Redigerer Sigdal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Sigdal
| høyeste_topp = [[Gråfjell (Sigdal)|Gråfjell]] (1466,1 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Vebjørn Aasand Seljord]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = [[2023-]]
| comcat = Sigdal
|altkart=NO 3332 Sigdal.svg}}
[[Fil:Topographic map of Norway, F34 vest Sigdal, 1946.jpg|miniatyr|Kart fra 1946]]
'''Sigdal''' er en [[Norges kommuner|kommune]] i distriktet [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune|Flå]], i øst mot [[Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker]] og [[Flesberg]] og i vest mot [[Rollag]] og [[Nore og Uvdal]]. 

I [[middelalderen]] tilhørte Sigdal [[Tverrdalene]], som var en [[treding]] underlagt [[Eidsivatingslagen]].<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> I nyere tid har Sigdal tradisjonelt tilhørt [[Buskerud]], som ved etableringen i [[1679]] fikk navnet [[Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskeruds amt]]. Navnet ble endret til [[Buskeruds amt]] fra [[1806]], men da [[stift]]ene ble omgjort til [[bispedømme]]r ble det også bestemt at [[amt]]ene skulle bli [[fylke]]r, så fra [[1. januar]] [[1919]] ble Buskerud amt til Buskerud fylke.<ref name="Reusch (1918)"/>

En person fra Sigdal kalles en sigdøl eller sigdøling. Det samme kalles dialekta.

Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.

==Areal og befolkning==
De fleste innbyggerne bor i tettstedene [[Nerstad]], [[Prestfoss]], [[Nedre Eggedal]] og [[Eggedal]]. [[Solumsmoen]] er også et sted i Sigdal hvor man finner [[Solumsmoen kapell]]. Det finnes barneskoler på Nerstad, Prestfoss og i Eggedal. Barnehager finnes på Nerstad, i Prestfoss, i Nedre Eggedal og Eggedal.<ref name=pedlex/>

Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell &ndash; vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og ca. 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842&thinsp;km². 

Sigdal er en [[Skogbruk|skog]]- og [[Landbruk|jordbruks]]<nowiki/>kommune med mye [[korn]]<nowiki/>dyrking. Det er betydelig [[Storfe|storfehold]] og også [[Tamsau|sauehold]] og [[Gris|svinehold]]. Arbeidsplassene i Sigdal er også innen [[industri]], [[Bygge- og anleggsnæringen|bygg og anlegg]]. Innen industri er det [[Trevare- og bygginnredningsfaget|trevare]] og [[trelast]], inkludert [[møbelindustri]] som dominerer, mye på grunn av [[Sigdal kjøkken]]. I tillegg er [[turisme]] viktig, det er 5 050 [[Hytte|hytter]] i kommunen (i 2022).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kommunefakta/kommune|tittel=Kommunefakta|besøksdato=2022-10-10|språk=nb|verk=SSB}}</ref>

Det er populært med [[fjellklatring]], som ved Andersnatten, [[rafting]] og [[Kajakk|kajakkpadling]] i Simoa, og  [[gokart]] ved Sigdal Motorsenters gokartbane.

Sigdal er også en liten [[Kraftverk|kraftkommune]] med vannkraftverkene [[Horga kraftverk]], [[Strandeelva kraftverk]] og [[Grønhovdelva kraftverk]].

== Natur ==
=== Fisk, fugl og dyreliv ===
I vann som [[Hornsjøen (Sigdal)|Hornsjøen]] sør for [[Norefjell]], [[Lauvnesvatnet]] på [[Grenskogen]], [[Nedalstjennet]] i [[Trillemarka naturreservat|Trillemarka]] og andre steder i kommunen finner man [[sik]], [[abbor]], [[ørret]], [[røye]] og [[Ørekyt|ørekyte]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.sigdal.no/oppleve/jakt-fiske|tittel=Jakt & Fiske|besøksdato=2022-10-09|språk=no|verk=Sigdal.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201600028/1749919|tittel=NEDALSELVA|forlag=NVE}}</ref>

Man kan finne hekkende [[fjellvåk]] og [[kongeørn]], og [[fiskeørn]] har vært observert. Det er også mange [[våtmarksfugler]] og det er registrert 21 forskjellige arter [[spurvefugler]]. [[Lirype]] finnes i de høyestliggende områdene, [[orrfugl]], [[storfugl]], [[jerpe]], [[ravn]], [[Hegrefamilien|hegrer]], [[traner]] og [[storlom]] hekker i skogene.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Det er [[jakt]] på [[elg]], [[hjort]], [[Fjellrein|villrein]], [[rådyr]] og [[hare]]. Her lever også [[gaupe]], [[mår]], [[grevling]] og [[rødrev]].<ref name=":0" /><ref name=":1" />

