Redigerer Silur

{{Fanerozoikum|}}

[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|thumb|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Silur (S) sees mot høyre, nåtiden til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|thumb|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:Ordovicium-Silurian.jpg|thumb|250px|Overgangen mellom sen-ordovicisk brunlig stein med kalknoller fra grunt vann i ordovicium og svart [[leirskifer]] avsatt på dypt vann fra den påfølgende perioden [[silur]] på [[Hovedøya]], [[Oslofjorden]]. Lagene har blitt snudd i dannelsen av den [[den kaledonske fjellkjede]], kombinert med erosjon av foldede lag.]]
'''Silur''' er en meget kort [[periode (geologi)|periode]] i [[paleozoikum|jordens oldtid]].
Den begynte for 443.7 ± 1.5 millioner år siden og varte til overgangen til [[Devon (geologi)|devon]] for 416.0 ± 2.8 millioner år siden.<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF]  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref> Perioden startet med en større utryddelsesprosess hvor om lag 60 % av jordens liv ble utryddet. Silur ble definert av [[Roderick Murchison]] i [[England]] og [[Wales]] i [[1839]], samme år som han også oppdaget devonperioden. Perioden ble oppkalt etter det før-[[keltere|keltisk]]e folket ''[[Silurere|silurene]]''. Sammen med [[kambrium]]-oppdageren [[Adam Sedgwick]] presenterte Murchison i [[1835]] artikkelen ''On the Silurian and Cambrian Systems, Exhibiting the Order in which the Older Sedimentary Strata Succeed each other in England and Wales''.

== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som silur deles i, er ''llandovery'' (3 underperioder), ''wenlock'' (første sikre karsporeplanter), ''ludlow'' (2 underpeioder) og ''pridoli''. De respektive skillene går ved henholdsvis 428, 423 og 419 millioner år før nåtiden.

== Tektonikk og bergarter ==
Den [[Llaurentia|laurentiske jordplaten]] ([[Grønland]] og brorparten av [[Nord-Amerika]]) og den [[Baltica|baltiske jordplaten]] (omtrent [[Europa]]) begynte å kollidere i silur. Havet som lå mellom disse to kontinentene, [[Iapetushavet]], forsvant, og havbunnen ble foldet opp som en fjellkjede, kjent som [[den kaledonske fjellkjede]]. Det nyoppståtte superkontinentet ([[Old Red-kontinentet]]) lå den gang i tropene. Samtidig lå de fleste andre landområder, storkontinentet [[Gondwanaland]], ved [[Sydpolen]] og var nediset.

[[Dypbergart]]er som [[granitt]] er dominerende fra denne perioden, men det ble også dannet marine og limniske [[sedimentær bergart|sedimenter]]. I silur oppstod [[landplanter]] som trolig hadde primitive rotsystemer og ikke klarte å holde på jorda. Mye av avsetningene fra perioden er brune, og ses som brune sandsteinsavleiringer i [[Oslofeltet]], for eksempel på [[Hovedøya]] i Oslo og i [[Ersvika]] i Hurum. Ellers finnes silurske bergarter i Oslofeltet som kalkrike skifre, ofte med omdannelse til [[hornfels]] (Ersvika).

== Klima ==
Globalt sett var klimaet varmt, med en sannsynlig drivhuseffekt og grunne, varme hav rundt landmassene nær ekvator. Det sterkt skiftende klimaet i ordovicium ble nå mer stabilt. Kontinentene Leurentia og Baltica var tropiske og tørre med begynnende [[ørken]]-klima. Klimaet ble litt kjøligere i siste fase av silur, men ved overgangen til devon steg temperaturene igjen.

Den sørlige delen av [[Gondwanaland]] lå rundt sørpolen og var dekket av [[isbre]]er, men trolig var isbreene avtakende i forhold til deres store utbredelse i ordovicium, og kanskje forsvant de helt i løpet av silur. 

Havnivået var høyt, men sank litt mot slutten av silur. Det store havet [[Panthalassa]] dekket mesteparten av den nordlige halvkulen.

== Planteliv ==
I silur dukket de første [[landplanter|landplantene]] opp. Langs elver og innsjøer ble matter av [[alge]]r og [[bakterier]] erstattet med de første moseskogene, hovedsakelig av [[levermose]] og [[hornmoser]]. Fra midten av silur finnes også fossiler av meget primitive [[karsporeplanter]] som ''Cooksonia'' og de første [[kråkefotplanter]].

Ingen av disse gruppene hadde dype røtter som kunne holde på jorda, og sedimenter fra silur er ofte brunlige, muligens på grunn av erosjon. Disse bergartene står i markert kontrast til berglag fra [[ordovicium]], som aldri viser samme brunfarging men tvert imot ofte er hvite eller lyst grå.

== Dyreliv ==
Plantenes ilandstigning gjorde det også mulig for dyr å oppholde seg på land. De første var ulike [[leddyr]]grupper, hvorav [[edderkoppdyr]] og [[tusenbein]] var de mest fremtredende. Blant [[virveldyr]]ene oppstod de første fiskearter med kjever ([[kjevemunner]]).

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20100202003709/http://www.palaeos.com/Paleozoic/Silurian/Silurian.htm#history Palaeos.com] «The Silurian».
* [http://www.ucmp.berkeley.edu/silurian/silurian.html UCMP Berkeley:] «The Silurian».
* [https://web.archive.org/web/20061013124518/http://www.paleoportal.org/time_space/period.php?period_id=14 Paleoportal]: Siluriske lag i USA, per delstat.
* [https://web.archive.org/web/20060824004451/http://tapestry.usgs.gov/ages/silurdevon.html USGS]:Silurske og devonske fjellformer i USA.
* [http://www.geo-lieven.com/erdzeitalter/silur/silur.htm ] – eksemplr på silurske fossiler.
* [https://web.archive.org/web/20090208232554/http://stratigraphy.org/geowhen/stages/Silurian.html GeoWhen] Database for silur-tiden.

{{Jordas geologiske historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]