Redigerer Signe Lund

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Signelund.JPG|thumb|Signe Lunds selvbiografi ''Sol gjennem skyer'' utgitt i 1944.<ref name="bokhylla">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601006 Søkbar utgave av ''Sol gjennem skyer'' i bokhylla.no]</ref> Under [[andre verdenskrig i Norge]] var hun aktivt medlem av [[Nasjonal Samling]] og opplaget skal ha blitt makulert etter krigen. Portrettegningen er utført av broren [[Henrik Lund]] 1908.]]
'''Signe Lund''', også omtalt som '''Signe Lund-Skabo''', (født [[15. april]] [[1868]] i [[Kristiania]], død [[6. april]] [[1950]] i [[Oslo]])<ref>[http://www.ballade.no/symfoni/kontakt.nsf/pub_e/per2001112814573288926985 artistside]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Norsk Musikkinformasjon]]</ref> var en norsk [[pianist]] og [[komponist]]. Hun er kjent fra rundt seksti [[opus]]-nummer og spesielt stykket ''Legende'' som hun skrev under et opphold i [[Tyskland]], samt ''Fredsklokker'' som hun skrev i [[New York City]] 1918.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/sann_er_livet/1555321.html Pianotanter]</ref>

== Liv og arbeid ==
Signe Lund var av [[Lund (slekt)|Lundfamilien]] i [[Farsund]], datter av Bergens-komponisten [[Birgit Lund]] (1843–1913) og søster til maleren [[Henrik Lund]] (1879–1935). Hennes talent ble lagt merke til av familievennen [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen]] som anbefalte skolering, hvilket hun fikk under [[Iver Holter]], [[Erika Nissen]], [[Per Winge]] og W. Berger, og ved [[Norges musikkhøgskole|Musikkonservatoriet i Oslo]] (1896).

Hun var blant initiativtakerne til [[Norsk Komponistforening]] i 1917.

Hun var gift med legen Jørgen Skabo, senere med den franske [[arkitekt]]en George Robard. Signe Lund var bosatt i [[New York City]] fra 1902 til 1918 der hun var aktiv i det amerikanske sosialistiske parti ''Non-partisan League''<ref>[https://www.history.nd.gov/publications/queen-lecture-platform.pdf Robert L. Morlan, ''Political Prairie Fire: The Nonpartisan League'' (s. 15)] «''the ardent Socialist, Mrs Signe Lund''»</ref> og dessuten aktiv innenfor kvinnebevegelsen. Hun var bekjent av [[Fridtjof Nansen]] og ble tildelt [[Nansenpass]] i 1919.<ref>{{Kilde www |url=https://www.detskjerioslo.no/hvaskjer/109344.html |tittel=Konsertforedrag om Signe Lund |besøksdato=2021-06-15 |arkiv-dato=2021-11-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211120125029/https://www.detskjerioslo.no/hvaskjer/109344.html |url-status=yes }}</ref> 

Hun møtte [[Sergej Rachmaninov]] og kom godt overens med ham. Hennes to sønner kjempet på amerikansk side i [[første verdenskrig]]. Da New Yorks [[kirkeklokke]]r i november 1918 tok til å kime for å markere [[fredsavtale]]n, satte hun seg ned og spilte med. Slik ble klaverstykket ''Fredsklokker'' til.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/op4Ev7/Han-har-spilt-inn-verk-av-komponisten-Norge-skulle-glemme] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», ''[[Bergens Tidende]]'' 1. juli 2020</ref>

Lund mottok [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for sitt bidrag til styrking av forholdet USA-Norge. Hun var på reise i Wien da hun fikk tilbudt «Lundhuset» i [[Loshavn]] til en overkommelig pris, og bodde der i perioder fra 1929 sammen med husholdersken Kirsten Heggen.<ref>[http://www.loshavnsidene.net/signelund.htm Verdensvant kvinne]</ref>

