Redigerer Silke

:''For kvinnenavnet Silke, se [[Silke (navn)]]''
'''Silke''' (gjennom [[Slaviske språk|slavisk]] fra [[mongolsk]] ''sirgek'', fra eldre [[kinesisk]] ''si'' eller ''sir'' - 絲, [[pinyin]] ''sī'', [[Wade-Giles|W-G]]: ''ssu'')<ref>{{ Kilde www | url=http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=silke&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=begge&s=n&alfabet=n&renset=j | tittel= «silke» i ordboken}}</ref><ref>{{ Kilde www | url=http://www.etymonline.com/index.php?term=silk | tittel= «silk» i Online Etymological Dictionary | språk= engelsk}}</ref> er et naturlig [[protein]][[fiber]] laget av visse insekter og som i enkelte former kan veves til [[tekstil]]er. 

Mest kjent er «dyrket silke» fra [[silkeorm]]en (''Bombyx mori'') som også kalles silkespinner. Den spiser bladene på [[morbær]]-treet og bruker dette til å produsere (fra to spinnevorter) to fibrointråder limt sammen med serisin (silkelim, silkebast) som er gjennomsiktig og vannløselig, med varierende grad av farge (hvit, gul, rosa). Tråden er sterk og elastisk grunnet molekylkjedenes foldebladstruktur. Larven spinner seg en [[kokong]] som består av en enkelt uavbrutt silketråd, den er 4000 meter lang og rundt 65 mikrometer i diameter. Limet gjør at alt henger sammen og at kokongen blir hard. Larven blir til sommerfugl og borer seg ut etter et par uker, eller den dør når kokongen må legges i varmt vann for å vaske bort silkelimet (avgummifisering). 

Kokongens ytterste lag er gjerne skadet av ytre påvirkninger, mens det indre laget som er nærmest larven kan ha blitt skadet av larven selv. Det er derfor
kokongens midtparti som brukes til den fineste silken, fordi den gir en mellom 500 og 1200 meter lang<ref>{{Store norske leksikon|Silke}}</ref> enkelttråd som dras fri fra kokongen og sattes sammen med opptil ti andre enkelttråder, til en mye sterkere tråd (grègesilke).  For å gjøre silken glatt og glansfull blir det  resterende limet vasket bort i kokvarmt vann. Denne avkokte silketråd samles opp på en roterende haspel (haspelsilke).
Fra 50 000 kokonger får man omtrent 1000 kilo kokong, som igjen tilsvarer 120 kilo ferdig silkegarn av beste merke.

Resten av kokongen (ytterste og innerste lag) blir til et spesielt garn (schappesilke, spun silk) som brukes til sytråd, fløyel og plysj. Restene, også de fra  ødelagte kokonger brukes til å lage grovere nuppete garn (avfallssilke, noil) som kan videreforeldes til  bourettegarn.<ref>{{kilde www|url=http://www.yrkeslitteratur.no/silke/silkeproduksjon.htm|tittel=Silkeproduksjon|utgiver=Yrkeslitteratur.no}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Silketråden kan farges og veves til [[tekstil]]er, er som sagt svært strekkfast. Men, den tåler ikke svette.
Fra tussahsilkespinneren lages tussahsilke (villsilke, peace silk) men limet lar seg ikke fjerne, så tråden kan ikke "rulles" fri av kokongen. Det beholdes og man får et tyngre, ujevnt, mattere garn som kan lages tekstil av, og som faktisk tåler svette. 

<gallery>
Fil:Silkworm silkthreads.jpg|Orm lager silketråd
Fil:Kina 059.jpg|Silkeormer
Fil:Silk worm empty cocoons 01.jpg|Tomme kokonger
Fil:Silk production 04.jpg|Bløtlegging av kokongene
Fil:Turkeye.Urgüp04.jpg|Flere tråder settes sammen på haspel
Fil:Silk raw 01.jpg|Silkegarn
</gallery>

Produksjon av silke foregår i dag over hele verden, Kina er den største produsent. Det var ifølge den kinesiske mytologi,  keiserinne [[Leizu]] som ca. [[2700 f.Kr.]] satt under et morbærtre. En kokong falt i hennes varme tekopp og hun oppdaget tråden og fikk plantet [[morbær]]trær, og skal også ha funnet opp haspelteknikken for å kombinere flere enkelttråder til en tråd som er tilstrekkelig sterk.  

Arkeologiske funn viser silkevev fra flere hundre år tidligere.  Silken var i en lang tid forbeholdt keiseren, og dødsstraff skulle sikre at teknologien ikke skulle kunne spres. Med tiden spredte bruken av silke seg både geografisk og sosialt til andre samfunnsklasser i Kina.
Silken var lenge en ettertraktet handelsvare som resten av verden kun kunne få tak på ved å handle med [[Kina|kineserne]]. Teknikken spredte seg også til Japan, og i 522 skal det ha vært to munker fra [[kongeriket Hotan]] som smuglet silkeormegg ut av [[Kina]] i et hult [[bambus]]rør de hadde fått av  keiser [[Justinian I den store]] i [[Konstantinopel]]. Da var det gjort.  Siden fikk man handelsruten [[Silkeveien]] hvor man fraktet silke og annet inn og ut av Kina.
==Se også==
*[[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references/>


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekstiler]]