Redigerer Sigrid Hjertén

{{Infoboks kunstner}}
'''Sigrid Maria Hjertén''' (1885–1948) var en svensk [[maler]] og [[Billedvev|tekstilkunstner,]] i årene 1911–1937 gift med maleren [[Isaac Grünewald]]. Sammen fikk de sønnen [[Iván Grünewald]], som også ble maler, som sine foreldre. Hjerténs kunst fikk blandet mottagelse i samtiden, men hun har i ettertiden vært omtalt som en av Sveriges fremste modernister, hyllet for sitt ekspressive fargesterke maleri.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://skbl.se/sv/artikel/SigridHjerten|tittel=Sigrid Maria Hjertén|besøksdato=2024-03-25|forfattere=Cavalli-Björkman, Görel|dato=2018-03-08|språk=sv|verk=Svenskt kvinnobiografiskt lexikon}}</ref> Hennes kunst var beslektet både med [[Fauvisme|fauvismen]] og [[Ekspresjonisme|ekspresjonismen]], kanskje mer den tyske enn den franske.<ref name=":2" />

== Bakgrunn ==
Sigrid ble født i [[Sundsvall]] 27. oktober 1885. Moren var Maria Hjertén (født Rahm), faren Svante Hjertén. Faren var advokat. Moren døde av [[tuberkulose]] da Sigrid var bare to år. Faren giftet seg om igjen i 1897 med Tora Östberg, søster av arkitekten [[Ragnar Östberg]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kvinna i avantgardet: Sigrid Hjertén: liv och verk|etternavn=Cavalli-Björkman|fornavn=Görel|dato=2017|utgiver=Albert Bonniers Förlag|isbn=978-91-0-017105-6|utgivelsessted=Stockholm}}</ref> Familien flyttet samme år til Stockholm. Sigrid fikk to halvsøsken i den nye familien.<ref name=":2" />

I 1897 begynte Sigrid å studere ved Statens Normalskola för flickor i Stockholm.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=I själen alltid ren : om Sigrid Hjertén|etternavn=Goldman|fornavn=Anita|år=1995}}</ref> Etter avsluttende eksamen var hun noen måneder i Sundsvall. Etter oppmuntring fra stemorens bror, Ragnar Östberg, reiste hun tilbake til Stockholm og tok [[Konstfack|Konstfacks]] forberedende utdannelse. I september 1905 ble hun tatt opp som student ved skolens tekstillinje, og våren 1908 ble hun uteksaminert som tegnelærer.<ref name=":1" /> Sommeren samme år gjennomgikk hun et kurs i [[Plantefarger|plantefarging]]. Hun søkte også på et reisestipend for å videreutanne seg i [[Gobeleng|gobelengteknikk]] i London. Hun fikk stipendet, men det er ikke funnet dokumentasjon på at hun gjennomførte reisen. I løpet av studietiden arbeidet hun en tid ved AB Svensk konstslöjd, etter anbefaling av billedhuggeren [[Carl Eldh]].<ref name=":0" />

== Aktiv tid som kunstner 1909–1936 ==
Høsten 1909 reiste hun til Paris, for å studere hos maleren [[Henri Matisse]]. I Atelier Matisse møtte hun også Isaac Grünewald, som senere skulle bli hennes ektemann. Sent på våren 1911 returnerte hun til Sverige. Hun viet seg nå til malerkunsten, sterkt inspirert av Matisse,<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://psykologisk.no/2023/04/kald-gul-sigrid-hjertens-lobotomihistorie/|tittel=Kald gul – Sigrid Hjerténs lobotomihistorie|besøksdato=2024-03-25|dato=2023-04-30|fornavn=Mia|etternavn=Tuft|fornavn2=Jesper Vaczy|etternavn2=Kragh|språk=nb-NO|verk=Psykologisk.no}}</ref> bortsett fra sommeren 1911, som hun tilbrakte i Skåne. Der arbeidet hun primært som tekstilkunstner. Sent på høsten oppdaget hun at hun var gravid og giftet seg med barnets far, Isaac Grünewald. 26. november ble sønnen Iván født.<ref name=":1" />

