Redigerer Signe Scheel

{{Infoboks biografi}}
'''Signe Scheel''' (født [[23. november]] [[1860]] på [[Hamar]], død [[15. desember]] [[1942]] i [[Oslo]]) var en norsk maler, kjent for portretter og fine lyssettinger.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Signe Scheel|url=http://nkl.snl.no/Signe_Scheel|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2021-10-26|språk=nb|fornavn=Anne|etternavn=Aaserud}}</ref>

==Oppvekst==
Hun var datter av sorenskriver Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898) og Christiane Marie Mathilde Bay (1831–1913).  Broren [[Herman Scheel]] (1859–1956) ble jurist og justisminister. Søstera Alfhild (1862–1953) ble gift med historikeren [[Absalon Taranger]]. Signe Scheel flyttet med familien til [[Kristiania]] i 1866 og til [[Kapp]] på [[Østre Toten]] i 1877, der faren fikk jobb som sorenskriver.

==Studier i Berlin og Paris==
Faren kjente maleren [[Hans Gude]] (1825–1903) som likte det Signe laget, og i 1881 startet hun på skole hos maleren [[Christian Krohg]] som anbefalte henne å reise til Berlin for å lære hos Krohgs læremester [[Karl Gussow]] (1843–1917). Et par år senere debuterte hun på [[Høstutstillingen]] i 1884 med «Fru Fredrikke Lütken» av 1883, som var et portrett av hennes søster (1854–1940), gift med overrettssakfører Oscar Lütken. Etter å ha mottatt Finnes legat fulgte Signe i perioden 1885–1887 undervisningen i dameklassen i som Krohg, [[Hans Heyerdahl]] og [[Erik Werenskiold]] holdt i sin malerskole i den såkalte «[[Pultosten (Kristiania)|Pultosten]]» i Kristiania. Deretter studerte hun i København og sammen med tremenningen Ane Thiele. I 1888 dro hun til Paris sammen med malervenninnene [[Marie Tannæs]] og [[Ingrid Dahl]]; i Paris gikk hun på [[Académie Colarossi]]. På høsten samme år dro hun til [[København]], der hun malte et verk som fikk tittelen «[[Psyche (mytologi)|Psyche]]».<ref name=":0" />

I 1892 var hun tilbake i Paris, og denne gangen fikk hun undervisning fra [[Pierre Puvis de Chavannes]].<ref name=":0" />

==Italia og Kristiania-tiden==
Utover 1890-tallet fordypet hun seg i religiøse motiv. Hun gjorde også flere nye studieturer nedover i Europa.<ref name=":0" /> Etter farens død i 1898 tilbragte hun flere måneder i Italia. Skrivergården ble solgt og Signe valgte å flytte til søsteren Nanna Scheel (1857–1922) som fra 1898 hadde drevet ''frøken Scheels skole'', i dag [[Slemdal skole]]. Mens hun var i et kloster utenfor [[Firenze]] i 1900 begynte hun på maleriet «Herrens tjenerinne», som viser en blek ung pike i lysets land.  

Det var [[Gustav Vigeland]] og [[Harriet Backer]] som fikk [[Nasjonalgalleriet]] til å kjøpe inn hennes «Gamle hus i Rothenburg»  i 1907. På 75-årsdagen hennes arrangerte [[Henrik Sørensen]] (1882–1962) en utstilling av Signe Scheels maleri.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rosemalt.no/fakta/malerkunst/kvinnelige-malere/signe-scheel|tittel=Signe Scheel (1860 – 1942)|besøksdato=2021-10-26|dato=2013-06-07|språk=|verk=rosemalt.no|arkiv-dato=2021-05-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210510064727/http://www.rosemalt.no/fakta/malerkunst/kvinnelige-malere/signe-scheel|url-status=død}}</ref> Hennes siste maleri var «Hustak, Firenze» fra 1927. 

==Skrivergården på Kapp==
[[Fil:IMG 5733 Skrivergarden på Kapp 2 betal.jpg|thumb|Skrivergården på [[Kapp]].]]
På Toten bodde familien på gården Undesløs, i en herskapelig bolig som på folkemunne bare ble kalt «Skrivergården» fordi faren var sorenskriver.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Undesl%C3%B8s_(%C3%98stre_Toten) Undesløs (Østre Toten)] fra lokalhistoriewiki.no, sist lest den 18. juni 2018.</ref> Signe Scheel malte flere bilder fra Undesløs. Gårdsplassen og den sølvgrå husveggen er bakgrunnen for maleriet «Skrivergården, Undesløs på Toten» fra 1888. Dette maleriet med moren og to søstre sittende utenfor Undesløs en sommerdag er et høydepunkt i Signe Scheels produksjon. Bildet ble malt etter et kort opphold i Paris, våren samme året, der det er sannsynlig at hun har sett bilder av impresjonister som Monet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kvinneliv, kunstnerliv. Kvinnelige malere i Norge før 1900|etternavn=Wichstrøm|fornavn=Anna|utgiver=Gyldendal|år=1997|isbn=82-05-30519-6|utgivelsessted=Oslo|side=125|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Skuespilleren [[Gro Ann Uthaug]] i [[Tema Teater]] skapte forestillingen "Kvinnene i maleriet" med utgangspunkt i dette bildet. 
 
