Redigerer Silofôr

[[File:Anbindestall.JPG|thumb|[[Ku]] eter surfôr, [[ensilering|ensilert]] og nedsyret [[gress]], i et [[fjøs]] i [[Allgäu]] sør i Tyskland.{{Byline|2008}}]]
'''Silofôr''' eller '''surfôr''', også kort bare ''silo'', er [[ensilering|ensilert]] og nedsyret [[gress]], som regel enten i [[rundballe]]r eller [[silo]]. Det brukes i [[landbruk]]et hovedsakelig til fôr for [[storfe]], [[geit]]er og [[sau]]er. Surfôr er den klart vanligste typen av [[grovfôr]], spesielt i melkeproduksjon. [[Høy]] brukes nå mest til andre dyreslag, som hest og sau, eller som fôr til kalver.

== Produksjon ==
Når man lager silofôr er det vanlig at råvaren kuttes ved høsting. Dette gjør at det er lettere å pakke silofôret godt under innlegging, slik at det blir så lite luft som mulig igjen i massen. For å hjelpe ensileringsprosessen ytterligere i gang, tilsettes oftest også ensileringsmidler som senker [[pH]]-verdien, motvirker uønskede mikroorganismer og/eller hjelper [[melkebakterier|mjølkesyrebakteriene]]. Det klassiske ensileringsmidlet er ren maursyre. Ensileringsmiddel tilsettes ofte med dyser som spruter ensileringsvæsken på graset under høstingen.

== Metoder ==
I hovedsak er det tre metoder som nyttes ved produksjon av silofôr i [[det norske landbruket]].

=== Tårnsilo ===
I Norge har tårnsiloen fram til nå vært den vanligste metoden. Den har høyest anleggskostnad, men gir ofte silofôr med høy kvalitet. Pakkingen blir effektiv i en høy tårnsilo, fordi graset presses godt sammen av egen tyngde. Tårnsiloen er støpt i betong eller bygd i stål eller tre. Ved bygging i andre materialer enn tre må det tas hensyn til [[korrosjon]]en som ensileringsmiddelet vil medføre. For eksempel kan en [[offeranode]] kobles til armeringen i en betongsilo. 
Det er mulig å mekanisere innlegging og/eller tømming med såkalte [[fylltømmer]]e. Ellers er det vanlig med uttak med vinsj og [[silograbb]]. Den enkleste formen er manuell tømming med [[høygaffel]] og [[silospade]].
<gallery>
2010 10 20 Gulen Molde 153.jpg|[[Låve]] med tårnsilo for silofôr i Dalsøyra i [[Gulen]] i Sogn og Fjordane {{Byline|2010}}
Farm-in-norway-engeløy.JPG|[[Bondegård]] med [[driftsbygning]] med [[fjøs|båsfjøs]] og høy [[silo|tårnsilo]]  på [[Engeløya]] i Steigen i Nordland.
</gallery>

=== Rundballer ===
{{Utdypende|Rundballe}}
Graset slås med en [[slåmaskin]], deretter presses det i rundballer med en [[rundballepresse]] og pakkes inn med fire til åtte lag plast (strekkfilm). I prinsippet er det ingen anleggskostnader med metoden, men de variable kostnadene er store på grunn av all plasten. Det er dessuten vanskelig å rasjonalisere utfôringen da hver enkelt rundballe må håndteres med traktor, [[gaffeltruck]], [[hjullaster]] eller liknende.
<gallery>
Forhaustar.jpg|Parkert, traktor-trukket [[fôrhøster]] på en [[eng]] på [[Jæren]]. I bakgrunnen sees [[rundballe]]r.{{Byline|2005}}
Silageballen-patpatpat1.jpg|Silo i [[rundballe]]r{{Byline|Sveits, 2006}}
</gallery>
=== Plansilo ===
Plansiloer er vanligvis langsmale, to til fire meter høye, og åpne i en eller begge ender, vanligvis støpt i [[betong]]. Massen som skal ensileres legges ut i jevne lag og pakkes hele tiden med traktor, hjullaster eller liknende. Når plansiloen er fylt opp dekkes massen med plast for å forhindre lufttilgang. Uttak skjer ved hjelp av traktor med [[frontlaster]] eller liknende med en blokkuttaker som kutter blokker av silofôren fra den ene enden av plansiloen.