Hun var medlem av [[Nasjonal Samling]] fra 1935 til 1945 og mottok [[kunstnerlønn]] 1942–1945, og skrev [[komposisjon]]en ''Føreren kaller'' i 1943.<ref>[https://www.ba.no/kultur/troldhaugen/konsert/fremforer-nazimusikk-pa-troldhaugen/s/5-8-188674 Spilt på Troldhaugen, ''Bergensavisen'' 4. november 2015]</ref> Hun skrev også musikk til teksten ''Heil og sæl, du norske kvinne''. Etter krigen ble hun fradømt [[stemmerett]]en for en periode og ekskludert fra Norsk Komponistforening som hun selv hadde vært med å starte opp.<ref>{{Kilde www|url=https://dirigentloftet.no/repertoartips/-bli-fjernet-fra-historien|tittel=Å bli fjernet fra historien|besøksdato=2021-05-03|språk=en-US|verk=Dirigentløftet|arkiv-dato=2021-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210504155118/https://dirigentloftet.no/repertoartips/-bli-fjernet-fra-historien|url-status=yes}}</ref>

== Ettermæle ==
Hennes [[selvbiografi]] ''Sol gjennem skyer, livserindringer'' utkom 1944,<ref name="bokhylla" /> men opplaget ble makulert 1945.<ref name="Magasinet230416">''Magasinet'' s. 16, vedlegg til ''Dagbladet'' 23. april 2016</ref>

Etter krigen bodde hun på en gård i [[Krødsherad]] i noen år. Hun døde i Oslo i 1950.<ref name="Magasinet230416" />

Utgivelsen ''[[Arietta]]'' av [[Kjell Bækkelund]] (1994) inneholder hennes ''Skumring''. I 1936 oppførte [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] (Oslo) med [[Olav Kielland]] som dirigent hennes verk ''Hvem er du med de tusinde navne'', for kor, solist og orkester (tekst [[Bjørnstjerne Bjørnson]]), og til hennes 60-årsdag i 1928 ga det samme orkestret, dirigert av [[Hugo Kramm]], en konsert i [[Universitetets Aula]] med hennes verker. I 2010 ble Lund-dagene etablert i Farsund. [[Sopran]]en [[Birgitte Ekle]] (Trondheim) og pianisten Atsko Kogure (Wien) ga en konsert med sanger av komponisten; senere spilte de inn en CD med tittelen ''14 sanger av Signe Lund''. 

Også pianisten Rune Alver har spilt inn 22 klaverstykker av Signe Lund. At det har vært taust om henne, er direkte knyttet til æresoppgjøret etter krigen, for hun var mye spilt i tiårene før. Edvard Grieg hadde sagt: «Dette må være medfødt.» I 60-årsalderen dro hun til Wien for å lære seg [[tolvtoneteknikk]]en.<ref>[https://www.bt.no/kultur/i/op4Ev7/Han-har-spilt-inn-verk-av-komponisten-Norge-skulle-glemme] Kjetil Kopren Ullebø: «Han har spilt inn verk av komponisten Norge skulle glemme», ''Bergens Tidende'' 1. juli 2020</ref>

En [[biografi]] om hennes liv var ''Signe Lund – menneske og musiker'' av Birgit Eika ([[hovedfag]]soppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1983).

== Bibliografi ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301060 Også vi når det blir krevet …], propagandaskrift, medvirkende (Blix forlag, 1942).
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601006 Sol gjennem skyer], livserindringer'' ([[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], 1944).<ref name="bokhylla" />
* ''Sol gjennem skyer, livserindringer'', Bind I og II, , 2012.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://snl.no/Signe_Lund Signe Lund] - Store norske leksikon
* [https://www.ballade.no/kunstmusikk/signe-lund-1868-1950-a-bli-fjernet-fra-historien/ Cathrine Winnes: ''Signe Lund (1868-1950):  Å bli fjernet fra historien''] - ballade.no 23. august 2021

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lund, Signe}}
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Norske klassiske pianister]]
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]