=== Verneområder ===
[[Områdevern|Verneområder]] i Sigdal kommune (alfabetisk). Områdene og størrelsen på dem er i henhold til [[Miljødirektoratet]]s faktaark i [[Naturbase]].<ref name="Miljødirektoratet"/>

* [[Halvfaråsen naturreservat]] (verneområde ID: VV00003101), opprettet 14. februar 2014, {{formatnum:2023 [[dekar|daa]]}}, ligger i Sigdal kommune.
* [[Juvsåsen naturreservat]] (verneområde ID: VV00003180), opprettet 15. desember 2017, {{formatnum:2785 daa}}, ligger i Sigdal kommune.
* [[Presttjennmarka naturreservat]] (verneområde ID: VV00003245), opprettet 25. november 2016, {{formatnum:692 daa}}, ligger i Sigdal kommune.
* [[Solevatn naturreservat]] (verneområde ID: VV00000406), opprettet 20. juni 1986, {{formatnum:545 daa}}, ligger i Sigdal kommune.
* [[Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat]] (verneområde ID: VV00001863), opprettet 5. desember 2008 {{formatnum:156000 daa}}. Tidligere [[Trillemarka naturreservat|Trillemarka]] og [[Heimseteråsen naturreservat|Heimseteråsen]] naturreservater, vernet i 2002, ble innlemmet i det nye området fra opprettelsen. Reservatet er dessuten utvidet flere ganger etter 2008, ligger i Sigdal, Rollag, og Nore og Uvdal kommuner.

=== Andersnatten ===
[[Fil:Sigdal, Norway - panoramio (3).jpg|miniatyr|[[Andersnatten]]]]
Se hovedartikkel [[Andersnatten]]

Dette kjente landemerket ble udødeliggjort av den verdensberømte kunstneren [[Theodor Kittelsen]], som selv bodde slik til at han hadde utsyn mot kollen. Andersnatten var blant annet inspirasjon for Kittelsens mange trolltegninger, men han gjenga den også i andre verker. I dag er den bratte kollen et valfartssted for eventyrlystne [[fjellklatrer]]e, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatringseldorado, men det går også en populær tursti opp til toppen fra baksiden av den.

== Geografi ==
Øverst i dalen ligger tettstedet Eggedal, her møtes elvene Åselva og Jelleelva som like nedenfor renner ut i den større elva [[Eggedøla]], som er en del av elva [[Simoa]]. Simoa kommer fra [[Haglebu]] området helt nord i kommunen, her heter elva Haglebuelva. Rundt Hagglebu er det mange fjelltopper på over 1000 [[Meter over havet|moh]], som Berghammaren 1263 moh, Haglebunatten 1278 moh, Holmsvassnatten 1258 moh og Drotninggutunatten 1234 moh. Haglebuvatna, hvor Haglebuelva starter, ligger på 806 moh. Hele Simoa er en del av [[Verneplan for vassdrag]].<ref name=":1" />

Den nordlige delen av kommunen består av fjellområder, også snaufjell, mye fjellskog, myr, vann og ganske rolige former. [[Skoggrense|Skoggrensen]] ligger på 800 – 900 moh. Det er store områder med tett hyttebebyggelse som rundt Haglebu og Norefjell. Helt nordøst i kommunen, helt på grensa til [[Flå]] ligger Sigdals høyeste fjell [[Gråfjell (Sigdal)|Gråfjell]] på 1466 meter, fjellet er en del av [[Norefjell]].

Landskapet videre nedover dalen er variert og i stor grad [[Skog|skogvokst]] landskap, med stedvis fremtredende [[Foss|fossestryk]], [[Innsjø|vann]] og [[Myr|myrer]]. Eggedøla renner fra Ligardsfossen, forbi Basolfossen, Kaugerudfossen og Klemmafossen hvor [[Eggedal Mølle|Eggedal mølle]] ligger, før den renner ut i elvedeltaet i [[Solevatnet]] (170 moh 1,72 km2) hvor [[Solevatn naturreservat]] (538 da) er. Elveløpsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. På vestsia av dalen ligger Trillefjell (1010 moh), fjellet ligger i nordenden av [[Trillemarka naturreservat]] (43 285 da). Den mindre elva Grønhovdelva renner ned fra vestsia og ut i Solevatnet.

