen Sirius er en av de viktigste og helligste stjernene i deres religiøse kosmologi og symbolisme. De sereriske høyprestene og prestinnene (Saltiqer, arvelige «regnprester»{{Sfn|Galvan|2004|s=86–135}}) fører diagrammer over ''Yoonir'' for å forutse regnvær og gjøre det mulig for sereriske bønder å starte settingen av frø. I sererisk religiøs kosmologi er den symbolet på universet.{{Sfn|Gravrand|1990|s=20–21 og 149–155}}{{Sfn|Faik-Nzuji|Clémentine|1997|s=5, 27 og 115}}

=== Moderne tradisjoner ===
Sirius er jevnlig et subjekt brukt i [[science fiction]] og tilhørende [[populærkultur]],{{Sfn|''Writing Science Fiction & Fantasy''|1993|s=108}} og også et subjekt i [[poesi]]en.{{Sfn|Brosch|2008|s=33}} Sirius er også en del av [[Våpen (heraldikk)|våpenet]] til [[Macquarie University]], og navnet på universitetet alumnijournal.{{Sfn|Macquarie University|2007}} I november 1999 ble navnet på den nordamerikanske satellittradioselskapet Satellite CD Radio, Inc. endret til [[Sirius Satellite Radio]], oppkalt etter den «klareste stjernen på nattehimmelen».{{Sfn|Net Industries, LLC}} Komponisten [[Karlheinz Stockhausen]] har blitt hevdet å ha sagt ved flere anledninger at han kom fra en planet i Sirius-systemet.{{Sfn|McEnery|2001}}{{Sfn|''The Guardian''|2005}} Astronomen Noah Brosch har spekulert i om navnet på skikkelsen [[Sirius Svaart|Sirius Black]] fra [[Harry Potter]]-fortellingene, som har en unik evne til å forvandle seg til en sort hund, kan ha blitt inspirert av «Sirius&nbsp;B».{{Sfn|Brosch|2008|s=33}}

Sirius er en av de 27&nbsp;stjernene i [[Brasils flagg]], hvor den representerer delstaten [[Mato Grosso]].{{Sfn|Duarte}}

Syv skip fra [[Storbritannia]]s [[Royal Navy|marine]] har blitt kalt [[HMS «Sirius»]]: Et [[flaggskip]] i første flåte til Australia i 1788, en fregatt fra 1797 som tjenestegjorde under Napoleonskrigene, en fregatt fra 1813, en propelldrevet [[kanonsjalupp]] fra 1868, en [[armert krysser]] fra 1892 som tjenestejorde under første verdenskrig, en lettcruiser fra 1938 som tjenestegjorde under andre verdenskrig og en fregatt fra 1964 som var i tjeneste frem til 1994{{Sfn|Henderson|Stanbury|1988|s=38}}. Den australske [[Royal Australian Navy]] har senere oppkalt et fartøyet {{Ikkerød|HMAS «Sirius» O&nbsp;266}} etter dette flaggskipet.{{Sfn|Royal Australian Navy}} I tillegg til den svenske marinens to torpoedobåter {{Ikkerød|HMS «Sirius» (1903)}} og {{Ikkerød|HMS «Sirius» (T122)}}, har USA fartøyet USNS «Sirius» (T-AFS-8) i tillegg til én-motors flyet Lockheed Model 8 Sirius, det første som ble fløyet av [[Charles Lindbergh]].{{Sfn|van der Linden|2000}} Navnet ble også tatt i bruk av [[Mitsubishi Motors Corporation]] for ''Mitsubishi Sirius engine'' i 1980.{{Sfn|Mitsubishi Motors Corporation|2007}}

== Noter og referanser ==
;Noter
<references group='lower-alpha'>
{{Efn|name=Astrometri|Astrometriske data, speilet av SIMBAD fra [[Hipparcos]]-katalogen, gjelder til sentrum av massen for Sirius-systemet. Se {{Harvnb|Den europeiske romfartsorganisasjonen|1997|loc=§2.3.4}} og {{Harvnb|VizieR, ''Sirius''}}}}

{{Efn|name=Luminositet|[[Luminositet|Bolometrisk luminositet]] for Sirius B kalkulert fra L<nowiki>=</nowikI>4πR<sup>2</sup>σT<sub>eff</sub><sup>4</sup>. (Dette forenkles til Ls<nowiki>=</nowiki>(Rs)^2*(Ts)^4, hvor Ls, Rs og Ts er luminositet, radius og temperatur, alle relative til solverdier) Se: {{Harvnb|Tayler|1994|s=16}}}}

{{Efn|name=Magnitude|For [[tilsynelatende størrelsesklasse]] ''m'' og [[parallakse]] ''π'', er den [[absolutt størrelsesklasse|absolutte størrelsesklassen]] ''M<sub>v</sub>'' for Sirius A gitt ved:
:<math>\begin{smallmatrix}M_v\ =\ m + 5 (\log_{10} {\pi} + 1)\ =\ -1.47 + 5 (\log_{10}{0.37921} + 1)\ =\ 1.42\end{smallmatrix}</math>
Se: {{Harvnb|Tayler|1994|s=16}}}}

{{Efn|name=Periastron|To fulle omløp på 50,09&nbsp;år etter periastronepoken av 1894,13 gir et årstall på 1994,31.}}

