Redigerer Sigrid Undset

{{Infoboks biografi
| barn = Anders, Maren Charlotte og Hans
| språk = [[Norsk]] ([[riksmål]])
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1928}}
'''Sigrid Undset''' (1882–1949) var en norsk [[forfatter]] som mottok [[Nobelprisen i litteratur]] i 1928, ''«spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen»''. 

Sigrid Undset skrev på [[riksmål]] og er mest kjent for romanene om livet i [[Skandinavia|skandinaviske]] land i [[middelalderen]]. Hennes mest kjente verk er [[trilogi]]en ''[[Kristin Lavransdatter]]'' (1920–1922).

== Livsløp ==
=== Barndom og tidlig yrkesliv ===
[[Fil:Sigrid Undsets barndomshjem.jpg|miniatyr|left|Sigrid Undsets barndomshjem, morfarens hus i Kalundborg]]
[[Fil:Sigrid Undset sammen med søstrene Signe og Ragnhild, 1894 (6943186245).jpg|miniatyr|Sigrid Undset med søstrene Signe og Ragnhild (1894){{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Sigrid Undset young.jpg|thumb|Den unge Sigrid Undset]]
Undset ble født den 20. mai 1882 i [[Kalundborg]] i [[Danmark]], som datter av [[arkeolog]]en [[Ingvald Undset]] og hans danske kone [[Charlotte Undset]], født Gyth. I april 1884 ble deres andre datter, Ragnhild, født, og i juli flyttet familien til [[Oslo|Kristiania]] (dagens Oslo), etter at Stortinget hadde bevilget Ingvald Undset et statsstipend på 3000 kroner i året.<ref>Anderson (1989), s. 51</ref> Sigrid Undset har senere skrevet om barndom på [[Fagerborg]] ved [[Stensparken]]. De bodde på flere ulike adresser ved parken, lengst i [[Lyder Sagens gate 10]]. Der ble hennes søster Signe født i 1887. 

Hun begynte ikke på skolen før hun var åtte år. Før den tid hadde moren undervist henne. Hun begynte rett i tredje klasse på [[Fru Ragna Nielsens skole|Ragna Nielsens latin- og realskole]].<ref>Ørjasæter (1993), s. 26</ref>

Sommeren [[1892]] var familien hos farens foreldre i [[Trondheim]]. Sigrid Undset opplevde her sin første kontakt med [[saga]]tidens dikting, da hun leste [[Njåls saga]]. Hun leste sagaene høyt for faren, som lå på sitt siste etter lengre tids sykdom. Slik ble hun kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112305039|tittel=Sigrid Undset : en studie i kristen realisme|etternavn=Winsnes|fornavn=A.H.|utgiver=Aschehoug|år=1982|isbn=8203107133|utgivelsessted=Oslo|side=32|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> 

Faren døde 3. desember 1893. <!--venter på medisinsk artikkel for å komme litt nærmere hvilken sykdom det var, men i dansk Wikipedia står det (ureferert) at det sannsynligvis var multippel sklerose--> I 1934 skrev hun ''Elleve år'', en selvbiografisk roman om sin barndom fram til farens død. 

Etter farens død ville moren at Sigrid skulle ta videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke. Sigrid tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i ti år.<ref>Slapgard (2007), s. 239, 241</ref> Det man vet om hennes ungdomsår, er i hovedsak blitt kjent gjennom brevene hun skrev til sin svenske brevvenn Andrea Hedberg. De av brevene som er bevart er publisert i boken ''Kjære Dea''.<ref>{{Kilde bok|forfatter1=Undset, Sigrid|forfatter2=Undset-Svarstad, Christianne (red.)|tittel=Kjære Dea|utgivelsesår=1979|utgiver=Cappelen|kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052006093 e-bok fra bokhylla.no]}}</ref>

[[Fil:Bjerkebæk Lillehammer.jpg|thumb|Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk]]


Sigrid Undset var forfatter ved siden av kontorjobben. 
Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente.
Tre år etter debutromanen ''Fru Marta Oulie'', som kom ut i 1907, kunne hun bli forfatter på heltid.

