Redigerer Sigurd Evensmo

{{Infoboks forfatter|ektefelle = Randi Schreiner}}
'''Sigurd Mikal Evensmo''' (1912–1978) var en norsk forfatter, journalist og [[Motstandsbevegelse|motstandsmann]] under andre verdenskrig.

== Liv og virke ==
I ungdomsåra var han aktiv for [[Clarté (Norge)|Clarté]] og i kontakt med [[Mot Dag]], men han meldte seg inn i [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] og arbeidet aktivt der. I 1931 ble han den første leder av [[Aust-Agder Arbeideridrettskrets]], men overlot det vervet etter ett år til Olav Knutsen. Han begynte som journalistlærling i ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' og fortsatte siden som journalist i flere ulike arbeideraviser, blant annet ''[[Tiden (avis, Arendal)|Tiden]]'' i [[Arendal]], ''[[Fremtiden]]'' i [[Drammen]] og på Arbeidernes pressekontor, nå [[Avisenes Nyhetsbyrå]] i [[Oslo]], og i 1939 begynte han i ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]''. 

Under krigen var Evensmo aktivt med i motstandsarbeidet. Han skrev i den illegale avisen ''[[Bulletinen]]'', noe som førte til at han måtte gå i dekning og forsøke å flykte fra Norge i 1942. Evenmos forsøk på flukt skulle foregå fra Ålesund [[MK «Viggo»]], men ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden. De 18 andre som ble tatt til fange, ble [[Trandumskogen|henrettet på Trandum]] mens Evensmo ved en misforståelse ikke ble henrettet. Han ble sluppet fri og gikk i dekning resten av krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/englandsfareren-fra-fremtiden-1.277516|tittel=Englandsfareren fra Fremtiden|besøksdato=2020-03-25|forfattere=|dato=16. desember 2013|språk=no|verk=www.dagsavisen.no|forlag=|sitat=9. april kom krigen og Evensmo fulgte gulltransporten nordover. I februar 1942 ble han og 18 andre tatt utenfor Ålesund for englandsfart. Alle så nær som Evensmo ble henrettet. Han ble satt på frifot og ble kontaktet av Gunnar Ousland som informerte Evensmo om arbeidet med Fellesprogrammet som skulle bli det viktigste politiske dokument i de første etterkrigsårene. Evensmo torde ikke annet enn å gå i dekning resten av krigen.}}</ref> [[Anne Marie Breien]] påvirket [[Siegfried Wolfgang Fehmer|Siegfrid Wolfgang Fehmer]] til å løslate Evensmo.<ref>Hatledal, Kristin: «Anne Marie Breien» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. juni 2023 fra [https://snl.no/Anne_Marie_Breien]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Østlund, Jan Helge | utgivelsesår = 1997 | tittel = Krigen på Ringerike | isbn = 8299381010 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Kolltopp | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081708097 | side = }}</ref>

29. mai 1945 protesterte Evensmo i ''Arbeiderbladet'' mot snauklipping og andre overgrep mot [[tyskerjenter]]. «''Deres holdning er fordømt av alle som uverdig...La oss være helt sikre på at vi ikke sitter i glasshus når vi skal til med steinene.''»<ref>Benedicte Jensen Araldsen: ''[[Torborg Nedreaas]]' novellesamling [[Bak skapet står øksen]] (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt'' (s. 43), masteroppgave [[UiB]], mai 2020</ref>

Høsten 1945 besøkte han Fehmers kone Anni i [[Wiesbaden]]. Hun hadde hørt at mannen var hengt, men Evensmo forsikret henne at Fehmer var i live og satt i fengsel i Oslo. Anni fant frem fotoalbum og fortalte om sitt ekteskap.<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 129-33), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref>

I romanen ''Oppbrudd etter midnatt'' gis en skildring av Fehmer og Anne Marie Breien, omdøpt til «Egon» og «Ingierd». Ingierd får den tyske politioffiseren til å slippe faren hennes ut av fangenskap, og sier til en venn i motstandsbevegelsen: «''Jeg trodde Egon hadde sluppet ham ut for min skyld. Da Egon ringte til meg og fortalte det, var han kort og kald, men han ringte, og da han skar av med en gang, var det fordi han ikke ville jeg skulle takke ham...Så kom Egon til meg, og han kom stadig oftere...Når han spurte: Ville De slåss mot oss hvis De visste at Russland og kommunismen kommer til å herske når vi har tapt? - så måtte jeg svare nei - da ville jeg ikke slåss mot tyskerne. Han så det jo slik! Og da måtte han slåss som han gjorde, og som <u>vi</u> ville slåss om vi hadde trodd som han.''»

Fra 1953 var han sentral i redaksjonen i avisen ''[[Orientering (avis)|Orientering]]''. I periodene 1953–59 og 1961–63 sto han som redaktør. 

Før krigen hadde han fått gitt ut et [[skuespill]], ''Konflikt'' i 1934. Den første romanen hans kom ut i 1945, ''Englandsfarere''. Handlingen i boka hadde bakgrunn i Evensmos egne erfaringer fra krigen. Romantrilogien ''Grenseland'' (1947), ''Flaggermusene'' (1949) og ''Hjemover'' (1951) er et hovedverk i norsk etterkrigslitteratur, en sosial og psykologisk skildring av brytningene mellom lands- og bymiljø og av en ung, intellektuell arbeidergutts utvikling i [[mellomkrigstida]]. Evensmo fikk [[Kritikerprisen]] for bøkene, og på slutten av 1970-årene dannet [[trilogi]]en grunnlag for [[Grenseland (TV-serie)|fjernsynsserien ''Grenseland'']]. 