{{Efn|name=Separasjon|1&nbsp;[[lysår]]&nbsp;<nowiki>=</nowiki>&nbsp;{{Formatnum: 63241}}&nbsp;AE; [[store halvakse]] <nowiki>=</nowiki>&nbsp;avstand × tan(utgående vinkel) <nowiki>=</nowiki>&nbsp;8,6 × {{Formatnum: 63241}} × tan(7,56″) <nowiki>=</nowiki>&nbsp;19,9&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]], omtrent}}

{{Efn|name=Sothis|Sothis er navnet på en stjerne som egypterne anså som usedvanlig lyssterk. Stjernen er ikke klart identifisert, men det finnes nok spor til at moderne astronomer nesten er unisont enige om at det er Sirius som er Sothis.}}

{{Efn|name=Telescope|Basert på kalkulasjoner fra data fra [[Hipparcos]] {{Harv|''Sky and Telescope''|1998|s=60}}}}
</references>

;Referanser
<references />

== Litteratur ==
;Bøker

* {{Kilde bok|år=1533|tittel=De Occulta Philosophia|isbn=90-04-09421-0|forfatter=Agrippa, Heinrich Cornelius|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Agrippa1533}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Brosch, Noah|år=2008|tittel=Sirius Matters|forlag=Springer|isbn=1-4020-8318-1|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Brosch2008}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Daintith, John; Mitchell, Sarah; Tootill, Elizabeth; Gjertsen, D.|år=1994|tittel=Biographical Encyclopedia of Scientists|forlag=CRC Press|isbn=0-7503-0287-9||språk=engelsk|ref={{SfnRef|DaintithMitchellTootillGjertsen2010}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Doostkhah, Jalil|år=1996|utgivelsessted=Teheran|tittel=Avesta. Kohantarin Sorōdhāye Irāniān|forlag=Morvarid Publications|isbn=964-6026-17-6||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Doostkhah1996}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Faik-Nzuji, Madiya C.;  Faik-Nzuji , Clementine M.|år=1997|utgivelsessted=Louvain, Belgia|tittel=Tracing Memory: A Glossary of Graphic Signs and Symbols in African Art and Culture (Mercury Series)|isbn=0-660-15965-1||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Faik-NzujiClémentine1997}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ferdowsi, A.|år=2003|tittel=Shahnameh e Ferdowsi|forlag=Bank Melli Iran Publications|isbn=964-93135-3-2||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ferdowsi2003}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Galvan, Dennis Charles|år=2004|utgivelsessted=[[Berkeley]]|tittel=The State Must be our Master of Fire : How Peasants Craft Culturally Sustainable Development in Senegal|forlag=[[University of California Press]]|isbn=978-0-520-23591-5||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Galvan2004}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Gravrand, Henry|år=1990|tittel=La civilisation sereer : Pangool|forlag=Les Nouvelles Editions Africaines du Senegal|isbn=2-7236-1055-1||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Gravrand1990}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Henderson, G.; Stanbury, M.|år=1988|utgivelsessted=Sydney|tittel=The Sirius: Past and Present|forlag=Collins|isbn=0-7322-2447-0||språk=engelsk|ref={{SfnRef|HendersonStanbury1988}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Holberg, J.B.; Barstow, M.A.; Burleigh, M.R.; Kruk, J.W.; Hubeny, I.; Koester, D.|tittel=FUSE observations of Sirius B|publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|bibcode=2004AAS...20510303H|bind=36|utgivelsesår=2004|språk=engelsk|ref={{SfnRef|HolbergBarstowBurleighKruk2004}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Hinckley, Richard Allen|år=1899|utgivelsessted=New York|tittel=Star-names and Their Meanings|forlag=G. E. Stechert|url=http://books.google.com/?id=5xQuAAAAIAAJ||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Hinckley1899}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Holberg, J.B.|år=2007|utgivelsessted=Chichester, UK|tittel=Sirius: Brightest Diamond in the Night Sky|forlag=Praxis Publishing|isbn=0-387-48941-X|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Holberg2007}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Homer|år=1997|utgivelsessted=Indianapolis|tittel=Iliad|forlag=Hackett|isbn=978-0-87220-352-5||kommentar=Oversatt av Stanley Lombardo|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Homer1997}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Koester, D.; Chanmugam, G.|tittel=Physics of white dwarf stars|publikasjon=Reports on Progress in Physics|bibcode=1990RPPh...53..837K|bind=53|nummer=7|utgivelsesår=1990|doi=10.1088/0034-4885/53/7/001|språk=engelsk|ref={{SfnRef|KoesterChanmugam1990}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Liddell, Henry G.; Scott, Robert|år=1980|utgivelsessted=Oxford|tittel=Greek-English Lexicon|forlag=Oxford University Press|isbn=0-19-910207-4|utgave=forkortet|språk=engelsk|ref={{SfnRef|LiddellScott1980}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Singh, Nagendra Kumar|år=2002|tittel=Encyclopaedia of Hinduism, A Continuing Series|forlag=Anmol Publications PVT. LTD|isbn=81-7488-168-9||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Nagendra Kumar2002}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Razi, Hashem|år=2002|utgivelsessted=Teheran|tittel=Encyclopaedia of Ancient Iran|forlag=Sokhan Publications|isbn=964-372-027-6||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Razi2002}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Redaktørene av ''Asimov's Science Fiction'' og ''Analog''|år=1993|tittel=Writing Science Fiction & Fantasy|forlag=St. Martin's Griffin|isbn=978-0-312-08926-9||språk=engelsk|ref={{SfnRef|.27.27Writing Science Fiction .26 Fantasy.27.271993}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Rydberg, Viktor|år=1889|tittel=Teutonic mythology|forlag=S. Sonnenschein & co|redaktør=Rasmus Björn Anderson|url=http://books.google.com/books?id=ZHnXAAAAMAAJ&pg=PA610||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Rydberg1889}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Schaaf, Fred|år=2008|utgivelsessted=Hoboken, New Jersey|tittel=The Brightest Stars|forlag=John Wiley & Sons|isbn=0-471-70410-5|url=http://books.google.com/?id=LvnNFyPAQyUC&pg=PA94&lpg=PA94#v=onepage&q||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Schaaf2008}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Spahn, Mark; Hadamitzky, Wolfgang; Fujie-Winter, Kimiko|år=1996|tittel=The Kanji dictionary|forlag=[[Tuttle Publishing]]|isbn=0-8048-2058-9||språk=engelsk|ref={{SfnRef|SpahnHadamitzkyFujie-Winter1996}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Tayler, Roger John|år=1994|tittel=The Stars: Their Structure and Evolution|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-45885-4||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Tayler1994}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Tyson, Donald; Freake, James|år=1993|tittel=Three Books of Occult Philosophy|forlag=Llewellyn Worldwide|isbn=0-87542-832-0||språk=engelsk|ref={{SfnRef|TysonFreake1993}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=van Altena, W. F.; Lee, J. T.; Hoffleit, E. D.|år=1995|tittel=The general catalogue of trigonometric parallaxes|forlag=Yale University Observatory|utgave=4||kommentar=CDS-ID [http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/Cat?I/238A I/238A]|språk=engelsk|ref={{SfnRef|van AltenaLeeHoffleit1995}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wendorf, Fred; Schild, Romuald|år=2001|tittel=Holocene Settlement of the Egyptian Sahara: Volume 1, The Archaeology of Nabta Plain|forlag=Springer|isbn=0-306-46612-0|url=http://books.google.com/?id=qUk0GyDJRCoC&pg=PP1&dq=isbn=0-306-46612-0||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Wendorf2001}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=West, E.W.|år=2004|tittel=Pahlavi Texts|forlag=Routledge Curzon|isbn=0-7007-1544-4||språk=engelsk|ref={{SfnRef|West2004}}}}

