Redigerer Sikkerhetsloven 1998

{{Infoboks rettsakt
 | korttittel = Sikkerhetsloven
 | langtittel = Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste
 | bilde = Coat of arms of Norway.svg
 | bildestørrelse = 50px
 | type = [[Lov (jus)|Lov]]
 | virkeområde = [[Norge]]
 | myndighet = [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]
 | vedtatt = [[20. mars]] [[1998]]
 | ikraft = [[1. juli]] [[2001]]
 | opphevet = [[1. januar]] [[2019]]
 | formål = 
 | nettside = [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10 lovdata.no]
}}
'''Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste''' (kortnavn: '''sikkerhetsloven''') var en [[Norge|norsk]] [[Lov (jus)|lov]] som ble vedtatt i 1998 og trådte i kraft i 2001. Loven ble erstattet av den nye [[Sikkerhetsloven]], som trådte i kraft 1. januar 2019.

== Om den opphevede loven ==
Loven hadde til formål å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot Norges selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, ivareta den enkeltes [[rettssikkerhet]], og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§1 Lovens formålsparagraf (§ 1)] opphevet</ref>

=== Bakgrunn ===
En utredning med betydning for lovens utforming var «Rapport om samordning av tiltakskrav for beskyttelse av informasjon», som var en rapport datert 19. desember 1991. Bakgrunnen for rapporten var at regjeringen våren 1990 besluttet å sette i gang arbeid med utforming av nytt samordnet regelverk for informasjonsbeskyttelse. Det ble oppnevnt interdepartementale styrings- og arbeidsgrupper. Styringsgruppen hadde representanter fra Statsministerens kontor, Administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, Justisdepartementet, Datatilsynet, og Næringslivets sikkerhetsråd/NHO. 

Rapporten ble utarbeidet av arbeidsgruppen under ledelse av Brynjar Mørkved, Administrasjonsdepartementet. Ellers deltok Forsvarets overkommando og Datatilsynet med flere representanter hver og Næringslivets sikkerhetsråd/NHO. Gruppen foreslo at det skulle vedtas én felles forskrift til erstatning for bl.a. Sikkerhetsinstruksen, Beskyttelsesinstruksen, Datasikkerhetsdirektivet samt at forskriften også skulle regulere Datatilsynets virksomhet. Gruppen tok utgangspunkt i mandatet til det regjeringsoppnevnte Lovstrukturutvalget - NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket - og konkluderte med at det ikke var behov for flere enn ett regelsett på forskriftsnivå. Professor Jon Bing ble engasjert for å utrede tilpasninger på lovnivå herunder forvaltningsloven. Styringsgruppen ga rapporten sin tilslutning og den ble sendt på høring. Administrasjons- og Justisdepartementene besluttet å ikke gå videre med forslagene uten nærmere begrunnelse, men grunnen var nok kostnadene. Mange av forslagene ble ført videre av Forsvarsdepartementet i den etterfølgende sikkerhetsloven. Dessuten ble forslaget om å opprette en norsk kryptoalgoritme tatt til følge, se sikkerhetsloven.  

=== Virkeområde ===
Loven gjaldt for [[forvaltningsorgan]]er, som inkluderer ethvert organ for stat eller kommune. Loven gjelder også for ethvert [[rettssubjekt]] som er leverandør av varer eller tjenester til et forvaltningsorgan i forbindelse med en [[sikkerhetsgradert]] anskaffelse.<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§2 § 2] (opphevet)</ref> [[Norges domstoler]] var også omfattet av loven, med de særregler som følger av bestemmelsene om sikkerhetsklarering og autorisasjon i og i medhold av [[domstolloven]] og [[straffeprosessloven]].

Loven regulerte i hovedtrekk tre områder: [[informasjonssikkerhet]], [[objektsikkerhet]] og [[personellsikkerhet]].

== Forebyggende sikkerhetstjeneste ==
I henhold til loven hadde [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] det overordnede ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste, som var definert som planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende sikkerhetstiltak som søker å fjerne eller redusere risiko som følge av sikkerhetstruende virksomhet. Departementets utøvende funksjoner ivaretas av [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]],<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§4 § 4] (opphevet)</ref> hvis oppgaver fremgår av lovens §&nbsp;8.<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§8 § 8] (opphevet)</ref>

Sikkerhetslovens kapittel 5 hjemler også objektsikkerheten, det vil si beskyttelsen og adgangskontrollen til anlegg av beredskapsmessig betydning, et forhold som fra 1914 til 1998 var hjemlet i [[Lov om forsvarshemmeligheter]]. Sikkerhetsloven gir hjemmel for begrensning av adgangen til å rekognosere, fotografere, nedtegne, eller skaffe seg uberettiget adgang til militære anlegg.

=== Sikkerhetsgradering ===
Lovens paragraf 11 anga de sikkerhetsgrader som skulle brukes til [[sikkerhetsgradering]] når informasjon måtte beskyttes av sikkerhetsmessige grunner:<ref>Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10/§11 § 11] (opphevet)</ref>

# «Strengt hemmelig» brukes dersom det kan få helt avgjørende skadefølger for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.
# «Hemmelig» brukes dersom det alvorlig kan skade Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.
# «Konfidensielt» brukes dersom det kan skade Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.
# «Begrenset» brukes dersom det i noen grad kan medføre skadefølger for Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.

=== Forskrifter hjemlet i loven ===
Det var fastsatt forskrifter for hvert av lovens tre hovedområder (personellsikkerhet, informasjonssikkerhet og objektsikkerhet):

* forskrift 29.6.2001 nr 723 om sikkerhetsadministrasjon - fastsatt ved kgl.res. som samtidig opphevet 17 forskrifter, instrukser, direktiv, regler, bestemmelser m.v. hovedsakelig i tråd med forslagene fra foran nevnte rapport av 19.12.1991. Reguleringsområdet ble således ryddet før de to neste forskriftene ble vedtatt. Forskriften omhandler personellsikkerhet 
* forskrift av 1.7.2001 nr 744 om informasjonssikkerhet - fastsatt av Forsvarsdepartementet. Til forskjell fra forslaget i foran nevnte rapport av 19.12.1991 er forskriften ikke hjemlet i personopplysningsloven og den gjelder derfor ikke for Datatilsynet 
* forskrift av 22.10.2010 nr 1362 om objektsikkerhet - fastsatt ved kgl.res. Forskriften ble foreslått av Objektsikkerhetsutvalget ved Rapport om forebyggende sikring av objekter mot terror- og sabotasjehandlinger av 24.5.2002. 

Forskriften om informasjonssikkerhet var langt mer omfattende enn de to andre. 

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://lovdata.no/lov/1998-03-20-10 Lovdata]

[[Kategori:Tidligere norske lover]]
[[Kategori:Sikkerhet i Norge]]
[[Kategori:Lover av 1998]]
[[Kategori:Opphør i 2018]]