Redigerer Sikt og sakefall

'''Sikt- og sakefallsretten''' er den rett som tilkom en [[føydalisme|føydalherre]] til å stille en [[forbryter|lovbryter]] til rette (sikte ham) og til å putte idømte [[bøter]]/[[boslodd]] (sakefall) i egen lomme. 

Sikt- og sakefallsretten er nær knyttet til «hals- og håndsretten», som var adelens rett til å fange forbrytere, reise tiltale og gi dom. Hals- og håndsrett ble innført i Norge ved adelsprivilegier i [[1646]], men på grunn av liten adel i [[Norsk historie fra enevelde til Kielfreden|eneveldetiden]] fikk aldri hals- og håndsretten noe stor rolle i Norge. 

I 1666 ble krongodset i [[Nord-Norge]] forpaktet til privatpersoner og dermed var sikt- og sakefallsretten bortforpaktet eller overdratt til private i stor utstrekning helt til [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] ble oppløst, men selv om sikt-og sakefallsretten for private formelt sett falt bort etter overgang til den [[Sverige-Norge|svensk-norske unionen]] i [[1814]] levde rudimenter videre frem til siste halvdel av forrige århundre. [[Grunnloven]] forbyr sakefall som består av jord eller boslodd (§ 104).

==Kilder==
*[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Hals-_og_håndsrett Norsk historisk leksikon: Hals- og Håndsrett]
*[http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Sakefall Norsk historisk leksikon: Sakefall]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Norsk adel]]
[[Kategori:1600-tallet i Norge]]