Redigerer Sildefiske

[[Fil:Georgia Strait Herring Fishery, 2010 (4395268283).jpg|thumb|[[Fiskebåt]]er under fiske etter [[sild]] i Georgiastredet ved [[Vancouverøya]] i Canada våren 2010.]]
[[Fil:Heringsschwarm.gif|miniatyr|Sildestim.]]
'''Sildefiske''' er [[fiske]] etter [[sild]] (''Clupea harengus''), en art som lever [[pelagisk]] i [[stim]]er i de nordlige delene av [[Atlanterhavet]] og [[Stillehavet]]. På grunn av rike forekomster med sesongvise innsig av enorme stimer nær kysten visse steder, har det vært forholdsvis lett å fange store mengder der. Det har også blitt drevet [[havfisk]]e. Sildefisket har i flere århundrer hatt stor betydning for økonomi og mattilgang i flere land.

Sildefisket, særlig basert på norsk [[gyting|vårgytende]] sild (storsild, vårsild, feitsild og småsild), har i lange perioder vært det viktigste [[Norske fiskerier|norske fisket]].<ref name="snl">[http://snl.no/sildefiske Artikkelen «sildefiske» i ''Store norske leksikon'' (besøkt 10. juli 2014)]</ref> Vintersildfisket etter vårgytende sild foregår hovedsakelig langs [[Møre]]- og [[Nordland]]skysten fra januar til mars med [[ringnot]], [[trål]] og [[fiskegarn|garn]]<ref name="snl"/> på 20–500 meters dyp. Bestanden av fisk har variert sterkt med rike og fattige tidsperioder over mange tiår. [[Overfiske]] førte til [[kvoteutvalget|kvoteregulert]] fangst fra midten av 1960-årene. I 1970 var praktisk talt hele gytebestanden borte, men tok seg seinere opp igjen.

Sild har stor [[ernæring|næringsverdi]] og blir blant annet [[Matkonservering|konservert]] [[frysing|frossen]] eller [[salting|saltet]]. Norsk sild blir [[eksport]]ert først og fremst til Europa og Japan.

==Norsk sildefiske==
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Flora komm.svg
| bredde1= 100
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Austevoll komm.svg
| bredde2= 100
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Molde komm.svg
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  = 
| undertekst =[[Kommunevåpen]]et til [[Florø]] i Sogn og Fjordane (til venstre) og [[Austevoll]] i Hordaland (i midten) har [[sild]] som motiv. Sildefisket er omtalt allerede i sagalitteraturen, og det rike fisket ga Florø [[ladested]]rettigheter i 1860. Våpenet for [[Molde]] i Møre og Romsdal (til høyre) er fra 1742. Hvalen som driver ei tønne symboliserer jag av sild inn fjordene. Silda reddet folk under uåra 1739–1741.

| justering_undertekst = left 
}}
[[Fil:Christian Krohg - Silda Kommer - IMG 9340.jpg|miniatyr|«Silda kommer», maleri av [[Christian Krohg]] (1852–1925) i [[Norsk Maritimt Museum]].]]
[[Fil:Trondskjær drar sild.jpg|miniatyr|[[Snurper|Kystsnurper]]en «Trondskjær» drar sild på [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] 2012.]]

===Fiskesesonger===
Sildefisket i Norge omfatter ulike sesonger og ulike størrelser og kvaliteter på fisken, for eksempel sommersild, [[bladsild]], feitsild (fra oppvekstområdene i [[Barentshavet]]), vintersild, vårsild (sild som har gytt), forfangstsild, storsild og [[mussa]] (årsyngel).<ref name="Sildas mysterier"/>

Vintersildfisket er sesongfiske etter storsild som kommer inn til [[Vestlandet|vestlandskysten]] for å gyte om vinteren. Sildefisket, som [[torskefisker|torskefiske]], kunne derfor kombineres med [[jordbruk]] som et tilskudd når det gjaldt penger og mat.