=== Voksenliv ===
Sigrid Undset fikk stipend fra Theodor Henrichsens legat, og reiste til Italia. Der levde hun i et kunstnermiljø. Hun traff maleren [[Anders Svarstad]], og de forelsket seg. Hun var 27 år, og han var 40. Han var allerede gift og hadde tre barn, så forholdet deres måtte holdes hemmelig da de kom tilbake til Kristiania. 

I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i [[Antwerpen (by)|Antwerpen]].
Etter bryllupet reiste de til London og var der i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og Sigrid reiste hjem til moren med ham, mens mannen kom hjem tre måneder senere. 
Ekteskapet var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Paret fikk to barn til; datteren Maren Charlotte, som hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet og sønnen Hans.

I 1919 flyttet Sigrid Undset og mannen fra hverandre. Hun flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Helt fra hun var ung skrev hun alene om natten, mens hun drakk kaffe og røyket sigaretter. Denne vanen tok hun nå opp igjen for å få tid til å skrive.<ref>Ørjasæter (1993), s. 90, 146</ref> 

Litt senere sa Sigrid Undset at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. 1. november 1924 konverterte hun.<ref name="DS"/> 7. mars 1927, på festen for [[Thomas Aquinas]], mottok hun drakten (i form av et lite [[skapular]] eller medaljong) som medlem av Dominikanernes tredjeorden (hun ble tertiær, det som nå kalles legdominikaner) og tok navnet søster Olave. Ett år senere, 7. mars 1928, avla hun løfte om å leve etter tredjeordenens regler resten av sitt liv.

=== Invasjonen av Norge og flukt i 1940 ===
På grunn av sin markerte holdning mot [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[nasjonalsosialisme|nazismen]], og sitt engasjement for [[holocaust|jødenes skjebne]], måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Undset var i Oslo 9. april (hun bodde på [[Bondeheimen]] som vanlig) og reiste til Lillehammer som hun forlot etter få dager (20. april) da tyske styrker nærmet seg byen. De britiske styrkene ga 20. april opp en stilling sør for Lillehammer og tyske styrker var ventet til byen i løpet av dagen. Det var frykt for at hun ville bli arrestert og myndighetene anbefalte henne forlate byen. Undset brente brev og andre potensielt farlige papirer i huset før hun reiste.<ref name=":2" /><ref name="Anderson" /> 

Nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]] fikk hun skyss med militær lastebil. På Otta hadde NRK satt opp en provisorisk radiosender og hun holdt der en tale til det norske folk. Ifølge Gidske Anderson leste Undset og Paasche inn sine taler på plate som ble sendte med fly til Storbritannia og sendt over BBC til Norge. Dette var Undsets første tale under krigen. Hun ble værende noen dager i Dovre sammen med sin venn professor [[Fredrik Paasche]] og hans familie. Hun reiste videre til et bombet og brennende [[Åndalsnes]], videre til Molde og nordover kysten med en fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater da Undset gikk ombord. Blant sivile ombord var redaktøren [[Olav Scheflo]] og [[Dagmar Loe]] samt tyske flyktninger inkluder fem jødiske. Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land og Undset reiste sørover igjen til [[Mo i Rana]] der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste hun inn i [[Sverige]] 8. mai via [[Umbukta]]. Hun hadde var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av lokale norske menn fra området ble hun trukket på slede over fjellet sammen med Scheflo som var invalidesert av leddgikt. Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Undset kom 10. mai med tog til Stockholm der hennes søster bodde.<ref name="Anderson">{{Kilde bok | forfatter = Anderson, Gidske | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205184011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205009 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Norges banks seddeltrykkeri|år=1999|isbn=8275531403|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=}}</ref><ref name=":1">Strøksnes, Morten: Sol og stål. ''Dag og Tid'', 15. mai 2020.</ref> Fra Sverige reiste hun til [[USA]], hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var også [[Fredrik Paasche]] og [[Olav Scheflo]] med sine familer, blant dem Scheflos datter, den senere journalisten [[Dagmar Loe]]. På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes.<ref>''Dag og Tid'', 22. mai 2015, s.27.</ref> Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til [[Vladivostok]] og videre med båt vi Korea til Tsuruga i Japan. Undset var imponert over hvor velstelt og velfungerende alt var i Japan (inkludert det okkuperte Korea) sammenlignet med Sovjetunionen. Hun hadde studert japansk litteratur og kunst, og ble betatt da hun for første gang fikk se landet med egne øyne. Hun satte særlig pris på japanske hagekunst og perfeksjonismen i håndverk og dagligliv. Undset hadde under oppholdet i Japan vanskelig for å forstå at landet var i krig, bortsett fra at hun merket mangelen på ris og at myndighetene var brutale mot personer mistenkt for spionasje. Hun mente befolkningen var passive og hadde blitt lurt inn i militarisme og aggressiv utenrikspolitikk av makthaverne. Mens de ventet på båtskyss besøkte hun sammen med sønnen Hans [[Nara (Nara)|Nara]] og [[Kyoto]], og skrev livaktige skildringer av det hun opplevde. Hun reiste med tog til [[Kobe]] og videre til båt via [[Honolulu]] til [[San Francisco]] (der hun ankom 26. august 1940). Etter noen dager i California reiste hun og sønnen Hans til New York med tog. Det hadde da gått fem måneder siden hun flyktet fra hjembyen Lillehammer.<ref name=":0">Strøksnes, Morten: Siste stopp Brooklyn. ''Dag og Tid'', 22. mai 2020.</ref><ref name=":1" />

Sønnen Anders Castus Svarstad falt ved [[Kampene i Gausdal]] ved [[Segalstad bru]] 27. april 1940.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Våre falne | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 | side =272 }}
</ref>

=== Tiden i USA ===
I [[USA]] arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Hun argumenterte under og etter krigen for at tyskerne burde underlegges vitenskapelig undersøkelse særlig av sinnssykeleger. Undset argumenterte med at Tyskland etter krigen måtte bygges økonomisk opp igjen så fort som mulig, både av kristne/humanitære grunner og for å hindre ny krig. Undsets sterke motvilje mot Tyskland og tyskere begynte lenge før krigen, trolig fra sin danske mor. I New York ble hun tatt mot av den kjente forleggeren [[Alfred Knopf]] (grunnlegger av forlagshuset Alfred A. Knopf) og hun besøkte Knopf og familien privat.<ref name=":0" /> 

Undset holdt sin første offisielle tale i [[Brooklyn]] i oktober 1940 og uttrykte der pessisme selv om demokratiene etterhvert skulle vinne over diktaturene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bliksrud, Liv | utgivelsesår = 1997 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205247714 | utgivelsessted = Norge | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042004068 | side = }}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Undset kom tilbake til Norge 21. juli 1945 med lasteskipet Montevideo, offisielt som hjelpemannskap for å få plass. Okkupasjonsmakten hadde brukte Bjerkebæk som fødehjem for norske kvinner som skulle ha barn med tyske soldater og huset var nokså nedslitt da hun kom hjem. Inventaret var til dels ramponert. Boksamlingen hadde Undsets venner på Lillehammer reddet ut og oppbevarti kjelleren på [[Romedal kirke]].<ref name=":2" /> Etter krigen reiste Undset hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer. Der bodde hun til sin død.

