Redigerer Sigurd Jarlsson

{{Infoboks biografi}}
[[File:Sigurd Jarlsson runic inscription.jpg|mini|[[Sigurd Jarlssons runer|Sigurd Jarlssons runeinnskrift]] fra [[Vinje kirke (Telemark)|Vinje kirke]].]]
'''Sigurd Jarlsson''', eller '''Sigurd Erlingsson''' (født ca. 1168, død ca. 1203<ref>Arstad, Knut Peter Lyche. (2009, 13. februar). Sigurd Erlingsson Jarlsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 7. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Erlingsson_Jarlsson.</ref>), var en norsk [[høvding]] i [[borgerkrigstiden]]. Sigurd var sønn av stormannen og [[Jarl|jarlen]] [[Erling Skakke]] (død [[1179]]) og [[frille]]n Åsa den lyse.<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html ''Erling Magnussons saga'', kap. 30]</ref> Han var dermed halvbror til kong [[Magnus Erlingsson]] (død [[1184]]). Både Erling og Magnus ble drept av mennene til birkebeinerkongen [[Sverre Sigurdsson]], og på grunn av drapene på faren og broren ønsket Sigurd å felle kong Sverre. Sigurd sluttet seg derfor til opprørsflokken [[øyskjeggene]], og siden til [[baglerne]].

== Barndom og familie ==
Sigurds far, Erling Skakke, var gift med [[Kristin Sigurdsdatter]], datter av kong [[Sigurd Jorsalfare]]. Kristin var mor til Sigurds eldre halvbror, kong [[Magnus Erlingsson]]. Sigurd var [[Frille|frillesønnen]] til Erling, altså født utenfor [[ekteskap]]. Snorre forteller at ''«Erling hadde fire frillesønner, en het Reidar, den andre Ogmund, og de hadde hver sin mor; den tredje het Finn og den fjerde Sigurd, og deres mor var Åsa den lyse; de var yngre»''.<ref>[http://www.olhov.net/magnerl.html ''Erling Magnussons saga'', kap. 30]</ref> Sigurd omtales i [[Sverres saga]] som Sverres fostersønn. Sigurd skal ha vært lenge hos kong Sverre og blitt behandlet godt.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 118]</ref> Ellers vet vi ingenting om Sigurds barndom og ungdom.

== Med øyskjeggene ==
Øyskjeggene ble dannet våren 1193, med [[Sigurd Magnusson (1180–1194)|Sigurd Magnusson]], sønn av Magnus Erlingsson og nevø av Sigurd Jarlsson, som konge.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 119]</ref> Samme høst sluttet Sigurd Jarlsson seg til øyskjeggene og ble en av høvdingene deres. Året etter led øyskjeggene nederlag i [[slaget ved Florvåg]], og Sigurd Magnusson ble drept. Sigurd Jarlsson var i [[Stavanger]] mens dette slaget pågikk. Da han fikk høre om nederlaget reiste han til [[Viken (historisk område)|Viken]] og siden til [[Danmark]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 120]</ref> Det er også bevart et [[Sigurd Jarlssons runer|runeinnskrift]] av Sigurd fra 1194 i [[Vinje kirke (Telemark)|Vinje kirke]] i [[Telemark]]. Gjengitt i [[Norrønt (språk)|norrøn]] språkform lyder innskriften:<ref>Etter Olsen 1951: 267</ref> {{Sitat|Sigurðr Jarlssun reist rúnar þessar laugardaginn eptir Bótolvsmessu, er han flýði hingat og vildi eiga ganga til sættar við Sverri, fǫðurbana sinn ok bræðra.}}
Oversatt til moderne norsk:<ref>Oversettelse etter Olsen 1951: 268</ref> {{Sitat|Sigurd Jarlsson ristet disse runer lørdagen etter Botolvsmesse [17. juni], da han var flyktet hit og ikke ville gå til forlik med Sverre, sin fars og (sine) brødres bane.}}

== Med baglerne ==
I [[1196]] ble [[bagler]]partiet reist i [[Danmark]] av motstandere av kong Sverre. De fleste var [[Vikværing|vikværinger]]. Hovedmennene var biskop [[Nikolas Arnesson]] og [[Reidar Sendemann]]. Kongsemnet deres var [[Inge Magnusson]], en påstått sønn av kong Magnus Erlingsson (og dersom det stemte, nevø av Sigurd). Med i flokken var også Sigurd Jarlsson og «mange andre stormenn».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 120]</ref> I [[Norge]] stevnet baglerne til [[Borgartinget|Borgarting]] og hyllet Inge Magnusson som konge. Deretter tok de kontroll over hele [[Viken (historisk område)|Viken]] og [[Opplandene]]. Sigurd og biskop Nikolas stjal penger som kong Sverre hadde gjemt i Mariakirken på [[Hovedøya]],<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 132]</ref> og drepte flere av Sverres [[sysselmenn]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga kap. 133]</ref>

Året etter drepte Sigurd Sverres bror Hide i [[Tønsberg]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 141]</ref> Sigurd var også med biskop Nikolas i slaget på [[Strindfjorden]] ved [[Amborneset]] i [[1199]], hvor birkebeinerne og kong Sverre slo baglerhæren.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 158-59]</ref>
Det siste vi hører om Sigurd Jarlsson, er at han og Inge Magnusson i [[1201]] var med en stor hær «oppe i landet».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 171]</ref> Om hans videre liv og død finnes det ingen kilder. Kong Sverre døde av sykdom året etter.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'' kap. 180-81]</ref>

== Se også ==
* [[Sigurd Jarlssons runer]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[Karl Jonsson]], Sverres saga. I: Norges Kongesagaer, 1914-utgaven, oversatt av [[Gustav Storm]] og [[Alexander Bugge]]. I. M. Stenersens forlag, Kristiania 1914
*[[Magnus Olsen|Olsen, Magnus]], ''Norges innskrifter med de yngre runer 2 : V. Buskerud fylke ; VI. Vestfold fylke ; VII. Telemark fylke''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Oslo 1951

== Eksterne lenker ==
*[https://nbl.snl.no/Sigurd_Erlingsson_Jarlsson Sigurd Erlingsson Jarlsson] hos [[Norsk biografisk leksikon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Fødsler i 1160-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1200-årene]]