Fra Solevatnet, i Nedre Eggedal, renner [[Storelva (Sigdal)|Storelva]] videre sydover. Åmotelva renner ut i Storelva fra østsia og [[Nedalselva]], som kommer fra Nedalstjennet (467 moh) ved Nedalsfjellet (881 moh), på vestsia. Nedalselva er med i Verneplan for vassdrag, og renner etter flere fosser ut i Storelva rett syd for Nedre Eggedal. Også Ulbergselva renner ned fra vestsia av dalen, den har sitt utspring fra Reintjenn og Borofjelltjenn (536 moh) ved [[Borofjell]] (847 moh), nederste delen kalles også Vesleelva. Ved hovedelva og sideelvene finner man kulturminner fra [[Tømmerfløting|tømmerfløtingen]]. Elva passerer Sigdals mest kjente fjell [[Andersnatten]] (733 moh).<ref name=":1" /> 

Storelva renner ut i elvedeltaet i Strandefjorden, nordenden av [[Soneren]] (103 moh 6,49 km2). Her er det mange [[Fugler|fuglearter]]. Andre mindre elver som renner ut i Soneren er Eidalselva, Strandeelva og Horga som kommer fra Horgsetervatna (311 moh 1,92 km2). Horgsetervatna ligger på grensa mellom Sigdal og Flesberg. Sundet heter forbindelsen mellom Soneren og Kråkefjorden (103 moh). Ved Prestfoss renner Simoa syd-østover til [[Åmot (Modum)|Åmot]] i [[Modum]] hvor den renner ut i Drammenselva.

Simoa er også viktig for rekreasjon som bading, fisking, padling og rafting. Øst for Simoa og litt syd for Prestfoss, inne på skogen halvveis inn mot Horgsetervatna, ligger fjellet Grågalten (735 moh). Grima er en av sideelvene til Simoa, den kommer fra området nord for Grenskogen. På Grenskogen finner man [[Vatnås kirke]], vannene her ligger på grensa til [[Flesberg]] og tilhører [[Numedalsvassdraget|Nummedalsvassdraget]]. Rett nedenfor [[Solumsmoen kapell|Solmsmoen kapell]] er Simoa grenseelv mellom Sigdal og Modum før den renner inn i Modum ved Bakke.

==Historie==
=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] holdt [[Milorg|milorgstyrker]] fra [[Elg (Milorg)|base Elg]] til i deler av Sigdal. Flydropp ble foretatt i fjellene. Mot slutten av okkupasjonen kom det til kamp mellom [[Hjemmestyrkene]] og tyske politisoldater av norsk og tysk herkomst ved [[Haglebuvatna|Haglebuvannet]], kalt [[Haglebuslaget]]. 14 mennesker ble drept. Også to medlemmer av [[hirden]] blir skutt samme dag i nærheten av vannet.

=== Kirkene ===
[[Fil:Holmen kirke Sigdal.jpg|miniatyr|[[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]] fra 1853 troner over sentrum i [[Prestfoss]].{{foto|Mahlum, 2007}}]]
Det har stått kirke i Sigdal siden tidlig i [[middelalderen]], men [[Holmen gamle kirke]] gikk tapt i 1855. Akkurat når den ble bygd vet ingen i dag, men det var før år 1370. Da ble den nemlig omtalt som «''a Holmemi''» i et middelalderbrev <small>([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] VIII nr. 257)</small>. [[Biskop]] [[Jens Nilssøn]] visiterer også kirken i [[1595]] <small>([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#353|JN 353]])</small>. Kirken på Holmen var én av to [[hovedkirke]]r i det historiske distriktet kalt [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]],<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> noe som antyder at den alt kan ha blitt reist tidlig på 1200-tallet. Den andre var [[Heggen kirke]] i [[Modum]], som ble reist rundt år 1200 og ble [[prostesete]] for Tverrdalene.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> På den tiden var kirkene i [[Krødsherad]] (''Krøsherrit'') og  [[Eggedal]] (''Eggedall'') [[anneks]]er til den gamle stavkirken som sto på [[Holmen prestegård]]. I 1850–1853 ble det imidlertid reist ei ny stor og flott kirke på ei nye tomt ved prestegården, litt sørvest for den gamle. Nye [[Holmen kirke]] ble innviet [[9. november]] [[1853]] og har siden vært hovedkirken i bygda.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Den gamle kirkegården var imidlertid i bruk helt fram til 1890. Da ble imidlertid en ny gravlund ved den nye kirken tatt i bruk.