=== Historikk ===
Norges to store eksportvarer har vært tømmer fra [[Østlandet]] og fiskeprodukter fra [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]]. [[Trelast]]eksporten er bare noen hundreår gammel, mens storfiske for eksport er mye eldre, selv om sildefiske for eksport først kom skikkelig i gang på 1500-tallet. Silden, «havets [[sølv]]», er uberegnelig og medfører mye sjanseseilas. I [[middelalderen]] var det i lange tider rikt sildefiske i [[Øresund]], men før 1500 dukket det også opp stimer i [[Nordsjøen]] til glede for nordmenn, briter og nederlendere. Sild sammen med [[grøt]] og [[flatbrød]] var hjørnesteinen i [[kosthold]]et mange steder, men den beste fisken gikk ut av landet. Fortjenesten var likevel ikke stor for fiskerne som måtte selge til byborgerne, ettersom disse hadde kontaktene som trengtes for å få varen omsatt, og hadde importert [[salt]]et som var nødvendig for [[konservering]] av silden. Lovene var strenge for sikre sildefisket: Alle fiskerne måtte gå i [[kirke]] hver [[søndag]] og ankomme edru. Den som [[banning|bannet]] når han trakk sildegarn, skulle straffes med halsjern.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 95), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Silden har kommet og blitt borte med ujevne mellomrom. Det var store årlige variasjoner i mengder. Det rike danske sildefisket ved [[Skåne]] tok slutt da silden flyttet seg til [[Båhuslen]] i årene 1556-89, der det ifølge tollistene fra [[Marstrand]] ble eksportert 72.000 tønner sild bare i 1582. I årene 1540-70 var det også godt med sild utenfor [[Vestlandet]], fra [[Karmøy]] i sør og til [[Trondheimsfjorden]]. [[Tettsted]]et [[Bjugn]] vokste frem på bakgrunn av dette sildefisket, som var mer kapitalkrevende enn torskefisket, siden det gikk med en tønne salt for å salte tre tønner sild.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 188), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> 

Sildefisket er kjent allerede fra [[norrøn tid]].<ref name="Sildas mysterier"/> Sild var en eksportvare på 1200-tallet til [[England]]<ref>''[[Regesta Norvegica]]'', bind 2, nr. 608 fra ca. 1290 om eksport til England - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1770&s=n&str=]</ref> og [[Tyskland]].<ref>''Regesta Norvegica'', bind 2, nr. 489 fra 1288 om eksport til Tyskland - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1651&s=n&str=]</ref> Samtidig ser en også at sild var importvare til [[Danmark]] og Norge fra [[hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] omkring 1275.<ref>''Regesta Norvegica'', bind 2, nr. 135 - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1294&s=n&str=]</ref>

I et pavelig brev skrevet en gang mellom 1161 og 1172 fikk folk i Norge lov til å fiske sild når den går under land, også på [[søndag]]er og [[helligdag]]er, unntatt de aller største [[høytid]]sdagene.<ref>''Regesta Norvegica'', bind 1, nr. 143 - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=144&s=n&str=] Tillatelsen ble bekreftet igjen i 1247, jamfør ''Regesta Norvegica'', bind 1, nr. 781 - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=783&s=n&str=]</ref> I [[Stavanger]] dominerer [[torsk]], [[lange]] og [[sei]] i [[arkeologisk]]e utgravinger, så tilsiget av sild der var neppe så stort.<ref>[[Knut Helle]]: ''Fra våg til by'', Dreyer forlag, Stavanger, 1975, side 161.</ref>

Silda kom i store mengder på 1500-tallet, først og fremst rundt Marstrand i Båhuslen. Fra om lag 1550 kom det også store mengder inn til kysten mellom Stavanger og [[Bergen]], og særlig i [[Karmsundet]]. Fisket på Vestlandet minket kraftig etter 1560.<ref>Harald Maaland: ''Fra bispesete til borgerby, Stavanger 1530-1630,'' Stavanger, 1981, side 85 med henvisning til [[Peder Claussøn Friis]].</ref> Sildefisket i Båhuslen ble skattlagt på 1500-tallet, men ble det ikke skattlagt på Vestlandet før et stykke ut på 1600-tallet. Det tyder på at stabilt sildefiske i hovedsak var på Båhuslenkysten.