Han var filmkronikør i [[NRK]] fra 1948 til 1962, og skrev selv [[manus]] til [[film]]er som ''Line'', basert på [[Axel Jensen]]s roman, og ''[[Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen]]''.

Romanene ''Gåten fra år null, Femten døgn med Gordona'' og ''Miraklet på Blindern'' kan alle katalogiseres som ''[[science fiction]]'', og Evensmo var dermed blant de første som skrev i denne [[sjanger]]en i Norge. I ''Gåten fra år null'' gjør [[arkeolog]]er fra en fjern fremtid et forvirrende funn fra verdens siste [[atomkrig]]; en steinøks sammen med strålevåpen. Funnstedet viser seg å være et steinaldermuseum, der noen en gang forsvarte seg med det de fant. ''Miraklet på Blindern'' fra 1966 utspiller seg i 1984, en klar kobling til [[George Orwell]]s ''[[1984 (roman)|1984]]''. Ved [[universitetet i Oslo]] utvikles et stoff som gjør det mulig å [[telepati|lese tanker]], og dermed bidrar til [[stormakt]]enes forsoning på en fredskonferanse i Oslo.

== Verk ==
=== Bøker ===
* [[1945]] ''[[Englandsfarere]]'', roman ([[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], Oslo)
* [[1946]] ''Dokumenter fra ruinene - Gestaporapporter til Göring funnet og lagt frem av norske journalister'', skrevet sammen med [[Eilert Eriksen]] (Gyldendal, Oslo)
* [[1946]] ''Oppbrudd etter midnatt'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1947]] ''Grenseland'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1949]] ''Flaggermusene'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1951]] ''Hjemover'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1954]] ''Glassveggen'', novellesamling (Gyldendal, Oslo)
* [[1955]] ''Trollspeilet: streiftokt i film'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1956]] ''Østenfor vest og vestenfor øst: Jugoslavia under Tito'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1956]] ''Gåten fra år null'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1962]] ''Femten døgn med Gordona'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1964]] ''Feider og finter'', kåseri og epistler (Gyldendal, Oslo)
* [[1966]] ''Miraklet på Blindern'', roman (Gyldendal, Oslo)
* [[1967]] ''Det store tivoli: film og kino i Norge gjennom 70 år'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1968]] ''Norske forfattere i krig og fred: Den Norske forfatterforening 1940-1968: utgitt til 75-års jubileet 15. november 1968'', skrevet sammen med [[Alex Brinchmann]] (Gyldendal, Oslo)
* [[1969]] ''Vold i filmene: ett års kinoprogrammer i Norge og noen perspektiver'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1970]] ''Observasjoner'', essaysamling (Gyldendal, Oslo)
* [[1971]] ''Den nakne sannheten: sex i filmene'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1974]] ''Gyldendal og gyldendøler'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1976]] ''Inn i din tid'' (Gyldendal, Oslo)
* [[1978]] ''Ut i kulda'' (Gyldendal, Oslo)

{{Bibsys|Sigurd Evensmo}}

=== Dramatikk ===
* [[1934]] ''Konflikt'', skuespill ([[Tiden Norsk Forlag|Tiden]], Oslo)
* [[1952]] ''Fredsprisen'', hørespill sendt av [[NRK Radioteatret]] [[16. oktober]] 1952
* [[1981]] ''Stengetid'', skuespill ([[Noregs Boklag]], Oslo)

== Priser og utmerkelser ==
* [[litteraturåret 1951|1951]] &ndash; [[Kritikerprisen]] for romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover''
* [[filmåret 1973|1973]] &ndash; [[Aamot-statuetten]]
* [[litteraturåret 1976|1976]] &ndash; [[Gyldendals legat]]
* [[litteraturåret 1977|1977]] &ndash; Nominert til [[Nordisk råds litteraturpris]] for romanen ''Inn i din tid''

== Biografier ==
* [[Stian Bromark]] og Halvor Finess Tretvoll: ''Sigurd Evensmo – Alene blant de mange'' (2009) Cappelen Damm.
* Helge Eriksen: ''Sigurd Evensmo – sosialist og individualist. En undersøkelse av utviklingslinjer i Sigurd Evensmos forfatterskap sett på bakgrunn av historiske og biografiske forutsetninger.'' (Hovedoppgave ved UiO, 1974) (Forfatteren bruker i dag navnet Helge Eriksen Bugge)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{Nbsøk|Sigurd Evensmo|bøker av|bøker om}}
* {{språkikon|no}} [https://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_film_og_teater/2330415.html NRK: Lydfil med Sigurd Evensmo]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Torborg Nedreaas]]|Pris=[[Kritikerprisen|Vinner av Kritikerprisen]]|År={{LÅ|1951}}|Neste=[[Ragnvald Skrede]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Pål Sundvor]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Finn Carling]]|År={{LÅ|1976}}|Neste=[[Jan Jakob Tønseth]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Evensmo, Sigurd}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske filmkritikere]]
[[Kategori:Norske manusforfattere]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere]]
[[Kategori:Journalister i norske lokalaviser]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Vinnere av Kritikerprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]