{{tre}}
* [[Eiker prosti]] er øverste verdslige myndighet for Sigdal i [[Den norske kirke]]
** [[Sigdal kirkelige fellesråd]] er forvalter av kirkene og gravplassene i Sigdal kommune
*** [[Eggedal menighet]] eier kirkene
**** [[Eggedal kirke]], ligger i sentrum av Eggedal
**** †[[Eggedal stavkirke]], sto ved gården Hovland, men gikk tapt i 1881 (revet)
**** [[Haglebu fjellkirke]], ligger på Gråntangen vest i [[Haglebuvatna]] på [[Haglebu]], lengst nord i Eggedal
*** [[Sigdal menighet]] eier kirkene
**** [[Solumsmoen kapell]], ligger ved Storebråtan på [[Solumsmoen]] ved [[Simoa]]
**** [[Holmen kirke (Sigdal)|Holmen kirke]], ligger på [[Prestfoss]]
**** †[[Holmen stavkirke (Sigdal)|Holmen stavkirke]] sto på Prestfoss, men gikk tapt i 1855 (revet)
**** [[Vatnås kirke]], ligger på [[Grenskogen]] like øst for den sørlige enden av [[Lauvnesvatnet]], sør for Prestfoss og vest for Solumsmoen

Ifølge tradisjonen skal det også har stått ei lita kirke ved Horgesetra, på den nordøstlige bredden av [[Horgesetervatna]]. Det sies at kirken ble liggende øde etter [[svartedauden]], men at [[ruin]]er fortsatt fantes der til innpå 1700-tallet.<ref name="Rygh (1909)"/> Om den var reist av stein eller trevirke sier tradisjonen ingen ting om. Horgesetra var opprinnelig ei seter under gården Slette og kalles også Slettesetra. Noe [[tuft]] etter ei eventuell kirke er verken lokalisert eller dokumentert, men det finnes en lav haug der på et platå i nordvest-hellingen noe høyere opp som kan passe. Haugen ligger cirka 250 meter sør-sørvest for husene på gården og den måler cirka 24 x 10 meter. En stor velbevart [[nøkkel]] av [[jern]] oppbevares dessuten på gården og hevdes å være den gamle kirkenøkkelen. Nøkkelen er {{nowrap|25 cm}} lang og har et ytre tverrmål på {{nowrap|10 cm}}, mens vekten utgjør {{nowrap|780 gram}} <small>('''Kilde:''' [[Riksantikvaren]], [[Kulturminnesøk]])</small>.

== Kultur ==
=== Theodor Kittelsens hjem «Lauvlia» ===
[[Fil:Lauvlia 1.JPG|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s hjem «[[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]]»{{byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Theodor Kittelsen}}

Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Han bodde sammen med familien i [[Lauvlia (Sigdal)|Lauvlia]], som ligger vakkert til ved [[Soneren]] i Sigdal. Kittelsen fikk selv reist hovedhuset, som sammen med stabbur, hønsehus, vedskjul, fjøs og bryggerhus utgjorde et lite småbruk. Det var den vakre utsikten som ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. Kittelsen måtte imidlertid forlate eiendommen i 1909, på grunn av økonomiske vanskeligheter.

Mellom 1909 og 1995 var eiendommen i privat eie, men den ble bare brukt som feriested. Sigdal kommune inngikk i 1995 en avtale med daværende eier om å åpne deler av hovedhuset som museum. I 2005 fikk imidlertid kommunen kjøpt hele eiendommen, som siden ble åpnet i sin helhet som museum. Lauvlia inngår i dag som museum under [[Buskerudmuseet]].

=== Christian Skredsvigs hjem «Hagan» ===
[[Fil:Hagan seen from the garden.JPG|thumb|[[Christian Skredsvig]]s hjem «[[Hagan (Eggedal)|Hagan]]»{{byline|Helge Høifødt}}]]
{{Utdypende artikkel|Christian Skredsvig}}

Hagan var opprinnelig en husmannsplass, som Skredsvig fikk kjøpe i 1894. Her bodde og virket den kjente kunstneren [[Christian Skredsvig]], som blant annet er kjent for maleriet «Seljefløyten» fra 1889, store deler av sitt liv. Hagan ligger høyt og luftig til, et stykke oppe i sørvesthellinga mot [[Norefjell]] og nord for Eggedal sentrum. Det er kort til [[snaufjell]] fra plassen. For å komme dit må man følge [[Tempelseterveien]] fra Eggedal sentrum et stykke, og så ta av inn i Christian Skredsvigs vei og følge denne veien til enden, der Hagan ligger. Utsikten fra stedet er fantastisk.

