Redigerer Sink

:''For musikkinstrumentet: se [[Zink (musikk)|sink]]''
{{Refforbedre|dato=2020-08}}
{{Infoboks grunnstoff|
navn=Sink
|symbol=Zn
|atomnummer=30
|utseende=blågrått
|gruppe=12
|periode=4
|blokk=d
|kjemisk gruppe=[[transisjonsmetall]]
|atomvekt=65,409&nbsp;[[Atommasseenhet|u]]
|empirisk atomradius=135&nbsp;[[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=142&nbsp;pm
|kovalent radius=131&nbsp;pm
|van der Waal-radius=139&nbsp;pm
|elektronkonfigurasjon=<nowiki>[</nowiki>[[Argon|Ar]]<nowiki>]</nowiki> 3d<sup>10</sup> 4s<sup>2</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8, 18, 2
|oksidasjonstilstander=+2 (amfotært)
|krystallstruktur=heksagonal
|stofftilstand=fast stoff
|smeltepunkt=419,58&nbsp;°[[Celsiusskalaen|C]]&nbsp;/&nbsp;692,73&nbsp;°[[Kelvin|K]]
|kokepunkt=907&nbsp;°C&nbsp;/&nbsp;1180&nbsp;°K
|molart volum=9,16 · 10<sup>−6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
|tetthet=7&nbsp;140&nbsp;[[Kilogram|kg]]/m³
|hardhet=2,5 ([[Mohs skala]])
|kritisk temperatur=
|kritisk trykk=
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=115,30&nbsp;kJ/mol
|smeltevarme=7,32&nbsp;kJ/mol
|damptrykk=10&nbsp;[[Pascal (enhet)|Pa]] ved 670&nbsp;°K
|lydfart=3&nbsp;850&nbsp;[[Meter per sekund|m/s]] ved 25&nbsp;°C
|elektronegativitet=1,65
|spesifikk varmekapasitet=390 [[Joule|J]]/(kg · K)
|elektrisk ledningsevne=16,9 · 10<sup>6</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
|termisk ledningsevne=116 [[Watt|W]]/(m · K)
|første ionisasjonspotensiale=906,4&nbsp;kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=1&nbsp;733,3&nbsp;kJ/mol
|tredje ionisasjonspotensiale=3&nbsp;833&nbsp;kJ/mol
}}
'''Sink''' er et [[grunnstoff]] med [[atomsymbol]] '''Zn''' (av [[tysk språk|tysk]] ''Zink'') og [[atomnummer]] 30.

== Historie ==
Som en komponent i [[messing]] var sink allerede kjent av grekerne og [[Romerriket|romerne]] i tiden før vår tidsregning og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp [[sinkblende]] eller [[sinkspat]] med [[kull]] og [[kobber]]. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i [[Persia]] på 500-tallet, senere også i [[India]] og [[Kina]] ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren [[Andreas Sigismund Marggraf]] at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sinkproduksjonen startet på 1800-tallet i Europa.

Navnet sink kommer fra tysk ''zinke'' som betyr spiss (på grunn av sinks spisse [[krystall]]er).

[[Fil:Electron shell 030 Zinc.svg|thumb|left|Sink-[[atom]]ets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Sink er et moderat reaktivt blågrått [[transisjonsmetall|innskuddsmetall]] som [[Korrosjon|korroderer]] i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med [[syre]]r, [[base]]r og andre [[ikke-metall]]er. Mellom 100 og 210&nbsp;°C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210&nbsp;°C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende sink består av 5 [[isotop]]er hvorav 4 er stabile: <sup>64</sup>'''Zn''' (48,63&nbsp;%), <sup>66</sup>'''Zn''' (27,9&nbsp;%), <sup>67</sup>'''Zn''' (4,1&nbsp;%) og <sup>68</sup>'''Zn''' (18,75&nbsp;%), og 1 er ustabil (og dermed [[radioaktivitet|radioaktiv]]): <sup>70</sup>'''Zn''' (0,62&nbsp;%) med [[halveringstid]] 5 • 10<sup>14</sup> år. I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>65</sup>'''Zn''' med halveringstid 244,26 døgn, <sup>72</sup>'''Zn''' med halveringstid 46,5 timer, <sup>69m1</sup>'''Zn''' med halveringstid 13,76 timer, <sup>62</sup>'''Zn''' med halveringstid 9,186 timer og <sup>71m1</sup>'''Zn''' med halveringstid 3,96 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Zn_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for sink]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Zn_iso.htm |date=20070823153653 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7440-66-6

==Forekomst==
[[Fil:ZincMetalUSGOV.jpg|thumb|left|Rent sink]]
Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen.
Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet [[sinkblende]], [[sinkspat]] (smithsonitt), [[hemimorfitt]] og [[franklinitt]]. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsakelig fra sinkblende som også inneholder omking 10&nbsp;% [[jern]]. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er [[Australia]], [[Canada]], [[Kina]], [[Peru]] og [[USA]].

== Anvendelse ==
Sink brukes i støpte komponenter, som [[offeranode]]r, særlig på skip og båter hvor det forekommer [[jern]], kobber og [[aluminium]]. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det i stedet for de andre av [[galvanisk]] [[korrosjon]]. Sink benyttes til [[galvanisering]] og [[varmforzinking]] av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i [[legering]]er, blant annet i [[messing]] (sink/kobber) og i [[aluminiumlegering]]er. [[Ståltråd|Ståltråder]] i [[ståltau]] er ofte belagt med sink.

Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i [[kirkeorgel]] og som [[trykkplate]]r i [[grafikk|grafiske]] industri. I [[maling]] er [[sinkoksid]] brukt som hvitt [[Fargestoff|pigment]].

== Biologisk betydning ==
[[Fil:Foodstuff-containing-Zinc.jpg|thumb|left|[[Mat]] som inneholder sink.]]
Sink er viktig i kostholdet, som [[mineral]] for [[kropp]]en. Og er en del av mange [[enzym]]. Sink finnes naturlig i [[kjøtt]]- og [[korn]]produkter.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.webelements.com/webelements/elements/text/Zn/key.html Om metallet sink]
* [https://web.archive.org/web/20060215072633/http://www.bellona.no/no/industri_og_avfall/miljoegifter/12805.html Bellona om sink]
* [https://web.archive.org/web/20061007205113/http://www.lommelegen.no/art/art2339.asp Lommelegen om sink]

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Metaller]]