;Artikler

* {{Kilde artikkel|forfatter=Adams, W.S.|tittel=The Spectrum of the Companion of Sirius|publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific|bibcode=1915PASP...27..236A|bind=27|nummer=161|utgivelsesår=1915|doi=10.1086/122440|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Adams1915}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Aitken, R.G.|tittel=Edmund Halley and Stellar Proper Motions|publikasjon=Astronomical Society of the Pacific Leaflets|bibcode=1942ASPL....4..103A|bind=4|utgivelsesår=1942|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Aitken1942}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Apter, Andrew|tittel=Griaule's Legacy: Rethinking "la parole claire" in Dogon Studies|publikasjon=Cahiers d'Études africaines|format=PDF|url=http://www.sscnet.ucla.edu/history/apter/Cahiers.pdf|bind=45|nummer=1|utgivelsesår=1999|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Apter1999}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Aufdenberg, J.P.; Ridgway, S.T. |tittel=First results from the CHARA Array: VII. Long-Baseline Interferometric Measurements of Vega Consistent with a Pole-On, Rapidly Rotating Star? |publikasjon=Astrophysical Journal |format=PDF |url=http://www.chara.gsu.edu/CHARA/Papers/Paper6.pdf |arxiv=astro-ph/0603327 |bibcode=2006ApJ...645..664A |bind=645 |nummer=1 |utgivelsesår=2006 |doi=10.1086/504149 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|AufdenbergRidgway2006}} |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070715181809/http://www.chara.gsu.edu/CHARA/Papers/Paper6.pdf |arkivdato=2007-07-15 }}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Aurière, M.|tittel=No detection of large-scale magnetic fields at the surfaces of Am and HgMn stars|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=1008.3086|bibcode=2010A&A...523A..40A|bind=523|utgivelsesår=2010|doi=10.1051/0004-6361/201014848|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Aurière2010}}}}
* {{Kilde bok|forfatter=Douglas, Baker|år=1977|utgivelsessted=Wellingborough, Herts.|tittel=The Seven Rays: Key to the Mysteries|forlag=Aquarian Press|isbn=0-87728-377-X||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Baker1977}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Barstow, M.A.; Bond, Howard E.; Holberg, J.B.; Burleigh, M.R.; Hubeny, I.; Koester, D.|tittel=Hubble Space Telescope spectroscopy of the Balmer lines in Sirius B|publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|arxiv=astro-ph/0506600|bibcode=2005MNRAS.362.1134B|bind=362|nummer=4|utgivelsesår=2005|doi=10.1111/j.1365-2966.2005.09359.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BarstowBondHolbergBurleigh2005}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Benest, D.; Duvent, J.L.|tittel=Is Sirius a triple star?|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|bibcode=1995A&A...299..621B|bind=299|utgivelsesår=1995|språk=engelsk|kommentar=For ustabiliteten til en bane rundt Sirius B, se §3.2.|ref={{SfnRef|BenestDuvent1995}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Bessel, F.W.; kommunisert av Herschel, J.F.W.|tittel=On the Variations of the Proper Motions of ''Procyon'' and ''Sirius''|publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|bibcode=1844MNRAS...6..136.|bind=6|utgivelsesår=1844|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Bessel1844}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Bonnet-Bidaud, J.M.; Pantin, E.|tittel=ADONIS high contrast infrared imaging of Sirius-B|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=0809.4871|bibcode=2008A&A...489..651B|bind=489|nummer=2|utgivelsesår=2008|doi=10.1051/0004-6361:20078937|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Bonnet-BidaudPantin2008}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Robert Hanbury Brown|Brown, R.H.]]; [[Richard Q. Twiss|Twiss, R.Q.]]|tittel=Interferometry of the Intensity Fluctuations in Light. IV. A Test of an Intensity Interferometer on Sirius A|publikasjon=Proceedings of the Royal Society of London|bibcode=1958RSPSA.248..222B|bind=248|nummer=1253|utgivelsesår=1958|doi=10.1098/rspa.1958.0240|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BrownTwiss1958}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Ceragioli, R.C.|tittel=The Debate Concerning 'Red' Sirius|publikasjon=Journal for the History of Astronomy|bibcode=1995JHA....26..187C|bind=26|nummer=3|utgivelsesår=1995|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ceragioli1995}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]; FAST, NDAC, TDAC; INCA Consortia|tittel=Introduction and Guide to the Data|publikasjon=The Hipparcos and Tycho Catalogues|bind=1|utgivelsesår=1997|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Den europeiske romfartsorganisasjonen1997}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Eggen, Olin J.|tittel=The Sirius supercluster in the FK5|publikasjon=Astronomical Journal|bibcode=1992AJ....104.1493E|bind=104|nummer=4|utgivelsesår=1992|doi=10.1086/116334|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Eggen1992}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Flammarion, Camille|tittel=The Companion of Sirius|publikasjon=The Astronomical Register|bibcode=1877AReg...15..186F|bind=15|nummer=176|utgivelsesår=1877|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Flammarion1877}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Gingerich, Owen|tittel=Zoomorphic Astrolabes and the Introduction of Arabic Star Names into Europe|publikasjon=Annals of the New York Academy of Sciences|bind=500|utgivelsesår=1987|doi=10.1111/j.1749-6632.1987.tb37197.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Gingerich1987}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Hamacher, Duane W.; Frew, David J.|tittel=An Aboriginal Australian Record of the Great Eruption of Eta Carinae|publikasjon=Journal of Astronomical History & Heritage|url=http://arxiv.org/ftp/arxiv/papers/1010/1010.4610.pdf|bind=13|nummer=3|utgivelsesår=2010|språk=engelsk|ref={{SfnRef|HamacherDuaneFrew2010}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Henry, Teuira|tittel=Tahitian Astronomy: Birth of Heavenly Bodies|publikasjon=The Journal of the Polynesian Society|bind=16|nummer=2|utgivelsesår=1907|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Henry1907}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Henshaw, C.|tittel=On the Visibility of Sirius in Daylight|publikasjon=Journal of the British Astronomical Association|bibcode=1984JBAA...94..221H|bind=94|nummer=5|utgivelsesår=1984|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Henshaw1984}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Holberg, J.B.; Barstow, M.A.; Bruhweiler, F.C.; Cruise, A.M.; Penny, A.J.