Betydningen av vintersildfisket på Vestlandet fram til ca. 1620 er usikkert, siden det er få kilder.<ref>Maaland Harald: ''Fra bispesete til borgerby, Stavanger 1530-1630,'' Stavanger, 1981 , side 86.</ref> Noen oppgir gode perioder på Sørvestlandet til 1600–85, 1699–1784 og 1808-70.<ref name="Sildas mysterier">[http://www.fiskeri.no/Reklame/Sildemysteriet%20side%201.htm fiskeri.no: ''Sildas mysterier'']</ref> I nyere tid var vintersildfisket på sitt høyeste 1948-57. I 1956 ble det fanget 1,1 millioner tonn; i 1961 bare 70.000 tonn.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 353), [[Universitetsforlaget]], Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref> 
 
Silda og lønnsomheten kom tilbake i 1890-årene. Næringa ble gradvis modernisert gjennom nye fangstmetoder, og større og motoriserte fartøyer som kunne følge silda langs kysten og også drive havfiske. I [[1940]] og flere av krigsåra ble omtrent halvparten av silda fanget i [[Rogaland]]. Sildefisket gikk sterkt tilbake i løpet av 1960-årene på grunn av overfiske som følge av forbedret [[teknologi]]. I 1970-årene ble fisket stadig strengere regulert og forbudt i enkelte perioder.<ref name="snl"/> Først ut i 1980-åra ble det tillatt å fiske større mengder fisk, og kvotene ble etter hvert økt.<ref name="snl"/>

=== Sildeavtalen med Storbritannia, 1916 ===
I 1916 kom det norske sildefisket inn i storpolitikken med inngåelsen av sildeavtalen med Storbritannia, et komplisert avtaleverk fatte på bakgrunn av britenes lovstridige [[blokade]] av [[Tyskland]] og [[Østerrike]]. [[Folkeretten]] forbød blokade av fiendens matimport, og et nøytralt land som Norge stod fritt til å selge sild utenlands. Fra [[første verdenskrig]]s utbrudd i 1914 sikret tyskerne seg alt Norge eksporterte av sild, de overbød alle, slik at norsk sild ble for dyr også for norske kjøpere. Regjeringen så seg derfor nødt til å sette et tak på eksporten, så norsk sild ble til å få for nordmenn også. Britene var likevel ikke fornøyde, og i 1915 truet de med at om det ikke kom flere restriksjoner på norsk salg av sild til Tyskland, ville britisk salg av [[kull]] og [[olje]] til Norge stanses helt. Norsk sildesalg til Tyskland gikk  fra [[Bergen]] gjennom nøytralt norsk og svensk [[farvann]] til [[Østersjøen]], der tyske [[ubåt]]er holdt allierte [[fartøy]]er unna. Men britene ville ikke la tyskerne nyte godt av norsk sild, og de hadde makten over den norske utenriksøkonomien som gikk gjennom [[London City]].<ref>[[Christian Borch]]: ''Kjøp Berlin!'' (s. 98-99), forlaget Cappelen-Damm, Oslo 2018, ISBN 978-82-02-56711-8</ref>

[[Gunnar Knudsen]] var dermed nødt til å gripe inn, og sendte fiskeridirektør [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]  til London i 1926. [[Fiskeridirektoratet]] var ikke noe statlig organ den gangen, men finansiert og oppbygd av [[bransje]]n selv. Fiskeridirektør Hjort var fortvilt over oppgaven; han innså at [[instruks]]ene var mangelfulle og inkonsekvente. Han kom hjem med en avtale der britene forpliktet seg til å kjøpe overskuddet fra vårsildfisket til markedspris gjennom selskapet til Albert Martens, den britiske [[konsul]] i Bergen. Slik skulle Norge slippe å tape økonomisk på blokaden av Tyskland, samtidig som ordningen ikke fremstod som noe brudd på Norges [[nøytralitet]]. Men britene hadde ikke bruk for all den silden de nå var kjøpere av. De fikk den silden de trengte, fra [[Skottland]] som krigen hindret i å handle med Tyskland. Silden hauget seg dermed opp i Norge. Johan Hjort og hans følge hadde forbud mot å fortelle offentlig hva de hadde avtalt i London. Det måtte for all del ikke komme ut at Norge hadde brutt nøytraliteten. Hjort ble dermed nødt til å benekte sannheten om avtalen han hadde inngått med britene. Samtidig hopet bevisene for nøytralitetsbruddet seg opp på [[brygge]]ne i [[Vågen (Bergen)|Vågen]], der det etter hvert stinket stramt fra sildetønnene som stod stablet i hauger som tårnet seg opp.<ref>Christian Borch: ''Kjøp Berlin!'' (s. 100-02)</ref> Alfred Martens hadde kjøpt sild for 250 millioner kroner våren 1916. Britene kjøpte i 1916 og 1917 opp norsk sild for ialt nesten 500 millioner kroner. Bare noe av oppkjøpet havnet i England. Mens tyskerne sultet, råtnet enorme mengder sild i Bergen.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021188619115/sild-og-stormaktspolitikk Foto av sildetønner stablet i Bergen havn]</ref>

