Redigerer Simula

{{Infoboks programmeringsspråk}}
'''Simula''' var det første [[objektorientert programmering|objektorienterte]] [[programmeringsspråk]]et, og en forgjenger til språkene [[Smalltalk]] og [[C++]] som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.

Simula introduserte egenskaper som [[objekt (programmering)|objekter]], [[klasse (programmering)|klasser]], subklasser, arv, virtuelle metoder, [[korutine]]r og diskret hendelsessimulering<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Class and subclass declarations|etternavn=Dahl|fornavn=Ole-Johan|etternavn2=Nygaard|fornavn2=Kristen|utgiver=Norsk Regnesentral|år=1967|utgivelsessted=Oslo}}</ref>.

Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved [[Norsk Regnesentral]] med [[Ole-Johan Dahl]] og [[Kristen Nygaard]] i spissen<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Class and subclass declarations|etternavn=Dahl|fornavn=Ole-Johan|etternavn2=Nygaard|fornavn2=Kristen|utgiver=Norsk Regnesentral|år=1967|utgivelsessted=Oslo}}</ref>. Språket ligner på flere måter på [[Algol 60]] og var basert på det språket.

Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert<ref>{{Kilde bok|tittel=Common Base Definition|etternavn=Dahl|fornavn=Ole-Johan|etternavn2=Nygaard|fornavn2=Kristen|utgiver=Norsk Regnesentral|år=1967|utgivelsessted=Oslo}}</ref>. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser.  Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket.

I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula.

Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim.

Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet<ref>{{Kilde www|url=https://portablesimula.github.io/github.io/|besøksdato=2023-04-29|verk=portablesimula.github.io}}</ref>.

En etterfølger for Simula, kalt [[BETA (programmeringsspråk)|BETA]] ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.

== Se også ==
* [[Objektorientert programmering]]
* [[BETA (programmeringsspråk)|BETA]]
* [[Simula Research Laboratory]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}
* [http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/informatikk/faglig/dns/index.html Om Ole-Johan Dahl, Kristen Nygaard og Simula]
* [http://www.mn.uio.no/ifi/english/about/ole-johan-dahl/bibliography/the-birth-of-object-orientation-the-simula-languages.pdf Ole-Johan Dahl: The Birth of Object Orientation: the Simula Languages (2001)] – om utviklingen av Simula {{Språkikon|en|engelsk}}
* [https://web.archive.org/web/20060831232523/http://www.macs.hw.ac.uk/~rjp/bookhtml/ An Introduction to Programming in Simula] {{Språkikon|en|engelsk}}
* Gratis Simula oversetter [http://www.gnu.org/software/cim/ GNU Cim]

{{Programmeringsspråk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Programmeringsspråk]]
[[Kategori:Norske oppfinnelser]]