|tittel=Sirius B: A New, More Accurate View|publikasjon=The Astrophysical Journal|bibcode=1998ApJ...497..935H|bind=497|nummer=2|utgivelsesår=1998|doi=10.1086/305489|språk=engelsk|ref={{SfnRef|HolbergBarstowBruhweilerCruise1998}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Holberg, J.B.|tittel=How Degenerate Stars Came to be Known as White Dwarfs|publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society|bibcode=2005AAS...20720501H|bind=37|nummer=2|utgivelsesår=2005|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Holberg2005}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Huggins, W.|tittel=Further observations on the spectra of some of the stars and nebulae, with an attempt to determine therefrom whether these bodies are moving towards or from the Earth, also observations on the spectra of the Sun and of Comet&nbsp;II|publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society of London|bind=158|nummer=0|utgivelsesår=1868|doi=10.1098/rstl.1868.0022|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Huggins1868}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=江晓原|tittel=中国古籍中天狼星颜色之记载|publikasjon=Ť文学报|bind=33|nummer=4|utgivelsesår=1992|språk=kinesisk|ref={{SfnRef|Jiang1992}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Jiang, Xiao-Yuan|tittel=The colour of Sirius as recorded in ancient Chinese texts|publikasjon=Chinese Astronomy and Astrophysics|bibcode=1993ChA&A..17..223J|bind=17|nummer=2|utgivelsesår=1993|doi=10.1016/0275-1062(93)90073-X|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Jiang1993}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Kervella, P.; Thevenin, F.; Morel, P.; Borde, P.; Di Folco, E.|tittel=The interferometric diameter and internal structure of Sirius A|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=astro-ph/0306604|bibcode=2003A&A...408..681K|bind=407|nummer=2|utgivelsesår=2003|doi=10.1051/0004-6361:20030994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|KervellaTheveninMorelBorde2003}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=King, Jeremy R.; Villarreal, Adam R.; Soderblom, David R.; Gulliver, Austin F.; Adelman, Saul J.|tittel=Stellar Kinematic Groups. II. A Reexamination of the Membership, Activity, and Age of the Ursa Major Group|publikasjon=Astronomical Journal|bibcode=2003AJ....125.1980K|bind=125|nummer=4|utgivelsesår=2003|doi=10.1086/368241|språk=engelsk|ref={{SfnRef|KingVillarrealSoderblomGulliver2003}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Kuchner, Marc J.; [[Mike Brown|Brown, Michael E.]]|tittel=A Search for Exozodiacal Dust and Faint Companions Near Sirius, Procyon, and Altair with the NICMOS Coronagraph|publikasjon=Publications of the Astronomical Society of the Pacific|arxiv=astro-ph/0002043|bibcode=2000PASP..112..827K|bind=112|nummer=772|utgivelsesår=2000|doi=10.1086/316581|språk=engelsk|ref={{SfnRef|KuchnerBrown2000}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Liebert, J.; Young, P.A.; Arnett, D.; Holberg, J.B.; Williams, K.A.|tittel=The Age and Progenitor Mass of Sirius B|publikasjon=The Astrophysical Journal|arxiv=astro-ph/0507523|bibcode=2005ApJ...630L..69L|bind=630|nummer=1|utgivelsesår=2005|doi=10.1086/462419|språk=engelsk|ref={{SfnRef|LiebertYoungArnettHolberg2005}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Olano, C.A.|tittel=The Origin of the Local System of Gas and Stars|publikasjon=The Astronomical Journal|bibcode=2001AJ....121..295O|bind=121|nummer=1|utgivelsesår=2001|doi=10.1086/318011|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Olano2001}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Perryman, M.A.C.; Lindegren, L.; Kovalevsky, J.|tittel=The Hipparcos Catalogue|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|bibcode=1997A&A...323L..49P|bind=323|utgivelsesår=1997|språk=engelsk|ref={{SfnRef|PerymanLindegrenKovalevsky1997}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Perryman, Michael|tittel=The Making of History's Greatest Star Map|utgivelsesår=2010|doi=10.1007/978-3-642-11602-5|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Perryman2010}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Petit, P.|tittel=Detection of a weak surface magnetic field on Sirius A: are all tepid stars magnetic ?|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=1106.5363|bibcode=2011A&A...532L..13P|bind=532|utgivelsesår=2011|doi=10.1051/0004-6361/201117573|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Petit2011}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Qiu, H.M.; Zhao, G.; Chen, Y.Q.; Li, Z.W.|tittel=The Abundance Patterns of Sirius and Vega|publikasjon=The Astrophysical Journal|bibcode=2001ApJ...548..953Q|bind=548|nummer=2|utgivelsesår=2001|doi=10.1086/319000|språk=engelsk|ref={{SfnRef|QiuZhaoChenLi2001}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Royer, F.; Gerbaldi, M.; Faraggiana, R.; Gómez, A.E.|tittel=Rotational velocities of A-type stars. I. Measurement of v sin i in the southern hemisphere|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=astro-ph/0110490|bibcode=2002A&A...381..105R|bind=381|nummer=1|utgivelsesår=2002|doi=10.1051/0004-6361:20011422|språk=engelsk|ref={{SfnRef|RoyerGerbaldiFaraggianaGòmez2002}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Schlosser, W.; Bergmann, W.|tittel=An early-medieval account on the red colour of Sirius and its astrophysical implications|publikasjon=Nature|bibcode=1985Natur.318...45S|bind=318|nummer=318|utgivelsesår=1985|doi=10.1038/318045a0|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SchlosserBergmann1985}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Anonym|publikasjon=Sky and Telescope|tittel=Sirius|ref={{SfnRef|.27.27Sky and Telescope.27.271998}}|dato=april 1998}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=van Leeuwen, F.|tittel=Validation of the new Hipparcos reduction|publikasjon=Astronomy and Astrophysics|arxiv=0708.1752|bibcode=2007A&A...474..653V|bind=474|nummer=2|utgivelsesår=2007|doi=10.1051/0004-6361:20078357|språk=engelsk|ref={{SfnRef|van Leeuwen2007}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=van den Bos, W.H.|tittel=The Orbit of Sirius|publikasjon=Journal des Observateurs|bibcode=1960JO.....43..145V|bind=43|utgivelsesår=1960|språk=engelsk|ref={{SfnRef|van den Bos1960}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=van Gent, R.H.|tittel=The colour of Sirius in the sixth century|publikasjon=Nature|bibcode=1987Natur.325...87V|bind=318|nummer=325|utgivelsesår=1987|doi=10.1038/325087b0|språk=engelsk|ref={{SfnRef|van Gent1987}}}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Whittet, D.C.B.|tittel=A physical interpretation of the 'red Sirius' anomaly|publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|bibcode=1999MNRAS.310..355W|bind=310|nummer=2|utgivelsesår=1999|doi=10.1046/j.1365-8711.1999.02975.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Whittet1999}}}}

