Redigerer Sigurd Hallvardsson

{{infoboks biografi}}
'''Sigurd Hallvardsson''' (død [[1163]]), også kalt ''Sigurd fra Rør'' eller ''Sigurd jarl'', var en storbonde fra Rør på [[Ringsaker]] i [[Hedmark]]. Han er kjent som [[hærfører]] for ulike kongsemner i [[borgerkrigstiden]] i [[Norge]]. På Sigurds tid stod kampen om den norske tronen mellom [[lendmannspartiet]], ledet av [[Gregorius Dagsson]] og [[Erling Skakke]], og flokken Sigurd var en av lederne for. Lendmannspartiet støttet [[Inge Krokrygg|Inge Krokryggs]], og etter hans død Erling Skakkes sønn [[Magnus Erlingsson|Magnus Erlingssons]], kongedømmer. Sigurds flokk støttet først Inges halvbror [[Øystein Haraldsson]], deretter Øysteins nevøer, halvbrødrene [[Håkon Herdebrei]] og [[Sigurd Markusfostre]]. Sigurd Hallvardsson ble drept av Erling Skakkes menn i [[Slaget på Re 1163|det første slaget på Re]] i 1163.

== Om Sigurd Hallvardsson ==
Kildene til Sigurds liv er ''[[Håkon Herdebreis saga]]'' og ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i [[Snorre]]s ''[[Heimskringla]]'', samt ''[[Fagerskinna]]''. Det finnes også opplysninger om ham i ''[[Orknøyingenes saga]]'' og hos den danske historieskriveren [[Saxo]]s ''[[Gesta Danorum]]''. 
Sigurd var sønn av en mann som ifølge Snorre og ''Fagerskinna'' het Hallvard, og ifølge ''Orknøyingenes saga'' het Håvard. Moren til Sigurd er ukjent. Det har vært foreslått at Sigurd kan ha vært sønn av Håvard Gunnarsson, en mann som var inngiftet i den [[Liste over jarler av Orknøyene|Orknøyske jarleætten]], men denne koblingen er usikker.<ref>Brathetland, Bente Opheim. (2009, 13. februar). Sigurd Hallvardsson På Røyr. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 18. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Sigurd_Hallvardsson_P%C3%A5_R%C3%B8yr.</ref> 

Snorre skriver at Sigurd var en klok og talefør mann, men ikke særlig modig.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 13</ref>

== Hærfører for Håkon Herdebrei ==
Etter kong Øystein Haraldssons død i [[1157]], tok flokken som hadde fulgt ham, Håkon Herdebrei, da ti år gammel, til konge. Sigurd Hallvardsson var en av lederne for denne flokken.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 1</ref> Det ble flere spredte kamper mellom Håkon Herdebreis parti og Inge Krokryggs parti. Sistnevnte var egentlig militært overlegen, men krangel mellom Inges hærførere Gregorius Dagsson og Erling Skakke i [[1160]], gjorde at Håkons parti slapp unna et slag.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 12</ref> Sigurd og Håkon flyktet til [[Ranrike]], men Inges menn kom etter og forsøkte å brenne ned gården de bodde på. Håkon og Sigurd kom seg unna, men brente selv ned en gård og hogg ned flere mann, og tok med seg Gregorius' fem år gamle nevø som gissel.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 13</ref> Da Gregorius hørte dette, satte han etter Håkon og Sigurd og mennene deres, men ble drept.<ref>Snorre, Håkon Herdebreis saga, kap. 14</ref>
I [[1161]] ble Håkon Herdebrei kongehyllet i [[Trondheim]], og her gav han Sigurd [[Jarl|jarlsnavn]]. Samme år ble det rustet til kamp mellom Håkons menn og lendmannspartiet med Erling Skakke og sønnen Magnus i [[Tønsberg]], men Sigurd var ikke med, og dermed flyktet resten av flokken hans med kongen. [[Snorre Sturlason|Snorre]] gjengir et [[kvad]] av [[Torbjørn Skakkeskald]] om denne hendelsen:<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 3</ref> 
<poem>
''Ånund sa han ville''
''ikke prøve slaget''
''før Sigurd jarl kom med''
''fra sør med huskarflokken''

''Fort fór gjæve menn''
''til Magnus opp i stretet,''
''men haukene til Håkon''
''hardt skyndte seg unna''
</poem>

I 1162 falt Håkon i [[slaget ved Sekken]]. Svært mange av mennene hans falt. Sigurd var en av de få som greide å flykte.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 7-8</ref>

== Hærfører for Sigurd Markusfostre ==
Etter Håkons død tok opplendingene, etter råd fra Sigurd Hallvardsson, Sigurd Markusfostre til konge.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap 9</ref> Sigurd Markusfostre var en halvbror av Håkon Herdebrei; de var begge utenomekteskapelige sønner av kong [[Sigurd Munn]]. Lendmannspartiet hadde året før tatt [[Magnus Erlingsson]], Erling Skakkes sønn, til konge etter Inges død.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap 8</ref>
Sigurd Hallvardsson ble nå leder for partiet til et nytt kongsemne. Flokken hans hadde mest støtte på [[Opplandene]]. 
Vinteren [[1163]] fór Sigurd og mennene hans rundt i [[Viken (historisk område)|Viken]] for å skaffe seg støtte. Sigurd slo seg ned i Tønsberg, hvor han tenkte å bli over vinteren. Han hadde mange menn, men lite penger, og måtte skaffe seg husvære, mat og andre nødvendigheter ved tvang og etterhvert ren vold. Dermed ble Sigurd upopulær i Viken.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 9, 11</ref> 
I februar sendte Sigurd beskjed til Erling Skakke om at han ville gå mot ham, og Erling begynte å samle en hær. Sigurd oppholdt seg da på [[Re]] i [[Vestfold]]. Ifølge Snorre bodde Sigurd på gården [[Ramnes]],<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 12</ref> mens forfatteren av [[Fagerskinna]] hevder gården het Dyndugstad.<ref>Fagerskinna, kap. 104</ref> Likeledes hevder Snorre at Sigurd hadde 500 mann, mens forfatteren av Fagerskinna påstår 600. 
Striden som fulgte er kjent som [[Slaget på Re 1163|det første slaget på Re]]. Her falt Sigurd og 40 (Snorre<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 14</ref>) eller 60 (Fagerskinna<ref>Fagerskinna, kap. 106</ref>) mann.


== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2008
*Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Gyldendal norsk forlag, Oslo 1979

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Sigurd_Hallvardsson_P%C3%A5_R%C3%B8yr Sigurd Hallvardsson på Røyr] hos [[Norsk biografisk leksikon]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Dødsfall i 1163]]