Redigerer Sigurd Hoel

{{Infoboks forfatter}}
'''Sigurd Hoel''' (1890–1960) var en [[Norge|norsk]] [[forfatter]] og forlagskonsulent.<ref>{{NBL|Sigurd_Hoel}}</ref> Han debuterte med [[novelle]]samlingen ''Veien vi gaar'' i 1922. Gjennombruddet kom med ''[[Syndere i sommersol]]'' (1927), som ble filmatisert i 1934 og i 2001.

== Liv ==
Hoel var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel og vokste opp i Odalen. Barndomshjemmet er bevart som [[Sagstua skolemuseum|Sagstua Skolemuseum/Sigurd Hoels hjem]]. Han kom etter hvert til [[Ragna Nielsen]]s skole i [[Christiania]], men da han gikk ut derfra i 1909, hadde han ikke råd til å begynne på universitetet straks. Han arbeidet en tid som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansatt ved Ragna Nielsens skole.

I universitetstiden var han redaktør for bladet ''[[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]]''. Hans litterære karriere begynte med [[novelle]]n «Idioten» fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i ''[[Socialdemokraten]]'' som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han [[komedie]]n ''Den enes død'' sammen med vennen [[Finn Bø]]. [[Harald Grieg]] skaffet ham arbeid som konsulent for [[Gyldendal Norsk Forlag]], og [[Erling Falk]] gjorde ham til redaktør for «[[Mot Dag]]».

1924 reiste han til [[Berlin]] for å studere [[sosialisme]]n, og her skrev han sin første roman, ''Syvstjernen''. Han fortsatte til [[Paris]], hvor han møtte [[Nic Waal|Caroline Schweigaard Nicolaysen]] (død 1960) også kjent som Nic Waal, som han giftet seg med i Norge i 1927. Ekteskapet var barnløst. Begge var opptatt av å være en fri sjel og slet med psykiske problemer.<ref>[https://nye-troms.no/barnepsykiatriens-mor/19.8493 Nic Waal]{{Død lenke}}</ref> I 1936 ble de skilt, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan.

Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i [[motstandsbevegelsen]] og skrev artikler for [[illegal avis|motstandspressen]]. I 1943 måtte han flykte til [[Sverige]], men allerede to år etter krigen var han ute med romanen ''[[Møte ved milepelen]]'' som stiller spørsmål ved skyld og svik. Hovedpersonen var [[jøssing]], men oppdager at hans egen sønn ble [[nazist]].<ref>[https://web.archive.org/web/20160817165216/http://www.sigurd-hoel.no/html/bokomtaler/milepelen.htm Sigurd Hoel-prosjektet: ''Møte ved milepelen]</ref>

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i [[riksmål]]skampen. Han var blant stifterne av [[Forfatterforeningen av 1952]] og var formann for [[Riksmålsforbundet]] fra 1956 til 1959. Han døde av [[hjerneslag]], 69 år gammel.

== Forfatterskap ==
''Veien til verdens ende'' (1933) er en barneskildring fra bondemiljø og regnes som et av hans hovedverker, sammen med bl.a. romanen ''[[Møte ved milepelen]]'' (1947). I denne romanen tar han både avstand fra [[nazisme]]n og problematiserer krigsoppgjøret. Den siste romanen, ''[[Trollringen]]'' (1958), er også blant hans mest kjente.

I [[mellomkrigstiden]] førte Hoels forfatterskap til konflikt med [[biskop]] [[Eivind Berggrav]], som i 1932 fikk trykt innlegget «Kan psykologi drepe?» i ''[[Kirke og kultur]]''. Her kritiserte han virkningen av [[psykoanalyse]]n på Hoels romaner ''Syndere i sommersol'' og ''En dag i oktober'', som han hevdet å oppleve som samme roman, «bare med ombytte av [[passasjer]]er. Nettopp fordi [Hoel] slik er psykisk [[laboratorium|laborant]], oppnår han bare å sette typer på stilk; han kan ikke få dem til å gro. Hos Hoel er forresten neppe noe diktergeni blitt «drept», for han har aldri hatt spontant oppkomme.» Hoel ga tilsvar i ''[[Samtiden]]'', også i 1932: «Vi skal ha det om igjen alt sammen, hvert grann av all den tenkelige og utenkelige dumhet og uvitenhet, som for 20–30 år siden ble mobilisert mot psykoanalysen ute i verden...Vi skal få se alle disse norske [[autoritet]]ene som kan få oss i mørke stunder til å ønske at vi var født i det forstandige og opplyste [[Molbo]]land...En norsk autoritet tror etterhånden at han skjønner seg på alt. Og spesielt tror han ganske uvegerlig, at han skjønner seg på litteratur. Biskop Berggrav tror det; og autoritetens makt er så stor, at han har fått mange andre til å tro det. Jeg vet ikke om det har hendt eller overhodet er tenkelig, f.eks. i musikklivet, at en helt og holdent umusikalsk mann etablerer seg som stor og [[pave]]messig musikkritiker i kraft av sin autoritet som, la oss si handelsmann eller politiker? Det er hva biskop Berggrav har gjort...Vi har andre reaksjonære kritikere også, men de forstyrres av en viss artistisk sans når de ønsker å felle vilkårlige, politiske dommer. Intet forstyrrer biskop Berggrav.»<ref>[[Knut Imerslund]]: ''Norsk litteraturkritikk 1914–45'', forlaget Gyldendal, 1970</ref>

Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] Norsk Forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 1929 til 1959 var Hoel redaktør for forlagets «Gule serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som [[Ernest Hemingway]], [[F. Scott Fitzgerald]] og [[Franz Kafka]]. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene ''50 gule'' (1939) og ''De siste 51 gule'' (1959).