;Annen trykt litteratur

* {{Cite conference| first=Saul J. | last=Adelman | title=The Physical Properties of normal A stars | booktitle=Proceedings of the International Astronomical Union | pages=1–11 | publisher=Cambridge University Press | date=8.–13. juli 2004 | location=Poprad, Slovakia | bibcode=2004IAUS..224....1A|ref={{SfnRef|Adelman2004}}}}
* {{Cite conference| first=D.E. | last=Backman | co-authors=Gillett, F.C.; Low, F.J. | title=IRAS observations of nearby main sequence stars and modeling of excess infrared emission | booktitle=Proceedings, 6th Topical Meetings and Workshop on Cosmic Dust and Space Debris | publisher=COSPAR and IAF | date=30. juni 1986 – 11. juli 1986 | location=Toulouse, France | bibcode=1986AdSpR...6...43B | id=ISSN 0273-1177|ref={{SfnRef|BackmanGillettLow1986}} }}
* {{Kilde bok|forfatter=[[Ovid]]|år=8 f.Kr|tittel=[[Fasti (Ovid)|Fasti]]|bind=IV|utgivelsessted=[[Roma]]|ref={{SfnRef|Ovid, .27.27Fasti.27.27}}}}
* {{Cite conference| first=Francesco | last=Palla | title=Stellar evolution before the ZAMS | booktitle=Proceedings of the international Astronomical Union 227 | pages=196–205 | publisher=Cambridge University Press | date=16.–20. mai 2005 | location=Italy | bibcode=2005IAUS..227..196P|ref={{SfnRef|Palla2005}}}}