Statsminister Knudsen ville sikre Norges interesser med alle midler, og Johan Hjorts avskjedssøknader ble gang på gang avvist. Like fortvilt måtte han tilbake til London for videre forhandlinger, som han forteller om i sine memoarer fra 1927. Gunnar Knudsen ville blant annet kjøpe tilbake sild britene hadde kjøpt - til nedsatt pris. Men ordningen var allerede for dyr for dem, slik Hjort hadde forutsett. Avtalen ble endret til at britene fikk en makspris på sild de kjøpte, som ellers ville blitt solgt til Tyskland. Dermed ble det et direkte salg, i stedet for den [[kamuflasje|kamuflerte]] handelen via private forretningsdrivende. Fiskere og oppkjøpere var opprørt over ordningen, og tyskerne påpekte straks at avtalen brøt med Norges status som nøytralt land når Norge [[diskriminering|diskriminerte]] Tyskland på statlig nivå. Et lovfestet forbud mot eksport til Tyskland avdekket at det var Norge, ikke privatpersoner, som var avtalepartneren. Dermed hadde Norge tatt parti i en pågående krig, og høsten 1916 trappet tyskerne opp ubåtkrigen i Nordsjøen. Ialt 143 norske skip ble senket av dem i 1916. Tyskerne forklarte at man søkte å hindre leveranser til [[Russland]], men folk i Norge opplevde opptrappingen som et tilsvar på sildeavtalen med britene. Attpåtil krevde britene at norske havner skulle stenges for tyske ubåter. Straks truet tyskerne med reaksjoner. For dem virket ubåtkrigen som et lovlig tilsvar på britenes ulovlige blokade. Gunnar Knudsens regjering hadde satt Norge i akutt krigsfare, og det ble reist krav om å erstatte den av en [[samlingsregjering]]. [[Haakon VII|Kong Haakon]] spurte [[Christian Michelsen]] hvordan han stilte seg til å overta som statsminister igjen, men [[Venstre]] hadde flertall i [[Stortinget]] og var Norges lovlig valgte regjering. Gunnar Knudsen ble sittende.<ref>Christian Borch: ''Kjøp Berlin!'' (s. 102-06)</ref>

=== Sildefiske i kirkelig retorikk ===
Da sildestimene unnlot å komme inn til kysten på slutten av 1500-tallet, mente [[Absalon Pederssøn Beyer]] at dette var [[Gud]]s straff fordi [[lensherre]]n hadde tatt silde[[tiende]]n fra bygdeprestene.<ref>Øystein Rian: ''For Norge, kjempers fødeland'' (s. 56), Samlaget, 2007, ISBN 978-82-521-6691-0</ref>

[[Peder Claussøn Friis]] mente at silden forsvant på grunn av folks slette oppførsel og utakknemlighet for Guds gaver. Han mente også at en underlig sild som var blitt fanget i 1587, var Guds advarsel om at han ville ta denne rike gaven fra dem, som han mente han også gjorde.<ref>Øystein Rian: ''For Norge, kjempers fødeland'' (s. 78)</ref>

=== Konservering ===
Vi kjenner til at sild ble lagt i tønner på 1300-tallet.<ref>''Regesta Norvegica'', bind 5, nr. 435 fra 1341 - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5055&s=n&str=]</ref><ref>''Regesta Norvegica'', bind 7, nr. 1049 fra 1382 - [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=8379&s=n&str=]</ref> De ble trolig lagt i [[saltlake]].