Kunstnerhjemmet er i dag et av Norges best bevarte hjem fra gullalderen i norsk malerkunst, og i den nye låven finner man et eget Skredsvig galleri. Både huset og interiøret har stått urørt siden Skredsvig og hans familie bodde der. Plassen har egen museumsbutikk og enkel servering med småretter og kaker.

Hagan inngår i dag som museum under Buskerudmuseet.

=== Sigdal Museum og tusenårssted ===
[[Fil:Folkemusikksenteret i Buskerud.jpg|thumb|Bygningen med [[Folkemusikksenteret i Sigdal]]{{byline|Mahlum}}]]
Sigdal kommunes [[tusenårssted]] er [[Sigdal Museum]]. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av et gammelt våningshus fra Plassane i [[Tukudalen]], den såkalte «Plassanebygningen» som kommunen fikk i gave i 1983, på museumsområdet i Prestfoss. Huset stammer sannsynligvis fra slutten av 1700-tallet, men det ble ombygget i [[empirestil]] mens ''Adam Hjort'' var [[lensmann]] i bygda i perioden 1836–1845. Han innredet også et [[arrestlokale|arrestrom]] i loftetasjen, som fortsatt er bevart. På museet fungerer Plassanebygningen som kafé, museumsbutikk og som utstillingslokaler.

Kommunen plantet også en rekke tusenårstrær på ulike steder i kommunen: Ved kommunehuset på Prestfoss, ved museet, Sigdal ungdomsskole, Nerstad barnehage/skole/idrettsanlegg, Eggedal skole, sentrum i Eggedal samt barnehagen i Nedre Eggedal.

Sigdal Museum rommer også [[Folkemusikksenteret i Buskerud]], som holder til i den store treetasjes tømmerbygningen på museumstomten. Folkemusikksenteret er et kompetansesenter for [[folkemusikk]] og [[folkedans]], med ansvar for forvaltning og formidling av musikk og dans i regionen. I tillegg til et større arkiv for norsk folkemusikk, lydstudio, konsertlokale, har også bygningen flere rom for overnatting, møter og konferanser.

=== Madonnastatuen i Trillemarka ===
[[Fil:Madonna23Egge.jpg|miniatyr|[[Madonnastatuen]] i [[Eggedal]]]]
{{Utdypende artikkel|Madonnastatuen}}

Madonnastatuen, «Madonna med barnet», er et populært turmål; en statue av lys granitt plassert på [[Bjønneskortenatten]] i [[Eggedal|Eggedals vestfjell]], {{formatnum:1020 [[moh]],}} på terskelen til det {{formatnum:156000 dekar|daa}} store [[Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat]]. Stien opp til statuen har blitt steinlagt av [[sherpa]]er fra [[Nepal]] og lå ferdig i 2019. Den er godt merket og starter ved parkeringsplassen på [[Utvollane]], fra hvor det tar cirka én time å gå opp til statuen. Distansen er cirka 3,1&nbsp;km og stigningen utgjør cirka {{nowrap|326 høydemeter}}.