;Nettsider

* {{Kilde www |forfatter=Angrum, Andrea |url=http://voyager.jpl.nasa.gov/mission/interstellar.html |tittel=Interstellar Mission |utgivelsesdato=2005-08-25 |utgiver=NASA/JPL |arkiv_url=https://www.webcitation.org/610bznZTJ?url=http://voyager.jpl.nasa.gov/mission/interstellar.html |arkivdato=2011-08-17 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Angrum2005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2005/36/text/ |tittel=Astronomers Use Hubble to "Weigh" Dog Star's Companion |forfatter=Brown, Dwayne; Weaver, Donna |utgivelsesdato=2005-12-13 |utgiver=NASA |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120521071731/http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2005/36/text/ |arkivdato=2012-05-21 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|BrownWeaver2005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.ras.org.uk/index.php?option=com_content&task=view&id=897&Itemid=2 |tittel=Astronomers Use Hubble to 'Weigh' Dog Star's Companion |forfatter=Bond, Peter |utgivelsesdato=2005-12-14 |utgiver=Royal Astronomical Society |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120419044727/http://www.ras.org.uk/index.php?option=com_content&task=view&id=897&Itemid=2 |arkivdato=2012-04-19 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|Bond2005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.space.com/scienceastronomy/brightest_stars_030715-1.html |tittel=The 10 Brightest Stars |utgivelsesdato=2003-07-15 |utgiver=SPACE.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090616051842/http://www.space.com/scienceastronomy/brightest_stars_030715-1.html |arkivdato=2009-06-16 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Bragança2003}} |forfatter=Bragança, Pedro |url-status=død }}

