Redigerer Sigurd Ibsen

{{Infoboks biografi}}
'''Sigurd Ibsen''' (1859–1930) var en [[Norge|norsk]] skribent, diplomat og politiker ([[Venstre|V]]). Han var [[Norges statsminister i Stockholm]] 1903–1905. Ibsen er kjent for sin innsats for å bygge en egen norsk utenrikstjeneste og som pådriver for «konsulatsaken» under unionen med Sverige, og regnes som [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementets]] far. Ibsen vokste opp i Italia og Tyskland som sønn av [[Henrik Ibsen]] og [[Suzannah Ibsen]]; faren var allerede i Sigurds barndom en verdensberømt dramatiker. Sigurd Ibsen strevde hele livet med å oppfylle folks høye forventninger til Henrik Ibsens sønn. Han ble utdannet jurist i München og tok doktorgrad i [[statsrett]] i Roma.

==Familie==
[[File:Sigurd Ibsen, 1875.jpg|thumb|left|Sigurd Ibsen malt av [[Marcus Grønvold]] i 1875; maleriet hang i Henrik Ibsens arbeidsværelse]]
Sigurd Ibsen var sønn av dramatikeren [[Henrik Ibsen]] og hans hustru [[Suzannah Ibsen|Suzannah]], og tilhørte [[Ibsen (slekt fra Stege)|slekten Ibsen]]. Han var barnebarn av [[Knud Ibsen]] og [[Marichen Altenburg]].

Gjennom oppveksten hadde folk høye forventninger til Sigurd Ibsen, og han måtte streve hele livet for å nå mål andre satte for ham. Han ble i 1892 gift med [[Bergliot Ibsen|Bergliot Bjørnson]], datter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Deres sønn [[Tancred Ibsen]] ble en anerkjent filmregissør, gift med skuespillerinnen [[Lillebil Ibsen]]. Datteren [[Irene Ibsen Bille]] var forfatter, og gift med forfatteren Josias [[Bille (adelsslekt)|Bille]]. Sigurd Ibsens sønnesønn [[Tancred Ibsen jr.]] var ambassadør og Ibsen-slektens siste mann.

Sigurds kusine Anna Stousland skrev i et brev til deres onkel [[Ole Paus Ibsen]] at Sigurd var «indesluttet og faamelt, men inderst hjærtevarm og myk».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1997-01-11 | tittel = Ibsen og hans foreldre og søsken | verk = Telemarksavisa | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarksavisa_null_null_19970111_75_9_1 | side = 43 }}</ref>

== Karriere ==
[[Fil:Sigurd Ibsen.jpg|thumb|Sigurd Ibsen tegnet av [[Christian Krohg]].]]

Han hadde juridisk embetseksamen fra München og tok doktorgrad i [[Roma]] i [[1882]] på en avhandling om overhusets stilling i det representative styringssystem.<ref>Rune Slagstad, ''De nasjonale strateger'', Oslo: Pax, 1998</ref> I 1895 ble det foreslått opprettet et ekstraordinært professorat i [[sosiologi]] for Ibsen ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]], og 1896–97 holdt han en forelesningsrekke som «prøveforelesninger» som resulterte i at ansettelseskomiteen avviste hans kandidatur.<ref>Norsk biografisk leksikon </ref> Avvisningen hadde sannsynligvis mer å gjøre med at Ibsen var Venstremann enn av kvaliteten på forelesningene. 

Sigurd Ibsen ble [[statsråd]] ved [[den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] i [[1902]], og var [[Norges statsminister i Stockholm]] fra [[1903]] til [[1905]] mens [[George Francis Hagerup]] var statsminister i [[Kristiania]] ([[Oslo]]). Ibsen var en sentral person i oppløsningen av [[Sverige-Norge|unionen mellom Sverige og Norge]] i [[1905]]. Han er regnet som viktig i arbeidet med å overtale viktige personer som [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Arne Garborg]] og [[Fridtjof Nansen]] til å gå inn for [[monarki]]. {{Trenger referanse}} Mange av disse ønsket opprinnelig [[republikk]] som styreform. 

== Ibsen som utenrikspolitiker ==
<!-- [[Fil:Christian Friele at Sarabraaten.png|thumb|400px|14 år gamle Sigurd Ibsen sitter på benken ved siden av sin far under besøk på [[Sarabråten]], 26. juli 1874. Til venstre for Henrik Ibsen sitter (f.v.) [[Fritz Rustad]], [[Thomas Johannessen Heftye]] og [[Christian Friele]].]] -->
Ibsen var hjernen bak Venstres krav om egen utenrikstjeneste, konsulatsakens intellektuelle drivkraft og mannen som bygget det administrative skjelettet som ble til [[Utenriksdepartementet]] i 1905. Spørsmålet om en uavhengig utenrikstjeneste ble som kjent den utløsende faktor for [[unionsoppløsningen]]. Han var lite anerkjent i sin samtid og skulle bli lite kjent av sin ettertid, men er en helt sentral skikkelse både for norsk [[diplomati]] og norsk utenrikspolitisk tenkning.