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Sigdal]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti3 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti4 = [[Høyre]]
|parti1 = [[Senterpartiet]]
|parti6 = 
|parti2 = Bygdelista
|parti5 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti7 = 
|parti8 = 
|parti9 = 
|parti1prosent = 38,1
|parti2prosent = 27,9
|parti3prosent = 15,2
|parti4prosent = 13,2
|parti5prosent = 5,5
|parti7prosent = 
|parti8prosent = 
|parti9prosent = 
|parti1stemmer = 667
|parti2stemmer = 489
|parti3stemmer = 266
|parti4stemmer = 232
|parti5stemmer = 97
|parti7stemmer = 
|parti8stemmer = 
|parti9stemmer =  
|parti1stemmerendring =	-287
|parti2stemmerendring =	+115
|parti3stemmerendring =	+28
|parti4stemmerendring =	+31
|parti5stemmerendring =	+24
|parti7stemmerendring =	
|parti8stemmerendring =	
|parti9stemmerendring =	
|parti1prosentendring = -13,8
|parti2prosentendring = +7,6
|parti3prosentendring = +2,3
|parti4prosentendring = +2,3
|parti5prosentendring = +1,6
|parti7prosentendring = 
|parti8prosentendring = 
|parti9prosentendring = 
|parti1seter = 	8
|parti2seter = 	6
|parti3seter = 	3
|parti4seter =	3
|parti5seter =	1
|parti7seter =	
|parti8seter =	
|parti9seter =	
|parti1seterendring = -3
|parti2seterendring = +2
|parti3seterendring = 0
|parti4seterendring = +1
|parti5seterendring = 
|parti7seterendring = 
|parti8seterendring = 
|parti9seterendring = 
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 2
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 
|parti6formannskap = 
|parti7formannskap = 
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|valgdeltakelse = 63,1
|sumstemmer = 1 777
|sumseter = 21
|sumformannskap = 7
|ordfører = [[Vebjørn Aasand Seljord]]	
|ordførerparti = Sp	
|varaordfører = [[Bård Sverre Gilberg Fossen]]
|varaordførerparti = H 
|merknader = Kilde: [https://www.valgresultat.no/valg/2023/ko/buskerud/sigdal valgresultat.no] og <ref>{{kilde www |url=https://prod02.elementscloud.no/publikum/964962766_PROD-964962766/DmbMeeting/311 |tittel=Møte i kommunestyret 12.10.2023 |utgiver=Sigdal kommune}}</ref>
}}

== Kjente sigdølinger ==
*[[Christian Skredsvig]] (1854-1924), [[kunstmaler]]
*[[Theodor Kittelsen]] (1857-1914), maler og tegner
*[[Olaf Solumsmoen]] (1896-1972), redaktør, statssekretær ([[Ap]]) 
*[[Olaf Knudson]] (1915-1996), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 1954-1977 
*[[Erling Kroken]] (1928-2007), skihopper
*[[Anne-Lise Berntsen]] (1943-2012), sanger (sopran)
*[[Carl Hiaasen]] (f. 1953), amerikansk forfatter og journalist med røtter til Sigdal

== Se også ==
* [[Liste over ordførere i Sigdal]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie & Christie (2012)">Sigrid Marie Christie, Håkon Christie ''[http://www.norgeskirker.no/wiki/Sigdal_kirke Norges kirker: Sigdal kirke]''. NIKU/KA, publ. 2012</ref>

<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)">Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. ''Collegium Medievale'', '''33''', 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492</ref>

<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>

<ref name="Miljødirektoratet">''[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-verneomrader/ Norges verneområder]''. Miljødirektoratet. Besøkt 2023-03-20 </ref>

<ref name=pedlex>{{Kilde www |url = http://skoleadresser.no/4daction/WA_Pedlex_Adresse?R_Time=163602&Adr=14091&Ko=0621&Fy=06&Org=&Gr=910 |tittel = Sigdal kommune, skolekontoret |besøksdato = 2017-12-26 |utgiver = Pedlex |dato =  |arkiv-dato = 2021-10-25 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211025194531/https://skoleadresser.no/4daction/WA_Pedlex_Adresse?R_Time=163602&Adr=14091&Ko=0621&Fy=06&Org=&Gr=910 |url-status = yes }}</ref>

<ref name="Reusch (1918)">Hans Reusch (1918) ''Geografi for middelskolen'', 4. utgave, side 43. A.W. Brøggers Boktrykkeris Forlag</ref>

<ref name="Rygh (1909)">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | redaktør = Falk, H J | utgivelsesår = 1909 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011512004?page=221 203] }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.sigdal.kommune.no/ Sigdal kommunes hjemmeside]
* {{Språkikon|no}} [https://snl.no/Sigdal Sigdal] - Store norske leksikon
* {{Språkikon|no}} [http://www.sigdal.no Portalside med nyheter og informasjon fra Sigdal]
* {{Språkikon|no}} [http://www.lauvlia.no Th. Kittelsens hjem Lauvlia]
* {{Språkikon|no}} [https://buskerudmuseet.com/hagan/ Christian Skredsviks hjem Hagan]
* {{Språkikon|no}} [https://buskerudmuseet.com/sigdal-museum/ Sigdal museum]
* {{Språkikon|no}} [http://historier.no/sted/sigdal/ Lokale historier/lokalhistorie fra Sigdal] 
* {{kulturminne|61726|Kirketradisjonen på Horgesætra}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.sigdalungdomsskole.no/ Sigdal ungdomsskole]

{{Buskerud}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sigdal| ]]