{{Kilde www |url=http://www.philipcoppens.com/dogonshame.html |tittel=Dogon Shame |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ESXBTTMa?url=http://www.philipcoppens.com/dogonshame.html |arkivdato=2013-02-15 |besøksdato=2007-10-13 |språk=en |ref={{SfnRef|Coppens}} |forfatter=Coppens, Philip |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://www.craig-telescope.co.uk/lens.html |tittel=The Craig Telescope |forfatter=Craig, John; Gravatt, William; Slater, Thomas; Rennie, George |verk=craig-telescope.co.uk |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EOoA7S8r?url=http://www.craig-telescope.co.uk/lens.html |arkivdato=2013-02-13 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|Craig et al}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.astronomy.com/asy/default.aspx?c=a&id=3391 |tittel=The life and times of Sirius B |utgivelsesdato=2005-07-27 |verk=Astronomy'', online |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EQswZCyz?url=http://www.astronomy.com/en/sitecore/content/Home/News-Observing/News/2005/07/The%20life%20and%20times%20of%20Sirius%20B.aspx |arkivdato=2013-02-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Croswell2005}} |forfatter=Croswell, Ken |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/W/Winter_Triangle.html |tittel=Winter Triangle |forfatter=Darling, David |verk=The Internet Encyclopedia of Science |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EPUrDiYa?url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/W/Winter_Triangle.html |arkivdato=2013-02-13 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|Darling}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.cfh.ufsc.br/~planetar/textos/astroban.htm |tittel=Astronomia na Bandeira Brasileira |utgiver=Universidade Federal de Santa Catarina |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080502120005/http://www.cfh.ufsc.br/~planetar/textos/astroban.htm |arkivdato=2008-05-02 |besøksdato=2013-02-16 |språk=pt |ref={{SfnRef|Duarte}} |forfatter=Duarte, Paulo Araújo |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/TYPE/mars2.html |tittel=Mars Ephemeris |forfatter=Espenak, Fred |verk=Twelve Year Planetary Ephemeris: 1995–2006, NASA Reference Publication 1349 |språk=en |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EPBkESjl?url=http://eclipse.gsfc.nasa.gov/TYPE/mars2.html |arkivdato=2013-02-13 |ref={{SfnRef|Espenak2001}} |dato=2001 |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://seds.lpl.arizona.edu/Messier/xtra/ngc/uma-cl.html |tittel=The Ursa Major Moving Cluster, Collinder 285 |forfatter=Frommert, Hartmut; Kronberg, Christine |utgivelsesdato=26. april 2003 |utgiver=SEDS |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090410052413/http://seds.lpl.arizona.edu/messier/xtra/ngc/uma-cl.html |arkivdato=2009-04-10 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|FromertKronberg2003}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.guardian.co.uk/music/2005/oct/13/classicalmusicandopera |tittel=Beam me up, Stocky |utgivelsesdato=2005-10-13 |verk=The Guardian |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ETShNKjt?url=http://www.guardian.co.uk/music/2005/oct/13/classicalmusicandopera |arkivdato=2013-02-16 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|.27.27The Guardian.27.272005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.chara.gsu.edu/RECONS/TOP100.posted.htm |tittel=The One Hundred Nearest Star Systems |forfatter=Henry, Todd J. |utgivelsesdato=2006-07-01 |utgiver=RECONS |arkiv_url=https://www.webcitation.org/67eTwFUKg?url=http://www.chara.gsu.edu/RECONS/TOP100.posted.htm |arkivdato=2012-05-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Henry2006}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/VizieR-S?HR%202491|tittel=Entry for HR 2491|forfatter=Hoffleit, D.; Warren, Jr., W. H.|utgiver=[[Centre de données astronomiques de Strasbourg|CDS]]|verk=Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. (Preliminary Version)|språk=en|ref={{SfnRef|HoffleitWarren1991}}|kommentar=ID [http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/Cat?V/50 V/50].|dato=1991}}
* {{Kilde www |url=http://hubblesite.org/newscenter/newsdesk/archive/releases/2005/36/image/a |tittel=The Dog Star, Sirius, and its Tiny Companion |utgivelsesdato=2005-12-13 |utgiver=Hubble News Desk |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EPAcInWq?url=http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2005/36/image/a/ |arkivdato=2013-02-13 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|.27.27Hubble News Desk.27.272005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://zebu.uoregon.edu/~imamura/208/feb24/cool.html |tittel=Cooling of White Dwarfs |utgivelsesdato=1995-10-02 |utgiver=University of Oregon |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061215101415/http://zebu.uoregon.edu/~imamura/208/feb24/cool.html |arkivdato=2006-12-15 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Imamura1995}} |forfatter=Imamura, James N. |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.mq.edu.au/about/naming.html |tittel=About Macquarie University—Naming of the University |utgiver=Macquarie University |verk=Macquarie University offisielle nettside |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071214075146/http://www.mq.edu.au/about/naming.html |arkivdato=2007-12-14 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|Macquarie University2007}} |dato=2007 |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.religiousworlds.com/mandalam/shiva.htm |tittel=Shri Shri Shiva Mahadeva |verk=religiousworlds.com |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ER1TohcE?url=http://www.religiousworlds.com/mandalam/shiva.htm |arkivdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Magee1995}} |dato=1995 |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/VizieR-S?WD%200642-166|tittel=Entry for WD 0642-166|forfatter=McCook, G. P.; Sion, E. M.|utgiver=[[Centre de données astronomiques de Strasbourg|CDS]]|verk=A Catalogue of Spectroscopically Identified White Dwarfs (August 2006 version)|språk=en|ref={{SfnRef|McCookSion2006}}|kommentar=ID [http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/Cat?III/235A III/235A]}}
* {{Kilde www |url=http://archive.salon.com/people/bc/2001/01/16/stockhausen/index.html |tittel=Karlheinz Stockhausen |forfatter=McEnery, Paul |utgivelsesdato=2001-01-16 |verk=Salon.com |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ETScRI30?url=http://www.salon.com/2001/01/16/stockhausen_2/ |arkivdato=2013-02-16 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|McEnery2001}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4528586.stm |tittel=Hubble finds mass of white dwarf |forfatter=McGourty, Christine |utgivelsesdato=2005-12-14 |utgiver=BBC News |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120325104722/http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4528586.stm |arkivdato=2012-03-25 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|McGourty2005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.mitsubishi-motors.co.za/featuresites/mm_history/Galant.asp |tittel=Mitsubishi Motors history |utgiver=Mercedes Benz |verk=Mitsubishi Motors – South Africa Official Website |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071230102112/http://www.mitsubishi-motors.co.za/featuresites/mm_history/Galant.asp |arkivdato=2007-12-30 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|Mitsubishi Motors Corporation2007}} |dato=2007 |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.skyandtelescope.com/observing/objects/doublestars/3309846.html?page=3&c=y |tittel=Orion's Splendid Double Stars: Pretty Doubles in Orion's Vicinity |forfatter=Mullaney, James |utgiver=Sky & Telescope |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EQKdwfXH?url=http://www.skyandtelescope.com/observing/objects/doublestars/3309846.html?page=3 |arkivdato=2013-02-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Mullaney2008}} |dato=mars 2008 |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.ramtops.co.uk/dogon.html |tittel=The Dogon Revisited |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ESXHPjkp?url=http://www.ramtops.co.uk/dogon.html |arkivdato=2013-02-15 |besøksdato=2013-02-15 |språk=en |ref={{SfnRef|de Montellano}} |forfatter=de Montellano, Bernard R. Ortiz |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.referenceforbusiness.com/history2/57/Sirius-Satellite-Radio-Inc.html |tittel=Sirius Satellite Radio, Inc. – Company Profile, Information, Business Description, History, Background Information on Sirius Satellite Radio, Inc |utgiver=Net Industries, LLC |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ETRpiKSA?url=http://www.referenceforbusiness.com/history2/57/Sirius-Satellite-Radio-Inc.html |arkivdato=2013-02-16 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|Net Industries, LLC}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.csicop.org/si/7809/sirius.html |tittel=Investigating the Sirius "Mystery" |utgiver=Committee for Skeptical Inquiry |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20030217073018/http://www.csicop.org/si/7809/sirius.html |arkivdato=2003-02-17 |besøksdato=2013-02-15 |språk=en |ref={{SfnRef|Ridpath1978}} |dato=1978 |forfatter=Ridpath, Ian |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.rasnz.org.nz/Stars/BrightStars.htm |tittel=The Brightest Stars |utgiver=Royal Astronomical Society of New Zealand |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EQLhXrbK?url=http://rasnz.org.nz/Stars/BrightStars.shtml |arkivdato=2013-02-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Royal Astronomical Society of New Zealand}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.navy.gov.au/HMAS_Sirius |tittel=HMAS Sirius |utgiver=[[Royal Australian Navy]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080915053600/http://www.navy.gov.au/HMAS_Sirius |arkivdato=2008-09-15 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|Royal Australian Navy}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://astropc0.ulb.ac.be/~siess/server/iso.html |tittel=Computation of Isochrones |utgiver=Institut d'Astronomie et d'Astrophysique, Université libre de Bruxelles |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110505055958/http://astropc0.ulb.ac.be/~siess/server/iso.html |arkivdato=2011-05-05 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|Siess2000}} |dato=2000 |forfatter=Siess, Lionel |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=name+sirius+a|tittel=Database entry for Sirius A|utgiver=[[SIMBAD]]|besøksdato=2013-02-12|språk=en|ref={{SfnRef|SIMBAD, .27.27Sirius A.27.27}}}}
* {{Kilde www|url=http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=name+sirius+b|tittel=Database entry for Sirius B|utgiver=[[SIMBAD]]|besøksdato=2013-02-12|språk=en|ref={{SfnRef|SIMBAD, .27.27Sirius B.27.27}}}}
* {{Kilde www |url=http://www.solstation.com/stars/sirius2.htm |tittel=Sirius 2 |utgiver=SolStation |arkiv_url=https://www.webcitation.org/610bz4EUJ?url=http://www.solstation.com/stars/sirius2.htm |arkivdato=2011-08-17 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|SolStation}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.britannica.com/eb/article-9067991/Sirius |tittel=Sirius |forfatter=Staff |utgiver=Britannica Online Encyclopedia |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ESFX0iks?url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/546598/Sirius |arkivdato=2013-02-15 |besøksdato=2013-02-15 |språk=en |ref={{SfnRef|Staff2007}} |dato=2007 |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.stargazers.iinet.net.au/Canismajor.htm |tittel=Stories from the Stars |utgiver=Stargazers Astronomy Shop |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EPUkVOCT?url=http://www.stargazers.iinet.net.au/Canismajor.htm |arkivdato=2013-02-13 |besøksdato=2013-02-13 |språk=en |ref={{SfnRef|Stargazers2000}} |dato=2000 |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.qtafsir.com/index.php?option=com_content&task=view&id=1679&Itemid=109 |tittel=Tafsir Ibn Kathir |utgivelsesdato=2012-07-09 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ESHNUpd4?url=http://www.qtafsir.com/index.php?option=com_content |arkivdato=2013-02-15 |besøksdato=2013-02-15 |språk=en |ref={{SfnRef|Tafsir Ibn Kathir}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www.thehindu.com/news/national/kerala/thousands-worship-makarajyoti/article4307467.ece |tittel=Thousands worship Makarajyoti |utgivelsesdato=2013-02-14 |verk=The Hindu |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6ER1u8kLA?url=http://www.thehindu.com/news/national/kerala/thousands-worship-makarajyoti/article4307467.ece |arkivdato=2013-02-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|.27.27The Hindu.27.27}} |url-status=død }}
* {{Kilde www |url=http://www2.le.ac.uk/ebulletin/news/press-releases/2000-2009/2005/12/nparticle-h8g-39x-fhd?searchterm=sirius |tittel=Astronomers Use Hubble to "Weigh" Dog Star's Companion |utgivelsesdato=2005-12-01 |utgiver=University of Leicester |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6EQk3iyPG?url=http://www2.le.ac.uk/ebulletin/news/press-releases/2000-2009/2005/12/nparticle-h8g-39x-fhd?searchterm=sirius |arkivdato=2013-02-14 |besøksdato=2013-02-14 |språk=en |ref={{SfnRef|University of Leicester2005}} |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.usc.edu/schools/college/crcc/engagement/resources/texts/muslim/quran/053.qmt.html |tittel=An-Najm (The Star), Surah 53 |utgiver=University of Southern California, Center for Muslim-Jewish Engagement |verk=Translations of the Qur'an |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090219215438/http://www.usc.edu/schools/college/crcc/engagement/resources/texts/muslim/quran/053.qmt.html |arkivdato=2009-02-19 |besøksdato=2013-02-15 |språk=en |ref={{SfnRef|University of Southern California, Center for Muslim-Jewish Engagement2007}} |dato=2007 |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://www.nasm.si.edu/research/aero/aircraft/lockheed_sirius.htm |tittel=Lockheed 8 Sirius |fornavn=F.R. |utgiver=[[Smithsonian Institution]] |verk=National Air and Space Museum |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080105074408/http://www.nasm.si.edu/research/aero/aircraft/lockheed_sirius.htm |arkivdato=2008-01-05 |besøksdato=2013-02-16 |språk=en |ref={{SfnRef|van der Linden2000}} last=van der Linden |dato=2000 |url-status=død }}
* {{Kilde www|url=http://vizier.u-strasbg.fr/viz-bin/VizieR-S?HIP%2032349|tittel=Sirius i Hipparcos-katalogen|utgiver=VizieR|besøksdato=2013-02-12|språk=en|ref={{SfnRef|VizieR, .27.27Sirius.27.27}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20081216003502/http://www.astro.uiuc.edu/~kaler/sow/sirius.html Professor Kaler's webpage on Sirius]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://apod.nasa.gov/apod/ap001006.html Astronomy Picture of the Day of Sirius B in x-ray]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://chandra.harvard.edu/chronicle/0400/sirius_part2.html Discussion on Dogon issue]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.johnsankey.ca/siriustime.html Sirius time]

{{Stjerner i Store hund}}
{{Nære stjernesystemer}}
{{Himmelkoord|06|45|08.9173|-|16|42|58.017|9}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dobbeltstjerner]]
[[Kategori:Hvite dverger]]
[[Kategori:Hovedseriestjerner klasse A]]
[[Kategori:Store hund]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]