Ibsen hadde begynt sin karriere i tjenesten i 1885 på et fireårig attachéstipend, som han fikk bl.a. etter intervensjon fra sin far, Henrik Ibsen. Ved stipendiets utløp ble han imidlertid ikke tilbudt ansettelse, men bare videre arbeid som ulønnet attaché, noe han avslo. "I Utrikesdepartementet var man fullt klar over den virkelige grunn til at Ibsen ble feiet ut: Han var unionsfiendtlig, norskpatriotisk og en farlig mann for etaten”, skriver [[Lars Roar Langslet]] i sin biografi (2004: 83). Ibsen tok sin hevn i januar 1890, da han skrev tre innfule artikler i [[Dagbladet]] om forholdene i tjenesten. Saken gav opphav til opphetet polemikk, ikke minst fordi Ibsen allerede på dette tidspunkt med utgangspunkt i det han opplevet som svensk neglisjering av norske næringsinteresser hadde slått frempå om at Norge burde ha eget konsulatvesen. 

Ibsen var den drivende politiske kraft for å få oppgradert utenriksanliggende fra kontor- til avdelingsnivå. I 1899 bevilget Stortinget pengene til utenrikskontor, og Ibsen ble utnevnt som dets første sjef. Ibsens tenkning bar administrative frukter i 1899, da Afdelingen for Udenrigske Sager, Handel og Søfart ble opprettet ved Kgl. Resolusjon av 8. juni, med Ibsen som ekspedisjonssjef. Avdelingen besto, slik Ibsen hadde ønsket, av to kontorer, 1. Utenrikskontor for konsulatvesenet og sjømannssakene, og 2. utenrikskontor for traktat- og grensespørsmål pluss korrespondanse med utenriksdepartementet i [[Stockholm]]. Ibsen kunne innkassere nok en politisk og administrativ seier da ikke bare hans avdeling, men hele Indredepartementet som det var en del av, ved Kgl. Resolusjon av 9. september 1902 ble omdøpt til Departementet for udenrigske sager, handel, sjøfart og industri. Dette grepet var upopulært på svensk side, siden det tydet på at [[Norge]] hadde tatt et langt steg mot å løsrive seg fra unionens felles utenrikstjeneste med tilhold i [[Stockholm]].<ref>Iver B. Neumann og Halvard Leira Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 Oslo: Pax, 2005.)</ref>

== Utmerkelser ==
Sigurd Ibsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1902, og forfremmet til kommandør av 1. klasse den 30. september 1903 «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han hadde også storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]].<ref name="Amundsen"/>

==Aner==
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
| 1 = '''Sigurd Ibsen'''
| 2 = [[Henrik Ibsen]]
| 3 = [[Suzannah Thoresen]] 
| 4 = [[Knud Ibsen|Knud Plesner Ibsen]]
| 5 = [[Marichen Altenburg|Marichen Cornelia Martine Altenburg]]
| 6 = [[Hans Conrad Thoresen]]
| 7 = Sara Margrethe Daae
| 8 = [[Henrich Ibsen]]
| 9 = [[Johanne Plesner]]
| 10 = [[Johan Andreas Altenburg]]
| 11 = [[Hedevig Christine Paus]]
| 12 = Hermann Thoresen 
| 13 = Anne Sophie Albertine Walther 
| 14 = [[Johan Christopher Haar Daae]]
| 15 = Susanne Grytten
}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Amundsen">{{Kilde bok
| forfatter = O. Delphin Amundsen 
| utgivelsesår = 1914 
| tittel = Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947 
| utgivelsessted = Oslo 
| forlag = Grøndahl & søns forlag 
| url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001?page=119 
| side = 65}}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Lars Roar Langslet|Langslet, Lars Roar]]. ''Sønnen''. Cappelen, 2004 ISBN 82-02-22101-3
* Steine, Bjørn Arne. ''Sigurd Ibsen : nasjon, politikk og kultur''. [[Voksenåsen Kultur- og konferansehotell|Voksenåsen AS]], 2005 ISBN 82-90617-34-8

* Rudeng, Erik (1994) “En statsmann i reserve” ''Nytt norsk tidsskrift'' 11 (3-4): 266-280
* Ibsen, Sigurd. ''Bak en gyllen fasade, Sigurd Ibsens brev til familien 1883-1929''. Aschehoug, 1997. ([[Thorleif Dahls Kulturbibliotek]]) ISBN 82-03-26141-8
* Ibsen, Sigurd. ''Videnskab og mystik og andre essays''. Grøndahl Dreyer, 1992. ISBN 82-504-1920-0
* Ibsen, Sigurd. ''Unionen''. 1887
* [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&pf=Ibsen%2C+Sigurd sambok] 29 treff på S. Ibsen som forfatter

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/Statsminister-i-Stockholm-1873-1905/Sigurd-Ibsen.html?id=440583&epslanguage=NO regjeringen.no: ''biografi'']
* {{Nbsøk|Ibsen, Sigurd|bøker av|bøker om|arkiv}}


{{Norges statsministre i Stockholm}}
{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ibsen, Sigurd}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsministre i Stockholm]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]