Undset opptrådte siste gang offentlig 29. mai på Domkirkeodden i forbindelse med 25 års jubileum for St Torfinns menighet. Hun døde på Lillehammer sykehus den 9. juni 1949.<ref name=":2" />

== Forfatterskap ==
[[Fil:Sigrid Undset at Bjerkebæk.jpg|miniatyr|Sigrid Undset ved skrivebordet på Bjerkebæk{{byline|Alvilde Torp}}]]
Undset begynte sin forfattervirksomhet mens hun arbeidet som kontordame. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til [[kvinne]]r som brøt de tradisjonelle [[kjønnsrolle]]mønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et tema som går igjen, kanskje spesielt tilspisset i romanen som ble hennes gjennombrudd: ''[[Jenny (roman)|Jenny]]'' fra 1911.<ref>Kvinge (1981), s. 5</ref> Dette er, ifølge Anne-Lisa Amadou, den eneste av hennes nåtidsromaner som antyder en «ekte» kjærlighetshistorie.<ref>Amadou (1994), s. 115</ref>

Undset hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur,<ref>Amadou (1994), s. 16</ref> og hennes første litterære forsøk var en historisk roman, med emne fra Danmark i det trettende århundre. I 1905 leverte hun denne fortellingen, ''Aage Nielssøn til Ulvholm'', til [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]] forlag i [[København]]. Undset er selv kilde til [[anekdote]]n om at forlagssjef [[Peter Nansen]] skal ha nøyd seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.»<ref>Slapgard (2007), s. 319</ref> Fra et brev Undset skrev til lillesøsteren Signe datert 31. juli 1905, vet vi at Nansen i virkeligheten sendte henne «et pent brev», der han skrev at han ikke kunne tilrå utgivelse, men at han fant «meget talent» med «partier af megen finhed og megen styrke» i manuskriptet hennes, og at det ville interessere ham å se henne «behandle et moderne emne». Avslutningsvis advarte han henne «mot forkledning – dvs historie naturligvis».<ref>Slapgard (2007), s. 16-7</ref><!--sjekk sidetall!--> Manuskriptet til ''Aage Nielssøn til Uvholm'' er bare indirekte kjent,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ørjasæter, Tordis|tittel=Sigrid Undset|side=14|utgiver=Norges banks seddeltrykkeri|utgivelsesår=1999|kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050 e-bok fra bokhylla.no]}}</ref> men motivet ble utviklet videre i ''Olav Audunssøn i Hestviken'' (1925).<ref>Ørjasæter (1993), s. 204–205</ref>

Hun debuterte i 1907, med samtidsromanen ''Fru Marta Oulie''. Denne gang sendte hun manus til det norske forlaget Aschehoug. Romanen ble først refusert, men etter at forfatteren [[Gunnar Heiberg]] hadde lest manus og anbefalte utgivelse, ble boken likevel antatt.<ref>Ørjasæter (1999), s. 15</ref> 

I 1924 offentliggjorde hun en samling nedtegnelser hun hadde gjort av [[eventyr]] moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med [[Rikard Berge]]. 

Sigrid Undset var i en årrekke medlem av [[Forfatterforeningen]]s litterære råd og foreningens formann fra 1936 til 1940.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tre forfattere under krigen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Økland|fornavn=Ingunn|dato=7. mars 2020|side=17|sitat=}}</ref>

== Utmerkelser og hedersbevisninger ==
[[File:Portrett av Sigrid Undset, Karoline Bjørnson og Thekla Bjørnson, 1932 (5907735389).jpg|miniatyr|Undset sammen med [[Karoline Bjørnson]] og Thekla Bjørnson på [[Aulestad]] i 1932.]]
=== Fra 1928 til hennes død i 1949 ===
Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om [[Kristin Lavransdatter]]: ''Kransen'', ''Husfrue'' og ''Korset''. Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.

