Redigerer Sinterklaas

{{Kildeløs}}
[[Fil:Sinterklaas zwarte piet.jpg|miniatyr|Minnet om [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas]] feires i Nederland 5. og 6. desember hvert år. Dette markeres blant annet med et opptog der Sinterklaas, en slags nederlandsk [[julenissen|julenisse]], og hjelperen [[Zwarte Piet]] kommer med gaver.]]

'''Sinterklaas''' er den [[nederland]]ske versjonen av [[Nikolas av Myra|Sankt Nikolas]] (Sint-Nicolaas på nederlandsk) som feires 5.–6. desember. Den hellige Nikolas var [[biskop]] i [[Myra (Lykia)|Myra]] i [[Lilleasia]] og døde midt på 300-tallet. Ifølge legendene hjalp han bl.a. fattigfolk med gaver, noe som ligger bak tradisjonen om Nikolas som julenissen med gaver. Sinterklaas har gitt navn til den amerikanske julenissen [[Santa Claus]] via de nederlandske immigrantene i [[USA]] på 1600- og 1700-tallet.

Dagene for feiringen av Sinterklaas faller tidsmessig alltid i [[advent]]stiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Nikolas skal ha dødd den 6. desember, oppleves den festlighetene nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

== Historisk ==
[[Fil:Jan Steen – Het Sint-Nicolaasfeest (2).jpg|miniatyr|Sinterklaasfest malt av [[Jan Steen]] ca. 1664.]]

Den liturgiske festen for den hellige Nikolas, som lenge hadde vært feiret stort i den østlige kristenhet, ble ikke innført i Vestkirken før på 1200-tallet, men slo da meget raskt igjennom. Feiringen ble innarbeidet i Nederlandene i middelalderen; man kjenner til at man i [[Utrecht]] på denne dag la pengestykker i skoene til fattige barn. Også andre nederlandske byer tok etter dette, eller utviklet egne måter å gjøre noe for de fattige på denne kirkelige festdagen. Etter det nederlandske opprøret mot [[Filipp II av Spania|Filipp II]] forsøkte man i forskjellige reformerte kirkekretser å avskaffe festen fordi den hadde så mange hedenske elementer i seg. Noen mente til og med å se spor etter [[Odin]] og [[Sleipner]] (som red gjennom luften) i Sinterklaas og hans hest. Men festen var forlengst blitt så populær i befolkningen, også i den [[protestantisme|protestantiske]] befolkningsdel, at disse bestrebelsene ikke nådde særlig fram.

== Feiring av «Sinterklaas» ==
Nilsmesse (6. desember) markeres i de fleste [[katolsk]]e land. I Nederland, [[Belgia]], deler av [[Tyskland]], [[Luxembourg]] og [[Frankrike]], og i landenes tidligere utenlandske besittelser, feires imidlertid Sinterklaas som festdag for både troende og ikke-troende, gamle og unge. Der er 5. desember den viktigste dagen når det gjelder gaver etter fødselsdager. Det trer til dels i stedet for den gavedagen som i en del andre land er knyttet til [[jul]]efeiringa.

Hvert år feires Sinterklaas offisielle ankomst i Nederland i forskjellige byer. I 2005 fant dette sted i [[Sneek]] i [[Friesland (Nederland)]] 12. november. Dit kom han på tradisjonelt vis med dampbåt «fra Spania». Siden 1985 er dette stort sett «Pakjesboot 12» (Pakkebåt 12), som til daglig er dampskipet «Hydrograaf». Hans ankomst overføres på fjernsyn, Trafikken stopper opp, forretningene stenger tidligere enn vanlig og folk samler seg langs gatene for å hilse ham velkommen. Sinterklaas er kledt i biskopsdrakt, bærer [[mitra]] og stav, og i Amsterdam rir han med hesten sin til det kongelige slottet der barna venter på ham. Medhjelperen, som feilaktig blir antatt å være negerslave, men som i stedet er sort av sot etter å ha klatret opp og ned skorsteinspiper, [[Zwarte Piet]] («Svartepetter»), kaster godteri og peppernøtter til «alle snille barn» i folkemengden, mens man tidligere truet «slemme» barn med at de ble tatt med tilbake til Spania i sekken.

En uke eller to før sinterklaaskvelden kommer, er det på skoler og i familier ikke uvanlig at man skriver alle klassens / familiens navn på lapper, og trekker den man skal gi en gave («surprise») til. På skolen fastlegges ofte et visst maksimumsbeløp som gavens verdi må være under. På fantasifullt vis skal gaven pakkes inn til det ugjenkjennelige – derav navnet «surprise» – og utførlig beskrives i et dikt, som helst ikke skal røpe giveren. Innpakningen kan gjøres på mange måter. Gavene kan være pakket i vannfylte ballonger eller gjemt i store esker fylt med isoporchips eller andre merkelige varianter. Diktet skal gjerne være skrevet på rim, og en vanlig begynnelse kan for eksempel være:

:«Sinterklaas zat te denken,
:wat hij nou Wolfmann zou schenken»

eller på norsk:

:«Sinterklaas satt og tenkte
:på hva han Wolfmann kunne skjenke».

Dagen før Sankt Nikolas-dagen ([[Nilsmesse]] 6. desember), altså på Nilsmesseaften 5. desember, kommer Sinterklaas med gaver, først og fremst til barna, men også ofte til de voksne – avhengig av familietradisjoner. Om kvelden 4. desember, eller i perioden etter at Sinterklaas har ankommet Nederland, er det ikke uvanlig at man setter frem en sko, av og til med en [[gulrot]] eller noe annet godt til Sinterklaas' hest i, som han så putter smågaver i (noe lignende julestrømpe, eller adventsperioden, i Norge).

Om kvelden 5. desember åpnes gavene etter at man har lest diktet høyt og prøvd å gjette hva det er i pakken, men ikke hvem som har gitt den.

== Se også ==
* [[Befana]]
* [[Belsnickel]]
* [[Julenissen]]
* [[Krampus]]
* [[Zwarte Piet]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|nl}} [http://geschiedenis.vpro.nl/artikelen/19946825/ Filmer og tekster om Sinterklaas]

{{Juleboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adventstiden]]
[[Kategori:Nederlandsk kultur]]
[[Kategori:Jul i Tyskland]]
[[Kategori:Jul i Belgia]]
[[Kategori:Jul i Nederland]]
[[Kategori:Fiktive julefigurer]]
[[Kategori:Nederlandske ord og uttrykk]]