Redigerer Sigrið av Skarði Joensen

{{Infoboks biografi}}
'''Sigrið av Skarði Joensen''' (født [[12. mai]] [[1908]] i [[Klaksvík]], død [[3. juli]] [[1975]] i [[Tórshavn]]) var en [[Færøyene|færøysk]] journalist, lærer og [[feminisme|feminist]].

Sigrið ble født i Fagralíð i Klaksvík på Færøyene i 1908, som datter av Súsanna Kathrina Jacobsen ([[1876]]–[[1978]]) og [[Símun av Skarði]] ([[1872]]–[[1942]]). De var begge på den tiden lærere ved den midlertidige [[folkehøgskole]]n på Færøyene, som på det tidspunktet lå ved Fagralíð i Klaksvík. Folkehøgskolen flyttet i [[1909]] til hovedstaden Tórshavn, hvor den ble til [[Føroya Fólkaháskúli]], og familien flyttet etter.

Etter å ha tatt [[examen artium]] i [[Danmark]] i [[1927]], begynte Sigrið av Skarði å studere [[historie]] og [[engelsk]] ved [[Københavns Universitet]]. Hun avbrøt disse studiene, men begynte uansett å undervise i disse emnene i [[1941]]. Tidlig begynte hun å engasjere seg innenfor [[journalistikk]]en. I avisen ''[[Sosialurin|Føroya Socialdemokratur]]'' skrev hun i [[1929]] en artikkel om [[anarkisme|anarkistene]] [[Sacco og Vanzetti]] som ble henrettet i [[USA]] i 1927. Hun engasjerte seg også i den færøyske språkstriden, og skrev en artikkel om saken i [[1938]]. Språkstriden ble avsluttet kort tid senere i det [[færøysk|færøyske språket]]s favør.

Hun giftet seg med politikeren [[Sigurð Joensen]] ([[1911]]–[[1993]]) i [[1938]], og fikk med ham barna Elspa ([[1939]]), Lív ([[1942]]), Búgvi ([[1945]]), Turið ([[1946]]), Sjúrður ([[1947]]), Bergljót ([[1950]]) og Inga Rósa ([[1953]]). Under [[Andre verdenskrig]] ble kontakten mellom [[Tyskland|tysk]]-okkuperte [[angrepet på Danmark i 1940|Danmark]] og [[Storbritannia|britisk]]-okkuperte [[Andre verdenskrig på Færøyene|Færøyene]] brutt. Mange færøyinger (for det meste unge studenter) kom seg dermed ikke tilbake til hjemlandet, og måtte forbli i Danmark resten av krigen, selv om studiene deres kunne være avsluttet. Sigrið og ektemannen Sigurð var aktive i [[Føroyingafelagið]] (en forening for færøyinger i [[København]]), samt den færøyske studentforeningen. Fra [[1941]] til [[1946]] publiserte den færøyskspråklige avisen ''[[Búgvin]]'', som Sigrið skrev historiske og tidsaktuelle artikler for. Periodevis var hun også oversetter, og oversatte [[Sigert Patursson]]s beretninger fra en reise til [[Sibir]] i [[1901]]. 

Familien flyttet til Færøyene i [[1948]], og Sigrið av Skarði Joensen fortsatte der sin journalistiske aktivitet i avishuset [[Ungu Føroyar]]. Hun var med på å stifte kvinneforeningen [[Kvinnufelagið]], som bygde videre på [[Helena Patursson]]s ideer. Sigrið var også redaktør i ''[[Kvinnutíðindi]]'' frem til [[1959]]. På [[1950-tallet]] arrangerte Sigrið kurs for jevnaldrede kvinner i litteratur og språk. Hun underviste i [[latin]] på ungdomsskolen i Tórshavn, og en sangskole ble opprettet på hennes initiativ og interesse for færøysk folkedans og -sang. Mannen Sigurð var politiker for [[Tjóðveldisflokkurin]], og satt flere perioder i Tórshavn bystyre og [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]]. Sigrið prøvde også å bli valgt, men satt flere år i ungdomsrådet.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1273/ Sigrið av Skarði Joensen] i Dansk Kvindebiografisk Leksikon


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Joensen, Sigrid av Skardi}}
[[Kategori:Færøyske journalister]]
[[Kategori:Færøyske redaktører]]
[[Kategori:Færøyske politikere]]
[[Kategori:Personer fra Klaksvík]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]