I tillegg til nobelprisen ble Undset tildelt en rekke andre [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>[http://www.maihaugen.no/Global/Bjerkebaek/Dokumenter/Sigrid%20Undset/Samfunnsengasjement/Utmerkelser.pdf Utmerkelser og ordener tildelt Sigrid Undset] {{Wayback|url=http://www.maihaugen.no/Global/Bjerkebaek/Dokumenter/Sigrid%20Undset/Samfunnsengasjement/Utmerkelser.pdf |date=20110704130644 }}, Maihaugen.</ref> Hun ble i 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for fremragende litterære arbeider».<ref>S. Blom (red.): ''Den Kongelige Norske St. Olavs Orden'', Oslo: A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 146.</ref> I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.»<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, tilleggsblad.</ref> Undset var den andre kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen, den første var [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]].<ref>Krane (1970), s. 130</ref> Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelsen. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av [[Den islandske falkeorden]] og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen [[Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice]]. I 1947 ble hun tildelt [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]].

Våren 1941 ble hun tildelt en kristen kulturpris av [[Assumption College]] i Canada. Under tiden i USA ble Undset utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Russell Sage College]], [[Rollins College]] og [[Smith College]]. I USA ble hun i 1943 også utnevnt til ''Honorary Associate'' ved [[National Institute of Arts and Letters]] og i 1945 til ''Fellow'' av [[American Geographical Society]]. I januar 1944 ble hun av [[Jewish Welfare Board]] i New York hedret med en ''citation'' i anerkjennelse av hennes innsats for de som kjempet for den allierte sak.

I Norge ble Undset i 1945 utnevnt til æresmedlem i [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] og året etter til livsvarig medlem av [[Den Norske Forfatterforening]]. Allerede i 1928 var hun blitt utnevnt til livsvarig medlem av [[Det norske studentersamfunn]].

=== Posthumt ===
En del av Sigrid Undsets boksamling ble gitt til [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim som testamentarisk gave. 

I [[1991]] ble det satt opp en skulptur av henne i Stensparken i Oslo.<ref>[http://www.damene.no/kultur/kvinner-pa-sokkel-9/ bilder av skulpturen med noe tekst]</ref> Billedhugger var [[Kjersti Wexelsen Goksøyr]].

Sigrid Undset er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. Hun er også portrettert på et norsk frimerke med serienummer NK919.
 
Hun var portrettert på forsiden av en norsk femhundrekroneseddel som var i sirkulasjon fra 30. juni 1999 til høsten 2019. Grafiker [[Sverre Morken]] utformet seddelens grafiske uttrykk, inkludert gjengivelsen av Sigrid Undsets ungdomsportrett.<ref>{{Kilde avis|tittel=500-kroneseddel - motivene|avis=Norges Bank|url=https://www.norges-bank.no/Sedler-og-mynter/Sedler/500-kroneseddel/beskrivelse-500/|besøksdato=2018-06-06|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=Forside: Hovedmotivet er et portrett av Sigrid Undset som ung. Rosetten til venstre tar utgangspunkt i en av hennes blondekrager. Her er mange sikkerhetselementer samlet. / Bunntrykket tar opp elementer fra åklær fra Gudbrandsdalen, da særlig skybragdmotivet der korset er et sentralt element. I vannmerkefeltet er det avbildet et dobbeltkors. / Utført av grafiker Sverre Morken.}}</ref>

Våningshuset på Bjerkebæk ble fredet i 1983, og et publikumsbygg åpnet i 2007. Fra 2011 er Bjerkebæk en avdeling av stiftelsen [[Lillehammer museum]].

