Redigerer Singel (musikk)

[[Fil:45 rpm Single Record.jpg|thumb|En tradisjonell single er en [[grammofonplate]] som inneholder bare et lydspor på hver side, og skal spilles med en [[omdreiningshastighet]] på 45 rpm.]]
En '''singel''' (engelsk: '''''single record'''''), også forkortet '''SP''' (dvs. ''single playing''), er en [[grammofonplate]]. Den ble laget for avspilling på [[grammofon]], men betegnelsen er senere også blitt brukt om [[CD-plate]]r.

Singelplatene satte strenge begrensninger på artistene, siden radiostasjonene nektet å spille plater som varte lenger enn 2 minutter og 29 sekunder.<ref>[[Keith Richards]]: ''Livet'' (s. 179), forlaget Bazar, ISBN 978-82-8087-403-0</ref> [[The Rolling Stones]] endret på dette i april 1966 da de tok med ''Going Home'', et opptak som varte 11 minutter og 35 sekunder, på LP-en ''[[Aftermath]]''.<ref>[https://www.allmusic.com/song/going-home-mt0010708825 «Going home», ''Stones]</ref>

==Varianter==
I motsetning til andre formater som ([[EP-plate|EP = ''Extended Play'']]) og [[LP-plate|LP = ''Long Play'']]-plater) har singelplaten kun et [[lydopptak]] eller lydspor på hver side. Hovedsangen er vanligvis gjengitt på A-siden, mens B-siden er å regne som et bonusspor. Imidlertid hender det at singler kommer som dobbelte A-sider. Det kan f.eks. merkes AA og A istedenfor A og B. En av de tidligste eksemplene er [[The Beatles]]' ''We Can Work It Out / Day Tripper''.

Standardformatet på grammofonsingel er 7 tommer (= 7") eller en diameter på 17,5&nbsp;cm, og den skal spiller med hastigheten 45 omdreining per minutt (= rpm). De omtales derfor også som «45-plate». For å få plass til lengre opptak forekommer imidlertid singler som skulle avspilles på 33 1/3 rpm. På 1970-tallet ble det dessuten lansert 12 tommers maxi-singler, under påstand om at det ville gi bedre lydkvalitet.
[[Fil:OkeH Records first single. November 1918.jpg|thumb|200px|[[Annonse]] for OkeH Records, et plateselskap etablert i 1918.]]
==Promotering==
Det har vært vanlig å sende ut demo-plater ''Not for sale'' til radiostasjoner og [[discjockey]]er, og singleplatene har i tillegg blitt utgitt i forkant av kommende [[studioalbum]] som en forsmak på hva disse inneholdt, og som salgsfremmende tiltak for å promotere musikken. Fra omkring 1980 overtok musikkvideoene mye av denne funksjonen.

[[The Beatles]] fulgte gjerne et annet mønster ved ikke å inkludere singelutgivelsene på LP-platene, og heller ikke B-sidene. Men da singelplatene gjerne kom ut i mono, ble det ofte oppnådd ekstra oppmerksomhet rundt senere utgivelser av låtene på samlealbum, som gjerne utkom i stereo.

Enkelte artister har i stedenfor å lage unike B-sider til singlene, valgt å inkludere alternative innspillinger eller konsertopptak.

==Historikk==
De første singelplatene kom på markedet i 1948, samtidig som plater i [[LP|LP-format]] ble lansert. Det krevde nye typer platespillere og andre pickuper enn de stiftene og hastighetene de tradisjonelle 78-platene fordret. Det ble i 10-15 år produsert plater parallelt i begge formater. Det var imidlertid gjort forsøk med å skape singelplater allerede flere tiår tidligere, men det viste seg temmelig ugjørlig nettopp fordi grammofonene beregnet på 78-plater og et mye hardere materiale i platene. Datidens stifter ville rett og slett ripe seg tvers gjennom den [[plast]]en som ble brukt i singelplatene.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lagringsmedier]]
[[Kategori:Lydopptak]]
[[Kategori:Musikkutgivelser]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]