I 1910-årene var Hjertén svært aktiv som kunstner, og det var da hun slo gjennom både i Sverige og internasjonalt. Sammen med Grünewald og de andre «Matisse-elevene» deltok hun i en rekke utstillinger i de skandinaviske landene. Hun stilte også ut på [[Der Sturm|Galerie Der Sturm]] i Berlin, og fikk gjennom dette et internasjonalt gjennombrudd.<ref name=":2" /> Hjertén var en raffinert [[Koloritt|kolorist]] som bevisst stilte kalde och varme farger mot hverandre.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://psykmuseet.se/2013/01/konstnarinnan-sigrid-hjerten/|tittel=Konstnärinnan Sigrid Hjertén|besøksdato=2024-03-25|dato=2013-01-13|språk=sv-SE|verk=Psykiatriska Museet, Gertrudsvik, Västervik}}</ref>

Grünewald og Hjertén arbeidet en del sammen i Stockholm etter tiden hos Matisse. De malte ofte samme motiv, begge var [[Ekspresjonisme|ekspresjonister]] og brukte lignende fargeskala.<ref name=":2" />

Hjertén reiste til Paris våren 1920 sammen med sønnen og Isaacs lillesøster Bertha, som skulle hjelpe med Iván og husarbeidet. I årene 1920–1932 bodde hun i Frankrike.<ref name=":1" /> I denne tiden utviklet kunsten hennes seg i en ny retning. Hun deltok på flere utstillinger, men inngikk ikke lenger i noen gruppe eller krets, slik som i 1910-årene. Inntrykk fra fransk kultur og miljø dominerte maleriene fra denne tiden. Maleriene ble mer intime enn tidligere.<ref name=":2" />

Mye av denne tiden bodde og arbeidet Grünewald i Sverige. Hjertén savnet ham, men foretrakk likevel å bli i Paris.<ref>Ensomheten og savnet er stadig nevnt i filmen «Sigrid och Isaac». Se seksjonen «Eksterne lenker»</ref>

I 1932 tok hun fly tilbake til Sverige. I forbindelse med flyttingen ble hun psykisk syk, og 31. mars ble hun innlagt på Konradsbergs sjukhus og fikk diagnosen [[schizofreni]]. Resten av livet slet hun med forholdet til Isaac, til kunsten –&nbsp;og til sitt eget sinn.<ref name=":1" /> Etter mer enn ett år på sykehus, ble hun utskrevet og gjenopptok malingen, nå med en voldsom kraft og aktivitet, bildene ble enda mer fargesterke enn tidligere og penselføringen mer intens.<ref name=":2" />

Høsten 1936 ble Sigrid Hjerténs samlede verk utstilt på [[Kungliga Akademien för de fria konsterna|Konstakademien]] i Stockholm. De siste maleriene hennes vitner om den psykiske sykdommen som fra 1936/1937 fikk henne til å slutte å male.<ref name=":4" /> 

=== Motiver ===
[[Fil:Childern.jpg|miniatyr|''Barn'' (1914). I midten Iván. De andre er Isaacs småsøsken]]
For [[Modernisme|modernismens]] kunstnere fikk storbylivet en sentral rolle. Hjertén malte også flere bilder med motiver fra storbyen. Hun malte også hjemlige interiører, [[stilleben]] og portretter i en dekorativ stil, som i midten av 1910-årene gikk stadig mer over i ekspresjonisme.<ref name=":4" /> Interiørbilder fra kafeer, teatre og atelierer var også en av Hjerténs motivkretser. I disse maleriene er Matisses rolle som inspirator tydelig.<ref name=":2" /> 

Hjertén ble nyskapende med sine barnebilder. Hun iakttok og avbildet sønnen Iván i mange hverdagssituasjoner og i lek. Et av «barnebildene», gruppeportrettet ''Barn'' fra 1914, der Iván er sammen med Isaacs småsøsken, fikk stor oppmerksomhet ved den svenska ekspresjonistutstillingen i Berlin i 1915.<ref name=":2" />

Hun var en av få kvinnelige malere i samtiden som malte [[akt]]. I maleriet ''Den röda rullgardinen'' fra 1916 (Se «Galleri») vises innflytelsen fra tysk ekspresjonisme. Den akademiska tradisjonen med hvilende akt-bilder er her helt forlatt.<ref name=":2" />

Flere malerier utført på reiser til Sveits og Sicilia i 1935, vitner om en ny fase i Hjerténs kunstnerskap. Nå er det i høy grad hennes indre landskap som gjengis. De siste blomsterbildene hennes lyser med en visjonær kraft. Mot slutten brytes motivene ned, et diagonalt linjespill sprer seg som et raster over lerretene.<ref name=":2" />  