[[Hermetisk]] nedlegging av fisk begynte på Vestlandet 1870–80.<ref name="snl hermetikk"/> Den norske fiske[[hermetikk]]industrien utviklet seg deretter til en storindustri med internasjonalt marked, vesentlig på grunnlag av [[røyking|røkte]] [[brisling]]sardiner i [[olivenolje]], seinere også [[mussa|sildesardiner]].<ref name="snl hermetikk">[http://snl.no/hermetikk Oppslagsordet «hermetikk» i ''Store norske leksikon'']</ref>

===Sildefiske i Nordsjøen===
Norske [[fisker]]e driver også sildefiske i [[Nordsjøen]] og tilstøtende områder.<ref name="snl"/> Den norske deltagelsen i nordsjøfisket etter sild tok seg sterkt opp, etter hvert som sildefisket på kysten gikk tilbake i 1960-åra.<ref name="snl"/> Også nordsjøsilda, som beskattes av flere land, ble etter hvert sterkt overbeskattet.<ref name="snl"/> Fisket måtte reguleres, og Norge innførte forbud mot fiske av atlantoskandisk sild i [[1977]]<ref name="snl"/> med innskjerping i oktober 1979.<ref>[https://fdir.brage.unit.no/fdir-xmlui/bitstream/handle/11250/127337/J-1979-173.pdf?sequence=1&isAllowed=y Melding fra fiskeridirektøren, 26. oktober 1979]</ref> Også flere [[EU-land]] reduserte sitt fiske sterkt, men tok det opp igjen i begynnelsen av 1980-åra.<ref name="snl"/> Det norske fisket ble tillatt igjen i 1983.<ref name="snl"/>

I løpet av 1990-åra har det funnet sted betydelige endringer i fisket etter sild.<ref name="snl"/> Det totale fangstkvantumet av nordsjøsild er blitt redusert fra 667 000 tonn i 1989 til om lag 300 000 tonn i 2001.<ref name="snl"/> I åra 2002–2005 var det ei positiv utvikling, og totalkvoten for 2005 var på rundt 500 000 tonn med en norsk andel på 166 000 tonn.<ref name="snl"/> I fisket etter norsk vårgytende sild har det siden 1990-åra vært ei positiv utvikling. Den totale fangsten av norsk vårgytende sild har økt fra 78 000 tonn i 1990 til 890 000 tonn i 2004.<ref name="snl"/> Den norske fangsten er i samme periode økt fra 66 000 tonn til 485 000 tonn.<ref name="snl"/> Den norske kvoten for 2005 var satt til 578 000 tonn.<ref name="snl"/>

===Sildefiske ved Island===
Nordmenn har siden begynnelsen av 1900-tallet drevet sildefiske ved [[Island]].<ref name="snl"/> I løpet av 1960-åra ble fisket sterkt redusert som følge av svikt i bestanden, og det opphørte ved inngangen til 1970-åra.<ref name="snl"/>