I 2011 ble Signe spilt av Elisabeth Hagli Aars i forestillingen «Storm og Silke» av [[Elin Tinholt]] på [[Billerud]] gård, i dag [[Peder Balke-senteret]]. Forestillingen innledet virksomheten til det nyopprettede [[Teater Innlandet]]. I forestillingen lot dramatiker Tinholt den unge Signe Scheel møte den aldrende og syke maleren Peder Balke i salen på Billerud, hvor veggene i sin tid var blitt dekorert med Balkes store veggmalerier. Billerud gård ligger like ved Skrivergården på Kapp.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.oa.no/1-81-5747377|tittel=Sart Scheel fra Skrivergården|besøksdato=2021-10-26|dato=2011-09-03|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref>

I oktober 2017 ble Signe Scheel-salen i den gamle Skrivergården innviet av daværende stortingspresident [[Olemic Thommessen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/hedrer-innlands-maler-1.13700171|tittel=Hedrer innlands-maler|besøksdato=2021-10-26|dato=2017-09-21|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Eieren av Skrivergården på Kapp åpner permanent utstilling med maleren Signe Scheel (1860-1942) i samarbeid med Østre Toten kommune. 15 malerier og reproduksjoner skal vises. Utstillingen åpnes av stortingspresident Olemic Thommessen, 21. oktober.}}</ref> Steinar Wangensteen Næss hadde da restaurert bygningen etter at han i 2004 kjøpte den fra [[Østre Toten kommune]].<ref>[https://www.oa.no/kultur/kapp/kunst/ny-attraksjon-pa-toten/s/5-35-495364 Ny attraksjon på Toten] i Oppland Arbeiderblad (betal).</ref>  

== Malerier av Signe Scheel ==
[[Fil:Signe Scheel - Halvakt - NG.M.04242 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|thumb|Halvakt. Tilhører Nasjonalmuseet]]
Verker av Signe Scheel finnes blant annet i [[Norges ambassade i Roma]] og i Nasjonalgalleriet (nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design). I 1960 ble det holdt en minneutstilling med hennes bilder i [[Kunstnernes Hus]].<ref>[[Johan Fredrik Michelet]] i ''Minneutstilling for Signe Scheel'' fra VG den 29. november 1960.</ref>[[Fil:Signe Scheel - The Artist's Home, Undesløs, at Toten - NG.M.01235 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|«Skrivergården, Undesløs på Toten», 1888. Olje på lerret. Tilhører [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]].]]
[[Bilde:Marie Tannæs - malt av Signe Scheel - 1892 - Oslo Museum - OB.00503.jpg|mini|Maler [[Marie Tannæs]], 1892, pastell på papir. Tilhører [[Oslo Museum]].]]
Oljemaleriet "På gjerdet" var i juni 2024 til salgs på Blomqvists nettauksjon, med verdivurdering 15.000 - 20.000 kroner. Etter en lang kamp mellom to budgivere, (to andre ga seg tidlig), ble tilslagsprisen hele 320.000 kroner. Bildet var utstilt på Blaafarveverket i 2012.<ref>{{Kilde www|url=https://www.blomqvist.no/auksjoner/kunst/maleri/scheel-signe/733002|tittel=Blomqvists nettauksjon.|besøksdato=2024-06-23}}</ref>

Hun skal ha malt rundt 130 malerier. Noen av disse er:<ref name=":0" />
*Portrett av fru Fredrikke Lütken, utstilt på Høstutstillingen i 1884, privat eie
*Portrett av [[Hans Gude]], 1884, privat eie
*Lysstudie, 1884, Nasjonalgalleriet
*Halvakt, 1886
*''Lesende pike'', Høstutstillingen 1886, Nasjonalgalleriet
*''Psyko'', 1888, Nasjonalgalleriet
*''Lindevangen, Frederiksberg'', 1888, Kunsthistorisk museum i [[Randers]]
*''Skrivergården Undesløs'' (også kalt ''På trappen''), 1888, Nasjonalgalleriet
*Portrett av Sara Scheel, 1889, Nasjonalgalleriet
*Portrett av Helga Ring Reusch, 1890, 2 stykk i Nasjonalgalleriet
*''Potetkjøring'', 1892, Nasjonalgalleriet
*Portrett av [[Marie Tannæs]], 1892, Oslo bymuseum
*''Lekselesing'', 1893, Toten museum
*Portrett av Tora Scheel, kunstnerinnens søster, 1895, Nasjonalgalleriet
*''Gumma i gungstol'', 1896, [[Göteborgs konstmuseum]]
*''Herrens tjenerinne'', 1896–1902, Nasjonalgalleriet
*Portrett av Valborg Nicolaisen, søster, 1899, Nasjonalgalleriet
*Portrett av kunstnerinnens mor, 1903, privat eie
*''Gamle hus i Rothenburg'', 1905, Nasjonalgalleriet, innkjøpt i mars 1907 av Nasjonalgalleriet for 400 kroner<ref name=":1" />
*''Marias besøk hos Elisabeth'', 1906, TKM
*''Dame i lysegrått sjal'', 1909, privat eie
*Selvportrett, 1909, privat eie
*''Profil ved vinduet'', portrett av Lilli Scheel, 1914, Nasjonalgalleriet
*Tegning av Hans Ødegaard, i VG i oktober 1914
*Selvportrett, 1916, Nasjonalgalleriet
*''Ung kvinne i interiør'', 1917, LKM
*''Blomster ved vinduet'', 1923, Nasjonalgalleriet (kjøpt 1937)
*''Blomster i vase'', 1924, privat eie
*Selvportrett, 1924, privat eie
*Portrett av høyesterettsjustitiarius [[Herman Carsten Johannes Scheel]], kunstnerens bror, 1925, Høyesterett i Oslo
*''Hustak i Firenze'', 1927, Nasjonalgalleriet
*''Profil mot vinduet''

== Se også ==
* [[Ræder (slekt)]]
* [[Scheel]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Scheel%20Signe Verk av Signe Scheel på nasjonalmuseet.no]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Scheel, Signe}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Portrettmalere]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]