== Bibliografi ==
[[Fil:Portrett av Sigrid Undset, 1928.jpg|upright|miniatyr|Undset i 1928, det året hun ble tildelt nobelprisen. {{byline|Alvilde Torp}}]]
* 1907: ''[[Fru Marta Oulie (roman)|Fru Marta Oulie]]'' ([[roman]])
* 1908: ''[[Den lykkelige alder (noveller)|Den lykkelige alder]]'' ([[novelle]]r)
* 1909: ''[[Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis (roman)|Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis]]'' (roman)
* 1910: ''[[Ungdom (diktsamling)|Ungdom]]'' ([[lyrikk]])
* 1911: ''[[Jenny (roman)|Jenny]]'' (roman)
* 1912: ''[[Fattige skjebner (noveller)|Fattige skjebner]]'' (noveller)
* 1914: ''[[Våren]]'' (roman)
* 1915: ''[[Fortellinger om Kong Artur og ridderne av Det runde bord]]'' (gjenfortelling av [[Thomas Malory]]s ''[[Le Morte d'Arthur]])''
* 1917: ''[[Splinten av troldspeilet (noveller)|Splinten av troldspeilet]]'' (noveller)
* 1918: ''[[De kloge jomfruer]]'' (noveller)
* 1919: ''[[Et kvindesynspunkt]]'' (essays)
* 1920: ''[[Vårskyer (noveller)|Vårskyer]]'' (noveller)
* 1920: ''[[Sankt Halvards liv, død og jærtegn]]'' (fortelling)
* 1920&ndash;22: ''[[Kristin Lavransdatter]]'' ([[trilogi|romantrilogi]]): 
**1920: ''Kransen''
**1921: ''Husfrue''
**1922: ''Korset''
* 1925: ''[[Olav Audunssøn i Hestviken]]'' (roman)
* 1927: ''[[Olav Audunssøn i Hestviken|Olav Audunssøn og hans barn]]'' (roman)
* 1927: ''[[Katholsk propaganda]]'' (essays)
* 1929: ''[[Gymnadenia (roman)|Gymnadenia]]'' (roman)
* 1929: ''[[Etapper (essays)|Etapper]]'' (essays)
* 1930: ''[[Den brændende busk (roman)|Den brændende busk]]'' (roman)
* 1930: ''[[Hellig Olav, Norges konge (hagiografi)|Hellig Olav, Norges konge]]'' ([[hagiografi]])
* 1932: ''[[Ida Elisabeth (roman)|Ida Elisabeth]]'' (roman)
* 1933: ''[[Etapper. Ny række (essays)|Etapper. Ny række]]'' (essays)
* 1934: ''[[Elleve aar]]'' (selvbiografisk roman)
* 1936: ''[[Den trofaste hustru]]'' (roman)
* 1937: ''[[Norske helgener]]'' ([[hagiografi]])
* 1938: ''[[Selvportretter og landskapsbilleder]]'' (historie)
* 1939: ''[[Madame Dorthea]]'' (roman)
* 1945: ''[[Tilbake til fremtiden (Undset)|Tilbake til fremtiden]]'' (memoarer) – engelsk utgave i 1942
* 1947: ''[[Lykkelige dager]]'' (memoarer) – engelsk utgave i 1942

=== Posthume utgivelser ===
* 1951: ''Caterina av Siena'' ([[hagiografi]])
* 1952: ''Artikler og taler fra krigstiden'' (essays)
* 1955: ''[[Sigurd og hans tapre venner]]'' (barnebok) – engelsk utgave i 1943
* 1957: ''Sten Steensen Blicher'' (kulturhistorie)
* 1968: ''I grålysningen'' (roman) – skrevet 1911
* 1972: ''Østenfor sol og vestenfor måne'' (skuespill for [[modellteater]]) – skrevet i 1927
* 1973: ''Prinsessene i berget det blå'', barnebok (skuespill for [[modellteater]]) – skrevet i 1928
* 1979: ''Kjære Dea'' (brevsamling)
* 1992: ''Fred på jorden'' (novellesamling)

===== Oversettelser =====
* ''[https://www.nb.no/items/13639e5a16d3346c178f797853b6cec3?page=1&searchText=Chesterton Det evige menneske]'', [[G.K. Chesterton|Gilbert K. Chesterton]], [[Aschehoug|Aschehoug forlag]], [[1931]]

== Se også ==
* [[Sigrid Undset-dagene]]
* [[9919 Undset]] – en [[asteroide]] oppkalt etter forfatteren

== Referanser ==
<references>

<ref name="DS">{{ Kilde bok | forfatter = Bergwitz, Haakon | utgivelsesår = 1936 | tittel = De søkte de gamle stier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100096#94 | side = 93 }}</ref> 