=== Bildegalleri av sildefiske i Norge===
<gallery widths=130 style=font-size:90%>
Olausmagnus scaniamarket.jpg|Fantasifull illustrasjon i [[Olaus Magnus]]' ''[[Historia de Gentibus Septentrionalibus|De nordiske folkenes historie]]'' fra 1555 som viser sildefangst i [[Skåne]]. 
Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-51.jpg|«Sildefiske paa [[Bergen]]skysten», [[litografi]] etter maleri av [[Adolph Tidemand]], trykt i ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' 1854.
Norske Folkelivsbilleder 09 - En Sildebod i Bergen (Knud Bergslien).jpg|«Det Indre af en Sildebod i Bergen», litografi etter [[Knud Bergslien]], trykt i ''Norske Folkelivsbilleder'' 1854.
Sildefiske i Bodø.jpg|Fra sildefiske i [[Bodø]] omkring 1870.{{byline|[[Salten|Salten museum]]}}
Fra storsildfisket En nats fangst, 1920 (7999413575).jpg|«Fra storsildfisket: En nats fangst», [[Ålesund]] 1920. {{byline|Sigvald Moa/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fra storsildfisket Fangsten omsættes, 1920 (7999416278).jpg|«Fra storsildfisket: Fangsten omsættes», Ålesund 1920. {{byline|Sigvald Moa/Nasjonalbiblioteket}}
Fra storsildfisket Sildesalting, 1920 (7999416608).jpg|«Fra storsildfisket: [[salting|Sildesalting]]», Ålesund 1920. {{byline|Sigvald Moa/Nasjonalbiblioteket}}
323. Fra Sildfiske - no-nb digifoto 20140819 00007 blds 06954.jpg|«Fra Sildfiske», trolig fra 1920/30-tallet.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Snurper og doryer.jpg|[[Snurper]] og [[dory]]er under sildefiske ved [[Haugesund]] 1938. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/Galleri NOR}}
Doryer ved snurpenot.jpg|Doryer og [[snurpenot]] under fiske etter sild ved Haugesund i 1938. {{byline|Anders Beer Wilse}}
</gallery>

==Internasjonal fangst==
[[Fil:Fisheries capture of Clupea harengus.png|thumb|400px|right|Samlet fangst av sild (''Clupea harengus'') i tonn i perioden 1950–2010. Tall ifølge [[FAO]].<ref name=fao>[http://www.fao.org/fishery/species/2886/en ''Clupea harengus'' (Linnaeus, 1758) ] FAO, Species Fact Sheet. Retrieved April 2012.</ref>]]

Fisket etter sild i [[Atlanterhavet]] blir styrt av flere organisasjoner som samarbeider på grunnlag av bestemmelser og reguleringer med blant annet [[fiskekvote]]r. I 2010 ble det erklært at [[art]]en ikke var truet av [[overfiske]].<ref name="asmfc-atlantic herring">{{cite web
 |url         = http://www.asmfc.org/atlanticHerring.htm
 |title       = Atlantic States Marine Fisheries Commission: Atlantic Herring
 |accessdate  = 2009-07-02
 |url-status  = død
 |archiveurl  = http://webarchive.loc.gov/all/20040427224623/http://www.asmfc.org/atlanticHerring.htm
 |archivedate = 2004-04-27
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2009-07-02
 |arkivurl    = http://webarchive.loc.gov/all/20040427224623/http://www.asmfc.org/atlanticHerring.htm
 |arkivdato   = 2004-04-27
 |url-status = død
}}</ref>

=== Internasjonalt galleri ===
<gallery widths=130 style=font-size:90%>
Logger-Schlachten und Salzen.jpg|[[Slakting]] og [[salting]] av fisk umiddelbart etter fangst om bord i et tysk fiskefartøy 1965. «Det store sildefisket» ble drevet som havfiske i Nordsjøen av nederlandske og særlig tyske båter omkring 1860–1980.
Purse seining for herring.jpg|Sildefiske med [[Not (fiskeredskap)|not]] på kysten av [[Maine]] i USA 2007.
Marstrand vapen.svg|Marstrands byvåpen.
</gallery>

==Se også==
* [[Brisling#Brislingfisket|Brislingfisket]]
* [[Bodøs historie#Sildefisket i 1864 ble det store vendepunktet for Bodø|Sildefisket i Bodø 1864]]
* [[Norges Sildesalgslag]]
* [[Sildeoljefabrikk]]
* [[Vårsildavgiftsfondet]]
* [[Hermetikk|Fiskehermetikkindustri]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Herring fishery in Norway}}
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051504083 B.S. Tranøy: ''Sildefisket'' (Noregs boklag, 1953)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406031 Kjell Frantzen: ''Sildefisket'' (Gyldendal, 1968)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500044 O. Nordli: ''Sildeperioder ved Norskekysten'' (1991)]
* [http://www.nrk.no/video/emne/sildefiske/ NRKs arkiv om sildefisket i Norge]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=sildefiske&js=1 Treff på søkeordet «sildefiske» i Digitalt Museum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fiske]]
[[Kategori:Fiskeindustri]]
[[Kategori:Fiske i Norge]]
[[Kategori:Sildefisker]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*