En plansilo må dimensjoneres  slik at man har stort nok uttak til at det ikke blir varmgang i den massen som ligger utildekket i enden av siloen under uttaket. Det vil vanligvis måtte kasseres noe fôr på grunn av dårlig  kvalitet. Plansiloer muliggjør høy innleggingskapasitet og egner seg godt ved stordrift.
<gallery>
Loaders_compacting_silage,_Revivim_2007.jpg|[[Gress]]et legges i en plansilo av [[betong]] og pakkes hardt ved hjelp av tunge [[traktor]]er.{{Byline|[[Israel]], 2007}}
Fahrsilo.JPG|Planlagring av ensilasje på betongplatting som øverst er dekket med plast og [[presenning]] som hindrer tilførsel av [[luft]].{{Byline|2006}}
</gallery>

== Gassfaren i tårnsiloer ==
[[File:Bundesarchiv Bild 183-W0627-0003, LPG Reinholdshain, Anlegen eines Futtersilos.jpg|thumb|Stort tårnsiloanlegg for vinterlagring av surfôr til melkekuer ved LPG Reinholdshain, et [[kollektivbruk]] ved [[Dresden]] i det tidligere [[Øst-Tyskland]], 1980. {{Byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
En alvorlig fare ved tårnsiloer er at ensileringsprosessen kan gi [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] og de [[nitrøse gasser|nitrøse gassene]] [[Nitrogenoksid|NO]], [[Nitrogendioksid|NO<sub>2</sub>]] og [[Dinitrogentetraoksid|N<sub>2</sub>O<sub>4</sub>]]. Disse legger seg nede i siloen fordi det er tyngre enn luft og en person som klatrer ned i siloen kan miste bevisstheten og bli kvalt. Både dette og gasser i  [[gjødselkjeller]] har ført til mange dødsfall i landbruket. På 1980-tallet var gassforgiftning den vanligste dødsårsaken ved ulykker i landbruket<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/2928161.html</ref>

=== Symptomer ===
4% CO<sub>2</sub> i siloen gir svimmelhet, 7% fører til kvelning. 20% er dødelig ved første innpust.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_more_og_romsdal/3933420.html Tor Høstmark til NRK</ref> CO<sub>2</sub> er luktfri og usynlig. Små mengder nitrøse gasser vil gi irritasjon i nese svelg og øyne. Symptomer på forgiftning er tungpustethet, kvalme, at man føler man besvimer og hoste med rødt skummende slim. Ved mindre forgiftninger vil symptomene forsvinne, men kan komme tilbake etter 4 til 30 timer.<ref name="lhms" />Det er derfor viktig å oppsøke lege straks det er mistanke om forgiftning.
Det er viktig at en person som ser andre falle om i siloen er oppmerksom på faren og ikke selv kveles når han/hun prøver å hjelpe.

=== Typisk faresituasjon ===
Faren for forgiftning øker ved et opphold i ileggingen eller når gresset ikke er jevnet og pakket før man forlater siloen. En typisk situasjon vil være at gassen utvikles under middagspausen. En plastduk over gresset ved arbeidsdagens slutt kan minske gassdannelse, men forgiftning kan oppstå når duken fjernes. Bruk derfor alltid tau til å fjerne duken.

=== Forebygging ===
Gass kan forebygges ved å installere silovifte, denne bør ha en kapasitet på 10 ganger siloens volum i timen og blåse langs kanten av siloen.<ref name="lhms">{{kilde www |url=http://www.lhms.no/default.asp?uid=167&CID=159 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-06-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071027083752/http://www.lhms.no/default.asp?uid=167&CID=159 |arkivdato=2007-10-27 }} Landbrukets HMS tjeneste</ref> Noen siloer er konstruert med en rekke luker ned langs siden av siloen, for uttak av fôr. Disse lukene åpnes etterhvert som nivået av fôr synker ved uttak. Dette gir  dermed en viss utlufting. Det er derimot en myte at lass med ferskt gress som tippes ned i siloen skaper nok luftbevegelse til å unngå problemet.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/3801547.html</ref> 
De nitrøse gassene oppstår ved nedbrytning av nitrogen. Overdreven nitrogengjødsling kan derfor øke mengden nitrøse gasser. Fortørket gress øker også gassdannelsen. Tettpakket gress reduserer tilgangen på oksygen og dannelsen av gasser og gir også best kvalitet på silofôret.
Barn må ikke arbeide eller oppholde seg i siloen, vær oppmerksom på at barns lave høyde gjør at de kan puste inn gass fra lave gasslommer voksne ikke merker.

== Se også ==
* [[Ensilering]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.grovfornett.no/ Nettsted om grovfôr, fôr og fôring]
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/2926834.html Tre omkomne i silo]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Husdyrhold]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Dyrefôr]]