</references>

== Litteratur ==
[[Fil:Sigrid Undset 1927.jpg|thumb|upright|Sigrid Undset i mars [[1927]].]]
* {{Kilde bok|forfatter=Anne-Lisa Amadou|tittel=Å gi kjærligheten et språk : syv studier i Sigrid Undsets forfatterskap|utgiver=Aschehoug|utgivelsesår=1994|isbn=8203174493 |kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012801064 e-bok fra bokhylla.no]}}
* [[Gidske Anderson]]: ''Sigrid Undset, et liv'', Gyldendal, 3. utgave [[2003]], ISBN 9788205313408
* Vigdis Bjørkøy: ''Sigrid Undset. Biografi'', Lettlest [[2006]], ISBN 8280980164, ISBN 9788280980168
* {{Kilde bok|forfatter=Anna Brit Kvinge|tittel=Sigrid Undsets JENNY : en analyse|utgiver=Novus|utgivelsesår=1981|isbn=8270990663|kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804068 e-bok fra bokhylla.no]}}
* [[Bernt T. Oftestad]]: ''Sigrid Undset, modernitet og katolisisme'', Universitetsforlaget, [[2003]], ISBN 8215004970, ISBN 9788215004976
* [[Anne B. Ragde]]: ''Sigrid Undset, ogsaa en ung pige'', Gyldendal Tiden, [[2001]], 9788205279704
* [[Oddvar Rakeng]]: ''Bjerkebæk &ndash; fra dikterhjem og bohemhule til museum'', Snøfugl forlag, 2. utgave, [[2009]], ISBN 9788270833597
* [[Nan Bentzen Skille]]: ''Innenfor gjerdet. Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk'', Aschehoug, 2003. ISBN 978-82-03-22946-6
*Nan Bentzen Skille: 2018 ''Inside the Gate. Sigrid Undset's Life at Bjerkebæk'' - biography (oversatt av [[Tiina Nunnally]]), University of Minnesota Press, ISBN 978-1-5179-0496-8
*[[Sigrun Slapgard]]: ''Dikterdronningen Sigrid Undset'', Gyldendal, [[2007]], ISBN 9788205332898
* {{Kilde bok|forfatter=[[A.H. Winsnes]]|tittel=Sigrid Undset : en studie i kristen realisme|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Aschehoug|utgivelsesår=1949|kommentar=Manus til denne biografien leste Undset selv gjennom et par måneder før hun døde. Hun hadde ingen innvendinger. Se bokens forord [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030601030 e-bok fra bokhylla.no]}}
* [[Tordis Ørjasæter]]: ''Menneskenes hjerter. Sigrid Undset - en livshistorie'', Aschehoug, [[1993]], ISBN 8203167772 - [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000083 e-bok fra bokhylla.no]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{SNL}}
* {{NBL}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no|en}} [https://www.undset.no/ undset.no]; Sigrid Undset-selskapet
* {{språkikon|no}} [https://bjerkebek.no/ bjerkebek.no]; Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk på Lillehammer
* {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2330610.html NRK: Lydfiler med Sigrid Undset]
* {{språkikon|no}} [https://www.nb.no/bibliografi/undset/ Sigrid Undset-bibliografi] fra [[Nasjonalbiblioteket]]
*{{språkikon|no}}  [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Undset,Sigrid%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Undset] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Undset,Sigrid%22&mediatype=bøker om Sigrid Undset] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
*{{språkikon|en}} [https://www.the-tls.co.uk/articles/private/sigrid-undset-norway-war/ Times Literary Supplement 24. august 2018. " Look to Norway "]

{{Nobelprisvinnere i litteratur}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Undset, Sigrid}}
[[Kategori:Sigrid Undset| ]]
[[Kategori:Hagiografer]]
[[Kategori:Norske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Den islandske falkeorden]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Personer fra Kalundborg]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]