== Verker ==
* ''Knut Hamsun'', O. Norlis, 1920
* ''Veien vi gaar'', Gyldendal, 1922. Noveller
* ''Syvstjernen'', Gyldendal, 1924. Roman
* ''[[Syndere i sommersol]]'', Gyldendal, 1927. Roman
* ''Ingenting'', Gyldendal, 1929. Roman
* ''Mot muren'', Gyldendal, 1930. Drama
* ''Don Juan'', Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med [[Helge Krog]].
* ''[[En dag i oktober]]'', Gyldendal, 1931. Roman
* ''[[Veien til verdens ende]]'', Gyldendal, 1933. Roman
* ''[[Fjorten dager før frostnettene]]'', Gyldendal, 1935. Roman
* ''Sesam sesam'', Gyldendal, 1938. Roman
* ''Prinsessen på glassberget'', Gyldendal, 1939. Noveller
* ''50 gule'', Gyldendal, 1939. Artikler
* ''Arvestålet,'' Gyldendal, 1941. Roman
* ''Tanker i mørketid'', Gyldendal, 1945. Essay
* ''Om nazismens vesen'', Nordens frihet, Stockholm, 1945
* ''[[Møte ved milepelen]]'', Gyldendal, 1947. Roman
* ''Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essay''
* ''Jeg er blitt glad i en annen'', Gyldendal, 1951. Roman
* ''Tanker mellom barken og veden'', Gyldendal, 1952. Essay
* ''Stevnemøte med glemte år'', Gyldendal, 1954. Roman
* ''Sprogkampen i Norge: en kriminalfortelling'', Aschehoug, 1955
* ''Tanker om norsk diktning'', Gyldendal, 1955. Essay
* ''Fakta og forvrengninger i sprogsaken : tre artikler'', Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1956
* ''Ved foten av Babels tårn'', Gyldendal, 1956. Roman
* ''[[Trollringen]]'', Gyldendal, 1958. Roman
* ''De siste 51 gule'', Gyldendal, 1959. Artikler
* ''Morderen''. Noveller

=== Posthume verker ===
* ''Ettertanker'', Gyldendal, 1980. Etterlatte essays og artikler, utgitt ved [[Leif Longum]].
* ''Litterære essays'', Dreyer, 1990. Utgitt ved [[Helge Nordahl]].

=== Oversettelser ===
* [[Anita Loos]], ''[[Herrer liker blonde piker (roman)|Herrer liker blonde piker]]'' (''Gentlemen Prefer Blondes''), Gyldendal, 1926.
* [[Joseph Conrad]], ''Niggeren paa Narcissus: en fortælling fra sjøen'', Gyldendal, 1928
* Joseph Conrad, ''[[Mørkets hjerte]]'', Gyldendal, 1929
* Joseph Conrad, ''Lord Jim'', Gyldendal, 1932
* [[William Faulkner]], ''Mørk august'', Gyldendal, 1934
* [[Arthur Koestler]], ''Ankomst og avreise'', Gyldendal, 1946

== Priser og utmerkelser ==
* [[Gyldendals legat]] 1940
* [[Bokhandlerprisen]] 1948, for ''[[Møte ved milepelen]]''

== Se også ==
* [[Sigurd Hoels filmografi]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.gyldendal.no/forfattere/sigurd-hoel/a-10001557-no/ Sigurd Hoel] – hos [[Gyldendal Norsk Forlag]]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050311051338/http://www.sigurd-hoel.no/index.htm sigurd-hoel.no Kort biografi og bibliografi]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330444.html NRK: Lydfiler med Sigurd Hoel]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1759767.html Sigurd Hoel] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22hoel,sigurd%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Sigurd Hoel] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22hoel,sigurd%22&mediatype=bøker om Hoel] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* {{Språkikon|no}} [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118188 Digitalt fortalt: "Odøling og verdensborger"] (skrevet av Ingun Aastebøl, Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal) (besøkt 13. april 2011)

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Johan Falkberget]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Sigurd Christiansen]]<br /><small>og</small> [[Ronald Fangen]]|År={{LÅ|1940}}|Neste=[[Gunnar Reiss-Andersen]]<br /><small>og</small> [[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]]}}
{{Prisvinner|Forrige=<small>''Ingen'' &ndash; Hoel var først</small>|Pris=[[Bokhandlerprisen|Vinner av Bokhandlerprisen]]|År={{LÅ|1948}}|Neste=[[Kristian Kristiansen (1909–1980)|Kristian Kristiansen]]<br /><small>({{LÅ|1961}})}}
{{Sluttboks}}

{{Formenn for Riksmålsforbundet}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hoel, Sigurd}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske novellister]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske essayister]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Vinnere av Bokhandlerprisen]]
[[Kategori:Personer fra Nord-Odal kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]