=== Utstillinger (utvalg) ===
I 1912 stilte hun ut for første gang, med gruppen ''De åtta'' på Salon Joël i Stockholm, sammen med Grünewald og fire andre kunstnere. En av dem var [[Einar Jolin]]. Året etter stilte hun ut på Hallins konsthandel i Stockholm sammen med ham og Grünewald.<ref name=":2" />

=== Mottagelse av kunsten ===
De samtidige, mannlige kritikerne moret seg med å nedvurdere henne og skrive at hun etterapte mannens kunstneriske uttrykk. De kalte henne også «fru Grünewald», til tross for at hun selv i kunstsammenheng alltid brukte «Sigrid Hjertén», og signerte maleriene «Hjertén».<ref name=":2" /> 

Da hun rundt 1910/1920 eksperimenterte med å male på keramikk og porselen, ble hennes malte porselenskrukker omtalt som noe nytt og fresht.<ref name=":2" />

Hjerténs kunst fikk blandet mottagelse i samtiden, men hun har av ettertiden vært omtalt som en av Sveriges fremste modernister, hyllet for sitt ekspressive fargesterke maleri.<ref name=":2" /> Maleriene hennes oppnår i dag (pr. 2024) høye summer ved auksjoner, fra noen hundre tusen til flere millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bukowskis.com/en/auctions/578/44-sigrid-hjerten-italian-landscape|tittel=Sigrid Hjertén, Italian landscape.|besøksdato=2024-03-26|dato=2024-03-20|språk=en|verk=Bukowskis}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.uppsalaauktion.se/en/auctions/20211109/304-sigrid-hjerten/|tittel=304. Sigrid Hjertén - Important sale 9 - 12 November 2021|besøksdato=2024-03-26|språk=en-US|verk=Uppsala Auktionskammare}}</ref>

== Den siste tiden ==
I 1936 ble hun innlagt ved Beckomberga sjukhus, der hun ble værende til sin død. I 1937 tok Isaac Grünewald ut skilsmisse, for å gifte seg med sin elev Märta Grundell.<ref name=":2" /> I 1946 døde Isaac Grünewald og hans nye kone i en flyulykke.<ref name=":4" />

10. mars 1948 ble Sigrid Hjertén [[Lobotomi|lobotomert]]. 14 dager senere døde hun som følge av komplikasjoner etter lobotomeringen.<ref name=":3" /> Den svenske kunstneren og legen Björn Rosendal uttalte om den antagelig feilaktig utførte operasjonen: «Man opererade en diagnos och dödade ett geni.»<ref name=":4" /> 

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Beach. Sigrid Hjertén.jpg|''Figurer på badstrand,'' 1917, olje på panel, finnes i Göteborgs konstmuseum.
Fil:Hjerten-ateljéinterior.jpg|''Ateljéinteriör,'' 1916, olje på lerret, finnes i Moderna museet i Stockholm.
Fil:Hjerten-Gosse med leksaksbat.jpg|''Gosse med leksaksbåt'', 1916.
Fil:The Gypsy Woman.jpg|''Zigenarkvinna'', 1916, olje på lerret, privat samling.
Fil:The Red Blind.jpg|''Den röda rullgardinen'', 1916, olje på lerret, 115 x 89 cm, Moderna museet i Stockholm.
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{Offisielle lenker}}
*{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/en/collection/search/?producer=hjert%C3%A9n,+sigrid|tittel=Search the collection|besøksdato=2024-03-26|språk=en|verk=Nasjonalmuseet}} Nasjonalmuseet i Oslo eier to malerier av Sigrid Hjertén
* {{Kilde artikkel|tittel=Sigrid och Isaac|publikasjon=|url=https://www.svtplay.se/video/jvJdLZY/sigrid-och-isaac|fornavn=Anders|etternavn=Wahlgren|språk=sv|besøksdato=2024-03-25|kommentar=svart/hvit film om Hjertén og Grünewald, 1 t 15 min}}

{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Hjertén, Sigrid}}

[[Kategori:Svenske malere]]
[[Kategori:Ekspresjonisme]]
[[Kategori:Personer fra Sundsvall]]