Redigerer Sigurd Fåvnesbane

[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|right|Den germanske sagnhelten Sigurd Fåvnesbane er framstilt i flere motiver i [[treskurd]]en på ''[[Hylestadportalen]]''. Utsnittet her viser hvordan Sigurd dreper [[Dverg (mytologi)|dvergen]] [[Regin]], Fåvnes bror og smeden som Sigurd vokste opp hos. Portalen fra Hylestad gamle stavkirke i Setesdal, som ble revet i 1664, er den mest berømte av flere stavkirkeportaler fra 1200-tallet. [[Sigurdristninger]] med scener fra diktningen om Sigurd forekommer på både runesteiner og utskårne trearbeider.{{byline|John Erling Blad|2009}}]]
'''Sigurd Fåvnesbane''' var en [[germanerne|germansk]] [[helt]] som ifølge den nordiske varianten [[legende]]n var sønn av [[Sigmund]] og [[Hjørdis]]. Sigurd drepte dragen [[Fåvne]] med sverdet [[Gram (sverd)|Gram]] og sikret seg med det en stor skatt. Hans liv er beskrevet i heltediktene i ''[[Den eldre Edda]]'', der han kalles ''Sigurðr Fáfnisbani'', og i det tyske ''[[Nibelungenlied]]'' (diktet om Nivlungene), der han kalles ''Siegfried'', og i ''[[Volsungesaga]]'', en islandsk fornaldarsaga basert på heltediktene i Den eldre Edda.

En kan gå ut fra at sagnet er spunnet sammen av forskjellige historiske hendelser fra forskjellig tid. Motivet går igjen på kunstverk fra middelalderen, spesielt er det i norsk kontekst kjent en portal fra [[Hylestad stavkirke]] hvor det er utskåret flere motiver fra sagnet.

Sigurd/Siegfried er kanskje basert på vandresagn fra de dynastiske feidene hos de frankiske merovingerne.

Dersom sagnet om Sigurd ses symbolsk er det ifølge enkelte litteraturvitere mulig at Sigurd Fåvnesbane er identisk med [[Cheruskere|cheruskerkongen]] [[Arminius]] ([[16 f.Kr.]] &ndash; [[21]] e.Kr.).<ref name="mbl" /> I år [[9]] lokket han tre av [[keiser Augustus]]' [[Romersk legion|legioner]] (''lindorm'', ca. 6&nbsp;km lange tog av soldater) i et bakhold, ved Teutoburger Wald (''Gnitaheide'', rundt [[1150]] stadfestet av den islandske abbeden Nikulás) og tilintetgjorde disse, senere kjent som [[slaget ved Teutoburgerskogen]]. Etter dette nederlaget ga romerne opp å utvide romerriket nordover. Arminius var det romerske navnet, det germanske navnet er ikke kjent, men en vet at de fleste menn i [[ætt]]en på denne tiden hadde navn som begynte med ''Segi''. Et interessant indisium er at Sigurd i diktene ofte blir symbolisert av en [[hjort]], noe som egentlig ikke passer riktig til en hærfører - men hjorten var kjeruskenes [[totem]]dyr.

== Se også ==
* [[Snorre Sturlason]]: ''[[Den yngre Edda]]''
* [[Sigurdkvadene]], heltediktene om Sigurd Fåvnesbane i Den eldre Edda, samme sagnstoff som man også finner i Nibelungenlied
== Referanser ==
<references>
<ref name=mbl>{{Kilde www
  |url = http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051007/OKULTUR/110070028
  |tittel = Den germanske Asterix
  |besøksdato = 2011-09-09
  |utgiver = [[Morgenbladet]]
  |dato = 2005-10-07
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20051224042014/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20051007%2FOKULTUR%2F110070028
  |arkivdato = 2005-12-24
  }}</ref></references>
== Litteratur ==
*{{Kilde www
  |url = http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/2sigurd.pdf
  |tittel = Sigurd – ein Held des Mittelalters: Eine textimmanente Interpretation der Jungsigurddichtung
  |besøksdato = 2011-09-09
  |utgiver = [[FU Berlin]]
  |forfatter = Edgar Haimerl
  |dato =
 }} ''Alvíssmál'' 2 (1993): 81–104 (English summary, s. 104).

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Grípisspá Sigurðarkviða Fáfnisbana I]
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Reginsmál Sigurðarkviða Fáfnisbana II]

{{Norrøn mytologi}}

{{Portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Personer fra norrøn mytologi]]